()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Muskel- og skjelettlidelser er en heterogen gruppe tilstander. Vi ønsket å beskrive variasjonen i trygdeytelser når det gjelder de hyppigst forekommende lidelsene.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Studien er basert på data fra NAVs registre over sykepenger og uføreytelser.

    Resultater.

    Resultater.

    Blant muskel- og skjelettsykdommene er korsryggslidelser den hyppigste medisinske årsaken til sykefravær og uføreytelser og svarer for henholdsvis 11 % og 9 %. I tillegg er nakke- og skulderlidelser vanlige årsaker til sykefravær, mens artrosetilstander og fibromyalgi er vanlige når det gjelder uføreytelser, der begge forårsaker 5 % av nye tilfeller.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Arbeids- og velferdsetaten må fortsatt rette oppmerksomheten mot muskel- og skjelettlidelser for å forebygge langvarig fravær fra arbeid og permanent utstøtning.

    Abstract

    Background.

    Musculoskeletal disorders make up a heterogeneous group. Our aim was to describe the variation in social insurance benefits for the most prevalent disorders within this group.

    Material and methods.

    The study was based on the Norwegian labour and welfare administration’s registers on sickness benefits and disability benefits.

    Results.

    Of the musculoskeletal disorders, low back conditions are the most frequent causes of sick leave and disability benefits, and account for 11 and 9 % respectively. Neck and shoulder disorders are also common causes of sick leave, while osteoarthritis and fibromyalgia are common causes of disability benefits and each account for 5 % of all new cases.

    Interpretation.

    The labour and welfare administration should continue to focus on musculoskeletal disorders to prevent long-term sick leave and permanent absence from work.

    Artikkel

    Muskel- og skjelettlidelser er utbredt, og flere undersøkelser tyder på at forekomsten av slike plager holder seg stabil i befolkningen over tid (1, 2). De psykiske lidelsene er blitt vanligere som årsak til trygdeytelser (3), men det er fortsatt slik at muskel- og skjelettlidelser hyppigere er den medisinske årsak til sykefravær og uføreytelser (4).

    Muskel- og skjelettlidelsene en heterogen gruppe med henblikk på både kronisitet og på betydning for arbeidsførheten. Vi har sett på hvor ofte muskel- og skjelettlidelser forekommer som medisinsk årsak til henholdsvis sykefravær og uføreytelser.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    NAVs registre inneholder opplysninger om diagnoser ved trygdeytelser. Fra sykepengeregisteret ble det hentet ut data over avsluttede sykepengetilfeller blant lønnstakere i 2008 (N = 469 732), inklusive medisinsk sykmeldingsgrunn, kodet etter ICPC-2. Fra uføreregistret ble det hentet alle nye tilfeller av varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad i 2006 (N = 31 600), inklusive hovedårsak til uførheten, kodet etter ICD-10. Grunnen til at året 2006 ble valgt var mangelfulle diagnoseopplysninger i registeret i 2007 – 08 ved studiens gjennomføringstidspunkt. Varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad er slått sammen og benevnes «uføreytelse».

    Kodene for muskel- og skjelettsykdommene ble gruppert for å fange opp hyppig forekommende og likeartede tilstander. De enkelte gruppene med tilhørende koding er beskrevet i tabell 1 og tabell 2. Samsvaret mellom ICPC-2 og ICD-10 er mangelfullt, og diagnosegruppene har derfor fått noe ulike benevnelser for henholdsvis sykefravær og uføreytelser.

    Tabell 1

    Muskel- og skjelettlidelser. Antall avsluttede sykepengetilfeller blant lønnstakere i 2008, med diagnosefordeling i prosent

    Sykepengetilfeller 2008

    Diagnosegruppe

    ICPC-2-kode

    Antall

    Andel (%)

    Rygglidelser uten utstråling

    L02-L03, L84

    33 600

    7,2

    Rygglidelser med utstråling

    L86

    16 350

    3,5

    Kyfose, lordose og skoliose

    L85

    156

    0,0

    Sum rygglidelser

    50 106

    10,7

    Nakkelidelser

    L01, L83

    17 704

    3,8

    Skulderlidelser

    L08, L92

    22 242

    4,7

    Revmatiske sykdommer

    L88

    4 908

    1,0

    Artrose

    L89-L91

    8 558

    1,8

    Osteoporose

    L95

    100

    0,0

    Fibromyalgi

    L18

    8 787

    1,9

    Bursitt/tendinitt/synovitt

    L87

    9 392

    2,0

    Lateral epikondylitt

    L93

    5 599

    1,2

    Andre muskel- og skjelettlidelser

    Rest av L00-L99

    35 241

    7,5

    Sum alle muskel- og skjelettlidelser

    162 637

    34,6

    Alle lidelser

    469 732

    100,0

    Tabell 2

    Muskel- og skjelettlidelser. Antall nye tilfeller av uføreytelser¹ i 2006, med diagnosefordeling i prosent

    Nye uføreytelser 2006

    Diagnosegruppe

    ICD-10-kode

    Antall

    Andel (%)

    Uspesifiserte ryggsmerter og lumbago

    M532, M539, M540, M545 – 549

    619

    2,0

    Lumbalt skiveprolaps og isjias

    M51, M541, M543 – 544

    1 279

    4,0

    Spinal stenose

    M480

    235

    0,7

    Skoliose

    M41

    43

    0,1

    Andre rygglidelser

    M40, M42, M430 – 432, M435 – 439, M46 – 47, M481 – 489, M533 – 538

    568

    1,8

    Sum rygglidelser

    2 744

    8,6

    Nakkelidelser

    M433 – 434, M50, M530 – 531, M542

    948

    3,0

    Skulderlidelser

    M75

    738

    2,3

    Revmatoid artritt

    M05 – 06

    407

    1,3

    Juvenil artritt

    M08

    14

    < 0,1

    Bekhterevs sykdom

    M45

    213

    0,7

    Artrose

    M15 – 19

    1 577

    5,0

    Osteoporose

    M80 – 81

    53

    0,2

    Fibromyalgi/myalgi

    M79

    1 706

    5,4

    Tendinitt, bursitt, synovitt

    M65 – 67, M70 – 72, M760 – 770, M772 – 779

    161

    0,5

    Lateral epikondylitt

    M771

    84

    0,3

    Andre muskel- og skjelettlidelser

    M00 – 02, M07, M10 – 13, M20 – 25, M30 – 35, M60 – 62, M83 – 99

    886

    2,8

    Sum muskel- og skjelettlidelser

    9 531

    30,2

    Piskesnertskade i nakke

    S134

    213

    0,7

    Symfyseløsning ved svangerskap

    O267

    40

    0,1

    Sum alle lidelser

    31 600

    100,0

    [i]

    [i] ¹  «Uføreytelser» inkluderer både varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad

    Resultater

    Resultater

    Muskel- og skjelettlidelser var den medisinske årsak i 35 % av sykepengetilfellene i 2008 og i 30 % av de nye tilfellene av uføreytelser i 2006.

    Rygglidelser dominerte som årsak både til sykefravær og uføreytelser. To tredeler av det ryggrelaterte sykefraværet var forårsaket av ryggsyndromer uten utstråling, resten av syndromer med utstråling. For uføreytelser svarte lumbale skiveprolapser og isjias for nesten halvparten av de ryggrelaterte ytelsene, resten utgjorde uspesifiserte ryggsmerter og lumbago samt andre rygglidelser, slik som spinal stenose.

    Nakkelidelser var vanlig årsak til både sykefravær og uføreytelser – 3,8 % av alle sykepengetilfeller og 3 % av alle nye tilfeller av uføreytelser. Revmatiske sykdommer lå bak 1 % av sykepengetilfellene og 2 % av nye uføreytelser. Artrose var betydelig vanligere som årsak til uføreytelse enn til sykefravær og lå bak 5 % av alle nye ytelser. Noe av denne forskjellen skriver seg fra at artrose i ryggsøylen klassifiseres som rygglidelse i ICPC-2.

    Fibromyalgi var medisinsk årsak i 1,9 % av sykepengetilfellene, men diagnosen førte til 5,4 % av alle nye uføreytelser.

    Gruppen bursitt/tendinitt/synovitt (entesopatier) og lateral epikondylitt var til sammen årsak til 3,2 % av alt sykefravær, men diagnosene var ikke vanlige som årsak til nye uføreytelser. Brudd, forstuvninger og andre skader i muskel- og skjelettsystemet svarte for 6,3 % av alt sykefravær (ikke vist i tabell). Symfyseløsning førte sjelden til uføreytelser senere, i 2006 var det bare 40 kvinner som fikk uføreytelse på grunn av denne tilstanden.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Rygglidelser er fortsatt den dominerende sykdomsgruppen innenfor muskel- og skjelettsystemet hva gjelder trygdeytelser. Siden år 2000 har det imidlertid vært en markert nedgang i antall tilfeller der rygglidelse har vært årsak til sykefravær og til uføreytelser. En slik nedgang har også vært sett i andre europeiske land, særlig i Storbritannia (5). Som årsak har vært nevnt endringer i behandlingen av rygglidelser – at man i større grad legger vekt på at pasienten skal opprettholde normal aktivitet og anbefaler rask tilbakegang til arbeid.

    For sykefraværet er rygglidelser uten utstråling av størst betydning, mens isjias og lumbale prolapser er viktigere når det gjelder langvarige ytelser. For denne sistnevnte gruppen bør NAVs arbeid rettes mot forebyggende, tidlige tiltak (inklusive yrkesrettet rehabilitering) for å forhindre varig utstøtning fra arbeidslivet.

    Nakke- og skulderlidelser samt entesopatier er ofte årsak til sykefravær, men har mindre betydning når det gjelder uføreytelser. Mange av disse tilstandene er kortvarige, og det kan være forholdsvis enklere å tilrettelegge arbeidet for slike plager. I oppfølgingen av de sykmeldte er det viktig at pasienter med denne gruppen av muskel- og skjelettlidelser mobiliseres så raskt som mulig.

    De revmatiske lidelsene, artrose og fibromyalgi er sterkt fremtredende når det gjelder langvarige ytelser, men har forholdsvis beskjeden betydning for sykefraværet. Som ved enkelte rygglidelser er det en viktig trygdemedisinsk oppgave å identifisere dem så tidlig som mulig for å kunne sette i gang forebyggende tiltak. Disse tiltakene inkluderer både medisinsk behandling og rehabilitering og eventuell attføring til mindre belastende arbeid.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media