Mulige organspesifikke strømskader
Nedenfor gjennomgås spesifikke skader etter strømulykker samlet etter organsystem. I hvert avsnitt behandles først de akutte forhold og deretter mulige kroniske skader.
Hjerte- og karsystemet. Sinusknute og AV-knute er særlig sårbare for elektrisk strøm (7), og «husholdningsstrøm» med frekvens på omkring 50 – 60 Hz er særlig risikabelt i forhold til utløsing av ventrikkelflimmer (8). Vedvarende takykardi og S-T-segmentendringer kan ses uker etter ulykken (8, 9). Kronisk atrieflimmer kan forekomme som komplikasjon til strømgjennomgang i hjertet (8). EKG-forandringer (særlig ST-T-segmentendringer) ses ikke sjelden i akuttstadiet, men hvis EKG er normalt i akuttstadiet, er det neglisjerbar risiko for hjerteskade og arytmier (8, 10) – (15), selv om senere arytmier er rapportert (16).
Skader på kar, herunder trombosering, akutt og subakutt, er velkjent (9, 17). Mindre kjent er at skade på intima kan disponere for sene tromboser, og at skade av ernæringskar i veggen på større arterier kan disponere for senere aneurismeutvikling (18). Cerebral venøs trombose er beskrevet i flere tilfeller (19), og større/mindre hjerneinfarkter forekommer, men overses antakelig ofte. Mindre kar er som regel mer utsatt for skadelig termisk påvirkning enn større kar (17).
Huden. Denneer stort sett alltid utsatt for større eller mindre forbrenninger, men intakt hud kan allikevel godt dekke betydelig skade.
Nyre. Henfall av så lite som 2 g muskelvev øker mengden kreatinkinase (CK) i serum med en faktor på ca. 10 (med halveringstid ca. 20 timer) (20). Myoglobinuri ses hos inntil halvparten av de skadede som blir hospitalisert (21), mens nyresvikt på grunn av dette er meget sjeldent (21). Eventuell nyrepåvirkning er som regel fullt reversibel ved rikelig væsketilførsel (21, 22).
Muskel- og skjelettsystemet. Smerter i muskler, sener og ledd er vanlig etter strømulykker (23). Muskelbrist, senerupturer og brudd kan forekomme på grunn av fall eller strømutløste sterke muskelkontraksjoner.På grunn av den høye temperaturen som kan oppstå når strøm passerer gjennom vev med stor motstand, for eksempel beinvev, kan man se betydelige nekroser i omkringliggende vev (24). En vanlig benevnelse på dette er «indre brannskade».Man må i tillegg være oppmerksom på utvikling av kompartmentsyndromer.
Strømulykker gir altså økt risiko for nedsatt mikrosirkulasjon, hvilket kan forårsake skadeutvikling i nerver, muskler og sener (4). Det er påvist en overhyppighet av nakke- og skulderplager i en ellers frisk gruppe elektrikere som hadde opplevd alvorlig strømgjennomgang sammenliknet med elektrikere som ikke hadde opplevd dette i løpet av de siste seks år før undersøkelsen (Goeffeng LO, Haugen A, Melheim O, Veiersted KB, Kjuus H. Electric accidents and musculoskeletal complaints among electricians. Abstract. 3rd International Scientific Conference on prevention of Work-Related Musculoskeletal Disorders (PREMUS), Helsinki, Finland, September 21 – 23, 1998; 144).
Sanseapparatet. Hørselsskader av både perifer og sentral natur forekommer så vidt hyppig etter strømulykker at audiometri bør utføres (25, 26). Spesielt har man satt søkelys på redusert hørsel omkring 3 kHz (26), men også høyere frekvenser synes å bli rammet.
Det er rapportert at prematur utvikling av sen katarakt vil oppstå hos ca. 5 % av dem som har vært utsatt for høyspentskader (27). Disse skadene viser seg ofte først år etter ulykken (27).
Sentralnervesystemet affiseres ofte (1, 13, 22, 28, 29). Det manifesterer seg i form av desorientering eller kortvarig bevisstløshet, av og til lammelser (herunder av respirasjonssenteret) og sensibilitetsforstyrrelser, som uttrykk for påvirkning av hjerne, ryggmarg og perifere nerver (1, 29, 30). Disse tilstandene er ofte reversible, men sentralnervøse skader gir hyppigere enn vanlig antatt senfølger (31).
Ved nevrofysiologiske undersøkelser kan man finne patologiske utfall ved testing av hjernestammereflekser («evoked responses») (23). Det er også beskrevet en nevrologisk sykdomstilstand som har stor likhet med amyotrofisk lateralsklerose (32, 33).
En mulig encefalopati manifesterer seg først og fremst i form av utfall av kognitive funksjoner, med reduksjon av innprentningsevne, nærhukommelse, langtidshukommelse, oppmerksomhet, forståelse og konsentrasjonsevne og med økt mental trettbarhet og språkforstyrrelser (18, 34). Man kan observere redusert dømmekraft, dårlig og skiftende humør, umotiverte raserianfall, utvikling av depresjoner og også psykoser etter strømulykker (34, 35). Posttraumatisk stressyndrom er beskrevet (36).
Som regel er alvorlige skader på sentralnervesystemet varige, men enkelte synes å være reversible. Christensen og medarbeidere (37) beskriver en pasient som fem dager etter ulykken gradvis utviklede tetraplegi, med full remisjon etter seks måneder.
Mekanismene er stort sett ukjente for senfølger i nervesystemet som manifesterer seg etter uker eller måneder. Det finnes teorier om at strømgjennomgang kan gi subtile membranskader, «electroporation» eller proteindenaturering, som kan føre til skade etter viss latenstid (4, 38). Apoptose er en annen mulig mekanisme (39) som er beskrevet for skadede motoriske enheter (40) og ved nevromuskulære sykdommer (41).
Det perifere nervesystem. Blant 182 pasienter hospitalisert etter strømskader fant Butler & Gant 17 med skader i det perifere nervesystem, 13 av disse hadde varige skader (18). En vanlig mekanisme for varige skader er fibrosert vev, særlig, men ikke bare, der nerver passerer gjennom trange kanaler (ved for eksempel albue, håndledd og fibulahodet). Grube og medarbeidere fulgte 22 pasienter etter lavspentulykker og 64 etter høyspentulykker (32). Hos totalt 11 oppstod 18 tilstander med senfølger med lokalisert perifer nevropati, hvorav halvparten gjenstod etter 5 – 9 års oppfølging. Kinnunnen og medarbeidere har beskrevet en pasient som utviklet nevropati i n. medianus og ulnaris. Symptomene debuterte noen uker etter en høyspentulykke, tiltok i løpet av ett år og vedvarte i hvert fall i hele oppfølgingstiden på tre år (42).
Det autonome nervesystem påvirkes ofte i akuttstadiet, med forstyrrelser i tarmfunksjon, blærefunksjon, temperaturregulering, blodtrykksregulering og vasomosjon – særlig i huden (43). Slike forstyrrelser er vanligvis reversible, men noen kan bli kroniske (43). Det er beskrevet kronisk refleksdystrofi måneder etter ulykken, muligens som følge av initial skade av blodforsyningen til nerveskjeden og lokal perinevral fibrose (43).