Pål Øian, Ole-Erik Iversen, Knut Hordnes, Bjørn Backe Om forfatterne

I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 6/2012 kommer professor Ivar Sønbø Kristiansen med noen betraktninger om evidensbasert medisin (1). Han bruker debatten om hvilken HPV-test som er best egnet i sekundærscreening mot livmorhalskreft som eksempel (2). Sønbø Kristiansen er misfornøyd med at Helsedirektoratet har fjernet refusjonen for en norskutviklet RNA-test. Han har dårlige argumenter. Både nasjonalt og internasjonalt anbefales test med høy sensitivitet (> 98 %) som tester for minst 12 HPV-typer, ikke bare fem typer (sensitivitet 53 – 74 %), som den norske testen (3).

Sønbø Kristiansen påstår at Helsedirektoratets avgjørelse er tatt på bakgrunn av Kreftregisterets evaluering. Det er feil. Den er tatt på bakgrunn av internasjonal vitenskapelig litteratur. Avgjørelsen om fjerning av takstrefusjon for den norske testen ble utsatt pga. innsigelser fra den kommersielle aktøren og en liten støttegruppe, heri inkludert Sønbø Kristiansen. Kreftregisterets evaluering viste at den norske testen var for dårlig, i tråd med internasjonal litteratur (3).

Sønbø Kristiansen hevder at fem av seks kvinner som får utført konisering ikke ville ha utviklet kreft. Han mener kvinner ville gjøre ulike avveininger i forhold til om konisering skal utføres eller ikke – «… noen kan velge å ta en liten kreftrisiko for å unngå falskt positive prøver eller redusert fertilitet». Vi synes han er på ville veier. Hans estimat er for lavt. Trolig ville mellom 500 og 1 000 av de 3 000 kvinnene som årlig koniseres i Norge etter kolposkopi og biopsi utvikle kreft om de avsto fra konisering (4). Vi tror ikke kvinner vil oppfatte dette som en «liten kreftrisiko».

Sønbø Kristiansen skriver at det finnes to grupper forskere: De som er for RNA-tester og de som er for DNA-tester. Han forstår ikke poenget. Spørsmålet dreier seg ikke om RNA- eller DNA-test, men om hvor mange HPV-typer det testes for. Det må testes for minst 12 typer, og det finnes RNA-tester som gjør dette med akseptabel sensitivitet. Hvorfor denne forkjærligheten for en norsk RNA-test når det er andre veldokumenterte RNA-tester med akseptabel sensitivitet?

Det er bra denne saken er løst etter årelang strid. Evidensbasert kunnskap kan ikke lenger tilsidesettes av kommersielle/politiske krefter. Statens helsetilsyn har nå bedt om en granskning i alle helseforetak som ikke har brukt adekvat test, slik at man forsikrer seg om at ingen kvinner er fulgt for dårlig opp etter negativ HPV-test.

1

Kristiansen IS. Hva er evidensbaserte råd? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 638-9. [PubMed]

2

Øian P, Iversen OE, Hordnes K et al. Mer evidens og mindre politikk, takk! Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2346. [PubMed]

3

Haldorsen T, Skare GB, Bjørge T. Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Oslo: Kreftregisteret, 2011.

4

McCredie MR, Sharples KJ, Paul C et al. Natural history of cervical neoplasia and risk of invasive cancer in women with cervical intraepithelial neoplasia 3: a retrospective cohort study. Lancet Oncol 2008; 9: 425 – 34. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler