Historie eller historieforvrengning?

Arne Høiseth Om forfatteren
Artikkel

Grob, Gerald N.

Aging bones

A short history of osteoporosis. 284 s. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2014. Pris USD 25

ISBN 978-1-4214-1318-1

Forfatteren er historiker og gir et historisk blikk på hvordan osteoporose, som tidligere ble oppfattet som et aldringsfenomen, nå anses som sykdom.

Beretningen om kvinnesyn, overgangsalder, aldring og østrogen er tankevekkende. Resten av boken er preget av forfatterens personlige holdninger. Han mener at medisinfaget er markedsstyrt og at utprøvninger av medisiner ikke er til å stole på fordi industrien betaler. Han hevder at negative funn fra medikamentutprøvninger i liten grad publiseres, uten å eksemplifisere eller dokumentere påstanden. Kontrollerbarheten som preger dagens utprøvninger beskrives ikke. Han nevner heller ikke de medikamentene som er utprøvd, men som aldri er blitt markedsført på grunn av negative resultater, og reflekterer ikke over hvem som da tar det økonomiske tapet. Men at selgere av apparater til å måle osteoporose tar snarveier, kan imidlertid ikke underslås. Forfatteren hevder videre at osteoporose vil forsvinne som andre «motesykdommer», men nevner ikke det naturvitenskapelige grunnlaget som nå foreligger.

Et par viktige forhold er vel verdt å legge merke til: hvordan medikamentprodusentene sponser organisasjoner, forskere og andre som påvirker markedet, dels ved grovt å overdrive konsekvensene av brudd (kanskje i det godes hensikt), og beskrivelsen av hvilken innflytelse fremtredende politikere kan ha.

Det er nyttig å lese hvordan man utenfor det medisinske fagområdet oppfatter faget vårt, men våre uklarheter har gitt forfatteren flere billige poenger: Vi trekker med oss et gammelt begrep, osteoporose, men mener å uttrykke noe nytt. Ofte skiller vi ikke mellom sykdom og risikofaktor, heller ikke bruker vi ord som skiller mellom skjelettets materielle og strukturelle egenskaper. Vi forvirrer oss selv og andre ved å bruke uttrykket beintetthet om noe som ikke er tetthet. Gjennomgang av litteratur også fra andre «utenfor» burde anspore oss til klarhet.

Jeg savner bidrag fra forskjellige fagpersoner. For eksempel mangler omtale av (bio)mekanikk, som er avgjørende for den siste tids oppfatninger. Likeledes kunne vår (mis)bruk av statistikk vært gjenstand for en grundig og kritisk vurdering. Forfatteren bruker bruddrisikokalkulatoren FRAX der det passer ham, men overser argumentene mot FRAX.

Boken illustrerer den forvirring som preger fagområdet, med raske endringer i ekspertoppfatninger og anbefalinger, men den er langdryg. Systematisering, gjerne tabellarisk, hadde vært mulig.

Jeg tror neppe boken er for dem som vil ha praktisk nyttig og objektiv informasjon.

Anbefalte artikler