Materiale og metode
Data fra Nasjonal utdanningsdatabase, som administreres av Statistisk sentralbyrå og inneholder informasjon om hele befolkningens utdanning, også medisinstudentenes, ble benyttet. Materialet ble koblet med karakteropplysninger fra universitetenes registre. Analysene er basert på studenter som begynte studiet etter 1980 og som fikk karakterer etter den gamle skalaen, som varierte mellom 6 og 12. Det som ble undersøkt, var karakterer tidlig i studiet. Det ble beregnet et vektet gjennomsnitt av resultatene inntil det semesteret studentene oppnår 60 studiepoeng, noe som vanligvis tilsvarer ett års studietid. For de fleste studentene ble beregningen basert på tre, fire eller fem karakterer, noe som bør gi et bredt bilde av prestasjonsnivået tidlig i studiet.
Analysene omfatter i hovedsak studenter ved Universitetet i Oslo i perioden 1980-95 og studenter ved Universitetet i Bergen i perioden 1980 – 99. I Oslo sluttet man å gi karakterer i 1996, mens man i Bergen gikk over til bokstavkarakterer i 2000. Studenter som ikke har fullført videregående skole i Norge, er utelatt fra analysene.
Privatskoler er av forskjellig type. Noen har et ideologisk eller religiøst grunnlag, andre har ikke noe slikt grunnlag. Denne studien er begrenset til de ikke-ideologiske privatskolene. Den vanligste skolen av denne typen blant medisinstudenter er Bjørknes Privatskole, men det finnes også andre tilsvarende skoler.
For å undersøke om studenter med bakgrunn i ikke-ideologiske privatskoler oppnår dårligere resultater i medisinstudiet, ble lineær regresjon benyttet, med karakter som avhengig variabel. Det ble også innført en rekke kontrollvariabler. For det første for år for oppstart av studiet, siden karakternivået kan variere fra år til annet og andelen elever med privatskolebakgrunn er ulik fra år til år. For det andre ble variabler som måler tid mellom første gangs avsluttet videregående skole og startår på medisinstudiet inkludert. Det var grunn til å forvente at de som begynner på medisinstudiet tidlig, oppnår høyere karakterer enn de som tas opp senere, fordi de førstnevnte har oppnådd de høyeste karakterene på videregående skole. For å undersøke om privatskoleelevene skiller seg ut, var det grunn til å skille mellom disse og de studentene som benyttet andre tidkrevende «kanaler» for opptak til medisinstudiet, slik som poengsamling gjennom å ta andre fag. For det tredje ble det kontrollert for karakterpoeng fra videregående skole ved opptak. Dette ble kun gjort for studenter som begynte ved Universitetet i Bergen i perioden 1997 – 99, da karakterpoeng kun var tilgjengelig fra og med 1997. Denne analysen omfatter derfor forholdsvis få studenter. For det fjerde ble det kontrollert for kjønn og bakgrunn, målt med foreldrenes utdanning. Det ble brukt en inndeling i fem kategorier: grunnskole eller kortvarig videregående utdanning, fullført videregående skole, lavere universitetsgrad, høyere universitetsgrad og til sist de som har en eller to foreldre som er leger.