Behandling av pasienter med akutt koronarsyndrom i norske sykehus

Inger Njølstad, Anne Elise Eggen, Maja-Lisa Løchen Om forfatterne
Artikkel

Artikkelen av Tor Melberg og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 21/2005 (1) medførte store oppslag i mediene om diskriminering av hjertesyke kvinner (2 – 4). Førsteforfatteren bekreftet i et intervju graverende kjønnsforskjeller og antydet at dette også kunne gjelde andre lidelser (2). Det er viktig å undersøke om kvinner og menn får ulik behandling og om dette i så fall skyldes kjønnsdiskriminering. Det er et generelt samfunnsproblem og en trussel mot kvinners helse om kvinner systematisk tilbys dårligere utredning og behandling enn menn.

Artikkelen til Melberg og medarbeidere (1) bygger på data fra 343 kvinner, 566 menn og fire pasienter med ukjent kjønn, alle innlagt ved 17 av 30 inviterte sykehus. Totalt sett var det ingen kjønnsforskjell hva gjaldt medikamentell behandling. 66 kvinner (19 %) og 112 menn (20 %) fikk trombolysebehandling (p = 0,84), men 82 % av kvinnene kontra 58 % av mennene fikk streptokinase (p < 0,001) (tab 4). Kun 11 kvinner kontra 50 menn fikk reteplase/alteplase, som er nytt og dyrt. Tallgrunnlaget for generelle konklusjoner om kjønnsdiskriminerende medikamentvalg er derfor svakt.

Kvinner ble i mindre grad enn menn utredet med koronar angiografi (27 % vs 43 %, p < 0,001). Tallene er ikke aldersjusterte. Andelen koronarutredede sank dramatisk og like mye med alderen hos begge kjønn (tab 5). Blant 70 – 79-åringer ble henholdsvis 31 % og 32 % utredet, og blant dem over 80 år henholdsvis 9 % og 6 %. Kvinnene var i gjennomsnitt åtte år eldre. 36 % av kvinnene, men bare 19 % av mennene, var 80 år eller mer. Det er kjønnsforskjellen i alderssammensetning, og ikke kjønnsdiskriminering, som er hovedgrunnen til den observerte kjønnsforskjellen for koronar angiografi.

I aldersgruppen 50 – 59 år var det imidlertid en signifikant kjønnsforskjell i kvinners disfavør. 12 av 38 kvinner (32 %) og 76 av 112 menn (68 %) ble utredet med angiografi. Det lave antallet personer i aldersgruppen umuliggjør generelle konklusjoner. Hvis de fire med ukjent kjønn var koronarutredede kvinner med alder 50 – 59 år, ville andelen utredede kvinner øke fra 32 % til 38 %.

Artikkelen inneholder metodologiske svakheter, selektive fortolkninger og unøyaktigheter. Tabell 3 og 4 etterlater tvil om antall pasienter i gruppene. Summering av første- og andregangsinfarkt og ustabil angina gir 916, ikke 913, pasienter. Var det 12 (18 %) eller 54 (82 %) kvinner som fikk streptokinase? Hvorfor mangler troponinstatus for (ca.) 80 infarktpasienter? Undersøkelsen omfatter åtte uker i 2000, men det står ukommentert at kardiologisk utredning og behandling har gjennomgått store endringer siden da.

Beskyldninger om kjønnsdiskriminerende praksis er alvorlig. Slike anklager må hvile på et solid tallmateriale. Etter vår vurdering er tallgrunnlaget spinkelt og analyser og tolkinger beheftet med svakheter.

Anbefalte artikler