20.08.2013: Det viktigste helsepolitiske temaet er ikke mulig å skrelle ned til ett viktig område, da helsepolitikken henger sammen i en kjede fra vugge til grav. For Fremskrittspartiet er det derfor viktig å snakke om helse i sin helhet. Når barn blir sett og hørt, og blir gitt mulighet til å leve trygge og gode liv som gir dem mulighet til å mestre, bygger vi sterke mennesker med dertil hørende bedre helse. Derfor er helsestasjoner, barnehage, skole og nærmiljø viktige arenaer, og derfor er lavterskeltilbud og et forebyggende barnevern viktig. Å skape et samfunn som gir folk trygghet og valgfrihet til å...

20.08.2013: Høyre har konkrete forslag til forbedring av helsevesenet, slik at vi både kan fange opp folks problemer tidligere og gi alvorlig syke bedre helsetjenester. I denne teksten vil jeg presentere noen av forslagene våre. Norge har et godt helsevesen der de fleste får hjelp uavhengig av status og inntekt. Samtidig er det slik at mange av dem som har størst behov for hjelp, ikke får det de har krav på. Verken rusavhengige eller personer med psykiske helseplager får god nok hjelp. Pasienter med kreft opplever at det tar for lang tid å få diagnose, og mangler tilgang på nyere behandlingsmetoder. Bedre...

20.08.2013: Det viktigste helsepolitiske temaet foran høstens valg er, paradoksalt nok, igjen å sette pasienten i sentrum. Vi må se hele pasienten og gi behandling ut fra medisinske behov og ut fra den enkeltes situasjon. Helsepersonell må få jobbe ut fra sin yrkesetiske stolthet. Det trengs en verdimobilisering i helsetjenesten. Siden Stoltenberg I-regjeringens sykehusreform i 2001 er sykehusene blitt styrt mer som bedrifter, og pasientbehandling og omsorg er blitt mer som produksjon. Behandling av syke mennesker i krise, sjokk, sorg, men også i spenning, håp og glede, kan aldri bli produksjon av varer...

20.08.2013: Årets valg er et valg mellom dem som vil la private bygge helseindustri i Norge, Arbeiderpartiet som tviholder på å gjøre det meste som før, og Rødt som vil skape et felles helsevesen bygd på samarbeid og tillit. Årelang strid rundt hovedstadssykehusene og helsetjenesteaksjonens opprør mot byråkratisering og bunnlinjefokus danner bakteppet for helsedebattene i årets valgkamp. Men jeg er redd det kan bli kjedelig. Riktignok spriker det litt i synet på hvor mye privat behandling man skal tillate, men Høyre og Arbeiderpartiet er enige om de store linjene. Tilbakemeldingene jeg får fra dem som...

20.08.2013: Venstre vil særlig løfte frem fem helsepolitiske temaer ved høstens valg: 1. Et godt offentlig helsevesen som sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester og styrket pasientsikkerhet. 2. Forebygging og tidlig hjelp. 3. Bedre psykisk helsehjelp i kommunene. 4. Mindre byråkrati – helsepersonell skal få mer tid til å drive pasientbehandling. 5. Mer politisk styring av sykehusene. Mye går bra i norsk helsevesen. Det jobber mange dyktige, engasjerte mennesker i helsesektoren. Likevel er det en del utfordringer og systemfeil som vi må ta tak i, både for å bedre behandlingen av den enkelte pasient...

20.08.2013: Det grunnleggende utgangspunktet for Arbeiderpartiet er at helse- og omsorgspolitikk er et fellesskapsansvar. Hver og en har ansvar for egen helse. Som fellesskap tar vi ansvar for alles helse. Moderne helsepolitikk handler om å finne riktig balanse mellom å legge til rette for alles rett og mulighet til å ta gode valg for egen helse og å tilby den beste helsehjelp når behovet melder seg, uavhengig av inntekt eller sosial bakgrunn. Nordmenn har god helse. Vi er kommet langt i å utvikle et avansert helsevesen. Men vi møter nye behov og nye muligheter. Derfor vil Arbeiderpartiet investere i vårt...

25.06.2013: Ny søknadsbasert turnusordning innføres i år. Hvilke turnusleger som ansettes vil kunne ha betydning for avdelingen og sykehuset over tid. For at sykehusene selv skal kunne dra mest nytte av den nye ordningen, bør ansettelsene baseres på gjennomtenkte seleksjonskriterier. Fra 2013 innføres søknadsbasert turnustjeneste for leger. Fordeling av turnusplasser gjennom loddtrekning forlates og nyutdannede leger må nå søke på utlyste turnusstillinger på det enkelte sykehus. Den nye ordningen medfører konkurranse om turnusplassene og risiko for å bli stående uten jobb. Samtidig får arbeidsgivere en...

25.06.2013: Etter gjeldende norsk rett skal sakkyndige i en straffesak vurdere så valid som mulig om tiltalte led av psykose på gjerningstidspunktet. 22. juli-saken har gitt oss innsyn i slike vurderinger fra erfarne rettspsykiatere og i tingrettens bruk av dem i sin bevisbedømmelse. Hva kan vi lære av denne prosessen? «Psykose i strafferettslig forstand er de tilstander som psykiatrien til enhver tid regner som psykose,» heter det i loven (1). Hva er så referansen når dokumentert konsensus i psykiatrien mangler? I 22. juli-saken valgte Tingretten ICD-10 klassifikasjonen som referanse (2). Fordi ICD-10...

25.06.2013: I dagens informasjonssamfunn er mange opptatt av hva som er optimalt for helsen. Fysisk aktivitet er et uttalt mål, men det kan virke som om folk flest, også fagpersoner, ikke helt klarer å skille mellom folkehelse, trening for bedre prestasjoner og optimal effekt på helse for hvert enkelt individ. Hva er folkehelse? Det ligger i ordet: Helse for folk flest. I arbeidet for å bedre folkehelsen må man spørre seg om folkehelserådene vil favne store nok deler av folket livet ut og om det vil gi bedre helse i et befolkningsperspektiv. Dette likner forebyggingsparadokset som den nye...

25.06.2013: Skal barn informeres om de er blitt til ved donasjon av kjønnsceller? En rapport fra Nuffield Council on Bioethics konkluderer med at det ikke foreligger noe absolutt informasjonskrav overfor donorbarna. De finner at retten til å vite må veies opp mot andre forhold og interesser. I Storbritannia er donasjon av kjønnsceller (sædceller, eggceller og embryoer) regulert fra 1991, og donors mulighet til å forbli anonym ble opphevet i 2005 (1). I perioden 1992 – 2009 er det født over 35 000 barn som resultat av donerte kjønnsceller ved godkjente klinikker (2). I tillegg kommer en lang rekke...

25.06.2013: Synkope er et komplekst symptom med flere potentielle ætiologier. De største diagnostiske forhindringer er den periodiske og uforudsigelige karakter samt den spontane remission. Implantering af en loop recorder giver mulighed for en lang overvågnings periode og kan lette diagnostikken af synkopen. En kvinde i starten af tresserne havde gennem tredive år haft tendens til synkope, der forekom i både hvile og ved fysisk aktivitet. Anfaldende kom cirka en gang om året, uden prodromer. Der var ingen ekskretafgang eller tungebid, patienten vågnede hurtigt op efter synkoperne og var klar og relevant...

25.06.2013: Pasient- og brukerrettighetsloven angir at legen må rådføre seg med de pårørende om hvilke medisiner pasienten skal ha når pasienten ikke lenger kan samtykke selv. Er slik medbestemmelse gunstig for pasienten? For ikke lenge siden fikk vi et trist gjensyn med den profilerte professoren og hudlegen Ole Fyrand på Dagsrevyen på NRK. Hele Norge fikk del i Fyrands demenstilstand i beste sendetid. Bakgrunnen for innslaget var at Fyrand hadde fått beroligende medikamenter på sykehjemmet uten at de pårørende var tatt med på råd. De vanlige politikerne var som alltid «sjokkert», de ansvarlige for...

11.06.2013: Flere rapporter har vist at fastlegeordningen fungerer dårligere for rusmisbrukere enn for den øvrige befolkningen. Likevel er flertallet av rusmisbrukere fornøyd med fastlegen sin. I en kommentarartikkel i Tidsskriftet like før fastlegeordningen trådte i kraft i 2001, stilte Göran Sundin seg kritisk til hvordan ordningen ville fungere for rusmisbrukere (1). Han argumenterte med at gruppen er svært sammensatt med tanke på somatiske, psykiske og sosiale forhold. Dessuten hevdet han at rusmisbrukere generelt har vanskeligheter med å samarbeide med det offentlige helsevesenet og blir møtt med...

11.06.2013: 27. januar 1945 gikk soldater fra Den røde armé inn i Auschwitz. Årsdagen for innmarsjen er valgt som internasjonal holocaustdag til minne om utslettelse av millioner av jøder, sigøynere og homofile. Vi kan forenes i avsky, men det er viktigere å legge vekt på at holocaust har gyldige budskap i dagens verden. Utviklingslinjer i moderne medisin og i det moderne samfunn vekker bekymring. For å lære trenger vi å skjønne. Utviklingen mot holocaust gikk i stadier. Det begynte med tvangsmessig sterilisering. Deretter kom utryddelsen av nyfødte med funksjonsavvik, og noe senere funksjonssvake voksne...

11.06.2013: Det kan være vanskelig å skille mellom malignt melanom, pigmentnævus og seboreisk keratose. Bruk av kyrette og stanseeksisjon er enkle prosedyrer som kan utføres i allmennpraksis for å avklare diagnosen. Diagnostikk av malignt melanom kan være vanskelig. Spesielt kan seboreiske keratoser (talgvorter eller gammelmannsvorter) og pigmentnævi (føflekker) forveksles med malignt melanom. Vi presenterer her, med tekst og video, tre enkle prosedyrer som allmennlegen kan utføre for å gi pasientene raskere diagnose, og – ved malignt melanom – tidligere behandling og bedre prognose. Seboreiske keratoser...

11.06.2013: På verdensbasis er det nå flere tilfeller av gonoré enn av klamydia. I nye europeiske retningslinjer for behandling av gonoré anbefales en kombinasjon av ceftriakson intramuskulært og azitromycin peroralt. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det nå flere tilfeller av gonoré enn av klamydia; i 2008 var estimatene henholdsvis 106,1 millioner og 105,7 millioner tilfeller (1). I Norge ble det i 1975 rapportert flere enn 14 000 tilfeller av gonoré, men mye grunnet effektiv diagnostikk, screening, smitteoppsporing og behandling var sykdommen nesten utryddet i 1998, da det ble meldt kun 166 tilfeller...

11.06.2013: Fastleger opplever i økende grad et press fra pasienter og eksterne instanser. Disse møter legen med forventninger som kan gå på tvers av legens egen oppfatning av hva som er faglig og moralsk rett. Nav forventer at legen fyller ut attester, hvor innholdet er gjengivelser av pasientenes egne beskrivelser. Barnevernet bestiller ukentlige urinprøver for påvisning av rusmidler. Skoler forsøker å disiplinere elever ved å kreve legeattester ved fravær. Dette er bare noen av svært mange eksempler på forventninger til hva fastleger skal befatte seg med. Felles for eksemplene er at fastlegens egen...

11.06.2013: Om det innføres et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft, vil behovet for endoskopører øke. Norsk gastroenterologisk forening er svært skeptiske til å la jobbglidning bli løsningen på en slik utfordring. På forespørsel fra Legeforeningen diskuterte Norsk gastroenterologisk forening i 2012 muligheten for at sykepleiere kan utføre endoskopier. Vi konkluderte med at det fra et faglig synspunkt ikke var tilrådelig at gastroenterologisk endoskopi utføres av andre yrkesgrupper enn leger. Muligheten for at sykepleiere skal utføre koloskopier diskuteres på nytt i forbindelse med et...

11.06.2013: Medikalisering av hverdagsplager er ikke noe nytt fenomen, men drives i økende grad frem av legemiddelindustrien. Jakten på nye «diagnoser» er god butikk, og nå er også våre vonde rygger blitt gjenstand for industriens klamme omfavnelse: de er blitt nevropatiske. Hjelpen er imidlertid ikke langt unna, skal vi tro produsenten av Lyrica. Det synes å være en økende tendens i tiden til å utstyre pasienter som har diffuse smertetilstander med spesifikke diagnostiske merkelapper. En mulig tolking av fenomenet kan være at det foreligger drivkrefter, både på individ- og samfunnsnivå, i retning av å...

11.06.2013: Potensielt uhensiktsmessig medisinering av eldre pasienter er utbredt i sykehus. Vurderingsinstrumentet STOPP kan påvise uheldig medikamentbruk, og bør benyttes på norske sykehus. Legemidler gjør stor nytte hos eldre, men kan også gi uheldige konsekvenser. Vanlige plager hos eldre, som fall, forvirring, dehydrering og redusert allmenntilstand, kan skyldes bivirkninger av enkeltlegemidler, interaksjoner mellom legemidler, og interaksjoner mellom sykdommer og legemidler. Uønskede effekter av legemidler forårsaker minst 10 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling (1, 2). Legemiddelbivirkninger...

11.06.2013: Legevakten og ambulansetjenesten utgjør sammen den lokale akuttmedisinske beredskapen. De senere år har organiseringen av legevaktene endret seg, og ambulansetjenesten er blitt mer avansert. Vi har gjennomført en studie som viser at legevaktlegen i liten grad involverer seg i akuttmedisinske hendelser prehospitalt. Dette er også vår erfaring fra flere års arbeid i ambulansetjenesten i Trondheim. Skal legevaktlegen fremdeles bidra i det prehospitale arbeidet, eller er det ønskelig at ambulansetjenesten overtar dette ansvaret alene? Når AMK mottar en henvendelse, blir denne kategorisert i...

28.05.2013: Rådet for legeetikk, Norsk barnelegeforening, Legeforeningen og Barneombudet mener at omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper. Aktuelle religiøse grupper bør utfordres til å finne alternative ritualer som kan ha generell aksept i vår kulturkrets. American Academy of Pediatrics (AAP) publiserte i 2012 et «policy statement» som konkluderer med at de medisinske fordelene ved omskjæring er større enn ulempene (1). Rapporten er brukt til å forsvare omskjæring av gutter, også i Norge (2). 38 leger fra 16...

28.05.2013: Artrosebehandling er ikke bare operasjon. Trening for å bevare bevegelsesutslag samt opprettholde og styrke muskulatur og leddsans er viktig og må ikke glemmes. Tilstanden er kronisk, behandlingen bør derfor være så enkel at pasienten kan gjøre den jevnlig på egen hånd. For ti år siden fikk jeg besøk av en pasient med store plager fra artrose i det ene kneet. Han hadde tatt røntgenbilde av kneet og fått vurdering av ortoped, som konkluderte med at det var så stor artrose at protese var eneste aktuelle behandling. Pasienten var fysisk svært aktiv, både på ski og med fotturer i fjellet, og var...

28.05.2013: Aminoglykosider er potente antibiotika som er spesielt godt egnet til bruk ved alvorlige infeksjoner. I kombinasjon med et celleveggsantibiotikum har det fortsatt en viktig plass i empirisk behandling av sepsis i Norge, til tross for økende resistensutvikling. Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae utgjør rundt en tredel av funnene i blodkulturer i Norge, og empirisk sepsisbehandling må dekke disse mikrobene. Siden 2003 har vi sett en foruroligende stigning i gentamicinresistens, og i 2011 var henholdsvis 4,4 % og 3,9 % av E. coli og Klebsiella spp. fra blodkultur resistente mot gentamicin...

28.05.2013: I disse dager foreligger de nye retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi oppfordrer alle norske leger til å følge dem. Arbeidet med å fremme en forsvarlig bruk av antibiotika og forhindre ytterligere resistensutvikling har økende prioritet på den helsepolitiske agendaen. European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) har nylig fastslått at om lag 25 000 dødsfall i Europa hvert år kan tilskrives antibiotikaresistens (1). Det er flere enn antall trafikkdødsfall. Helsedirektøren i Storbritannia uttalte nylig i et møte i vitenskapskomiteen i parlamentet at...

28.05.2013: Hvordan skal et stort medisinsk fagmiljø innrette seg når nasjonale faglige retningslinjer er uforsvarlige og det ikke er tatt hensyn til våre høringsuttalelser? Dette er spørsmål intensiv- og infeksjonsmiljøet ved Rikshospitalet tvinges til å stille seg selv når Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus er ferdigstilt fra arbeidsgruppen og Helsedirektoratet går i gang med å legge ut anbefalingene (1). Aminoglykosider og nyrefunksjon Fra intensivmiljøet har vi vært særlig kritiske til retningslinjenes brede anbefaling av aminoglykosider ved alvorlig pneumoni og sepsis...

28.05.2013: Ved gjennomgang av arkivdata fra en tidligere publikasjon har vi oppdaget at bakterien Candidatus Neoehrlichia mikurensis (CNM) finnes i norske skogflått. Human sykdom med denne bakterien er nylig beskrevet i andre land. Det er nærliggende å tro at denne sykdommen forekommer også blant norske pasienter. I dag kjenner vi til fem sykdommer her i Norge som kan overføres til mennesker gjennom flåttbitt: borreliose (1), tularemi (2), human granulocytær anaplasmose (3), flåttbåren encefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) (4) og babesiose (5). Vi vet at flåtten Ixodes ricinus kan overføre også andre...

28.05.2013: Vesentlig informasjon kan gå tapt ved oversetting eller omgjøring av tekst. Både i skjønnlitteratur og faglitteratur kan elementer i teksten rett og slett bli borte i oversettelsen, slik som tiden i FAST. Hjerneslag er en av de hyppigste årsakene til død og den vanligste årsaken til varig uførhet og funksjonstap i vestlige land (1). Grunnet en aldrende befolkning er det forventet at insidensen vil bli doblet i løpet av de neste 20 årene (2). Ved mistanke om hjerneslag bør pasienten innlegges i sykehus raskest mulig og vurderes for intravenøs trombolytisk behandling. Slik behandling kan gis...

28.05.2013: Jeg ønsker å dele noen tanker om forholdet mellom alternativmedisinen og skolemedisinen. Placebo er ikke bare en passiv effekt, men en helbredelseskraft som må tas på alvor. Forståelse og søken etter forståelse er viktige redskaper for en forsker. Jeg er selv en skeptiker og tilhenger av vitenskap. Jeg er utdannet massør – dermed er jeg plassert som alternativbehandler. Det aller meste av min kunnskap om menneskekroppen og helbred bygger allikevel på skolemedisin og vitenskap. Vitenskapen kan dokumentere at selv en liten berøring vil øke utskillingen av kroppens eget «helbredelseshormon»...

07.05.2013: En kamp mot de store styringsideologiene tar blikket bort fra det man faktisk kan gjøre noe med. Helsevesenet reformeres best nedenfra. I dag lider helsevesenet av uhensiktsmessige tilpasninger og manglende ledelse i klinisk virksomhet. Vegar Bruun Wyller og hans legekolleger har skrevet en spennende kronikk om dagens styringsideologi i helsetjenesten (1). Dette er en etterlengtet diskusjon, og det er alltid prisverdig når noen ser skjevt på rådende styringsideologier – særlig de som fremstår som tverrpolitiske. New public management (NPM) har hatt en rekke negative effekter som har påvirket...