Internasjonal legemotstand mot omskjæring av smågutter

Trond J. Markestad, Anne Lindboe, Solveig Marianne Nordhov Om forfatterne
Artikkel

Rådet for legeetikk, Norsk barnelegeforening, Legeforeningen og Barneombudet mener at omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper. Aktuelle religiøse grupper bør utfordres til å finne alternative ritualer som kan ha generell aksept i vår kulturkrets.

American Academy of Pediatrics (AAP) publiserte i 2012 et «policy statement» som konkluderer med at de medisinske fordelene ved omskjæring er større enn ulempene (1). Rapporten er brukt til å forsvare omskjæring av gutter, også i Norge (2). 38 leger fra 16 europeiske land og Canada, stort sett representanter for legeorganisasjoner, er i en artikkel i Pediatrics sterkt kritiske til denne rapporten og mener den bærer preg av at ikke-rituell omskjæring fortsatt er normen i USA (3). Legegruppen betviler fortolkningen og især vektleggingen av dataene det henvises til i rapporten. Tilstander som American Academy of Pediatrics mener taler for omskjæring, f.eks. redusert overføring av hivsmitte, er lite relevante i land som vårt, og gutter kan selv ta stilling til saken når de blir samtykkekompetente. Ikke uventet har American Academy of Pediatrics svart på kritikken i samme nummer av Pediatrics (4).

To av de undertegnede (TM og SMN) er medforfattere av artikkelen i Pediatrics (3). Rådet for legeetikk (5), Norsk barnelegeforening (5), Legeforeningen (6) og Barneombudet (7) mener at omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper, særlig siden det er irreversibelt, smertefullt og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Diskusjonen må bli en avveining av denne medisinsk-etiske grunnregelen og foreldrenes rett til å følge sin religions pålegg. Dette er ikke enkelt.

Barneombudet har valgt å legge så stor vekt på barnets selvstendige rettigheter at man mener rituell omskjæring bør forbys inntil gutten selv kan bestemme, det vil si fra 16 års alder. Rådet for legeetikk og Barnelegeforeningen har det samme prinsipielle synet, men ser det sterke religiøse påbudet og mener at et forbud mot tidlig omskjæring vil kunne føre til at praksisen fortsetter i det skjulte og blir utført medisinsk uforsvarlig. Rådet og Barnelegeforeningen vil derfor ikke forby omskjæring, men har påpekt at inngrepet må utføres medisinsk forsvarlig og at kostnaden ikke bør dekkes av det offentlige.

Vår utfordring til de aktuelle religiøse gruppene er at de finner frem til alternative ritualer som kan ha generell aksept i vår kulturkrets i dag. Synet på menneskerettigheter og barns rettigheter sett i forhold til religiøse krav og tradisjoner har endret seg mye opp gjennom tidene, og det er rimelig at det fortsatt skjer endringer i takt med ny kunnskap og endringer i etiske og juridiske normer.

Anbefalte artikler