Feil om fett

Hanne Storhaug Om forfatteren
Artikkel

Helsedirektoratet anbefaler å erstatte mettet fett med flerumettet, men gir – slik jeg ser det – et feilaktig bilde av dokumentasjonen som foreligger. Kan vi stole på myndighetenes kostråd om fett?

Helsedirektoratet ga i 2011 ut den nyeste kostrapporten (1). Det gis 12 kostråd til den friske norske befolkningen. Det er særlig tre av rådene som handler om hvilken type fett vi bør velge, og hovedkonklusjonen er at mettet fett bør byttes ut med flerumettet. I rapporten gjennomgås kunnskapsgrunnlaget bak kostrådene, og i anbefalingene om fett er det lagt stor vekt på 2009-rapporten fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) (2).

Ikke overbevisende dokumentasjon

FAO/WHOs ekspertutvalg har konkludert med at dokumentasjonen som finnes for at et økt inntak av flerumettet fett på bekostning av mettet fett har en positiv effekt på hjerte- og karsystemet, er av den beste som finnes (2). For å konkludere med overbevisende dokumentasjon skulle studiene vise konsistente sammenhenger mellom eksponering og sykdom, med lite eller ingen dokumentasjon for det motsatte (3). FAO/WHO har lagt stor vekt på to metaanalyser: Skeaff & Millers metaanalyse av henholdsvis prospektive kohortstudier og kliniske forsøk (4) og Jacobsen og medarbeideres metaanalyse av prospektive kohortstudier (5).

I Skeaff & Millers metaanalyse av kliniske studier der intervensjonsgruppen byttet ut mettet fett med flerumettet, fant man ingen statistisk signifikant effekt – verken på totaldødelighet eller på hjerte- og kardødelighet. For tilfeller av koronar hjertesykdom var det en grensesignifikant redusert risiko for dem som fikk diettintervensjonen (4).

Deres funn fra metaanalysen av prospektive kohortstudier angående sammenhengen mellom flerumettet fett og hjertesykdom er motstridende. For eksempel ble det påvist en sammenheng mellom et høyere inntak av flerumettet fett og økt risiko for å dø av koronar hjertesykdom, med en relativ risiko (RR) på 1,25 (95 % KI 1,06 – 1,47). Samtidig ble det estimert at en økning på 5 energiprosent (E %) av flerumettede fettsyrer vil kunne gi lavere forekomst av hjertesykdom (RR 0,84 (95 % KI 0,70 – 1,00)) (4).

Jakobsen og medarbeidere fant i sin metaanalyse av 11 kohortstudier ingen statistisk signifikant effekt på hjerterelaterte hendelser og hjerterelatert død av økt inntak av flerumettet fett på bekostning av mettet fett hos menn eller hos kvinner over 60 år (5). For kvinner under 60 ble det estimert en redusert risiko for hjerterelatert død og hjerterelaterte hendelser ved en økning på 5 E % av flerumettet fett på bekostning av det mettede fettet.

Slik jeg ser det, viser disse to bakgrunnsartiklene ikke konsistente sammenhenger mellom type fett i kosten og hjerte- og karsykdom. Hvorfor ekspertutvalget til FAO/WHO likevel har konkludert med at det foreligger overbevisende dokumentasjon, er uklart.

Publikasjonsskjevhet i kostrapporten fra Helsedirektoratet?

Helsedirektoratet har oppsummert resultatene fra litteraturgjennomgangen til FAO/WHO (1, s. 333). Fra direktoratets rapport får man det inntrykk at det i kliniske studier er funnet sterk reduksjon i hjerte- og kardødelighet for dem som har byttet ut mettet fett med flerumettet. Dette stemmer ikke med de faktiske resultatene i metaanalysen (4), der det ikke var noen effekt på hjerterelatert død. Dette skyldes trolig at tallene fra kliniske studier er å finne igjen i en subanalyse i metaanalysen til Skeaff & Miller. I denne analysen har man bare inkludert de kliniske studiene der kolesterolnivået var signifikant forskjellig i gruppene etter intervensjonen. I analysen av sammenhengen mellom fettmodifikasjon og hjerterelatert død er det bare inkludert tre kliniske studier (6 – 9).

Det er ikke begrunnet noe sted i kostrapporten hvorfor disse resultatene er brukt fremfor tall fra de analysene som inkluderte flere relevante studier. Jeg mener at Helsedirektoratets oppsummering av litteraturgjennomgangen til FAO/WHO ikke gir et riktig bilde av de resultatene som finnes igjen i litteraturen.

Konklusjon

Slik jeg ser det, speiler ikke konklusjonene i FAO/WHO-rapporten funn i den vitenskapelige litteraturen som er lagt til grunn, og tallene som er gjengitt i Helsedirektoratets rapport gir leseren et feilaktig bilde av resultatene fra FAO/WHO-rapporten. Selv om formålet med Helsedirektoratets kostråd ikke utelukkende er å redusere hjerte- og karsykdom i befolkningen, er det likevel studier av nettopp hjerte- og karsykdom man støtter seg på i anbefalingene om flerumettet og mettet fett. I de endelige kostrådene er det ikke tatt hensyn til de lite konsistente sammenhengene i litteraturen.

Innlegget er basert på forfatters bacheloroppgave i ernæring (). Hun har også skrevet et blogginnlegg om samme tema ().

Anbefalte artikler