T. Melberg og medarbeidere svarer:

Tor Melberg, Magne Thoresen, John-Bjarne Hansen, Arne Westheim Om forfatterne

Vår artikkel i Tidsskriftet (1) utløste en mediestorm som vi ikke hadde mulighet til å kontrollere, ei heller korrigere. Vi vil derfor primært kommentere forhold som angår artikkelen i Tidsskriftet. Datainnsamlingen tilsvarte MONICA- og GRACE-studienes retrospektive metode, som både har sine styrker og svakheter (2). Vi har så langt som mulig fulgt de anbefalinger som gjelder for gjennomføring av registre og surveyundersøkelser (3). Ifølge Norsk pasientregister (www.npr.no) ble 4 106 pasienter i Norge utskrevet med hjerteinfarktdiagnose (DRG 121, DRG 122 og DRG 123) i fjerde kvartal av 2000. Dette vil si at vi i vårt materiale har data fra ca. 15 % av disse. I tilsvarende internasjonale studier innsamles oftest bare en brøkdel av dette. Tabellene inkluderer alle målte konsistente verdier fra alle sentre.

Når det gjelder kjønns- og aldersaspekter, er disse kommentert i et tidligere tilsvar (4). Det stemmer at vi ikke presenterer aldersjusterte andeler for angiografi, men vi aldersjusterte analysen, som presentert i artikkelens tabell 6 (1). Sannsynligheten for at alle fire med ukjent kjønn skulle være kvinner i 50-årene og være koronarutredet, er meget liten. I virkeligheten var disse pasientene henholdsvis 42, 58, 79 og 83 år gamle, hvorav kun den yngste ble angiografert.

Vi har tolket det som reinfarkt under samme opphold der det på noen få skjemaer var gitt opplysninger om både førstegangs- og annengangsinfarkt. Det er for øvrig 99 % overensstemmelse mellom ICD-10-kode og medisinsk infarkt-diagnose i materialet. Manglende troponinsvar ved infarkt synes å være en misoppfattelse av spørreskjemaet ved enkelte sentre. Det ligger ingen kjønns- eller aldersbias skjult her.

Det er riktig som Njølstad og medarbeidere påpeker at antall invasive utredninger har økt betydelig de siste årene, vesentlig på pasienter med akutt koronarsyndrom (5). Vi har imidlertid lite data på kjønns- og aldersfordeling. Ifølge Norsk pasientregister var 39 % av alle som ble utskrevet med infarktdiagnose i 2004, kvinner. Kvinneandelen blant dem som fikk utført perkutan koronar intervensjon (PCI; DRG 112), var 25 % i 2000 og 27 % i 2004. Underdiagnostisering, underbehandling og underrepresentasjon av kvinner i studier er et stort tema i utlandet (6), senest på både den europeiske og den amerikanske hjertekongressen høsten 2005. Etter vår mening er det viktig å få belyst også norske forhold, ikke minst at vi også her i landet har oppmerksomheten rettet mot kvinner og koronarsykdom. Tross sine begrensninger mener vi at vår studie har bidratt til dette.

1

Melberg T, Thoresen M, Hansen J-B et al. Hvordan behandles pasienter med akutt koronarsyndrom i norske sykehus? Tidsskr Nor Lægeforen 2005, 125: 2925 – 8.

2

Tunstall-Pedoe H. Problems with criteria and quality control in the registration of coronary events in the MONICA study. Acta Med Scand Suppl 1988; 728: 17 – 25.

3

Alpert JS. Are data from clinical registries of any value? Eur Heart J 2000; 21: 1399 – 401.

4

Melberg T, Thoresen M, Hansen J-B et al. Behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom i norske sykehus. Tilsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2005: 125: 3522.

5

Melberg T, Svennevig JL. Koronare intervensjoner i Norge 2003. Hjerteforum 2005; nr. 4: akseptert for publisering.

6

Risøe C. Fokus på kvinnehjerter. Hjerteforum 2005; nr. 2: 16 – 17.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler