T. Melberg og medarbeidere svarer:

Tor Melberg, Magne Thoresen, John-Bjarne Hansen, Arne Westheim Om forfatterne

Jan Erikssen påpeker at utvalget av sykehus er sterkt skjevfordelt. Bortsett fra i Helse Øst mener vi at sammensetningen av sykehus er rimelig bra balansert både med hensyn til geografi, til forholdet mellom lokal- og sentralsykehus og til sykehus med og uten invasiv virksomhet. Ideelt sett skulle alle 30 forespurte sykehus deltatt. I multisenterundersøkelser vil ofte antall inkluderte pasienter fra de enkelte sentrene variere av ulike årsaker. Vi kan ikke se at dette er en alvorlig svakhet i forhold til det vi har undersøkt.

Rollen til MSD Norge AS i denne studien er det detaljert gjort rede for i artikkelen. Begrepet «statinbehandling» ble brukt etter forslag fra ekstern fagvurderer som et uttrykk for hyperkolesterolemi. Lipidverdier og bruk av kolesterolsenkende medikamenter er for øvrig gjenstand for et eget manuskript som er sendt inn for vurdering.

Det har dessverre sneket seg inn en trykkfeil i tabell 4 i vår artikkel. Det riktige antall kvinner som ble behandlet med streptokinase skal være 54 (82 % av 66 kvinner som fikk trombolytisk behandling). Dette forandrer ikke vurderingene som er gjort i teksten. De oppgitte tall i tabellene gjelder for dem som har besvart aktuelle punkt i spørreskjemaet (> 95 % for de fleste variablene). Dette er anført i undertekst til figur 1 og tabell 3, men skulle åpenbart vært gjort tydeligere. Summen av kvinner og menn er ikke den samme som totalen i flere av tabellene. Dette skyldes rett og slett at opplysning om kjønn mangler for fire pasienter, men i totaltallene er disse inkludert.

Tabell 4 viser en klart signifikant kjønnsforskjell totalt sett med henblikk på angiografi. Ved å studere de enkelte aldersgruppene fant vi hvor denne er uttalt (tabell 5 i artikkelen). Vi har i diskusjonen trukket frem en rekke forhold som kan bidra til å forklare disse forskjellene uten å komme med slike bastante konklusjoner som Erikssen tillegger oss. Angiografiske data er ikke tilgjengelig. Når det gjelder øvrig medikasjon, er dette oppgitt i tabell 1.

Tabell 1  Øvrig medikasjon for pasienter inkludert i studien om behandling av akutt koronarsyndrom (1)

Kvinner

Menn

Ved innleggelse (%)

Ved utskrivning (%)

Ved innleggelse (%)

Ved utskrivning (%)

Langtidsnitrater

29

51

29

45

Kalsiumantagonist

18

18

15

13

Betablokker

40

80

40

85

ACE-hemmer

22

35

15

31

AII-antagonist

8

8

6

7

Østrogen

9

8

Til tross for sine begrensninger er dette de eneste tilgjengelig data vi har om hvordan pasienter med akutt koronarsyndrom behandles i Norge. Ingen norske sykehus deltok i GRACE-registeret, og Ullevål universitetssykehus var det eneste norske sykehus som deltok i ESC Euro Heart Survey. Legger man til side de emosjonelle reaksjonene vår artikkel har vekket til live, viser diskusjonen med all tydelighet at vi trenger skikkelige nasjonale registre for hjerteinfarkt og perkutan koronar intervensjon (PCI) i Norge.

1313782

Melberg T, Thoresen M, Hansen J-B et al. Hvordan behandles pasienter med akutt koronarsyndrom i norske sykehus? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2925 – 8.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler