Kvinner og epilepsi

Kvinner med epilepsi opplever en rekke kjønnsspesifikke problemer særlig knyttet til graviditet og fødsel (omtalt i egen artikkel), men også til en rekke andre forhold. En stor andel av kvinner med epilepsi har anfallsøkning like før og ved menstruasjonstidspunktet. Menstruasjonsforstyrrelser og polycystiske ovarier, enten pga. epilepsien eller forårsaket av spesielle antiepileptika, sees oftere enn i normalbefolkningen. Epilepsimedisiner kan gi sjenerende kosmetiske bivirkninger som hud- og hårforandringer og vektøkning, og flere antiepileptika påvirker P-pillens effekt, noe som kan føre til uønskede graviditeter. Kvinner med epilepsi synes også å ha en økt forekomst av seksuelle problemer. I overgangsalderen får enkelte endringer av anfallsmønsteret som følge av de hormonelle forandringer som da inntrer. Noen antiepileptika kan sannsynligvis også øke faren for å utvikle osteoporose. Målet er å finne frem til en så skreddersydd behandling som mulig for den enkelte kvinne i de ulike faser av livet.

I Tidsskriftet nr. 10 – 13/2003 publiseres en serie artikler om epilepsi. Serien er initiert av Leif Gjerstad, Erik Taubøll og Jahn M. Nesland.

Abstract

Women with epilepsy have several gender-specific problems, first of all related to pregnancy and childbirth. They do, however, also meet with several other, less well-recognised specific problems. Many women have a marked change in seizure frequency in relation to their menstrual cycle, and menstrual disorders and polycystic ovaries induced by the use of antiepileptic drugs (AEDs), or by the condition itself, are more frequent in women with epilepsy. Cosmetic side effects of AEDs including weight gain, hair loss and skin problems can significantly reduce compliance in drug treatment and thus affect seizure frequency. Enzyme-inducing AEDs reduce the effectiveness of oral contraceptives and may lead to unplanned pregnancies. A higher incidence of sexual problems in women with epilepsy has also been reported. In menopause, the seizure frequency may change in parallel with the endocrine changes and some AEDs may facilitate the development of osteoporosis. Better understanding and awareness of these problems among patients and health care professionals can relieve many of the gender-specific problems in women. The goal is to tailor the treatment to the needs of the individual woman.

Artikkel

Selv om epilepsi opptrer omtrent like hyppig hos begge kjønn, har kvinner en rekke kjønnsspesifikke problemer. I første rekke gjelder dette forhold knyttet til graviditet og fødsel (omtalt i egen artikkel), men også til pubertet, menstruasjon, prevensjon, seksualitet og menopause samt kjønnsspesifikke bivirkninger av antiepileptika (ramme 1). Mange leger kommer i kontakt med kvinner med epilepsi, og det er viktig å kjenne til at det er mange spesielle forhold utover anfall som man bør være klar over.

Ramme 1

Kvinner og epilepsi

Pubertet
Menstruasjon
Katamenial epilepsi
Prevensjon
Kosmetiske bivirkninger
Kjønnsspesifikke bivirkninger av antiepileptika
Svangerskap, fødsel og amming
Fosterskadelige effekter av antiepileptika
Arv
Seksuelle problemer
Menopause

Pubertet

Pubertale hormonelle forandringer gir ofte endringer i sykdomsbildet hos jenter med etablert epilepsi samtidig som sykdommen kan debutere på dette tidspunkt. Anfallsfrekvensen endrer seg hos 1/3 til 2/3 av jenter med epilepsi når de kommer i puberteten, enten med økning, reduksjon eller opptreden av nye anfallsformer (1, 2). Enkelte begynner også på dette tidspunkt å etablere en sammenheng mellom anfallsfrekvens og faser av menstruasjonssyklus (3). Noen epilepsiformer som f.eks. benign barneabsens-epilepsi blir vanligvis betydelig bedret samtidig som andre epilepsier som f.eks. juvenil myoklonus-epilepsi debuterer (1, 2).

Blant kvinner med epilepsi som oppstår i barne- og ungdomsår var det 20 – 30 % som fikk sitt første anfall innen et år etter menarke (4, 5). Hvorvidt epilepsi i seg selv påvirker tidspunkt for menarke, er usikkert, men nyere undersøkelser tyder ikke på det (1, 2, 5) – (7).

Menstruasjon

Kvinner med epilepsi har oftere menstruasjonsforstyrrelser enn andre, vanligvis i form av uregelmessig menstruasjon, anovulatoriske sykluser og økt forekomst av polycystiske ovarier (7) – (11). Årsakene til dette er sammensatte. For det første vil epilepsien som sådan kunne påvirke hormonbalansen (8, 12). Pågående epileptogen aktivitet, spesielt i temporallappene, vil kunne påvirke den sykliske aktivitet i hypothalamus og dernest i hypofysen slik at den rytmiske LH-frisetting forstyrres, noe som kan lede til anovulatoriske og uregelmessige menstruasjonssykler. For det andre kan antiepileptika i seg selv påvirke hormonbalansen (13, 14). Valproat som et ikke-enzyminduserende antiepileptikum, er vist å kunne gi menstruasjonsforstyrrelser, polycystiske ovarier, hyperandrogenisme og overvekt (15, 16). De enzyminduserende antiepileptika som for eksempel fenytoin og karbamazepin vil gjennomgående redusere frie fraksjoner av steroidhormonene først og fremst gjennom høyere verdier av det kjønnshormonbindende proteinet SHBG. Men dette ser ut til å være av liten betydning for utvikling av menstruasjonsforstyrrelser. For det tredje vil psykososiale forhold knyttet til det å leve med epilepsi indirekte kunne medvirke til menstruasjonsproblemer.

Kjønnsspesifikke bivirkninger av antiepileptika

I den senere tid har det vært spesielt mye oppmerksomhet knyttet til endokrine bivirkninger ved bruk av valproat i form av menstruasjonsforstyrrelser, hyperandrogenisering og polycystiske ovarier (15) – (23). Dette er i samsvar med at vi også i et norsk materiale har funnet en økning av menstruasjonsforstyrrelser og endokrine forandringer etter langtidsbruk av valproat (16, 24). Dette synes å være en medikamentelt betinget effekt uavhengig av den epileptiske aktiviteten i seg selv fordi tilsvarende forandringer nylig er beskrevet også hos kvinner uten epilepsi, men som har fått medikamentet som ledd i behandlingen av bipolar depresjon (25). Økte androgennivåer er også beskrevet hos prepubertale jenter som bruker valproat (26, 27). En rekke dyrestudier har vist tilsvarende forandringer i ikke-epileptiske dyr noe som støtter at dette er en medikament betinget effekt (28) – (32). Slike valproatinduserte endokrine forstyrrelser synes i noen grad å være reversible etter seponering av medikamentet (33). Enkelte studier har ikke sett tilsvarende endokrine effekter av valproat hos kvinner (34, 35), men det er flere problemer knyttet til tolkningen av disse resultatene. Inntil svar på videre studier foreligger er det derfor vanskelig å si hvilke konsekvenser disse observasjoner skal få for bruk av valproat til kvinner med epilepsi da dette er et meget effektivt og mye anvendt antiepileptikum. Selv har vi valgt å være forsiktige med å gi preparatet til yngre kvinner i fertil alder, spesielt ved samtidig overvekt og menstruasjonsforstyrrelser. Vi vil også på bakgrunn av de totale data som nå foreligger foreslå et enkelt kontrollopplegg for kvinner som skal starte med eller som allerede bruker valproat (ramme 2). Dette består av en endokrinologisk screening, ultralyd av ovariene samt enkle spørsmål om fertilitetsproblemer, menstruasjonsforstyrrelser og måling av høyde og vekt.

Ramme 2

Forslag til kontrollopplegg for kvinner som bruker eller skal bruke valproat

Ved oppstart av medikamentell behandling og førstegangsundersøkelse av kvinner som allerede bruker valproat

Spør om fertilitetsproblemer og menstruasjonsforstyrrelser. Mål høyde og vekt
Analyser testosteron, østrogen, progesteron, FSH, LH, insulin og SHBG forslagsvis dag 4 – 7 i syklus (tas om morgenen, matfastende grunnet insulin)
Ultralyd ovarier (vaginalt) på samme tid i syklus

Ved kontroller

Spør om menstruasjons- og fertilitetsproblemer, samt vektøkning
Etter to år gjentas opplegg som ved start

Det er imidlertid også andre bivirkninger av antiepileptika som er av særlig betydning for kvinner. Flere antiepileptika gir kosmetiske bivirkninger som oppfattes som vesentlige for mange kvinner (36). Dette gjelder særlig vektøkning som ofte sees ved bruk av valproat, men også kan opptre ved en rekke andre antiepileptika. Betydelig vektreduksjon kan også være problematisk, slik man bl.a. kan se ved bruk av topiramat. Enkelte preparater, som valproat, fører også til hårtap, mens fenytoin kan gi økt kroppsbehåring. Kviser, grovere ansiktstrekk og tannkjøttfortykkelse er særlig rapportert etter bruk av fenytoin. Det er viktig å være klar over, og ikke minst spørre om, kosmetiske bivirkninger fordi det kan innvirke på hvordan den enkelte kvinne følger opp sin medikasjon. Videre er det i dag såpass mange valgmuligheter når det gjelder antiepileptika, at det ofte er mulig å finne et alternativt preparat om slike bivirkninger skulle bli problematiske.

Katamenial epilepsi

Mange kvinner opplever at deres anfallsfrekvens varierer med menstruasjonssyklus med økt forekomst av anfall like før og under de første dagene av menstruasjonen. Prevalensen av denne menstruasjonsrelaterte (katameniale) epilepsi har vært gjenstand for livlig diskusjon. Hvis man bare krever at det skal være en statistisk signifikant sammenheng mellom faser i menstruasjonssyklus og anfallsforekomst, har så meget som 70 – 80 % av pasientene dette (37, 38). Denne definisjonen av katamenial epilepsi vil imidlertid innbefatte mange pasienter der fenomenet er av liten klinisk interesse. Andre har på sin side krevd at minst 75 % av samtlige anfall skal forekomme i nær relasjon til menstruasjonen (39), hvilket i realiteten innebærer en mangedobling av anfallsfrekvensen. Det har derfor vært foreslått at man i praksis krever en dobling av daglig anfallsfrekvens nær menstruasjonen før man anvender betegnelsen katamenial epilepsi (12). Benytter vi denne definisjonen, vil om lag en tredel av alle kvinner i fertil alder kunne sies å ha dette.

Det må i denne sammenheng legges til at anfall kan være knyttet til andre deler av menstruasjonsssyklus. Blant annet har Herzog og medarbeidere vist hvordan det foreligger tre ulike mønstre for katamenial epilepsi (40). For det første har man en gruppe med anfallsopphoping like forut for og ved starten av menstruasjonen, noe som er det vanligste. For det andre kan man ha en anfallsopphoping ved eggløsning og for det tredje ser man pasienter fortrinnsvis med anovulatoriske sykluser som har en jevnt økt anfallsforekomst gjennom hele follikkelfasen.

Årsakene til katamenial epilepsi er først og fremst de sykliske svingninger i østrogen- og progesteronnivåene gjennom menstruasjonssyklus (2, 12, 36, 41). Det er overbevisende dokumentert at østrogen har en eksiterende effekt og øker sannsynligheten for anfall (42, 43), mens progesteron og dets metabolitter virker antiepileptisk (44) – (47). Hos kvinner med katamenial epilepsi er det en samvariasjon mellom østrogen-progesteron-ratio og svingningene i anfallsfrekvensen. I tillegg til svingningene i østrogen- og progesteronnivå er nok også andre faktorer medvirkende. Endringer i væske-elektrolytt-balansen og derigjennom svingninger i serumkonsentrasjoner av antiepileptika kan også tenkes å medvirke. Psykiske forhold knyttet til økt stress som ledd i premenstruell tensjon kan for enkelte også spille en rolle.

Flere behandlingsregimer for katamenial epilepsi har vært prøvd med vekslende hell (2, 12, 36, 41, 48, 49):

Påvirkning av væske og elektrolyttbalansen med diuretika eller azetazolamid (sistnevnte preparat har dog også andre virkningsmekanismer av potensiell betydning)
Endring av dose av etablert antiepileptikum syklisk, eventuelt tillegg av ekstra medikament forut for menstruasjon
Hormonell intervensjon

Det er dokumentert at ulike hormonelle behandlingsopplegg med progesterontilskudd premenstruelt, eventuelt antiøstrogener (klomifen) og kanskje bruk av en LHRH-agonist (goserelin), kan ha effekt på anfallsfrekvensen (12, 49). Det er også mulig at tilleggsmedikasjon med et benzodiazepin (clobazam) premenstruelt (50) kan være virksomt. Bruk av både acetazolamid, diuretika, og ordinære p-piller og minipiller er uten dokumentert effekt og baserer seg bare på enkeltkasuistikker og «klinisk erfaring». Man kan imidlertid ikke se bort fra at også disse behandlingsalternativer kan hjelpe enkeltpasienter. Egen «klinisk erfaring» kan tyde på en viss effekt hos noen.

Vi vil delvis på vitenskapelig basis, dels ut fra egen praktisk erfaring foreslå et behandlingsopplegg ved katamenial epilepsi som skissert i ramme 3. Rekkefølgen på tiltak kan man variere ut fra en helhetsvurdering. Behandling med acetazolamid, tilleggsbehandling med clobazam og syklisk endring av fastmedikamentet kan gjøres av den enkelte lege, men skjer vanligvis i samråd med nevrolog. Behandling med hormoner utover dette bør utføres av nevrolog med spesiell interesse for dette, fortrinnsvis i samarbeid med gynekolog.

Prevensjon

Spørsmålet om prevensjon til kvinner med epilepsi er først og fremst et problem ved bruk av hormonell antikonsepsjon, spesielt p-piller og p-sprøyter samtidig med enzyminduserende antiepileptika. Når det gjelder alle øvrige prevensjonsmidler gjelder akkurat de samme regler som for andre personer som ønsker sikker prevensjon.

P-piller. På grunn av leverenzyminduksjon vil en del antiepileptika bidra til økt nedbrytning av hormoninnholdet i p-piller (2, 36, 48, 51). Dette gjelder særlig for østrogenkomponenten som i moderne p-piller er lav. Plasmanivået av p-pilleøstrogener kan derfor lett bli for lavt til å virke antikonsepsjonelt. Et tegn på sviktende effekt av p-pillen er gjennombruddsblødning. Opptrer dette, bør man skifte til annen prevensjon eller p-pille med høyere østrogeninnhold.

De antiepileptika som særlig reduserer p-pillens effekt er fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Til en viss grad gjelder det også etosuksimid, og blant de nyere preparater mistenker man redusert effekt av p-pille ved bruk av felbamat. Det er også en interaksjon mellom p-piller og topiramat og okskarbazepin, men da kun ved svært høye doser. Brukes enzyminduserende antiepileptika bør en overveie å gi en p-pille med høyere østrogeninnhold, dvs. at østrogeninholdet bør økes fra dagens lavdosetabletter med 35 µgtil 50 µgøstrogen. Slike kan fortsatt forskrives på registreringsfritak (for eksempel p-pillene Stediril fra Wyeth Lederle eller Neogynon fra Schering).

Man har diskutert om anfallsfrekvensen endres av p-piller fordi både østrogen og gestagen på ulike måter påvirker hjernens eksitabilitet. Det finnes bare kasuistiske meddelelser der p-piller har redusert forekomsten av anfall, spesielt for kvinner med katamenial epilepsi. Effekten av p-pillebruk på anfallsfrekvens må derfor ansees som så liten at man ikke trenger legge noen vekt på dette i rådgivningen til den enkelte pasient. Skulle anfallsfrekvensen endres, får man heller ta opp dette i ettertid.

P-sprøyte. Progesteroninjeksjoner i form av medroksyprogesteron er et alternativ med tanke på beskyttelse mot graviditet. Det har dessuten vært sett redusert anfallsforekomst, spesielt hos kvinner med katamenial epilepsi ved bruk av progesteron i doser som samtidig gir amenoré. Slik antikonsepsjon gir som kjent lett uregelmessige blødninger, spotblødninger og tendens til amenoré etter avsluttet behandling. Dette er imidlertid ikke spesielt for personer med epilepsi. Velger man progesteronbehandling som prevensjon, skal man være oppmerksom på at det kan være nødvendig å redusere intervallet mellom injeksjonene fra de vanlige 12 uker til 8 – 10 ukerpå grunn av induksjon av leverenzymer.

Et ofte stilt spørsmål er imidlertid bruken av hormonspiraler som avgir gestagen. Den hormonmetaboliserende effekt av antiepileptika påvirker i hovedsak østrogen- og i mindre grad gestagennivået. Hormoneffekten er lokal med et lavt systemisk hormonnivå. Med den begrensede kliniske erfaring som foreligger per i dag har vi ikke grunnlag for å tro at bruk av hormonspiral gir noen endring i anfallsforekomsten og den antikonsepsjonelle effekten sikres. Det er derfor ingen grunn til å fraråde slike spiraler til kvinner med epilepsi.

Et annet spørsmål er den nylig introduserte p-ring. Denne avgir kun 15 µgøstradiol/døgn. Heller ikke her er det noen dokumentert erfaring hos kvinner med epilepsi, men hormoninnholdet er så lavt at svikt ikke kan utelukkes ved samtidig bruk av enzyminduserende antiepileptika. Vårt standpunkt er derfor at vi ikke anbefaler p-ring til kvinner som bruker slike preparater.

En sjelden gang oppstår anfall i forbindelse med innsetting av spiral. Det har vært diskutert om dette skyldes dilatasjon av cervix, bruk av lokalanestetika eller stress i situasjonen (48). En del pasienter får innsatt spiral av andre enn sin faste lege. Det er da viktig at pasienten opplyser om sin epilepsi på forhånd slik at et eventuelt anfall ikke kommer som en total overraskelse på personellet.

Når det gjelder såkalte angrepiller, gir disse en svært høy støtdose med gestagener, og interaksjon fra antiepileptika ansees derfor for å være av minimal, om noen,klinisk betydning. Angrepiller kan derfor brukes av kvinner med epilepsi på linje med alle andre.

Seksualfunksjon

De fleste kvinner med epilepsi har et normalt seksualliv uten problemer utover hva man ser i befolkningen ellers (48). Likevel er det høyere forekomst av ulike seksuelle problemer blant kvinner med epilepsi enn hos ellers friske (8, 52) – (54). Dette gjelder både redusert libido og problemer knyttet til den fysiologiske opphisselse, arousal (52, 55 – 58). Spesielt har undersøkelsene til Morrell og medarbeidere vist at kvinner med epilepsi har økt forekomst av dyspareuni, vaginisme og problemer med å oppnå orgasme (8, 53, 55, 58). Det er også en klinisk erfaring at mange kvinner går med en angst for at de i forbindelse med orgasme kan komme til å få et anfall, og at dette holder dem igjen og hemmer deres seksualliv (48).

Grunnen til de seksuelle problemene er multifaktorielle der psykologiske, sosiale, kulturelle, nevrofysiologiske, nevroendokrine og medikamentelle forhold spiller inn. En studie fra Egypt viste seksuell dysfunksjon hos kun 14 % av kvinnene (59), en studie fra Danmark 29 % (60) og studier fra USA 36 – 50 % (61, 62). Dette må ansees å være relatert til de psykososiale og kulturelle faktorers betydning for oppfattelsen av slike problemer og illustrerer problemene med å gjennomføre og sammenlikne resultater fra slike studier utført i ulike land.

Epilepsien i seg selv kan tenkes å påvirke seksuell aktivitet gjennom aktivering av spesifikke cerebrale regioner av betydning for seksuell aktivitet og hormonproduksjon. Det er vist at personer med epilepsier med utgangspunkt i spesielle områder av hjernen (såkalt lokalisasjonsrelaterte) har en noe høyere forekomst av seksuelle problemer enn pasienter med rene primært generaliserte epilepsier (8, 53, 63).

I hvilken grad medikamenter virker inn på seksualfunksjon har vært undersøkt i flere studier, men noen klare konklusjoner foreligger ikke (6, 8, 48, 53). Selv om enkelte medikamenter nok påvirker hormonnivåene ved enzyminduksjon og endring i SHBG-nivået, er det lite belegg for å hevde at medikamentene når de brukes i vanlige mengder, er av vesentlig betydning for seksualitet. Det ser heller ut til at seksuelle problemer, når de oppstår, debuterer ved debut av epilepsien. Dette opptrer også uten medikamenter og er ikke korrelert med antall antiepileptika i bruk. Inntrykket er at seksuelle problemer bedres når anfallene kommer under kontroll selv om dette har krevd økte medikamentdoser.

De få studier som foreligger basert på polikliniske pasienter uten psykososiale problemer og som lever i stabile parforhold, tyder på at disse ikke har noen sikker økning i seksuelle problemer sammenliknet med kontrollgrupper (60, 64). I tillegg til dette kommer betydningen av realistisk rådgivning både til pasient og partner med forsikringer om at anfall i forbindelse med seksuell aktivitet er meget sjeldent forekommende. Hos noen kan det være aktuelt å henvise til videre psykologisk eller sexologisk veiledning. Kvinner med epilepsi og samtidig seksuelle problemer bør spørres ut og undersøkes gynekologisk, nevrologisk og endokrinologisk på samme måte som andre med slike problemer før problemene tilskrives epilepsien.

Menopause

Det foreligger svært lite kunnskap om menopausen og epilepsi. Det ser imidlertid ut til at epilepsi i seg selv kan påvirke menopausetidspunkt idet to nylig gjennomførte undersøkelser viser tidligere menopause hos kvinner med epilepsi enn hos befolkningen for øvrig (65, 66). Når det gjelder menopausens innvirkning på epilepsien knytter det seg til endringene i østrogen- og progesteronnivå (67). I menopausens første fase, perimenopause, blir menstruasjonene mer uregelmessige. Dette etterfølges av manifest menopause, definert som minst ett år uten menstruasjon. I perimenopause faller østrogennivået samtidig som svingningene i progesteronkonsentrasjonen avtar, men østrogen-progesteron-ratio er likevel gjennomgående høyere enn ved manifest menopause. Etter etablert menopause er østrogenproduksjonen i ovariene svært lav. Ut fra hva man da vet om østrogens eksiterende effekt, skulle dette kunne gi færre anfall. Av de meget få rapporter som foreligger, kan man gjennomgående si at anfallsfrekvensen har en tendens til å øke i perimenopause mens den reduseres etter etablert menopause (67) – (69). Nøyaktige tall må sies å være usikre da foreliggende materialer er små. Gode prognostiske tegn er antatt å være et tidligere katamenialt anfallsmønster, anfallsdebut i godt voksen alder og på forhånd relativt god anfallskontroll. Pasienter med i utgangspunktet dårlig anfallskontroll kom dårligere ut.

Hormontilskudd til kvinner med epilepsi etter menopause er et annet lite undersøkt område. Et spesielt forhold hos postmenopausale kvinner som bruker antiepileptika er at enkelte av disse preparatene påvirker vitamin D-metabolismen og kalsiumomsetningen med noe økt forekomst av osteoporose som resultat (70). Hormontilskudd kan derfor være særlig aktuelt for denne pasientgruppen.

Tilskudd av østrogen synes også å gi noe varierende effekter med hensyn til epilepsi. En retrospektiv spørreundersøkelse viste at så meget som 63 % angav at deres epilepsi ble forverret etter oppstart av hormonsubstitusjonsbehandling etter menopause mens bare 12 % av dem som ikke fikk slik tilleggsbehandling, angav forverring (69). Tilsvarende effekt kunne imidlertid ikke påvises i en annen mindre studie av Abbasi og medarbeidere (71). Det har videre vært hevdet at problemene skulle være mindre om man gav et kombinasjonspreparat av østrogen og progesteron (71). Dette har ikke vært gjenstand for store kliniske undersøkelser. Egne kliniske erfaringer er at noen meget få pasienter kan få økt anfallsforekomst etter oppstart av slik behandling. På bakgrunn av den beskjedne kunnskap man altså har om dette, vil oppstart av hormonsubstitusjon måtte være gjenstand for diskusjon mellom lege og pasient om fordeler og ulemper ved behandlingen. Man bør i første omgang velge et kombinasjonspreparat samtidig som pasienten informeres godt og man vurderer effekt og anfallsfrekvens ved de påfølgende kontroller.

Konklusjon

Kvinner med epilepsi opplever en rekke spesifikke problemer knyttet til sin sykdom og behandlingen av denne. Mange av disse problemene kan imidlertid avhjelpes i betydelig grad ved økt kunnskapsnivå både blant helsepersonell og blant pasientene selv. På den måten kan man finne frem til et behandlingsopplegg som best mulig passer den enkelte kvinne. For å øke kunnskapsnivået er det ved Rikshospitalet startet et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Kvinneklinikken med opprettelse av en rådgivningstjeneste for kvinner med epilepsi. Dette koordineres av epilepsisykepleier ved Nevrologisk poliklinikk. Både helsepersonell og pasienter kan henvende seg hit for råd. Samtidig vil vi gjennom de henvendelser vi mottar, kunne bygge opp ytterligere kompetanse innen dette feltet til nytte for kvinner med epilepsi.

Fakta

Kvinner med epilepsi har oftere menstruasjonsforstyrrelser enn andre
Flere antiepileptika påvirker hormonbalansen og enkelte (spesielt valproat) kan gi menstruasjonsforstyrrelser og polycystiske ovarier
Vektøkning, hårvekst/hårtap, hudforandringer m.m. kan forekomme ved bruk av spesielle antiepileptika
Menstruasjonsrelatert, såkalt katamenial,epilepsi med dobling av daglig anfallsfrekvens rundt menstruasjonstidspunktet sees hos 1 av 3 kvinner med epilepsi
Leverenzyminduserende antiepileptika øker nedbrytningen av hormoninnholdet i p-piller og kan føre til prevensjonssvikt

Litteratur

1.
Morrell MJ. Epilepsy in women: the science of why it is special. Neurology 1999; 53 (suppl 1): 42 – 8.
2.
Betts T. Managing epilepsy in young women. Curr Obstet Gynaecol 2000; 10: 202 – 7.
3.
Bäckström T, Rosciszewska D. Effects of hormones on seizure expression. I: Engel J, Pedley T red. Epilepsy: a comprehensive textbook. Philadelphia: Lippincott-Raven, 1997: 2003 – 12.
4.
Rosciszewska D. The course of epilepsy in girls at the age of puberty. Neurol Neurochir Pol 1975; 9: 597 – 602.
5.
Klein P. Onset of epilepsy at the time of menarche. Epilepsia 2001; 42 (suppl 7): 291 – 2.
6.
Shih TT, Flynn KL, Morrell MM, Pack AM, Done S. Menarche in women with epilepsy. Epilepsia 2001; 42 (suppl 7); 292 – 3.
7.
Svalheim S, Taubøll E, Bjørnenak T, Røste LS, Mørland T, Sætre E et al. Do women with epilepsy have an increased frequency of menstrual disturbances? Epilepsia 2002; 43 (suppl 7): 235.
8.
Morrell MJ. Effects of epilepsy on women’s reproductive health. Epilepsia 1998; 39 (suppl 8): 32 – 37.
9.
Herzog AG, Seibel MM, Schomer DL, Veitukaitis JL, Geschwind N. Reproductive endocrine disorders in women with partial seizures of temporal lobe origin. Arch Neurol 1986; 43: 341 – 6.
10.
Bilo L, Meo R, Nappi C, Annunziato L, Striano S, Colao AM et al. Reproductive endocrine disorders in women with primary generalized epilepsy. Epilepsia 1988; 29: 612 – 9.
11.
Herzog AG, Friedman MN. Menstrual cycle interval and ovulation in women with localization-related epilepsy. Neurology 2001; 57: 2133 – 5.
12.
Klein P, Herzog AG. Hormonal effects on epilepsy in women. Epilepsia 1998; 39 (suppl 8): 9 – 16.
13.
Pritchard PB III. Hormone changes in epilepsy. I: Engel J, Pedley T red. Epilepsy: a comprehensive textbook. Philadelphia: Lippincott-Raven, 1997: 1997 – 2002.
14.
Taubøll E. Hormones and antiepileptic drugs. Acta Neurol Scand 2000; 102 (suppl 175): 31 – 4.
15.
Isojärvi JIT, Laatikainen TJ, Pakarinen AJ, Juntunen KTS, Myllylä VV. Polycystic ovaries and hyperandrogenism in women taking valproate for epilepsy. N Engl J Med 1993; 329: 1383 – 8.
16.
Isojärvi JIT, Taubøll E, Pakarinen AJ, Van Parys J, Rättyä J, Harbo HF et al. Altered ovarian function and cardiovascular risks in valproate treated women. Am J Med 2001; 111: 290 – 6.
17.
Genton P, Bauer J, Duncan S, Taylor AE, Balen AH, Eberle A et al. On the association between valproate and polycystic ovary syndrome. Epilepsia 2001; 42: 295 – 304.
18.
Isojärvi JIT, Taubøll E, Tapanainen J, Pakarinen AJ, Laatikainen TJ, Knip M et al. On the association between valproate and polycystic ovary syndrome. Epilepsia 2001; 42: 295 – 304.
19.
Herzog AG, Schachter SC. Valproate and the polycystic ovarian syndrome: final thoughts. Epilepsia 2001; 42: 311 – 5.
20.
Bauer J, Isojärvi JIT, Herzog AG, Reuber M, Polson D, Taubøll E et al. Reproductive dysfunction in women with epilepsy: recommendations for evaluation and management. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2002; 73: 121 – 5.
21.
Isojärvi JIT, Laatikainen TJ, Knip M, Pakarinen AJ, Juntunen KTS, Myllylä VV. Obesity and endocrine disorders in women taking valproate for epilepsy. Ann Neurol 1996; 39: 579 – 84.
22.
Murialdo G, Galimberti CA, Magri F, Sampaolo P, Copello F, Gianelli MV et al. Menstrual cycle and ovary alterations in women with epilepsy on antiepileptic therapy. J Endocrinol Invest 1997; 20: 519 – 26.
23.
Murialdo G, Galimberti CA, Gianelli MV, Rollero A, Polleri A, Copello F et al. Effects of valproate, phenobarbital, and carbamazepine on sex steroid setup in women with epilepsy. Clin Neuropharmacol 1998; 21: 52 – 8.
24.
Taubøll E, Harbo HF, Isojärvi JIT, Gjerstad L, Dale PO, Pakarinen AJ. Endocrine effects of valproate studied in norwegian female epilepsy patients and in an experimental animal model. Acta Neurol Scand 1998; 97: 342.
25.
O’Donovan C, Kusumakar V, Graves G, Bird D. Menstrual abnormalities and polycystic ovary syndrome in women taking valproate for bipolar mood disorder. J Clin Psychiatry 2002; 64: 322 – 30.
26.
Rättyä J, Vainonpää L, Knip M, Lanning P, Isojärvi JIT. The effects of valproate, carbamazepine, and oxcarbazepine on growth and sexual maturation in girls with epilepsy. Pediatrics 1999; 103: 588 – 93.
27.
Vainionpää LK, Rättyä J, Knip M, Tapanainen JS, Pakarinen AJ, Lanning P et al. Valproate-induced hyperandrogenism during pubertal maturation in girls with epilepsy. Ann Neurol 1999; 45: 444 – 50.
28.
Taubøll E, Isojärvi JIT, Harbo HF, Pakarinen AJ, Gjerstad L. Long-term valproate treatment induces changes in ovarian morphology and serum sex steroid hormone levels in female Wistar rats. Seizure 1999; 8: 490 – 3.
29.
Røste LS, Taubøll E, Berner A, Isojärvi JIT, Gjerstad L. Valproate, but not lamotrigine, induced ovarian morphological changes in Wistar rats. Exp Toxicol Pathol 2001; 52; 545 – 52.
30.
Røste LS, Taubøll E, Isojärvi JIT, Pakarinen AJ, Huhtaniemi I, Gjerstad L. Effects of chronic valproate treatment on reproductive endocrine function in female and male Wistar rats. Reprod Toxicol 2002; 16: 767 – 73.
31.
Taubøll E, Wójtowicz AK, Ropstad E, Gregoraszczuk EL. Valproate irreversibly alters steroid secretion patterns from porcine follicular cells in vitro. Reprod Toxicol 2002; 16: 319 – 25.
32.
Taubøll E, Gregoraszczuk EL, Kolodziej A, Kajta M, Ropstad E. Valproate inhibits the conversion of testosterone to estradiol and acts as an apoptotic agent in growing porcine ovarian follicular cells. Epilepsia, akseptert for publisering, 2003.
33.
Isojärvi JIT, Rättyä J, Myllylä VV, Knip M, Koivunen R, Pakarinen AJ et al. Valproate, lamotrigine, and insulin-mediated risks in women with epilepsy. Ann Neurol 1998; 43: 446 – 51.
34.
Bauer J, Jarre A, Klingmüller D, Elger CE. Polycystic ovary syndrome in patients with focal epilepsy: a study in 93 women. Epilepsy Res 2000; 41: 163 – 7.
35.
Bilo L, Meo R, Valentino R, Di Carlo C, Striano S, Nappi C. Characterizaton of reproductive endocrine disorders in women with epilepsy. J Clin Endocrinol Metab 2001; 86; 2950 – 6.
36.
Yerby MS. Special considerations for women with epilepsy. Pharmacotherapy 2000; 20 (8 Pt 2): 159 – 70.
37.
Laidlaw J. Catamenial epilepsy. Lancet 1956; 271; 1235 – 7.
38.
Taubøll E, Lundervold A, Gjerstad L. Temporal distribution of seizures in epilepsy. Epilepsy Res 1991; 8: 153 – 65.
39.
Duncan S, Read CL, Brodie MJ. How common is catamenial epilepsy? Epilepsia 1993; 34: 827 – 31.
40.
Herzog AG, Klein P, Ransil BJ. Three patterns of catamenial epilepsy. Epilepsia 1997; 38: 1082 – 8.
41.
Zahn C. Catamenial epilepsy: clinical aspects. Neurology 1999; 53 (suppl 1): 34 – 7.
42.
Logothetis J, Harner R, Morrell F, Torres F. The role of estrogens in catamenial exacerbation of epilepsy. Neurology 1959; 9: 352 – 60.
43.
Marcus EM, Watson CW, Goldman PL. Effects of steroids on cerebral electrical activity. Arch Neurol 1966; 15: 521 – 32.
44.
Majewska MD, Harrison NL, Schwartz RD, Barker JL, Paul SM. Steroid hormone metabolites are barbiturate-like modulators of the GABA receptor. Science 1986; 232: 1004 – 7.
45.
Landgren S, Aasly J, Bäckström T, Dubrovsky B, Danielsson E. The effect of progesterone and its metabolites on interictal epileptiform discharge in the cat’s cerebral cortex. Acta Physiol Scand 1987; 131: 33 – 42.
46.
Taubøll E, Gjerstad L. Comparison of 5a-pregnan-3a-ol-20-one and phenobarbital on cortical synaptic activation and inhibition studied in vitro. Epilepsia 1993; 34: 228 – 35.
47.
Taubøll E, Lindström S. The effect of progesterone and its metabolite 5a-pregnan-3a-ol-20-one on focal epileptic seizures in the cat"s visual cortex in vivo. Epilepsy Res 1993; 14: 17 – 30.
48.
Betts T, Crawford P. Women and epilepsy. London: Martin Dunitz, 1998, 1 – 84.
49.
Herzog AG. Hormones and epilepsy. Acta Neurol Scand 2000; 102 (suppl 175): 29 – 31.
50.
Feely M, Calvert , Gibson J. Clobazam in catamenial epilepsy: a model for evaluating anticonvulsants. Lancet 1982; 2: 71 – 3.
51.
Guberman A. Hormonal contraception and epilepsy. Neurology 1999; 53 (suppl 1): 38 – 40.
52.
Lambert MV. Seizures, hormones and sexuality. Seizure 2001; 10: 319 – 40.
53.
Morrell MJ. Sexuality in epilepsy. I: Engel J, Pedley T, red. A Comprehensive textbook of epilepsy. Philadelphia: Lippincott-Raven, 1997: 2021 – 6.
54.
Toone B. Epilepsy and sexual life. I: Hopkins A, Shorvon S, Cascio G, red. Epilepsy. 2. utg. London: Chapman & Hall, 1995: 557 – 64.
55.
Morrell MJ. Managing epilepsy in women across the reproductive cycle. A CME monograph for neurologists. Secaucus, NJ: Projects in knowledge, 2001: 1 – 30.
56.
Stoffel-Wagner B, Bauer J, Flügel D, Brennemann W, Klingmüller D, Elger CE. Serum sex hormones are altered in patients with chronic temporal lobe epilepsy receiving anticonvulsant medication. Epilepsia 1998; 39: 1164 – 73.
57.
Morrell MJ, Sperling MR, Stecker M, Dichter MA. Sexual dysfunction in partial epilepsy: a deficit in physiological sexual arousal. Neurology 1994; 44: 243 – 7.
58.
Morrell MJ, Springer E, Guidice L. Reproductive function in women with epilepsy on inducing and noninducing antiepileptic drugs. Epilepsia 1997; 38 (suppl 8): 232.
59.
Taylor DC. Sexual behavior and temporal lobe epilepsy. Arch Neurol 1969; 21: 510 – 6.
60.
Jensen P, Jensen SB, Sorensen PS, Bjerre BD, Rizzi DA, Sorensen AS et al. Sexual dysfunction in male and female patients with epilepsy: a study of 86 outpatients. Arch Sex Behav 1990; 19: 1 – 14.
61.
Blumer D, Walker AE. Sexual behavior in temporal lobe epilepsy. Arch Neurol 1967; 16: 37 – 43.
62.
Morrell MJ, Guldner G. Self reported sexual function and sexual arousability in women with epilepsy. Epilepsia 1996; 37: 1204 – 10.
63.
Demerdash A, Shaalan M, Midani A, Kamel F, Bahri M. Sexual behavior of sample of females with epilepsy. Epilepsia 1991; 32: 82 – 5.
64.
Duncan S, Blacklaw J, Beastall GH, Brodie MJ. Sexual function in women with epilepsy. Epilepsia 1997; 38: 1974 – 81.
65.
Klein P, Serje A, Pezzullo JC. Premature ovarian failure in women with epilepsy. Epilepsia 2001; 42: 1584 – 9.
66.
Harden CL, Nikolov BG, Koppel BS, Rivera N, Duryer AL, Labar DR et al. Seizure frequency and age of menopause in women with epilepsy. Epilepsia 2001; 42 (suppl 7): 291.
67.
Lee MA. Epilepsy in the menopause. Neurology 1999; 53 (suppl 1): 41.
68.
Harden CL, Pulver MC, Ravdin L, Jacobs AR. The effect of menopause and perimenopause on the course of epilepsy. Epilepsia 1997; 38 (suppl 8): 133 – 4.
69.
Harden CL, Pulver MC, Ravdin L, Jacobs AR. The effect of menopause and perimenopause on the course of epilepsy. Epilepsia 1999; 40: 1402 – 7.
70.
Pack AM, Morrell MJ. Adverse effects of antiepileptic drugs on bone structure: epidemiology, mechanisms and therapeutic implications. CNS Drugs 2001; 15: 633 – 42.
71.
Abbasi F, Krumholz A, Kittner SJ, Langenberg P. Effects of menopause on seizures in women with epilepsy. Epilepsia 1999; 40: 205 – 10.

Publisert: 12. juni 2003

Utgave 12, 12. juni 2003

Tidsskr Nor Lægeforen 12. juni 2003

123

:

1691-4

Publisert: 12. juni 2003

Utgave 12, 12. juni 2003

Tidsskr Nor Lægeforen 2003

123

:

1691-4

PDF

Skriv ut

Kvinner og epilepsi

Kvinner og epilepsi

Pubertet

Menstruasjon

Kjønnsspesifikke bivirkninger av antiepileptika

Forslag til kontrollopplegg for kvinner som bruker eller skal bruke valproat

Katamenial epilepsi

Prevensjon

Seksualfunksjon

Menopause

Konklusjon

Anbefalte artikler