Selektive utvalg
Hovedtyngden av anoreksiforskning foregår ved universitetssykehus med spesialavdelinger for spiseforstyrrelser, som gjerne har en overvekt av pasienter med spesielt kompliserte tilstander. Det er derfor usikkert om resultatene fra disse studiene er representative for alle pasienter med anoreksi. De fleste barn og unge med anoreksi behandles ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og døgnenheter innen psykisk helsevern for barn og unge, ofte i nært samarbeid med somatisk barneavdeling.
To svenske oppfølgingsstudier av unge med anoreksi utmerker seg ved å ha lang oppfølgingstid og representative utvalg (3, 4). Av 51 ungdommer som fikk diagnosen anoreksi ved screening av 8.-klassinger i Göteborg, hadde 13 fortsatt spiseforstyrrelse etter ti år. Ved 18-års oppfølging var antallet sunket til seks, hvorav tre hadde anoreksi. 20 hadde minst én annen psykiatrisk diagnose, og 13 hadde ikke lønnet arbeid pga. psykiske vansker (3).
I den andre undersøkelsen ble 76 ungdommer med anoreksi, behandlet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Nord-Sverige, fulgt opp etter åtte og 16 år (4). Én var død før oppfølgingen etter åtte år, og 24 hadde fortsatt spiseforstyrrelse. Etter 16 år hadde ti fortsatt spiseforstyrrelse, hvorav to hadde anoreksi. Dette er bedre resultater enn i de fleste andre tilsvarende studier (1, 2), noe som kan ha sammenheng med at utvalgene er mer representative for ungdom med anoreksi.