Artikkel
Vi takker Per Olav Kormeset for kommentarene til artikkelen vår (1) . Vi registrerer at Kormeset ikke trekker våre funn og vurderinger i tvil, selv om det kan se ut som om han og vi har litt forskjellige terskler for hva som oppfattes som villedende.
Innlegget gir oss en velkommen mulighet til å presisere og utdype et etter vår mening viktig forhold: Vi synes ikke at det er påfallende at 61 % av artiklene som ble brukt til å underbygge reklamepåstander, ikke inneholdt opplysninger om forfatternes interessekonflikter i form av industrirelasjoner. Vi mener derimot at det er bemerkelsesverdig at så lite som 7 % av artiklene inneholdt opplysninger om fravær av slike relasjoner og at 32 % av dem ikke inneholdt informasjon om potensielle interessekonflikter.
Vi er tiltakende bekymret over at «den overveiende delen av kliniske studier på legemidler gjøres i samarbeid med eller i regi av legemiddelindustrien» (2) . Vi ser stadig at disse forskningsprosjektene planlegges, gjennomføres og rapporteres på en måte som dreier konklusjonene i den retningen legemiddelprodusentene ønsker, noe som også er vist i vitenskapelige undersøkelser (3) . Denne uheldige situasjonen forsterkes ytterligere ved at demarkasjonslinjen mellom industri og opinionsdannere i fagmiljøene ofte er vanskelig å få øye på. Marcia Angell skrev i sin tid som sjefredaktør i New England Journal of Medicine : «To rely on drug companies for unbiased evaluations of their products makes about as much sense as relying on beer companies to teach us about alcoholism» (4) . Hvis man ønsker balansert og seriøs informasjon om legemidler, bør man gå til uavhengige kilder og fagpersoner uten industribindinger.