24.08.2006: Undervisningstilbudet ved Ferdighetssenteret, Rikshospitalet er et populært supplement til den kliniske undervisningen. Bildene på motstående side viser trening på modeller: suturering, spinalvæsketapping og intubering. På denne siden vises bilder fra kurs i obstetriske ferdigheter, her eksemplifisert ved Leopolds håndgrep. Tiden man har til rådighet for å lære praktiske prosedyrer på pasienter er knapp, men kan nok utnyttes mer effektivt dersom man «tørrtrener» litt på forhånd. Alle foto Thomas Olsen

24.08.2006: Gode leger kommuniserer effektivt med pasientene sine. De lykkes bedre i å identifisere pasientenes problemer og har mer fornøyde pasienter (1) . Kommunikasjon er en kjernekompetanse i medisinstudiet som, i likhet med andre kliniske ferdigheter, kan læres (2) . Kommunikasjonsundervisning kan også ha som formål å gi studentene en forståelse av lege-pasient-forholdets sentrale betydning i pasientsentrert medisin (3) . Videre er undervisningens formål å utvikle studentenes evner til innlevelse og samspill og å øke deres kompetanse i å anvende kommunikasjon, emosjoner, verdier og refleksjoner i...

24.08.2006: I 10. semester er medisinstudentene ved Universitetet i Oslo utplassert i allmennpraksis på Sørlandet og Østlandet i seks uker. Praksisperioden er en viktig del av undervisningen i dette semesteret og i utdanningen som helhet. I dag er evalueringen av studentene i praksisperioden basert på fortløpende tilbakemelding fra praksisveileder. Praksislærerens vurdering etter direkte observasjon av studenten kan på mange måter betraktes som gullstandard ved vurdering av studenter i undervisningen. Dette fungerer fint for mange studenter, som opplever praksisperioden som spennende og lærerik. Mange...

24.08.2006: Å rekruttere helsepersonell til distrikt er både en nasjonal og internasjonal utfordring (1, 2) . Bertelsen viste i 1963 at leger hadde en tendens til å jobbe i den landsdelen de var født (3) . Legeutdanningen i Tromsø ble derfor etablert i 1972 med en forventning om at legemangelen i Nord-Norge ville reduseres. Pensumet ble lagt opp for å skape entusiasme for allmennmedisin (4) . Legene utdannet i Tromsø ble fulgt opp fra starten med undersøkelser om valg av arbeidssted. De fleste ble i Nord-Norge, og andelen økte med tilhørighet til landsdelen (5)  –  (7) . Alexandersen og medarbeidere...

24.08.2006: Sjølv om me har vore vitne til mange framsteg innan medisinen, er det òg slik at me har blitt meir merksame på at pasientar ofte vert skada i samband med medisinsk behandling. Rapporten «To err is human» skapte mykje diskusjon i USA (1) . Tilsvarande har pasienttryggleik blitt stadig meir understreka òg i Skandinavia, og her har Peter F. Hjort si utgreiing om rapportering av feil vore viktig (2) . Som helsearbeidarar vil dei fleste av oss bli involverte i slike problemstillingar, og det er såleis særs viktig kva haldningar og reaksjonar me har. Det finst få undersøkingar av norske legar si...

24.08.2006: Denne uken starter et nytt studieår. Tradisjonen tro publiserer Tidsskriftet derfor i dette nummeret flere artikler om forhold knyttet til medisinsk utdanning. Artiklene er redigert av Petter Gjersvik og Erlend Hem. I dette nummeret

25.08.2005: I de siste par årene er privatskolene blitt et politisk stridstema. Et hovedspørsmål i debatten dreier seg om konsekvenser for den offentlige skolen. Høyresiden argumenterer for at mangfold og konkurranse mellom ulike typer skoler vil føre til kvalitetsheving også i den offentlige skolen. Venstresiden hevder tvert imot at flere privatskoler vil bidra til rasering av den offentlige fellesskolen, fordi det er elevene med mest ressurser som trekkes ut. Dermed settes en uheldig spiral i gang: Den offentlige skolen blir over tid stadig mindre attraktiv for familier fra privilegerte miljøer. Et...

25.08.2005: Ved Universitetet i Bergen har kommande lækjarar deltatt i samtalegrupper for medisinstudentar i ni år. Siste året har gruppene gått over 12 veker, med møter på halvannan time ein gong i veka tredje studieåret. Hovudføremålet med samtalegruppene har vore å førebygge seinare mentale vanskar og å gjere studentane betre rusta til å møte det krevjande yrkeslivet etter utdanninga. Medisin er eit teoretisk studium som krev mykje arbeidsinnsats, og i motsetnad til andre utdanningar for unge menneske som skal inn i ei hjelparrolle (til dømes psykolog- og sosionomutdanningane), har det ikkje vore...

25.08.2005: I 1971 kom det ut en bok på Universitetsforlaget med tittelen Medisinsk studieplan. Universitetet i Tromsø (1) . Bakgrunnen var at Stortinget 28.3. 1968 hadde vedtatt å opprette et universitetet i Tromsø. Landsdelen manglet sårt akademisk arbeidskraft, og ikke minst var den svake søkningen til legestillinger merkbar. De folkevalgte besluttet at det skulle bli et fullverdig universitet, og at det snarest mulig skulle etableres en «komplett medisinsk utdannelse». Studieplanen Grunnstudiet i medisin ble tidligere sett på som en forberedelse til å kunne arbeide som allmennpraktiserende lege (2)...

25.08.2005: Fordypningsstillinger for leger under spesialisering, tidligere betegnet D-stillinger, representerer en mulighet for forskning på mange sykehusavdelinger, særlig ved store sykehus. Innehaver av slike stillinger skal bruke minst halvdelen av arbeidstiden til forskning, fagutvikling eller kvalitetsutvikling i henhold til gjeldende overenskomst. Helseforetakene har forskning som en av sine fire definerte hovedoppgaver. Fordypningsstillinger for leger under spesialisering kan være et redskap for å løse denne oppgaven, og helseforetakene utfordres på å synliggjøre ressurser brukt til forskning...

25.08.2005: Legene forsvinner fra Nord-Norge – dette var tittelen på en lederartikkel i Tidsskriftet i 1998 (1) . Konklusjonen var at «situasjonen er meget bekymringsfull. Vi venter på handling fra sentrale myndigheter og Legeforeningen». I barne- og ungdomspsykiatrien var situasjonen den at hele landsdelen hadde åtte av 22 overlegehjemler besatt. Det var etablert tilbud på 18 steder og seks av disse hadde overlege. På landsbasis var det stor mangel på psykiatere og svak rekruttering til faget. Det var derfor vanskelig å utvikle en troverdig strategi for å hente spesialister nordover. I realiteten var man...

25.08.2005: Vi kan illustrere situasjonen for disse studentene ved å ta utgangspunkt i et besøk hos legen ved Studenthelsetjenesten. En svart, høyreist og atletisk mann fortalte at han hadde gått betydelig ned i vekt. Midt i en eksamensforberedende periode hadde han gjennomgått en stor sorgprosess etter et dødsfall i familien i hjemlandet. Hver morgen og hver ettermiddag gikk han med Aftenposten, opp og ned trappeoppganger i Oslos bygårder. Legen tenkte på alvorlig sykdom, men utredningen avslørte ikke noe galt. Pasienten kunne ikke svare da han ble spurt om hvilken type mat han pleide å lage til de ulike...

25.08.2005: Et hovedfunn innenfor utdanningssosiologi er at sosiale skjevheter i rekrutteringen til høyere utdanning er relativt stabile over tid, på tross av omfattende reformer i utdanningssystemet og flere studieplasser ved universiteter og høyskoler (1) . Spørsmålet som reises her, gjelder den sosiale rekrutteringen til en liten del av det høyere utdanningssystemet – medisinstudiet. Rekrutteringen til dette studiet er sosialt sett svært skjev og preges av en sterk grad av egenrekruttering (2)  –  (4) . Er dette et stabilt mønster eller har det skjedd endringer? Dette spørsmålet er ikke minst...

26.08.2004: Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) innførte ny studieordning i 1996, kalt Oslo96. En tradisjonell studiemodell, med preklinisk og klinisk fase ble erstattet med en såkalt fagintegrert studiemodell med elementer av både tradisjonell undervisning og problembasert læring. Den nye modellen innebærer blant annet undervisning i små grupper og tidlig pasientkontakt, og sentrale målsettinger er større grad av studentaktivisering og større ansvar for egen læring. En visjon bak reformen var å utdanne mer selvstendig arbeidende studenter som er forberedt på et yrkesliv med behov for...

26.08.2004: Etisk refleksjon er en vesentlig del av medisinsk praksis. Noen vil gå så langt som å hevde at alle avgjørelser som tas innen helsevesenet har en etisk dimensjon. Hvordan vi behandler og forholder oss til pasienter, hvem vi allokerer tid og penger til, bruk av teknologiske hjelpemidler etc., vil være avhengig av hvilke verdier og normer som legges til grunn. Medisinsk etikk blir dermed en sentral komponent i ethvert medisinstudium. Spørsmålet er ikke om man skal undervise i medisinsk etikk, men hvordan (1, 2) . Medisinsk etikk er et fagfelt som – i takt med en rivende medisinsk utvikling med...

26.08.2004: Den store legemangelen i Nord-Norge i 1960-årene aktualiserte tanken om en egen medisinerutdanning i landsdelen. Et vesentlig argument i denne sammenhengen var forventningen om at dersom man utdannet personer med nordnorsk tilhørighet i Nord-Norge, ville disse i stor grad etablere seg og jobbe her. Dette ble underbygd av Berthelsens artikkel fra 1963 (1) , som viste at leger hadde en klar tendens til å ta arbeid i den landsdelen hvor de var født. Da medisinstudiet i Tromsø startet, var 25 % av plassene reservert studenter med nordnorsk tilhørighet. Denne andelen ble i 1979 økt til 50 %, og...

26.08.2004: Tanken om en obligatorisk praktisk tjeneste etter medisinsk embetseksamen er gammel. Allerede i 1911 foreslo en studieplankomité oppnevnt av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og ledet av Hjalmar Schiøtz, at studiet burde følges av en obligatorisk kandidattjeneste (1) . Forslaget ble ikke tatt til følge, og den praktiske tjenesten begrenset seg til uketjenester og noen forelesninger av privatpraktiserende leger. I 1948 leverte en studieplankomité ledet av Johan Holst sin innstilling om revisjon av medisinstudiet. Den viktigste endringen var forslaget om forkorting av studietiden...

26.08.2004: Ved Ullevål universitetssykehus går traumealarmen gjennomsnittlig 17 ganger i uken. På Hammerfest sykehus går den tre ganger i måneden. Men pasienter og befolkningen forventer optimal behandling begge steder. Det er både en organisatorisk, medisinsk og pedagogisk utfordring å sikre at legene på Hammerfest sykehus mestrer traumehåndtering når forekomsten er så sjelden. Figur 1 viser hvordan læring ofte går fra det enkle til det mer komplekse (1) . I løpet av studietiden og turnustjenesten lærer de fleste leger å anvende og vurdere medisinsk kunnskap, ferdigheter og holdninger. I den videre...

26.08.2004: De første reglene om spesialistgodkjenning av leger kom i 1918. Det har senere vært utført et omfattende arbeid om spesialistutdanningen for leger, mest i regi av Legeforeningen, men også i offentlig regi (1)  –  (5) . Spesialistutdanning er søkt bedret gjennom vedtak basert på komitéutredninger, forslag fra interne organer i Legeforeningen, slik som spesialitetskomiteer, spesialitetsrådet, spesialforeninger, sentralstyret og landsstyret. Staten ved Sosialdepartementet overtok ansvaret for spesialistutdanningen i 1982, og i 1998 ble Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og...

28.08.2003: Trening i ulike former for klinisk kommunikasjon har betydning for kvaliteten på diagnostikk, behandling og oppfølging i kontakten med pasienter ved både somatiske og psykiatriske sykdommer (1, 2) . Kommunikasjon og intervjuferdigheter kan læres uavhengig av personlighetstype (3) når undervisningen er strukturert og målrettet, og stadig gjentas utover i studiet (2, 4) . God undervisning forutsetter at lærerne skoleres i kommunikasjonsundervisningens pedagogikk (5) . Målet er at kliniske lærere, som er vant til å betone medisinske problemstillinger og kliniske ferdigheter, blir seg bevisste på...

28.08.2003: Noen, muligens mange, selvmordshandlinger kan forebygges hvis selvmordsnære personer får støtte og hjelp (1) . Det trengs hjelpere som kan identifisere dem som er i fare, og som kan intervenere slik at selvmordsatferd unngås (2, 3) . Kompetanseheving er et viktig element i selvmordsforebygging (4) . Det trengs kompetanse på mange nivåer. Man kan snakke om førstehjelp ved selvmordsfare på lik linje med hjerte- og lungeredning (5) . Ved hjerte- og lungeredning dreier det seg alltid om livstruende situasjoner. Noen selvmordsimpulser er så alvorlige at det foreligger fare for livet. Andre ganger...

28.08.2003: Nyutdannede leger møter pasienter i livskrise (1)  –  (3) . Selvmordstanker må identifiseres, selvmordsfare må vurderes og adekvate hjelpetiltak må planlegges. Intervensjon er krevende fordi legens holdninger til selvmord, evne til å hjelpe og samarbeidsevne kan påvirke samhandlingen med pasienten. Denne situasjonen kan vekke sterke følelser som preger kommunikasjon, risikovurdering og evne til å handle adekvat. Få studier berører medisinstudenters følelser i forhold til selvmord. En kvalitativ studie av leger som arbeider i psykiatrisk sykehus viser at det er viktig å være kjent med egne...

28.08.2003: Ikke alle leger synes å være godt nok rustet til å møte de menneskelige utfordringene i yrket. En oversiktsartikkel indikerer overhyppighet av stress og depressive symptomer blant leger (1) , og medikamentmisbruk var vanlig blant leger under behandling i en psykiatrisk institusjon (2) . En studie viste at én av seks unge leger, like mange mannlige som kvinnelige, hadde behandlingstrengende psykiske helseplager (3) . Leger ser ut til å ha høyere terskel for å søke behandling, og selvbehandler også ofte psykiske lidelser (1) . Selvmordshyppigheten er høyere blant leger enn blant andre...

28.08.2003: Turnustjenesten er en viktig overgangsfase mellom grunnutdanning og selvstendig arbeid som lege. Under turnustjenesten skal den kommende legen blant annet konsolidere sine ferdigheter i praktiske prosedyrer. Flere undersøkelser i 1980- og 1990-årene har imidlertid vist at undervisningen og opplæringen i praktiske prosedyrer under turnustjenesten ofte er tilfeldig og ustrukturert (1)  –  (4) . På langt nær alle turnusleger får oppnevnt personlig veileder, og det kan synes som om veiledningen ofte er tilfeldig og av utilfredsstillende kvalitet (5)  –  (7) . På denne bakgrunn, ble det i 1996...

28.08.2003: Den medisinske grunnutdanningen og turnustjenesten har i de senere år gjennomgått store forandringer. Den tradisjonelle studiemodellen med en todeling i preklinikk og klinikk er både i Oslo og i Trondheim blitt avløst av en integrert undervisningsmodell der en større grad av egenaktivitet, blant annet problembasert læring (PBL) og klinisk trening, er et viktig moment (1, 2) . Størst har kanskje omveltningene vært i Trondheim, der man etter å ha hatt en tradisjonell klinisk undervisningsmodell (på 3,5 år) i 1993 startet et fullverdig medisinstudium basert på problembasert læring og tidlig...

28.08.2003: Utplassering i allmennpraksis i medisinsk grunnutdanning har økende popularitet internasjonalt (1)  –  (4) . I Norge forutsetter alle fire medisinske studieplaner i at studentene får en-til-en-undervisning i allmennpraksis av lønnet praksislærer noen uker i studiet; åtte uker ved universitetene i Tromsø og Trondheim, seks uker i Oslo og fire uker ved Universitetet i Bergen. Ved de tre andre norske lærestedene utplasseres studentene i allmennpraksis i løpet av 5. studieår. Utplassering i lokalsykehus i kirurgi og indremedisin foregår parallelt. Studentene er da relativt viderekomne, og det...

28.08.2003: Økningen av kunnskapstilfanget i moderne medisin gjør det nødvendig for leger å bruke mye tid på faglig oppdatering. Sykehusavdelinger som skal utdanne spesialistkandidater må sørge for minst to timer organisert internundervisning per uke. Det kan være vanskelig å få organisert så vidt mye undervisning av god kvalitet, særlig for små avdelinger. Leger ved små avdelinger, særlig slike som er geografisk perifert lokalisert, signaliserer også ofte et udekket behov for faglig kommunikasjon med andre kolleger innen samme spesialitet. Geriatri har tradisjonelt vært et lite fag med forholdsvis lav...