()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Antiepileptika er grunnsteinen i behandlingen av epilepsi og brukes også ved en rekke andre indikasjoner. Serumkonsentrasjonsmåling av antiepileptika har hatt lang tradisjon som hjelpemiddel i behandling av epilepsi i Norge. Det finnes nå nye og oppdaterte nasjonale referanseområder for serumkonsentrasjoner av antiepileptika ved epilepsibehandling.

    I 2016 var det ifølge Reseptregisteret 127 138 brukere av antiepileptika i Norge, det tilsvarer 24 brukere per 1 000 innbyggere (1). Forbruket øker hvert år, og veksten kommer hovedsakelig fra behandling av smerte og psykiske lidelser (2, 3). Bruken av disse midlene til behandling av epilepsi er stabil på et nivå på ca. 7 DDD/1 000 innbyggere/døgn (2).

    På grunn av ugunstige farmakokinetiske egenskaper, uttalt interaksjonsproblematikk og smale terapeutiske vinduer kan serumkonsentrasjonsmåling være et nyttig hjelpemiddel i epilepsibehandlingen (4, 5). Referanseområdene for førstegenerasjons antiepileptika (introdusert til og med 1984) er i dag godt etablert og nokså like over hele verden, med bare få og små forskjeller laboratoriene imellom (5).

    Etter 1984 er det kommet 15 nye antiepileptika på markedet. For noen av dem kan referanseområdene anses som like godt etablert som referanseområdene for første generasjon. For de nyere legemidlene finnes det lite publisert dokumentasjon. Bare unntaksvis foreligger det kliniske data som kan danne grunnlag for å definere referanseområder. Som konsekvens ser man større forskjeller både mellom laboratoriene og i vitenskapelige artikler. For noen av de nyeste antiepileptika finnes det foreløpig ikke preliminære forslag til referanseområder.

    Oppdaterte, felles referanseområder i Norge

    Oppdaterte, felles referanseområder i Norge

    Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser (6, 7). Som en naturlig konsekvens av dette er det ønskelig at laboratoriene som er representert i portalen bruker de samme referanseområdene. Dette muliggjør bedre samarbeid mellom laboratoriene og entydig tilbakemelding til rekvirentene. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for benzodiazepiner, z-hypnotika, opioider, og antikoagulantia (8–10).

    Arbeidsgruppen for antiepileptika har nylig levert sin rapport til styret i foreningen. Den er basert på eksisterende referanseområder i Norge og en internasjonal konsensusrapport om bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering (5) samt oppdatert informasjon fra litteraturen og utenlandske epilepsisentre. Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn foretatt en totalvurdering, prioritert etter klinisk evidensgrad. En detaljert beskrivelse av arbeidsmetoden finnes i rapporten (11). Den er godkjent av styret i Norsk forening for klinisk farmakologi. De nye referanseområdene er dermed gjeldende, og oppføringene for de aktuelle substansene i Farmakologiportalen er oppdatert.

    Som andre legemidler brukes antiepileptika ikke bare i monoterapi, men også i kombinasjon med hverandre eller med andre medisiner. Ved etablering av referanseområder ses det imidlertid bort fra mulige farmakodynamiske interaksjoner ved polyterapi. Som ved all legemiddelbehandling må derfor den kliniske vurderingen av pasienten være ledende for behandlingen.

    En oversikt over gamle referanseområder og nye, oppdaterte nasjonale referanseområder finnes i tabell 1 (11). Referanseområdene gjelder prøver som er tatt medikamentfastende, det vil si like før neste ordinære dose og 12-24 timer etter forrige inntak. De fleste referanseområder foreslås videreført, eller bare finjustert. Rutinemessig måles totalkonsentrasjonen, men frie konsentrasjoner av høygradig proteinbundne legemidler kan måles på spesielle indikasjoner.

    Tabell 1

    Gamle referanseområder for antiepileptika i Norge og nye, felles referanseområder (11)1. Endringer er markert med kursivert og uthevet skrift

    Antiepileptikum

    Handelsnavn
    (eksempel)

    Innført

    Gammelt referanseområde
    (mikromol/l)

    Nytt referanseområde
    (mikromol/l)

    Brivaracetam2

    Briviact

    2016

    --

    --

    Eslikarbazepin

    Zebinix

    2010

    30-100; 50-140; 10-100; 45-140

    12–100

    Etosuksimid

    Suxinutin

    1955

    300-600

    280-700

    Felbamat

    Taloxa

    1993

    125-250

    125-250

    Fenobarbital

    Fenemal

    1912

    50-130

    50-130

    Fenytoin
    Fritt fenytoin

    Fenantoin

    1938

    40-80
    ca. 10 %

    40-80
    ca. 10 %

    Gabapentin

    Neurontin

    1994

    20-120

    20-120

    Karbamazepin
    Fritt karbamazepin

    Tegretol

    1962

    15-45
    24-33 % (= 4-12,5 mikromol/l)

    15-45
    24-33 % (= 4-12,5 mikromol/l)

    Klobazam
    Desmetylklobazam

    Frisium

    1984

    0,1-1
    1-10

    0,1-1
    1-10

    Klonazepam

    Rivotril

    1973

    60-220 nanomol/l

    40-120 nanomol/l

    Lakosamid

    Vimpat

    2009

    10-40

    10-40

    Lamotrigin

    Lamictal

    1992

    10-50; 10-60

    10-50

    Levetiracetam

    Keppra

    2000

    30-240

    30-240

    Okskarbazepin3

    Trileptal

    1989

    45-140; 50-140

    12-140

    Perampanel2

    Fycompa

    2012

    --

    0,25-2,85

    Pregabalin

    Lyrica

    2004

    10-30

    10-35

    Rufinamid2

    Inovelon

    2007

    20-130

    12-130

    Stiripentol2

    Diacomit

    2008

    --

    15-95

    Sultiam2

    Ospolot

    1960

    --

    5-35

    Topiramat

    Topimax

    1995

    15-60

    6-30

    Valproat
    Fritt valproat

    Orfiril

    1967

    250/300-600/700
    ca. 10 %

    300-700
    ca. 10 %

    Vigabatrin4

    Sabrilex

    1991

    --

    --

    Zonisamid

    Zonegran

    1990

    45-180

    45-180

    1 Ved etablering av referanseområder ses det bort fra mulige farmakodynamiske interaksjoner ved polyterapi. Som ved all legemiddelbehandling må derfor den kliniske vurdering av pasienten være ledende for behandlingen

    2 Analyse er under utvikling og vil om kort tid kunne utføres ved Spesialsykehuset for epilepsi, Oslo universitetssykehus

    3 Referanseområdet gjelder den aktive metabolitten likarbazepin (opprinnelig kalt monohydroksyderivat, MHD)

    4 Vigabatrin er en irreversibel enzymhemmer og det er ikke etablert en direkte sammenheng mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt

    Vi håper at harmoniseringen av referanseområdene for antiepileptika vil bidra til bedre pasientbehandling. Grundig dokumentasjon og forskning på nye antiepileptika i klinisk praksis vil kunne gi sårt tiltrengt kunnskap om farmakokinetisk variasjon når det gjelder klinisk effekt og toleranse, og føre til et enda bedre samarbeid mellom laboratoriene (12, 13).

    Alle forfattere har vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten om de nye referanseområdene. Alle jobber ved laboratorieavdelinger som driver med analysevirksomhet. Ingen av forfatterne har direkte personlig økonomisk vinning av analysevirksomheten.

    Vi takker farmasøyt Jan Borg Rasmussen, leder av klinisk-farmakologisk laboratorium ved Epilepsihospitalet Filadelfia, Dianalund, Danmark, for diskusjoner og gode innspill i prosessen.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media