26.06.2003: Epilepsiene er sykdommer der det er tendens til tilsynelatende uprovoserte anfall med primært utgangspunkt i hjernen (1). Det er derfor alltid nødvendig å lete etter årsak og vurdere mulighetene for kurativ behandling. Tendensen til anfall lar seg likevel sjelden helt fjerne, selv om man behandler f.eks. en tilgrunnliggende hjernetumor. Bortsett fra ved noen former for barneepilepsi må de fleste med epilepsi regne med langvarig behandling over mange år. De mange former for anfall, dernest type epilepsi/epilepsisyndrom avgjør hvilke behandlingsalternativer som foreligger. Noen anfallstyper...

12.06.2003: Selv om epilepsi opptrer omtrent like hyppig hos begge kjønn, har kvinner en rekke kjønnsspesifikke problemer. I første rekke gjelder dette forhold knyttet til graviditet og fødsel (omtalt i egen artikkel), men også til pubertet, menstruasjon, prevensjon, seksualitet og menopause samt kjønnsspesifikke bivirkninger av antiepileptika (ramme 1). Mange leger kommer i kontakt med kvinner med epilepsi, og det er viktig å kjenne til at det er mange spesielle forhold utover anfall som man bør være klar over. Ramme 1 Kvinner og epilepsi Pubertet Menstruasjon Katamenial epilepsi Prevensjon Kosmetiske...

12.06.2003: Epilepsi er en av de aller vanligste nevrologiske tilstander hos kvinner i fertil alder. Prevalensen av epilepsi hos gravide ved termin er 3 – 5 per 1 000, hvilket betyr at ca. 200 kvinner med epilepsi føder hvert år i Norge (1). Selv om de aller fleste gjennomfører normale svangerskap og fødsler uten fosterskader hos barnet, innebærer en graviditet hos kvinner med epilepsi likevel flere risikomomenter. Gode kunnskaper i helsevesenet og korrekt håndtering både før, under og etter svangerskapet er nødvendig for å sikre et best mulig resultat for mor og barn. Temaet epilepsi og graviditet er...

28.05.2003: Epilepsy lies in the borderland between what is understood conventionally as a province of psychiatry and a province of neurology T.A. Betts (1) Ved nevrologiske lidelser generelt, og ved epilepsi spesielt, er det en betydelig psykiatrisk komorbiditet. Forekomsten av psykiatriske symptomer hos personer med epilepsi varierer noe, avhengig av definisjonen av slike symptomer og populasjonen som er studert. Psykiatriske symptomer er funnet hos 25 – 58 % (2). Vanligst er affektive lidelser (angst, depresjon), men også personlighetsforstyrrelser og psykoser forekommer. Mulige årsaker til økt...

28.05.2003: Status epilepticus er oftest definert som vedvarende eller gjentatte epileptiske anfall som varer over 30 minutter. Ved gjentatte anfall er det mangelfull restitusjon mellom dem. Alle typer epileptiske anfall kan vare over 30 minutter. Ofte endrer et anfall klinisk karakter under status epilepticus, f.eks. med kramper, fokale rykninger og vekslende grad av bevissthetstap, slik at det er vanskelig å definere anfallet ut fra vanlig anfallsklassifikasjon (1, 2). Av praktiske grunner kan vi skille mellom konvulsiv status epilepticus med krampeanfall, ikke-konvulsiv status epilepticus med absenser...

28.05.2003: Sammenhengen mellom alkohol og epileptiske anfall ble observert allerede av Hippokrates (1). Huss introduserte i 1849 begrepet kronisk alkoholisme, og viste at det etter langvarig alkoholmisbruk kunne oppstå krampeanfall (2). Slike anfall er i dag kjent under begrepet alkoholabstinensanfall. For mange vil kunnskapen om alkoholrelaterte anfall begrense seg til dette. Imidlertid er dette bare en av flere sammenhenger mellom alkoholbruk og epileptiske anfall. I denne artikkelen diskuteres det hvilken betydning alkohol har som etiologisk eller anfallsutløsende faktor, og hvilke konsekvenser dette...

28.05.2003: I løpet av de siste ti år er sju nye antiepileptika blitt markedsført i Norge. Disse har ulike virkningsmekanismer, bivirkningsprofiler og farmakokinetiske egenskaper og har foreløpig ikke funnet sin endelige plass i epilepsibehandlingen. Levetiracetam kom på markedet i Norge sommeren 2001. Det er ikke kjemisk beslektet med andre antiepileptika og har en ny og lite kjent virkningsmekanisme (1). Det har linær farmakokinetikk med høy terapeutisk indeks, god biotilgjengelighet og kort tid til likevektskonsentrasjoner. Det har minimal proteinbinding og metabolisme, og det foreligger ingen kjente...

15.05.2003: Et epileptisk anfall er en forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron aktivering av hjerneceller (1). Epilepsi defineres som en tendens til gjentatte epileptiske anfall på grunn av en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen. Vanligvis brukes ikke «diagnosen» epilepsi før det har forekommet to tilsynelatende uprovoserte anfall. Dette har praktiske aspekter i forbindelse med førerkort. Tendensen til å få gjentatte anfall vil imidlertid kunne fastslås med rimelig sannsynlighet også etter bare ett anfall såfremt det finnes tegn til en intrakranial prosess som kan...

15.05.2003: Insidensen av epilepsi er høyest i de to første leveårene og synker siden gjennom oppveksten. Den kumulative risiko for å få epilepsi som barn (0 – 15 år) er ca. 1 %. Prevalensen stiger med økende alder. Barneepilepsiene varierer sterkt i alvorlighetsgrad. I en epidemiologisk studie fra Sverige var 49 % anfallsfrie med eller uten antiepileptika, 31 % hadde anfall sjeldnere enn hver 2. uke og 20 % hadde hyppigere anfall (1). Insidensen av generaliserte anfall er høyre enn av partielle anfall hos barn i alderen 0 – 9 år. Hos barn og unge i alderen 10 – 19 år er forekomsten av partielle og...