Feilaktig om forandringer i cervikalcolumna

Øystein P. Nygaard, Tomm B. Müller, Magne Rø, Kjell Arne Kvistad, Gunnar Leivseth Om forfatterne

Vi leste med interesse Per Holcks redegjørelse for cervikalcolumnas anatomi i Tidsskriftet nr. 1/2010 (1) og ble derfor overrasket over at avsnittet om skader i cervikalcolumna var så lite basert på oppdatert kunnskap om forekomsten av degenerative forandringer i normalpopulasjonen. Holck hevder at lokale forandringer i ett eller to nivåer i nakken («skivereduksjoner, kalkpåleiringer etc.») oftest er en følge av eldre skader, selv om pasienten ikke husker dette selv.

Denne fremstillingen av sammenhengen mellom degenerative forandringer (spondylose) og tidligere skader mangler helt vitenskapelig dokumentasjon og kan føre til feilaktige slutninger om årsakssammenheng. Vi forutsetter at det Holck kaller «skivereduksjoner» og «kalkpåleiringer» er det som i litteraturen omtales som «cervical spondylosis» eller «degeneration of the spine». Det er i løpet av de siste ti år publisert en rekke studier som viser at denne type degenerative forandringer forekommer meget hyppig i normalbefolkningen. Tradisjonelt har man knyttet slike forandringer i rygg og nakke til mekanisk belastning. Et begrep som «slitasjeforandringer» bygger opp rundt oppfatningen av at den mekaniske belastningen er viktig. Tvillingstudier har imidlertid vist at så mye som 50 – 70 % av forskjellene i grad av degenerasjon mellom ulike individer kan tilskrives genetiske faktorer (2). Signalintensitet i skivene på MR er klart korrelert til alder, og 90 % av asymptomatiske 60-åringer vil ha slike signalforandringer i skivene (3, 4). Det er ikke vist noen sikker og klinisk viktig sammenheng mellom forekomsten av slike degenerative skiveforandringer og pasientens symptomer i verken nakke eller rygg (5, 6). En japansk oppfølgingsstudie har vist at det er progregrediering av degenerative forandringer i nakken hos 80 % av symptomfrie forsøkspersoner over ti år (redusert skivehøyde hos 27 %). Den eneste risikofaktor for utvikling av denne type forandringer som ble identifisert, var alder (7). Disse degenerative forandringene må altså oppfattes som en del av normal aldring.

Etter vår mening finnes det i dag ingen dokumentasjon på at denne type vanlig forekommende degenerative forandringer i nakken skyldes tidligere skade, og vi vil på det sterkeste fraråde at skade benyttes som etiologisk forklaring for den enkelte pasient.

1

Holck P. Cervikalkolumnas anatomi. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 29-32.

2

Adams MA, Roughly PJ. What is intervertebral disc degeneration and what causes it? Spine 2006; 31: 2151 – 61.

3

Malfair D, Baell DP. Imaging the degenerative diseases of the lumbar spine. Magn Reson Imaging Clin N Am 2007; 15: 221 – 38.

4

Shedid D, Benzel EC. Cervical spondylosis anatomy: pathophysiology and biomechanics. Neurosurgery 2007; 60 (suppl 1): 7 – 13.

5

Modic MT, Ross JS. Lumbar degenerative disk disease. Radiology 2007; 245: 43 – 61.

6

Abbed KM, Coumans JVCE. Cervical radiculopathy: pathophysiology, presentation, and clinical evaluation. Neurosurgery 2007; 60 (suppl 1): 28 – 34.

7

Okada E, Matsumoto M, Ischihara D et al. Aging of the cervical spine in healthy volounteers. Spine 2007; 34: 706 – 12.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler