Begrensninger ved datagrunnlaget for NORRISK

Randi Selmer, Anja Schou Lindman, Aage Tverdal, Jan I. Pedersen, Marit B. Veierød, Inger Njølstad Om forfatterne

Norsk risikomodell for kardiovaskulær dødelighet, NORRISK, ble publisert i Tidsskriftet i 2008 (1). Den angir tiårsrisikoen for død av aterosklerotisk hjerte- og karsykdom etter kjønn, alder, systolisk blodtrykk, serum-totalkolesterol og røyking og tenkes anvendt til risikoberegninger for personer uten kjent hjerte- og karsykdom eller diabetes. Dødelighetsratene i modellen er basert på gjennomsnittsdødeligheten i befolkningen, altså både personer med og uten kjent sykdom. Videre er sannsynligheten for å dø av andre årsaker satt til null i modellen. Dermed blir tiårsrisikoen blant personer uten kjent hjerte- og karsykdom eller diabetes noe overestimert med NORRISK. Vi vurderer her disse begrensningene.

Tabell 1 viser tiårs kardiovaskulær dødsrisiko, ujustert slik den inngår i NORRISK (2) og med justering for dødelighet av andre årsaker etter metode for dødelighetstabeller (3). Forskjellen mellom estimert kardiovaskulær dødsrisiko før og etter justering er under ett prosentpoeng i alle grupper. Relativ reduksjon er størst blant de eldste, 5 % for kvinner og 7 % for menn 65 år. Under antakelse om at dødeligheten av andre årsaker er uavhengig av risikofaktorene, har vi også beregnet justert tiårs kardiovaskulær dødsrisiko for forskjellige nivåer av risikofaktorene. Den relative reduksjon etter justering var tilsvarende som over.

Tabell 1  Tiårs kardiovaskulær dødsrisiko i befolkningen (%)

 

Menn

Kvinner

Alder

Ujustert

Justert

Ujustert

Justert

40

0,44

0,44

0,11

0,11

50

1,61

1,58

0,46

0,45

55

2,83

2,75

0,90

0,87

60

5,35

5,09

1,87

1,80

65

9,70

9,02

4,05

3,84

For å få et inntrykk av mulige skjevheter fordi dødelighetsratene som inngår i NORRISK er basert på dødeligheten i hele befolkningen og ikke bare på personer uten kjent hjerte- og karsykom eller diabetes, har vi gjort opptellinger av selvrapportert forekomst av disse sykdommene blant personer som deltok i de store befolkningsundersøkelsene i perioden 2000 – 03 (4). Henholdsvis 16 % og 8 % av 60-årige menn og kvinner rapporterte at de har/har hatt angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneslag eller diabetes. Antar vi at denne forekomsten gjelder blant alle 60-åringer i Norge og at tiårsrisikoen er dobbelt så høy blant personer med kjent hjerte- og karsykdom eller diabetes sammenliknet med «hjertefriske», vil risikoen for «hjertefriske» være henholdsvis 14 % og 8 % lavere enn gjennomsnittsrisikoen i normalbefolkningen blant menn og kvinner i denne aldersgruppen. Overestimeringen vil være noe høyere blant 65-åringer.

Beregningene viser at NORRISK overestimerer risikoen noe i de eldste aldersgruppene. Skjevheten er beskjeden i de aktuelle aldersgruppene opptil 65 år.

1

Selmer R, Lindman AS, Tverdal A et al. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 286-90.

2

Selmer R, Lindman AS, Tverdal A et al. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Appendiks. tidsskriftet.no/filer/norrisappendiks.pdf (2.3.2009).

 
3

Thomas DC. Basic epidemiologic and statistical principles: Measures of disease frequency and association. Statistical methods in genetic epidemiology. Los Angeles, CA: Oxford University Press, 2004: 67 – 70.

4

Graff-Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L et al. Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2537-41.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler