Økt mortalitet
Blant pasientene med familiær hyperkolesterolemi var det totalt 113 dødsfall, hvorav 52 pasienter døde av hjerte- og karsykdommer (46 %). Gjennomsnittsalder ved død var 61,1 år, og gjennomsnittlig oppfølgingstid var 8 (0 – 19) år (4). Pasientene med familiær hyperkolesterolemi hadde signifikant høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i alle aldersgrupper under 70 år sammenliknet med den øvrige norske befolkningen. (SMR = 2,29, 95 % KI (1,65 – 3,19) hos menn og kvinner kombinert, SMR = 2,00 (1,32 – 3,04) hos menn, og SMR = 3,03 (1,76 – 5,21) hos kvinner.) Lipidverdier ved inklusjon og under kolesterolsenkende behandling hos de døde er oppsummert i tabell 1.
Tabell 1
Gjennomsnittlige lipidverdier blant de 113 døde i materialet fra registeret over pasienter med familiær hyperkolesterolemi (4)
Variabler |
Lipidverdier ved diagnose/inklusjon (mmol/l) |
Lipidverdier under behandling¹ (mmol/l) |
Total kolesterol |
11,3 |
6,7 |
HDL-kolesterol |
1,3 |
1,4 |
LDL-kolesterol |
9,0 |
4,7 |
Triglyserider |
2,2 |
1,5 |
[i] |
Hvorfor har pasienter med familiær hyperkolesterolemi signifikant høyere mortalitet av hjerte- og karsykdommer enn den øvrige norske befolkningen i aldersgruppen 0 – 69 år? Gjennomsnittsalder ved inklusjon i registeret var høyere blant de 113 døde (54,8 år) enn for de resterende pasientene (33,6 år) i registeret (4). Dette viser at de som døde, ble diagnostisert relativt sent i livet. En høy gjennomsnittsalder ved familiær hyperkolesterolemidiagnose tyder på at mange unge personer med familiær hyperkolesterolemi kan ha en udiagnostisert tilstand, og noen kan ha dødd tidlig av hjerte- og karsykdommer før de ble diagnostisert. Dette kan ha ført til en underestimering av unge dødsfall i dette materialet.
Gjennomsnittsalder ved død av hjerte- og karsykdommer for kvinner og menn blant pasienter med familiær hyperkolesterolemi var 62,2 år – sammenliknet med 79 og 81 år for den norske befolkningen i tilsvarende tidsperiode (1992 – 2010) (4). De 113 døde hadde gjennomsnittlig kortere oppfølgingstid fra diagnose (6,3 år) sammenliknet med øvrige pasienter i registeret (8,0 år), hvilket betyr at mange startet opp med statinbehandling først i høy alder, og derved hadde vært eksponert for høye LDL-kolesterolnivåer i mange år, slik lipidprofilen ved diagnose/inklusjon viser (tabell 1).
Selv under behandling ser vi at de døde pasientene heller ikke nådde anbefalte behandlingsmål (tabell 1). Gjennomsnittlig LDL-kolesterol var på 4,7 mmol/l, betydelig høyere enn anbefalt verdi på < 1,8 mmol/l for pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, hvilket nesten alle pasientene med familiær hyperkolesterolemi hadde.
Det spekuleres i om langtidsbehandling med statiner er assosiert med utvikling av kreft (5) – (8). Flere av pasientene i denne studien hadde brukt statiner i mer enn 20 år, men vi fant ingen signifikante forskjeller i mortalitet av kreft blant pasienter med familiær hyperkolesterolemi sammenliknet med resten av den norske befolkningen (4).
Det var ingen signifikante forskjeller i mutasjonstyper blant de 113 døde. De fire mest hyppigste mutasjonstypene som tidligere er påvist blant norske pasienter med familiær hyperkolesterolemi, ble funnet (9), hvilket antyder at mutasjonstypen i seg selv ikke er viktig for forekomsten av hjerte- og karsykdom.