Brystkreftkirurgi i Norge 1986 – 2009

Solveig Hofvind, Ellen Schlichting, Giske Ursin, Sofie Sebuødegård, Rolf Kåresen Om forfatterne

Den aldersjusterte forekomsten av duktalt carcinoma in situ (DCIS) og infiltrerende brystkreft (brystkreft) har økt de siste tiårene i den vestlige delen av verden (1) og også i Norge (2). Det gjør at flere kvinner behandles for sykdommen. I Norge har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) etablert behandlingsanbefalinger for duktalt carcinoma in situ og for brystkreft (3). Kirurgi med vaktpostlymfeknuteteknikk (4) er i dag betraktet som primærbehandling, men de fleste gjennomgår også stråleterapi og adjuvant medikamentell behandling i form av kjemoterapi og/eller endokrin terapi (3, 5).

Valg av kirurgisk teknikk er omdiskutert. Internasjonale studier viser at etter 20 års oppfølging gir brystbevarende behandling med påfølgende strålebehandling liten grad av residiv i bryst og sammenliknbare overlevelsesrater med mastektomi (6, 7). I 2005 viste imidlertid en metaanalyse resultater som indikerte høyere dødelighet hos kvinner som fikk brystbevarende kirurgi og strålebehandling enn hos dem som fikk utført mastektomi (8). Nylig publiserte resultater fra en multisenterstudie med 22 års oppfølging bestrider imidlertid dette – forfatterne konkluderer med at behandlingsregimer med brystbevarende kirurgi og mastektomi er sidestilt med henblikk på overlevelse og dødelighet (9). En stor registerstudie fra USA viser til og med at mastektomi gir lavere overlevelse enn brystbevarende kirurgi (10).

En studie basert på tall fra Kreftregisteret for perioden 1986 – 2004 har vist fylkesvise variasjoner i overlevelse av infiltrerende brystkreft i Norge (5). Valg av kirurgisk behandlingsteknikk varierte fylkene imellom i perioden, og denne variasjonen, samt ulikt tidspunkt for innføring av organisert mammografiscreening med etablering av brystdiagnostiske sentre, er fremstilt som mulige forklaringer på forskjellene. Vi ønsket derfor å studere om bruken av kirurgisk behandlingsteknikk for kvinner med duktalt carcinoma in situ eller brystkreft har endret seg over tid, slik man kan se antydning til i en tidligere studie som inkluderer data frem til 2008 (11), og om hvorvidt anvendelsen av de forskjellige behandlingsteknikkene fortsatt varierer fra fylke til fylke.

Materiale og metode

En anonymisert datafil med individbaserte opplysninger fra insidensdatabasen i Kreftregisteret er benyttet. Insidensdatabasen er mer enn 99  % komplett for solide svulster (12). Brystkreft er registrert i Kreftregisterets database siden 1952, duktalt carcinoma in situ siden 1993.

Kvinner som fikk kirurgisk behandling for sitt første tilfelle av duktalt carcinoma in situ i perioden 1995 – 2009 (n = 3 915) eller brystkreft i perioden 1986 – 2009 (n = 54 732) ble inkludert i studien. Perioden 1986 – 2009 ble valgt ut for å dekke 15 år før og 15 år etter oppstart av brystdiagnostiske sentre og organisert mammografiscreening. Opplysninger om duktalt carcinoma in situ er tilgjengelig fra 1993, men tidsinndelingen i studien gjorde at vi inkluderte denne diagnosen fra 1995.

Sist rapporterte kirurgiske prosedyre er brukt i analysene. Det vil si at mastektomi er brukt dersom en kvinne fikk utført brystbevarende kirurgi som første kirurgisk behandlingsmetode, men mastektomi senere i samme forløp, etter for eksempel en reoperasjon på grunn av manglende frie reseksjonsrender. I tillegg ble det hentet ut informasjon om kvinnens alder og svulstens størrelse for å analysere spesifikke grupper av kvinner. Svulststørrelsen er angitt som histopatologisk størrelse (pT), hvor pT1 er svulster på < 20 mm, pT2 er svulster på 20 – 49 mm og pT3+ er svulster på ≥ 50 mm.

Rater av operasjonsteknikkene per 100 000 kvinner, prosentvis fordeling mellom operasjonsteknikkene og kvinnens alder er presentert dels per år, dels fordelt på åtte treårsperioder fra 1986 – 88 til 2007 – 09. Ratene gjenspeiler bruk av teknikken i forhold til populasjonen, mens den prosentvise fordelingen viser bruken av de to operasjonsmetodene hos de kvinnene som er operert for duktalt carcinoma in situ eller brystkreft. Prosentandelen som har gjennomgått brystbevarende kirurgi er beregnet av antall kvinner med duktalt carcinoma in situ eller infiltrerende brystkreft. Vi viser fylkesvise resultater, unntatt for Nord- og Sør-Trøndelag, Aust- og Vest-Agder og Troms og Finnmark, som vises som henholdsvis Trøndelag, Agder og Troms/Finnmark. Fylkesvise resultater vises for kvinner i alderen 45–89 år.

I tillegg til data fra Kreftregisteret er det brukt populasjonstall fra Statistisk sentralbyrå for å beregne rater i e-tabell 1. Bearbeiding av data er gjort med STATA versjon 12 (StataCorp, Texas, USA) og presenteres deskriptivt.

Tabell 1  Rater per 100 000 kvinneår av duktalt carcinoma in situ (øverste panel) og brystkreft (nederste panel) diagnostisert hos norske kvinner etter kirurgisk behandlingsteknikk, alder ved diagnosetidspunktet og kalenderperiode. Ukjent operasjonsteknikk oppgis kun samlet. Brystbev = brystbevarende kirurgi. Mast = mastektomi

0 – 39 år

40 – 49 år

50 – 59 år

60 – 69 år

70 – 79 år

80 + år

Alle aldersgrupper

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Brystbev

Mast

Ukjent operasjonsteknikk

Duktalt carcinoma in situ

1995 – 97

0,1

0,7

5,2

8,4

9,9

12,9

8,7

15,8

3,3

7,3

3,0

3,0

3,0

5,0

0,1

1998 – 2000

0,1

0,3

4,4

9,7

14,1

17,8

12,7

14,7

6,2

8,4

2,3

4,2

4,0

5,7

0,1

2001 – 03

0,2

0,4

6,0

5,1

23,6

18,4

20,2

16,6

8,6

5,1

3,7

3,4

6,4

5,1

0,3

2004 – 06

0,3

0,3

7,9

5,6

25,7

11,1

35,4

15,4

9,8

4,2

3,5

2,6

8,6

4,2

0,3

2007 – 09

0,3

0,6

6,3

5,7

23,9

16,4

27,0

18,6

10,8

8,1

2,6

3,3

7,6

5,7

0,5

Infiltrerende brystkreft

1986 – 88

0,9

6,8

6,7

92,5

9,0

123,9

10,1

169,0

20,0

194,1

54,9

154,8

7,4

67,7

6,8

1989 – 91

1,2

7,8

11,4

96,2

12,6

116,7

14,3

159,6

20,3

203,4

58,3

158,4

9,3

68,4

7,6

1992 – 94

1,5

8,5

17,7

99,2

23,4

130,0

18,6

159,0

29,1

203,2

61,7

163,0

12,8

70,8

4,9

1995 – 97

1,9

7,3

23,2

104,7

47,7

151,7

42,6

206,4

26,9

201,1

66,6

161,1

18,7

77,3

4,4

1998 – 2000

2,2

6,9

40,0

86,4

91,1

144,4

90,3

170,6

43,6

193,7

58,3

161,1

31,4

70,8

4,6

2001 – 03

2,7

6,2

54,3

72,7

136,0

124,9

169,4

148,0

53,1

157,4

38,4

161,4

45,8

62,1

7,4

2004 – 06

3,9

6,3

68,1

66,7

155,0

86,6

198,6

101,2

82,9

123,9

53,6

161,4

57,9

50,8

8,6

2007 – 09

2,6

6,5

55,2

67,9

137,4

94,8

172,7

109,7

69,1

125,9

33,4

142,1

50,1

52,3

10,0

Resultater

Rater av kvinner med duktalt carcinoma in situ eller brystkreft som fikk brystbevarende kirurgi økte fra treårsperioden 1995 – 97 til perioden 2004 – 06 (e-tab 1), mens raten av kvinner som fikk mastektomi var mer stabil. Fra perioden 2004 – 06 til perioden 2007 – 09 sank ratene for brystbevarende behandling, mens den var stabil eller økte for mastektomi. Andelen av pasienter med de to diagnosene som fikk brystbevarende kirurgi viste tilsvarende tendens over tidsperioden, den var høyest i 2005 (fig 1) og synes å være uavhengig av alder (e-fig 2).

Figur 1  Andel av kvinner i Norge diagnostisert med duktalt carcinoma in situ eller brystkreft som fikk utført brystbevarende kirurgi i perioden 1986 – 2009 (brystkreft) og 1995 – 2009 (duktalt carcinoma in situ).

Figur 2  Andel kvinner som fikk utført brystbevarende kirurgi fordelt på aldersgrupper og kalenderperioder blant alle som fikk diagnostisert a) duktalt carcinoma in situ i perioden 1995 – 2009 og b) invasiv brystkreft i perioden 1986 – 2009

I nesten alle fylkene økte bruken av brystbevarende kirurgi blant kvinner i aldersgruppen 45 – 89 år frem til perioden 2004 – 06. Deretter ble andelen redusert (e-tab 2, e-tab 3). Brystbevarende kirurgi var mest utbredt i Troms og Finnmark for duktalt carcinoma in situ og i Telemark for brystkreft i årene 2007 – 09 (fig 3). I Troms og Finnmark ble 75  % av kvinnene med duktalt carcinoma in situ behandlet med brystbevarende kirurgi, i Telemark var andelen 67  % for kvinner med brystkreft. Når det gjelder duktalt carcinoma in situ, var det lavest andel i Oppland, 39  %. For brystkreft var den laveste andelen, 33  %, registrert for Hordaland.

Tabell 2  Prosentandel kvinner i alderen 45 – 89 år med duktalt carcinoma in situ som ble behandlet med brystbevarende kirurgi, fordelt på periode og fylkesområde

Duktalt carcinoma in situ

1995 – 97

1998 – 2000

2001 – 03

2004 – 06

2007 – 09

Agder

29

32

60

75

57

Akershus

41

39

53

68

65

Buskerud

28

27

63

63

56

Hedmark

5

46

39

83

68

Hordaland

39

44

40

46

50

Møre og Romsdal

30

38

60

60

60

Nordland

22

40

59

55

52

Oppland

31

62

69

67

39

Oslo

49

46

66

79

48

Rogaland

46

49

43

61

57

Sogn og Fjordane

38

36

40

47

46

Telemark

0

65

90

92

73

Troms og Finnmark

50

50

52

75

75

Trøndelag

19

39

54

57

51

Vestfold

32

24

32

68

56

Østfold

54

12

48

72

60

Totalt

37

42

55

67

56

Tabell 3  Prosentandel kvinner i alderen 45 – 89 år med infiltrerende brystkreft som ble behandlet med brystbevarende kirurgi, fordelt på periode og fylkesområde

1995 – 97

1998 – 2000

2001 – 03

2004 – 06

2007 – 09

Agder

13

23

46

60

57

Akershus

16

30

39

50

43

Buskerud

11

15

42

45

44

Hedmark

14

21

34

64

56

Hordaland

22

36

38

39

33

Møre og Romsdal

11

22

38

53

60

Nordland

13

33

41

49

51

Oppland

18

30

46

54

39

Oslo

25

36

43

51

42

Rogaland

24

33

40

52

46

Sogn og Fjordane

11

28

26

38

40

Telemark

17

44

64

72

67

Troms og Finnmark

20

30

39

50

50

Trøndelag

20

36

47

48

44

Vestfold

13

20

27

54

50

Østfold

11

20

32

52

44

Totalt

18

30

41

51

47

Figur 3  Brystbevarende kirurgi for kvinner 45 – 89 år diagnostisert med a) duktalt carcinoma in situ og b) brystkreft i perioden 2007 – 09 etter fylke.

Bruk av kirurgisk behandlingsteknikk varierte med stadium ved diagnosetidspunktet, svulststørrelse og spredning til lymfeknuter i armhulen (tab 4). Fordelingen av brystkreft etter histopatologisk størrelse (pT1, pT2 og pT3+) og andel med manglende informasjon varierte mellom fylkene i perioden 2007 – 09 for kvinner i aldersgruppen 45 – 89 år (tab 5). Blant annet varierte andelen kvinner med pT3 fra 1  % til 8  %, noe som kan påvirke valget av operasjonsteknikk. I den samme gruppen kvinner fant vi store fylkesvise variasjoner i andelen som fikk brystbevarende kirurgi i de ulike pT-gruppene. Eksempelvis varierte bruken av brystbevarende kirurgi ved pT1-svulster fra 51  % til 84  % og ved pT3-svulster fra 0  % til 18  % (e-tab 6).

Tabell 4 Andel brystbevarende kirurgi blant kvinner i alle aldre diagnostisert med brystkreft i Norge 2007 – 09 der operasjonsteknikk, stadium ved diagnose, svulststørrelse og spredning til lymfeknuter i armhulen var kjent (n = 6 323). I alt fikk 3 373 av disse kvinnene utført brystbevarende kirurgi

Andel brystbevarende kirurgi (%)

Stadium

1

71

2

40

3+

19

Svulststørrelse

 

≤ 20 mm

66

20 – ≤ 50 mm

33

> 50 mm

7

Spredning til lymfeknuteri armhulen

LK–

63

LK+

37

Tabell 5  Antall og prosentvis fordeling av brystkreftsvulster etter tumorstrørrelse blant kvinner 45 – 89 år ved diagnose i 2007 – 09

Svulststørrelse

Brystkreftsvulster

T1 (< 20 mm)

T2 (20 – 49 mm)

T3+ (≥ 50 mm)

Informasjon mangler

 

Antall

Prosent

Prosent

Prosent

Prosent

Agder

405

52

34

5

9

Akershus

806

57

24

3

16

Buskerud

398

56

24

2

18

Hedmark

321

58

24

5

14

Hordaland

628

48

26

3

23

Møre og Romsdal

407

63

21

4

12

Nordland

344

53

30

3

14

Oppland

284

43

23

6

29

Oslo

850

54

26

3

16

Rogaland

534

53

25

5

18

Sogn og Fjordane

139

42

32

8

18

Telemark

267

55

26

4

14

Troms og Finnmark

274

50

32

4

14

Trøndelag

589

54

24

5

17

Vestfold

438

59

18

1

21

Østfold

397

57

21

3

19

Totalt

7 081

54

25

4

17

Tabell 6 Bruk av brystbevarende kirurgi etter tumorstørrelse blant kvinner i alderen 45 – 89 år ved diagnose i 2007 – 09

 

pT1 (< 20 mm)

 

pT2 (20 – 49mm)

 

pT3+ (≥ 50 mm)

 

Ukjent svulststørrelse

 

Antall kvinner (n)

Brystbevarende behandling (%)

 

Antall kvinner (n)

Brystbevarende behandling (%)

 

Antall kvinner (n)

Brystbevarende behandling (%)

 

Antall kvinner (n)

Brystbevarende behandling (%)

Agder

210

80

 

137

39

 

20

10

 

38

21

Akershus

463

63

 

195

23

 

23

4

 

125

9

Buskerud

222

65

 

97

26

 

9

0

 

70

7

Hedmark

185

78

 

77

36

 

15

13

 

44

14

Hordaland

281

68

 

131

43

 

27

0

 

95

1

Møre og Romsdal

255

78

 

85

38

 

18

6

 

49

24

Nordland

181

70

 

104

41

 

11

18

 

48

10

Oppland

122

61

 

64

34

 

16

6

 

82

16

Oslo

459

63

 

223

26

 

28

0

 

140

9

Rogaland

301

51

 

163

26

 

20

15

 

144

4

Sogn og Fjordane

59

61

 

44

36

 

11

9

 

25

12

Telemark

148

84

 

70

56

 

12

8

 

37

38

Troms og Finnmark

138

71

 

87

38

 

12

0

 

37

16

Trøndelag

317

66

 

144

31

 

30

10

 

98

6

Vestfold

257

71

 

81

37

 

6

0

 

94

5

Østfold

226

60

 

85

28

 

10

0

 

76

21

Totalt

3 824

67

 

1 787

33

 

268

6

 

1 202

11

Diskusjon

Raten av kvinner som behandles med brystbevarende kirurgi i Norge økte i perioden 1986 – 2007, mens raten for mastektomi ble tilsvarende redusert frem til 2007 – da den økte igjen. I 2005 fikk 69  % av alle kvinner diagnostisert med duktalt carcinoma in situ og 51  % av dem med brystkreft brystbevarende behandling. Siden 2005 har andelene falt. Det er til dels store fylkesvise variasjoner i andelen kvinner med duktalt carcinoma in situ eller brystkreft som får brystbevarende behandling.

Antall kvinner diagnostisert med duktalt carcinoma in situ eller brystkreft har økt siden Kreftregisterets første registreringer i 1952 (2, 13). Økningen har naturligvis ført til at flere kvinner gjennomgår kirurgisk behandling for sykdommen (e-tab 1). Den økte forekomsten kan skyldes innføring av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50 – 69 år, bedre diagnostisk utstyr og økt oppmerksomhet omkring sykdommen. I denne studien hadde vi ikke til hensikt å analysere omfanget eller mulige årsaksfaktorer knyttet til den økte forekomsten.

Helt frem til 1998 fikk under 20  % av norske kvinner med brystkreft brystbevarende kirurgisk behandling (fig 1). Økningen som fulgte, kom senere i Norge enn i andre europeiske land (5, 14, 15). Først i 2005 gjennomgikk nær halvparten av de norske kvinnene brystbevarende behandling. Fenomenet er diskutert (14 – 16), og én mulig forklaring er at vi her i landet kom sent i gang med organisert screening.

Vår studie viser at det har vært en reduksjon i bruken av brystbevarende kirurgi etter 2005. Tilsvarende funn er vist i andre studier på data fra Kreftregisteret (5, 11). Én mulig årsak er metaanalysen utført av Early Breast Cancer Trialists’ Collaborative Group, som antydet økt forekomst av lokalt residiv og høyere dødelighet etter brystbevarende kirurgi med påfølgende strålebehandling (8). Funnene er i strid med resultater fra andre studier og er omdiskutert (6, 7, 9, 17 – 19). Nye studier viser at den tilsynelatende overdødeligheten etter brystbevarende kirurgi ikke er reell (9) og at mastektomi muligens har dårligst resultater (10).

En annen forklaring på endringen etter 2005 kan være økt bruk av magnettomografi (MR) i utredning og diagnostikk av sykdommen. Det er vist at man ved hjelp av MR-undersøkelse avdekker flere multisentriske svulster enn ved mammografi og ultralydundersøkelse alene (20). Begrenset kapasitet for MR mamma i Norge gjør det lite trolig at bruk av slikt utstyr kan forklare den økte andelen mastektomier. På grunn av manglende dokumentasjon for at mastektomi fører til høyere overlevelse hos kvinner med multifokale svulster (17, 20, 21) endret Norsk Bryst Cancer Gruppe sine anbefalinger i juni 2012. Nå anbefales det at multisentriske svulster behandles med brystbevarende operasjon dersom svulstene ligger i en og samme kvadrant i brystet. Dette vil trolig bidra til å øke ratene av brystbevarende kirurgi.

I andre land har økt bruk av primær rekonstruksjon etter mastektomi vært lansert som forklaring på den økte bruken av mastektomi (22). Dette kan ikke forklare økningen i Norge, ettersom primær rekonstruksjon ble lite brukt frem til 2009. Det er vanskelig å vurdere om reduksjonen i brystbevarende kirurgi de siste årene har vært faglig velbegrunnet, og man kan spørre om denne endringen representerer en type overbehandling, spesielt for duktalt carcinoma in situ. For aldersgruppen 50 – 69 år er det spesielt grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt nedgangen i andelen brystbevarende kirurgi er rasjonelt begrunnet, da det er rapportert lav frekvens av lokale tilbakefall i denne aldersgruppen (23). På den annen side er det i en norsk studie nylig vist at tilbakefall etter behandling av duktalt carcinoma in situ kan ha fatale konsekvenser (24).

Perioden 2007 – 09 gir «riktigst» grunnlag for sammenlikning av kirurgisk behandling mellom fylkesområdene. Da hadde alle fylkene innført mammografiprogrammet og gjennomført første screeningrunde. Av dem som var 45 –  89 år hadde Telemarks-kvinnene høyest sannsynlighet for å få brystbevarende kirurgi. Dette funnet er i samsvar med en tidligere studie som dekker perioden 1986 – 2004 (5). Den lave andelen i Sogn og Fjordane som fikk brystbevarende kirurgi, er også samsvarende med den andre studien (5). Derimot finner vi en høyere andel brystbevarende kirurgi i Hedmark og Vestfold enn det Kalager og medarbeidere gjorde (5).

Det er vist at det ved screeningoppdaget brystkreft er en høyere andel stadium 1-svulster og mer utbredt bruk av brystbevarende kirurgi enn ved klinisk oppdaget brystkreft (25). Hedmark og Vestfold var de to siste fylkene som ble implementert i mammografiprogrammet. At andelen brystbevarende operasjoner varierte også innenfor samme pT-gruppe synes påfallende. Særlig gjelder det pT3+-svulster, der Norsk Bryst Cancer Gruppes anbefalinger i perioden var mastektomi (3). Vi tror holdninger i behandlingsteamene kan forklare forskjellene i bruk av mastektomi i identiske pT-grupper. Siden våre opplysninger ikke går lenger enn til 2009, er det mulig at holdningsendringer allerede kan ha funnet sted. Det kan studeres når Kreftregisterets database er oppdatert med krefttilfeller utover 2009.

For den aktuelle aldersgruppen varierte fordelingen av svulststørrelse mellom fylkene i perioden 2007 – 09. Dette synes ikke å kunne forklare forskjellene i bruk av brystbevarende kirurgi. Forskjeller knyttet til målingsprosedyrer av svulster, rapportering og/eller koding av opplysningene kan derimot være av betydning. Det er også til dels store forskjeller når det gjelder andelen der man mangler informasjon om svulststørrelse. De nevnte faktorene representerer et kvalitetsproblem som bør studeres.

Høy forekomst av arvelig brystkreft, slik man observerer i Rogaland og Hordaland (26), kan forklare hyppigere bruk av mastektomi. Våre resultater støtter ikke den hypotesen, siden det i Rogaland er samme andel brystbevarende operasjoner som landsgjennomsnittet (tab 4). Lang reisevei til strålebehandling kan også være en mulig forklaring på den lave andelen brystbevarende operasjoner, men i Hordaland, der mange pasienter har kort reisevei, er også andelen lav. Pasientenes reisevei for å få stråleterapi er ikke endret etter 2005.

Siden dette er en registerstudie, vet vi ikke noe om begrunnelsen for å gjøre brystbevarende kirurgi på tross av Norsk Bryst Cancer Gruppes anbefalinger ved pT3-svulster. En annen svakhet ved studien er at det kan være underrapportering av påfølgende kirurgisk behandling (27). Reoperasjon representerer ikke noe nytt krefttilfelle og omfattes derfor ikke av meldeplikten for kreft. Alle meldte reoperasjoner er kodet i Kreftregisteret og sist rapporterte melding er brukt i vår studie, men begrenset rapportering kan føre til en underestimering av antall mastektomier.

Videre representerer brystkrefttilfellene der man står uten opplysninger om den kirurgiske behandlingen en svakhet, siden andelen varierer i de ulike periodene. Vi har ekskludert tilfeller der det mangler slike opplysninger i beregning av andeler, noe som fører til at andelene blir høyere enn om disse hadde vært inkludert. En styrke ved studien er at den inkluderer opplysninger om samtlige kvinner med duktalt carcinoma in situ og infiltrerende brystkreft. Kreftregisterets insidensdatabase er 99  % komplett når det gjelder brystkreft (12) og om lag 95  % komplett for kirurgisk behandling.

Brystbevarende behandling er å foretrekke fremfor mastektomi dersom svulstens størrelse tillater dette – både for kvinnene og for samfunnet. Det er fordi det kirurgiske inngrepet er mindre og fordi antall rekonstruktive inngrep blir lavere. På den annen side er det en ulempe at flere kvinner må gjennomgå strålebehandling. Individualisert behandling i form av for eksempel intraoperativ stråleterapi kan bidra til å redusere denne ulempen (28, 29). Årsakene til de fylkesvise forskjellene i bruk av brystbevarende teknikk bør identifiseres og følges opp i henhold til anbefalingene fra Norsk Bryst Cancer Gruppe.

HOVEDBUDSKAP

Antall kvinner med duktalt carcinoma in situ (DCIS) eller brystkreft som fikk utført brystbevarende kirurgi i Norge økte i perioden 1995 – 2009, med en topp i 2005

I perioden 2004 – 06 ble brystbevarende kirurgi benyttet hos 69  % av kvinnene med diagnosen duktalt carcinoma in situ og hos 51  % av dem som ble diagnostisert med brystkreft

Det er til dels store variasjoner i hvilke kirurgiske behandlingsteknikker som benyttes ved landets brystdiagnostiske sentre

1

Parkin DM, Bray F, Ferlay J et al. Global cancer statistics, 2002. CA Cancer J Clin 2005; 55: 74 – 108. [PubMed] [CrossRef]

2

Kreftregisteret. Cancer in Norway 2009 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Kreftregisteret, 2011.

3

Blåboka. www.nbcg.no/nbcg.blaaboka.html (7.1.2013).

4

Schlichting E, Harr ME, Sauer T et al. Vaktpostlymfeknuteoperasjon ved brystkreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2098 – 100. [PubMed]

5

Kalager M, Kåresen R, Wist E. Fylkesvise forskjeller i overlevelse av brystkreft. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2595 – 600. [PubMed]

6

Veronesi U, Cascinelli N, Mariani L et al. Twenty-year follow-up of a randomized study comparing breast-conserving surgery with radical mastectomy for early breast cancer. N Engl J Med 2002; 347: 1227 – 32. [PubMed] [CrossRef]

7

Fisher B, Anderson S, Bryant J et al. Twenty-year follow-up of a randomized trial comparing total mastectomy, lumpectomy, and lumpectomy plus irradiation for the treatment of invasive breast cancer. N Engl J Med 2002; 347: 1233 – 41. [PubMed] [CrossRef]

8

Clarke M, Collins R, Darby S et al. Effects of radiotherapy and of differences in the extent of surgery for early breast cancer on local recurrence and 15-year survival: an overview of the randomised trials. Lancet 2005; 366: 2087 – 106. [PubMed]

9

Litière S, Werutsky G, Fentiman IS et al. Breast conserving therapy versus mastectomy for stage I-II breast cancer: 20 year follow-up of the EORTC 10801 phase 3 randomised trial. Lancet Oncol 2012; 13: 412 – 9. [PubMed] [CrossRef]

10

Hwang ES, Lichtenzstajn DY, Gomez SL et al. Survival after lumpectomy and mastectomy for early stage invasive breast cancer: the effect of age and hormone receptor status. Cancer 2013; 119: 1402 – 11. [PubMed] [CrossRef]

11

Suhrke P, Mæhlen J, Schlichting E et al. Effect of mammography screening on surgical treatment for breast cancer in Norway: comparative analysis of cancer registry data. BMJ 2011; 343: d4692. [PubMed] [CrossRef]

12

Larsen IK, Småstuen M, Johannesen TB et al. Data quality at the Cancer Registry of Norway: an overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer 2009; 45: 1218 – 31. [PubMed] [CrossRef]

13

Sørum R, Hofvind S, Skaane P et al. Trends in incidence of ductal carcinoma in situ: the effect of a population-based screening programme. Breast 2010; 19: 499 – 505. [PubMed] [CrossRef]

14

Lundgren S, Jørgensen S, Kåresen R. Brystkreftkirurgi i Norge 1990 – 95 belyst med data fra SINTEF Unimed. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2688 – 93. [PubMed]

15

Tejler G, Norberg B, Dufmats M et al. Survival after treatment for breast cancer in a geographically defined population. Br J Surg 2004; 91: 1307 – 12. [PubMed] [CrossRef]

16

Kåresen R. Brystkreft. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 3763 – 4. [PubMed]

17

Peto R, Boreham J, Clarke M et al. UK and USA breast cancer deaths down 25  % in year 2000 at ages 20 – 69 years. Lancet 2000; 355: 1822. [PubMed] [CrossRef]

18

Verschraegen C, Vinh-Hung V. Effects of radiotherapy and surgery for early breast cancer. Lancet 2006; 367: 1654 – 5. [PubMed] [CrossRef]

19

Miles RC, Gullerud RE, Lohse CM et al. Local recurrence after breast-conserving surgery: multivariable analysis of risk factors and the impact of young age. Ann Surg Oncol 2012; 19: 1153 – 9. [PubMed] [CrossRef]

20

Johnson L, Pinder S, Douek M. Multiple foci of invasive breast cancer: can breast MRI influence surgical management? Breast Cancer Res Treat 2011; 128: 1 – 5. [PubMed] [CrossRef]

21

Rosenkranz K. Multiple ipsilateral breast cancers: current strategies for surgical management. Curr Breast Cancer Rep 2012; 4: 148 – 52. [CrossRef]

22

Dragun AE, Pan J, Riley EC et al. Increasing use of elective mastectomy and contralateral prophylactic surgery among breast conservation candidates: a 14-year report from a comprehensive cancer center. Am J Clin Oncol 2012. . E-publisert 24.5. [PubMed] [CrossRef]

23

Houssami N, Macaskill P, Marinovich ML et al. Meta-analysis of the impact of surgical margins on local recurrence in women with early-stage invasive breast cancer treated with breast-conserving therapy. Eur J Cancer 2010; 46: 3219 – 32. [PubMed] [CrossRef]

24

Falk RS, Hofvind S, Skaane P et al. Second events following ductal carcinoma in situ of the breast: a register-based cohort study. Breast Cancer Res Treat 2011; 129: 929 – 38. [PubMed] [CrossRef]

25

Hofvind S, Lee CI, Elmore JG. Stage-specific breast cancer incidence rates among participants and non-participants of a population-based mammographic screening program. Breast Cancer Res Treat 2012; 135: 291 – 9. [PubMed] [CrossRef]

26

Møller P, Hagen AI, Apold J et al. Genetic epidemiology of BRCA mutations – family history detects less than 50  % of the mutation carriers. Eur J Cancer 2007; 43: 1713 – 7. [PubMed] [CrossRef]

27

Opsahl EM, Westre B, Samset JH et al. Brystkreft – diagnostikk og behandling ved Ålesund sjukehus. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 724 – 8. [PubMed]

28

Veronesi U, Orecchia R, Luini A et al. Intraoperative radiotherapy during breast conserving surgery: a study on 1,822 cases treated with electrons. Breast Cancer Res Treat 2010; 124: 141 – 51. [PubMed] [CrossRef]

29

Vaidya JS, Joseph DJ, Tobias JS et al. Targeted intraoperative radiotherapy versus whole breast radiotherapy for breast cancer (TARGIT-A trial): an international, prospective, randomised, non-inferiority phase 3 trial. Lancet 2010; 376: 91 – 102. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler