Den norske legeforenings regnskap 2009

Erling Bakken Om forfatteren

Fjorårets regnskap viser et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 34,4 millioner kroner. Kjerneaktiviteten, illustrert gjennom hovedforeningens regnskap for 2009, viste et overskudd på 14,2 millioner kroner.

Legeforeningens regnskap består av følgende fond og enheter:

  • Hovedforeningen

  • Utdanningsfond I

  • Utdanningsfond II

  • Utdanningsfond III

  • Lånefondet

  • Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

  • Kvalitetssikringsfond II

  • Fond for forebyggende medisin

  • Fond for kvinnelige legers vitenskapelige innsats

Regnskapet viser en samlet egenkapital per 31.12. 2009 på kr 1 159 854 669. Aktiviteten i underliggende fond er regulert av egne vedtekter eller retningslinjer. Dette innebærer at hele 96,7 % av egenkapitalen er definert som bundet.

Legeforeningen hadde i 2009 et regnskapsmessig overskudd på kr 34 435 656. Overskuddet i totalregnskapet består av et negativt driftsresultat på kr 37 419 622 og netto finansinntekter på kr 71 855 278.

Høye finansinntekter godt resultat for Tidsskriftet

Foreningens kjerneaktivitet gjenspeiles i hovedforeningens regnskap. Dette viser i 2009 et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på kr 14 240 833. Resultatet i hovedforeningen viser med dette et positivt avvik på kr 12 559 775 fra det budsjetterte overskuddet. Viktigste årsaker til det positive avviket knytter seg til høye finansinntekter, bedret annonsesalg samt reduserte produksjonskostnader i Tidsskriftet.

Tidsskriftets annonseinntekter utgjorde i 2009 ca. kr 27,6 millioner, et positivt avvik på ca. kr 1,2 millioner sammenliknet med budsjett. Posten andre inntekter overstiger budsjettet med ca. kr 11,2 millioner. Posten omfatter inntekter av eksternt finansierte prosjekter fra eksempelvis SOP, Helsedirektoratet, NAV og UD. Disse inntektene er uten resultateffekt da prosjektinntektene utlignes av kostnader på samme nivå. Inntekter og kostnader på eksternt finansierte prosjekt var ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for i budsjettet. Kontingentinntektene avvek positivt fra budsjett med ca. kr 732 tusen som følge av en viss økning i medlemsmassen..

Stabile personalkostnader, reduserte driftskostnader

Driftskostnadene i foreningen viser små avvik sammenliknet med årsbudsjett 2009. Andre driftskostnader og tilskudd og bidrag viser et samlet merforbruk sammenliknet med årsbudsjett på ca. kr 9,2 millioner. Avviket er i sin helhet forklart med kostnader knyttet til de eksternt finansierte prosjektene omtalt i forrige avsnitt. Holder vi disse postene utenom viser driftskostnadene i hovedforeningen et mindreforbruk sammenliknet med budsjett på ca. kr 2,1 millioner. Dette omfatter hovedsakelig produksjonskostnader for Tidsskriftet, samt lavere avskrivninger enn budsjettert. Personalkostnadene viser et mindreforbruk sammenliknet med budsjett på ca. kr 170 tusen.

Kapitalforvaltning

Likviditeten i hovedforeningen samt i alle de underliggende fondene, er plassert i verdipapirmarkedet via et konsernkontosystem. Legeforeningens overskuddslikviditet er gjennom denne ordningen allokert med 80 % i rentebærende papirer mens resterende likviditet er fordelt med 15 % i globale aksjer og 5 % i norske aksjer. Netto finansinntekter er historisk sett svært høye i 2009. Mens finanskrisen i 2008 bidro til et rekordlavt finansresultat på i underkant av kr 5 millioner, har markedsutviklingen i 2009 vært svært positiv. Netto finansinntekter på ca. kr 71,9 millioner er det høyeste i foreningens historie. I finansinntektene er det inkludert kr 3 150 000 i utbytte fra Legeforeningens eierandel i Christiania Torv AS. Investeringsstrategien i Legeforeningen har et langsiktig perspektiv. Strategien har vist seg robust og foreningen fikk et positivt finansresultat også i kriseåret 2008. Soliditeten i fondene er god og kapitalen er bygget opp over tid, nettopp for å kunne møte ekstraordinære situasjoner i finansmarkedene.

Etiske kriterier i kapitalforvaltningen

Legeforeningens kapitalforvaltning har siden april 2004 vært underlagt etiske investeringsbegrensninger. Dette har medført at Legeforeningens investeringsportefølje har vært renset for investeringer relatert til tobakk, landminer, klasevåpen og atomvåpen. Med virkning fra 1.3. 2010 utvides den etiske screeningen slik at forvaltningen også underlegges FNs Global Compact-regler. Dette innebærer at man i kapitalforvaltningen utelukker selskaper som er rammet av en eller flere kriterier: Brudd på menneskerettighetene, brudd på arbeidstakerrettigheter, alvorlige miljøødeleggelser og/eller korrupsjon.

Styrking av den frie egenkapitalen

Den frie egenkapitalen i hovedforeningen er etter årsoppgjørsdisposisjonene styrket i 2009. Det er et fortsatt mål å styrke den frie egenkapitalen gjennom regnskapsmessig overskudd i 2010 og årene fremover. Det er budsjettert med et regnskapsmessig overskudd på ca.. kr 5,1 millioner i 2010.

Hovedforeningens økonomi er sammensatt av i stor grad faste driftskostnader, mens inntekter er variable. Dette gjør foreningen sårbar ved svikt i inntektene. De variable driftsinntektene består hovedsaklig av Tidsskriftets annonseinntekter og finansinntekter. Selv om både stillingsannonse- og produktannonsevolumet viste en positiv utvikling sammenliknet med 2008, vil sentralstyret derfor arbeide for at en mindre del av kostnadene finansieres gjennom variable inntekter i de kommende budsjettbehandlinger. Det tas også sikte på å gjøre den ordinære driften av foreningen uavhengig av finansresultatene.

Årsberetning og resultatregnskap for Legeforeningen er i sin helhet lagt ut på Legeforeningens hjemmesider: www.legeforeningen.no/id/162623.0

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler