()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Sykelighet og dødelighet av paracetamolforgiftning er lav i Norge sammenliknet med i land med liberal omsetning av paracetamol. Etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen) i 2003 har paracetamol i inntil 10 g pakninger vært tilgjengelig i dagligvarehandelen. Vi har sett på forekomst, alvorlighetsgrad og dødelighet av paracetamolforgiftninger før og etter innføringen av ordningen.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Forekomst av paracetamolforgiftning er studert på grunnlag av sykehusinnleggelser med paracetamoloverdose ved tre utvalgte sykehus, og Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk. Vurdering av alvorlighetsgrad er basert på grad av leverpåvirkning hos pasienter innlagt i sykehus, inntatt dose ved henvendelsene til Giftinformasjonen og antall pasienter vurdert for levertransplantasjon. Data vedrørende dødelighet er hentet fra Dødsårsaksregisteret.

    Resultater.

    Resultater.

    Antall sykehusinnleggelser med paracetamoloverdose ved de tre sykehusene har ikke økt etter innføring av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Antallet henvendelser til Giftinformasjonen om paracetamolinntak har økt. Omfanget av alvorlige paracetamolforgiftninger kan være økende, men dødeligheten av slik forgiftning ser ikke ut til å ha økt etter innføring av denne ordningen.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Det er ikke holdepunkter for at antall paracetamolforgiftninger eller dødsfall etter disse har økt etter innføring av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Andelen pasienter med leverpåvirkning, og antall pasienter vurdert for levertransplantasjon kan være økende. Forgiftningsbildet med paracetamol bør overvåkes videre.

    Abstract

    Background.

    Before 2003, the sale of paracetamol in Norway was restricted to pharmacies only. In November 2003 this place of sale restriction was lifted, allowing sale of paracetamol in non-pharmacy locations. The purpose of this study was to investigate the incidence, severity and mortality of paracetamol poisoning before and after the lifting of the place of sale restriction.

    Material and methods.

    Incidence was assessed using discharge data from three selected hospitals and the enquiry database of the National Poisons Information Centre (PIC). Evaluation of poisoning severity was based on degree of hepatotoxicity in admitted patients, number of requests regarding evaluation for liver transplantation at the National Transplantation Unit and PIC severity grading of cases. Data regarding mortality of paracetamol poisoning was obtained from the National Cause of Death Register. Data for the two-year period before (2001 – 2002) the place of sale restriction was lifted was compared with two years after (2005 – 2006).

    Results.

    There was no significant change in the number of hospital admissions due to paracetamol poisoning in any of the three hospitals following the lifting of the place of sale restriction. The number of inquiries to PIC regarding paracetamol intake showed a statistical significant increase. The extent of severe paracetamol poisoning might be rising, but the mortality of paracetamol poisoning does not appear to have increased since the place of sale restriction was lifted.

    Interpretation.

    There is no evidence that the number of paracetamol poisonings or deaths has increased since the place of sale restriction was lifted. The proportion of patients with liver toxicity/liver damage, and the number of patients evaluated for liver transplantation may be increasing. However, the development in paracetamol poisoning should be monitored in the coming years.

    Artikkel
    Innledning

    Paracetamolforgiftning er et betydelig problem i mange vestlige land. I Storbritannia er denne type forgiftning involvert i 100 – 200 dødsfall årlig (1). I Norden har Danmark utpekt seg med et relativt høyt antall dødsfall av paracetamolforgiftning, inntil 1995 gjennomsnittlig ni dødsfall per år (2). Felles for Danmark og Storbritannia er at reseptfri paracetamol tidligere har vært tilgjengelig i store pakningsstørrelser. I et forsøk på å få ned antall dødsfall har flere land de siste 10 – 12 årene begrenset pakningstørrelsen for reseptfri paracetamol.

    Ifølge en undersøkelse av Bøe og medarbeidere var det i Norge i perioden 1990 – 98 i gjennomsnitt 1 – 2 dødsfall og ca. 500 sykehusinnleggelser per år grunnet paracetamolforgiftning (3). Mens man i mange land de siste årene har innført restriksjoner på salg av reseptfri paracetamol, har man i Norge valgt å øke tilgjengeligheten. Før 1.11. 2003 var paracetamol kun tilgjengelig i apotek, men etter innføringen av ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen), ble paracetamol tillatt solgt også ved andre utsalgssteder.

    I denne studien ønsket vi å se om økt tilgjengelighet har sammenfalt i tid med endringer i forekomst, alvorlighetsgrad og dødelighet av paracetamolforgiftninger.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi har belyst problemstillingen ved å studere perioden 2001 – 02 (før innføringen av LUA-ordningen) og perioden 2005 – 06 (etter innføringen av LUA-ordningen) når det gjelder sykehusinnleggelser, dødsfall, levertransplantasjoner, serum-paracetamolanalyser og henvendelser til Giftinformasjonen. Vi har også studert salgsstatistikk for paracetamol i disse to periodene.

    De ti sykehusene som ifølge Norsk pasientregister (NPR) hadde flest pasienter innlagt med diagnosen forgiftning (T4n-T65 og F100-F190, med 0 som fjerde tegn) i 2006 ble kontaktet og invitert til å være med i studien. Av disse var det kun Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Sykehuset i Østfold, avdeling Fredrikstad (senere omtalt som Sykehuset Fredrikstad) som hadde mulighet til å delta. Fra sykehusenes pasientadministrative datasystemer ble det hentet lister over pasienter utskrevet med ICD-10 diagnose T4n (forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser) og/eller T50.9 (forgiftning med andre og uspesifiserte legemidler og biologiske substanser) som hoved- eller bidiagnose. Ved Sykehuset Fredrikstad var det papirjournaler for årene 2001 – 02. For å begrense antall journaler som måtte gjennomgås manuelt, valgte vi å begrense søket til de tilfellene der det var foretatt serum-paracetamolmåling. Alle aktuelle epikriser ble gjennomlest, og sykehusinnleggelser der paracetamolinntak spesifikt var omtalt ble identifisert. Relevante opplysninger vedrørende disse pasientenes sykehistorie ble hentet fra pasientjournalene og registrert på fastlagt skjema. Pasienter som kun hadde inntatt paracetamol kombinasjonspreparater eller som kun hadde inntatt en døgndose (3 g) paracetamol eller mindre, ble ekskludert. Data som ble registrert var demografiske data, informasjon om paracetamolinntaket, type paracetamolpreparat og kliniske tegn på leverpåvirkning. Leverpåvirkning ble definert som ALAT > 3 ganger øvre referanseområde, tilsvarende > 135 U/l for kvinner og > 210 U/l for menn, leverskade som ALAT > 1 000 U/l (4, 5). Antall innleggelser i somatiske avdelinger uavhengig av diagnose ble brukt som kontroll på eventuell endring i sykehusets nedslagsfelt.

    Liste med informasjon om dødsfall kodet med ICD-10-koden T39.1 (forgiftning med 4-aminofenolderivater) i periodene 2001 – 02 og 2005 – 06 ble, etter søknad, ekstrahert fra Dødsårsaksregisteret, Statistisk sentralbyrå. ICD-10-koden T39.1 innbefatter kun paracetamol som registrert legemiddel i Norge. Dataene fra Dødsårsaksregisteret inneholdt informasjon om dødsår, dødssted, underliggende dødsårsak og tilleggsdiagnoser. På bakgrunn av denne informasjonen ble det vurdert om paracetamolforgiftning var sannsynlig hovedårsak til dødsfallet.

    Fra Rikshospitalet ble det for de to periodene innhentet informasjon om antall pasienter utredet med tanke på levertransplantasjon og antall utførte levertransplantasjoner som følge av paracetamolrelatert leversvikt.

    Data på antall utførte serum-paracetamolanalyser for de to periodene, ble etterspurt fra klinisk-kjemisk laboratorium ved de ti sykehusene som var blitt invitert til å delta i gjennomgangen av antall innleggelser med paracetamoloverdose. For å vurdere hvor egnet disse analysene var som indikator på antall paracetamoloverdoser ble det for de tre sykehusene som deltok i studien, sett på forholdstallet mellom disse to målene.

    Henvendelsene til Giftinformasjonen vedrørende paracetamolinntak i de aktuelle periodene ble analysert med henblikk på totalt antall henvendelser, henvendelser der paracetamolinntaket kunne gi alvorlig forgiftning og antall henvendelser fra sykehus. Giftinformasjonen vurderer alvorlighetsgrad av paracetamolforgiftning ut fra inntatt dose, serum-paracetamolnivåer og eventuelle kliniske tegn og symptomer (6).

    Salgsstatistikk for paracetamol for perioden 2001 – 06 ble innhentet fra Folkehelseinstituttet (7, 8). Totalt salg av reseptfrie versus reseptbelagte pakninger og utviklingen i andelen solgt utenom apotek etter LUA-ordningen ble studert nærmere.

    Prosjektet ble godkjent av Regional etisk komité Sør-Øst. Dispensasjon fra taushetsplikten ble innhentet fra Helsedirektoratet, og det ble innhentet konsesjon fra Datatilsynet for tidsbegrenset behandling av personopplysninger.

    Statistikk

    Statistikk

    Det ble benyttet khikvadrattest ved statistisk beregning av data fra sykehusinnleggelser og fra Giftinformasjonen. T-test for par ble benyttet på data for serum-paracetamolanalyser. 5 % ble valgt som signifikansnivå. GraphPad Prism versjon 4.01 ble benyttet for de statistiske analysene.

    Resultater

    Resultater

    Ved søk på diagnosekodene T4n og/eller T50.9 og samtidig opplysninger om paracetamolinntak ble 622 pasienter identifisert. 185 av pasientene hadde utelukkende inntatt reseptbelagte kombinasjonspreparater, og ti pasienter hadde inntatt mindre enn maksimal terapeutisk døgndose (3 g). Disse pasientene ble ekskludert. 427 pasienter med paracetamoloverdosering ble inkludert i studien.

    Økningen i paracetamoloverdoser var ikke signifikant forskjellig fra økningen i totalt antall innleggelser i alle somatiske avdelinger (p = 0,68) (tab 1). Av de pasientene som ble innlagt med paracetamoloverdose, var det en økning i antall pasienter som fikk leverpåvirkning og leverskade (tab 2).

    Tabell 1

    Antall innleggelser med paracetamoloverdoser og totalt antall innleggelser ved somatiske avdelinger før og etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen)

    Antall

    Antall

    Endring

    Sykehus

    Type innleggelser

    2001 – 02

    2005 – 06

    (%)

    P-verdi

    Akershus universitetssykehus

    Paracetamoloverdoser

    Innleggelser

    73

    66 061

    79

    86 923

    + 21

    + 32

    Haukeland universitetssykehus

    Paracetamoloverdoser

    Innleggelser

    88

    130 014

    92

    153 628

    + 5

    + 18

    Sykehuset Fredrikstad

    Paracetamoloverdoser

    Innleggelser

    38

    83 161

    57

    92 432

    + 50

    + 11

    Totalt

    Paracetamoloverdoser

    Totalt antall innleggelser

    199

    279 236

    228

    332 983

    + 15

    + 19

    0,68

    Tabell 2

    Antall pasienter med leverpåvirkning blant pasienter innlagt med paracetamoloverdose i perioden før og etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). Angitt i parentes er totalt antall innleggelser med paracetamolforgiftning ved de tre sykehusene i de to periodene (tab 1)

    ALAT > 3 × referanseområdet

    ALAT > 1000 U/l

    2001 – 02

    5 (199)

    3 (199)

    2005 – 06

    12 (228)

    11 (228)

    Totalt ble det i periodene 2001 – 02 og 2005 – 06 identifisert 27 dødsfall der paracetamolforgiftning var en av diagnosene i dødsmeldingen. Basert på diagnosesettingen i dødsmeldingen ble åtte av dødsfallene vurdert i liten grad å være forårsaket av paracetamol. I de resterende 19 tilfellene ble paracetamol vurdert i vesentlig grad å ha bidratt til dødsfallet. Av disse 19 dødsfallene skjedde 11 i perioden 2001 – 02 og åtte i perioden 2005 – 06. Dødssted for de 19 dødsfallene var kodet som «sykehus» i ti tilfeller, «utenfor institusjon» i seks tilfeller, «uoppgitt» i to tilfeller og «syke-/aldershjem» i ett tilfelle.

    I perioden 2001 – 02 ble fire pasienter utredet med tanke på transplantasjon som følge av paracetamolindusert leversvikt. Ingen av disse pasientene ble transplantert. I perioden 2005 – 06 ble totalt ti pasienter utredet med hensyn på levertransplantasjon. Tre av disse ble transplantert, og to overlevde.

    Vi mottok data på utførte analyser av serum-paracetamolkonsentrasjon fra åtte av de ti sykehusene som ble forespurt (tab 3).

    Tabell 3

    Antall serum-paracetamolanalyser utført ved utvalgte sykehus i perioden før og etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). Angitt i parentes er totalt antall innleggelser med en forgiftningskode (T4n-T65, F10-F19 med 0 som fjerde tegn) ved de tre sykehusene som deltok i studien

    2001 – 02

    2005 – 06

    Endring (%)

    P-verdi

    Akershus universitetssykehus

    1 004 (926)

    1 132 (1 149)

    + 13

    Sykehuset Fredrikstad

    1 124 (1 137)

    1 527 (1 259)

    + 36

    Haukeland universitetssykehus

    1 592 (1 008)

    1 543 (1 446)

    – 3

    Sykehuset i Vestfold

    1 072

    1 000

    – 7

    Sykehuset Buskerud

    1 091

    1 282

    + 18

    St. Olavs hospital

    459

    640

    + 39

    Sykehuset Telemark

    234

    324

    + 39

    Aker universitetssykehus

    456

    641

    + 41

    Sum

    7 032

    8 089

    + 15

    0,042

    Antall henvendelser til Giftinformasjonen angående paracetamolinntak viste en økning fra perioden 2001 – 02 til perioden 2005 – 06 (tab 4).

    Tabell 4

    Antall henvendelser til Giftinformasjonen vedrørende inntak av paracetamol i perioden før og etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen)

    2001 – 02

    2005 – 06

    Endring (%)

    Antall henvendelser med fare for alvorlig paracetamolforgiftning

    250

    579

    + 131

    Antall henvendelser fra sykehus pga. paracetamolinntak

    164

    408

    + 149

    Totalt antall henvendelser vedrørende paracetamolinntak

    858

    1 518

    + 77

    Totalt antall henvendelser til Giftinformasjonen

    66 596

    78 010

    + 17

    Figur 1 viser utviklingen i omsetning av paracetamol. Salget økte fra 21,2 DDD/1 000 innbyggere i 2001 til 27,3 DDD/1 000 innbyggere i 2006. Dette skyldes en økning i salget av reseptbelagte pakninger, mens omsetningen av reseptfrie pakninger har holdt seg stabilt i perioden. Etter 2003 er imidlertid en stadig større andel av reseptfrie pakninger blitt solgt utenom apotek.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Både antall henvendelser til Giftinformasjonen (tab 4) og antall utførte serum-paracetamolanalyser (tab 3) har økt etter innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, mens antall sykehusinnleggelser med paracetamoloverdose ikke har økt ved de tre studerte sykehusene (tab 1).

    Økningen i henvendelser til Giftinformasjonen angående inntak av paracetamol har ingen opplagt forklaring. Toksiske grenser og behandlingsregimet for paracetamolforgiftning har vært uforandret i Norge i de to periodene. Giftinformasjonen har også vært like tilgjengelig for konsultasjon i de to periodene. Økt bruk av reseptpliktig paracetamol, og eventuelt økt feilbruk av paracetamol kan være forklaringer bak økningen i antall henvendelser. Økningen i totalt antall henvendelser angående paracetamol skyldes delvis en økning i henvendelser fra sykehus. Dette kan ha flere årsaker. Økt kompetanse blant de ansatte ved Giftinformasjonen på grunn av lengre erfaring og liten utskifting av ansatte i perioden 2001 – 06 kan ha bidratt til at helsevesenet i større grad har konferert med Giftinformasjonen. Kravet til å dokumentere vurderinger og behandlingstiltak har vært økende i sykehus de siste årene, og kan også ha bidratt til flere henvendelser fra sykehusene.

    Det er rimelig å se økningen i henvendelser der det er fare for alvorlig forgifting i sammenheng med økningen i antall henvendelser fra sykehus, da disse pasientene normalt blir innlagt i sykehus. Sykehus som har pasienter med alvorlig paracetamolforgiftning, vil ofte kontakte Giftinformasjonen gjentatte ganger gjennom forgiftningsforløpet. Dette medfører at Giftinformasjonen registrerer samme forgiftningstilfellet flere ganger, og dette kan bidra til en dobbelt registrering.

    Andelen av paracetamolinntak som av Giftinformasjonen vurderes som «fare for alvorlig forgiftning» er høy sammenliknet med andelen alvorlige forgiftninger i sykehus. Grunnen til dette er at Giftinformasjonens vurdering gjøres på bakgrunn av inntatt dose, uten hensyn til effekt av eventuell behandling.

    Økningen i antall serum-paracetamolanalyser har trolig en annen årsak enn en økning i antall paracetamolforgiftninger. Det er et stort avvik mellom antall analyser (tab 3), og antall overdoser ved de tre sykehusene (tab 1). Noe av dette avviket kan forklares ved inntak av kombinasjonspreparater, samt at det er tatt flere serum-paracetamolmålinger av samme pasient. Selv korrigert for disse faktorene, er avviket mellom overdoser og analyser betydelig. Hvis vi sammenlikner summen av alle forgiftningsinnleggelser ved de tre sykehusene med antall analyser ved de samme sykehusene (tab 3), ser vi at disse tallene er i tilnærmet like store. Det kan tyde på at serum-paracetamolanalyse utføres nærmest rutinemessig på pasienter med mistanke om forgiftning. Antall serum-paracetamolanalyser er således en dårlig indikator på antall paracetamolforgiftninger.

    Antall sykehusinnleggelser med paracetamolforgiftninger steg totalt med 15 %. Økningen i antall paracetamolforgiftninger er ikke større enn økningen i innleggelser totalt ved somatiske avdelinger (tab 1). Økningen i antall paracetamolforgiftninger kan forklares ut fra en generell økning i innleggelser, muligens som en følge av utvidelse av dekningsområdet til sykehuset. Når vi ser på tallene fra det enkelte sykehus, skiller Sykehuset Fredrikstad seg ut med større økning i antall paracetamoloverdoser enn de to andre sykehusene. Tallene fra Sykehuset Fredrikstad beheftes imidlertid med en metodisk usikkerhet da dataene for perioden 2001 – 02 forutsetter at det er gjort en serum-paracetamolanalyse. Antallet serum-paracetamolanalyser ved sykehuset er svært høyt (N = 1 124) i perioden 2001 – 02 sammenliknet med antall innleggelser forårsaket av paracetamolforgiftning (N = 38). Det er derfor rimelig å anta at de aller fleste paracetamoforgiftningene ved Sykehuset Fredrikstad er inkludert i studien. Lokale trender når det gjelder selvskading, og enkeltpasienter som gjentatte ganger forgifter seg, kan også medføre lokal variasjon mellom sykehusene.

    Hos de innlagte pasientene er alvorlighetsgraden av forgiftningen vurdert ut fra grad av leverpåvirkning. Antall pasienter som fikk leverpåvirkning økte fra 2001 – 02 til 2005 – 06 (tab 2). Tallene er små og vanskelig å tolke, men antyder en mulig økning i alvorlighetsgrad uten at antall forgiftninger har endret seg. Hvis dette er tilfellet, kan det ha flere årsaker. Leverskade forårsaket av paracetamoloverdose skyldes i all hovedsak at pasienter oppsøker helsetjenesten sent i forløpet. Sen innleggelse kan skyldes at pasienten uforvarende har overdosert paracetamol, og først oppsøker lege ved symptomer på leverskade. Mangel på informasjon ved kjøp av paracetamol, og «ufarliggjøring» gjennom salg fra dagligvareforretninger og bensinstasjoner, kan bidra til økt feilbruk av paracetamol. Erfaringsmessig tolker også en del pasienter fravær av symptomer den første tiden etter inntak som et tegn på at inntatt dose ikke var toksisk.

    Økningen i antall pasienter som vurderes for transplantasjon, kan være et uttrykk for en økning i antall alvorlige forgiftninger. Økningen kan også være et resultat av økt oppmerksomhet rundt levertransplantasjon som et behandlingsalternativ ved tegn på alvorlig leverskade.

    Dødsfall av paracetamolforgiftning ser ikke ut til å ha økt etter innføringen av ordningen med omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. To av de tre pasientene som ble transplantert i 2005 – 06 overlevde. Dette kan ha bidratt til færre dødsfall i perioden 2005 – 06. Dødsfallene som ble identifisert via Dødsårsaksregisteret, er trolig en overestimering av antall dødsfall av paracetamol. Kun ti av de 19 dødsfallene der paracetamol var kodet som en hovedårsak, hadde dødsstedkode «sykehus». På bakgrunn av det vanlige kliniske forløpet av en leversvikt, må det anses som lite sannsynlig at ni av 19 pasienter dør utenfor sykehus (9).

    Økt omsetning av paracetamol i perioden 2001 – 06 skyldes økning i salget av reseptbelagt paracetamol (fig 1). Økt salg av analgetika generelt kan forklare noe av salgsøkningen av paracetamol. Medieomtalen av Vioxx (rofecoxib)-skandalen i 2004 – 05 kan også ha påvirket omsetningen av reseptpliktig paracetamol.

    Studier der man har prøvd å se på sammenhengen mellom endringer i tilgjengelighet og forgiftningsmønster av paracetamol, gir et uklart bilde. Generelt er forgiftningsproblemene mest omfattende der tilgjengeligheten og forbruket er størst (10). På den annen side har det vist seg at etablerte trender med høy forekomst av paracetamolforgiftninger ikke er lette å snu, og effekten av regelendringen i Storbritannia har hatt begrenset effekt på antall og alvorlighetsgrad av paracetamolforgiftninger (1). Samtidig har Canada, i likhet med Norge, økt tilgjengeligheten av paracetamol uten at dette har gitt økning i antall innleggelser med paracetamolforgiftninger (11,12). Felles for flere av studiene, også vår studie, er at det har gått kort tid fra regelendringen trådde i kraft til studien er utført. Til sammenlikning tok det om lag 20 år fra paracetamol ble reseptfritt i Storbritannia til man så økning i antall forgiftninger (9). Det er også mange andre faktorer enn tilgjengelighet som kan påvirke forgiftningsbildet. Metoder som brukes til selvmord og den generelle selvmordsraten endrer seg over tid, og vil kunne påvirke forgiftningsbildet (13).

    Det er flere begrensninger ved studien. Dataene fra sykehusinnleggelser er kun fra tre større sykehus, og i hvilken grad disse tre sykehusene er representative for forgiftningssituasjonen i Norge er uvisst. Det har heller ikke vært mulig å skille inntak av reseptbelagt og reseptfritt paracetamol. Vi brukte søk på spesifikke diagnosekoder for å identifisere paracetamolforgiftning. Tidligere studier har pekt på at det forekommer en del feilkoding ved forgiftningsinnleggelser. Det kan derfor ikke utelukkes at noen pasienter innlagt med paracetamolforgiftning ikke er blitt inkludert (14). Det er derimot ingen holdepunkter for at omfanget av feilkoding har endret seg i løpet av de to periodene. Antall pasienter med leverpåvirkning/leverskade, antall pasienter utredet for transplantasjon og antall dødsfall er alle lave. Dette medfører at dataene er vanskelig å tolke, og statistisk beregning blir usikkert. Vurderingen av dødsårsak ble i denne studien basert på koding i dødsmeldingen, noe som medfører en grad av usikkerhet. Dersom vi hadde gjennomgått selve dødsmeldingen, kunne vi med større grad av sikkerhet ha vurdert hvorvidt paracetamol bidro vesentlig til dødsfallet.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Som tilsiktet med innføringen av salg av reseptfrie legemidler utenom apotek er en betydelig del av salget av reseptfritt paracetamol blitt overført fra apotek til omsetning utenfor apotek uten at det totale salget av reseptfritt paracetamol har økt.

    Studien viser en økning i antall henvendelser om paracetamol til Giftinformasjonen, og i antall utførte serum-paracetamolanalyser ved utvalgte sykehus. Antall innleggelser med paracetamoloverdose ved de tre sykehusene og antall dødsfall av paracetamolforgiftning økte ikke i studieperioden. Andelen pasienter med leverpåvirkning/leverskade, og antall pasienter vurdert for levertransplantasjon viser en økende trend.

    Sykelighet og dødelighet av paracetamolforgiftninger er fortsatt lav i Norge. Siden studien er utført kort tid etter endring i tilgjengelighet, bør forgiftningsmønsteret for paracetamol følges i årene som kommer.

    Giftinformasjonen har mottatt 80 000 kroner i støtte fra Norges Apotekforening for å gjennomføre studien.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media