Privatskole og karakterer på medisinstudiet

Marianne Nordli Hansen Om forfatteren
Artikkel

I de siste par årene er privatskolene blitt et politisk stridstema. Et hovedspørsmål i debatten dreier seg om konsekvenser for den offentlige skolen. Høyresiden argumenterer for at mangfold og konkurranse mellom ulike typer skoler vil føre til kvalitetsheving også i den offentlige skolen. Venstresiden hevder tvert imot at flere privatskoler vil bidra til rasering av den offentlige fellesskolen, fordi det er elevene med mest ressurser som trekkes ut. Dermed settes en uheldig spiral i gang: Den offentlige skolen blir over tid stadig mindre attraktiv for familier fra privilegerte miljøer.

Et spørsmål som har fått mindre oppmerksomhet, er om privatskole innebærer at man kan «kjøpe» seg bedre skoleresultater enn det man ville ha oppnådd i en offentlig skole. Dette kan skje hvis privatskolene i størst grad prioriterer å gi elevene eksamensrelevante kunnskaper. Det kan bety at karakterer er et dårligere mål på evnenivået blant privatskoleelever enn blant elever fra den offentlige skolen. En slik hypotese støttes av britiske forskningsresultater, som viser at elever fra private videregående skoler oppnår dårligere karakterer på universitetet enn sine medstudenter fra offentlige skoler når studenter med like karakterer fra videregående skole sammenliknes (1).

Det finnes ingen tilsvarende systematiske studier av resultater i Norge. Privatskoler er lite utbredt, slik at andelen studenter med slik utdanning blir svært lav. Medisinstudiet er et unntak fra dette. Den sterke konkurransen om studieplasser har ført til at mange studenter har tatt opp igjen eksamener fra videregående via privatskoleopphold (2). Spørsmålet som reises her er om studenter med bakgrunn fra privatskole oppnår dårligere studieresultater enn studenter med bakgrunn fra den offentlige skolen.

Materiale og metode

Data fra Nasjonal utdanningsdatabase, som administreres av Statistisk sentralbyrå og inneholder informasjon om hele befolkningens utdanning, også medisinstudentenes, ble benyttet. Materialet ble koblet med karakteropplysninger fra universitetenes registre. Analysene er basert på studenter som begynte studiet etter 1980 og som fikk karakterer etter den gamle skalaen, som varierte mellom 6 og 12. Det som ble undersøkt, var karakterer tidlig i studiet. Det ble beregnet et vektet gjennomsnitt av resultatene inntil det semesteret studentene oppnår 60 studiepoeng, noe som vanligvis tilsvarer ett års studietid. For de fleste studentene ble beregningen basert på tre, fire eller fem karakterer, noe som bør gi et bredt bilde av prestasjonsnivået tidlig i studiet.

Analysene omfatter i hovedsak studenter ved Universitetet i Oslo i perioden 1980-95 og studenter ved Universitetet i Bergen i perioden 1980 – 99. I Oslo sluttet man å gi karakterer i 1996, mens man i Bergen gikk over til bokstavkarakterer i 2000. Studenter som ikke har fullført videregående skole i Norge, er utelatt fra analysene.

Privatskoler er av forskjellig type. Noen har et ideologisk eller religiøst grunnlag, andre har ikke noe slikt grunnlag. Denne studien er begrenset til de ikke-ideologiske privatskolene. Den vanligste skolen av denne typen blant medisinstudenter er Bjørknes Privatskole, men det finnes også andre tilsvarende skoler.

For å undersøke om studenter med bakgrunn i ikke-ideologiske privatskoler oppnår dårligere resultater i medisinstudiet, ble lineær regresjon benyttet, med karakter som avhengig variabel. Det ble også innført en rekke kontrollvariabler. For det første for år for oppstart av studiet, siden karakternivået kan variere fra år til annet og andelen elever med privatskolebakgrunn er ulik fra år til år. For det andre ble variabler som måler tid mellom første gangs avsluttet videregående skole og startår på medisinstudiet inkludert. Det var grunn til å forvente at de som begynner på medisinstudiet tidlig, oppnår høyere karakterer enn de som tas opp senere, fordi de førstnevnte har oppnådd de høyeste karakterene på videregående skole. For å undersøke om privatskoleelevene skiller seg ut, var det grunn til å skille mellom disse og de studentene som benyttet andre tidkrevende «kanaler» for opptak til medisinstudiet, slik som poengsamling gjennom å ta andre fag. For det tredje ble det kontrollert for karakterpoeng fra videregående skole ved opptak. Dette ble kun gjort for studenter som begynte ved Universitetet i Bergen i perioden 1997 – 99, da karakterpoeng kun var tilgjengelig fra og med 1997. Denne analysen omfatter derfor forholdsvis få studenter. For det fjerde ble det kontrollert for kjønn og bakgrunn, målt med foreldrenes utdanning. Det ble brukt en inndeling i fem kategorier: grunnskole eller kortvarig videregående utdanning, fullført videregående skole, lavere universitetsgrad, høyere universitetsgrad og til sist de som har en eller to foreldre som er leger.

Resultater

E-tabell 1 beskriver datamaterialet. 22% av studentene hadde utdanning fra ikke-ideologiske privatskoler, og kun 23% begynte på medisinstudiet samme år som de avsluttet videregående skole.

Tabell 1  Beskrivelse av datamaterialet

Skoletype

Antall

Prosent

Privatskole

723

22,3

Offentlig

2 515

77,7

Sum

3 238

100,0

Startår

1980

152

4,7

1981

180

5,6

1982

189

5,8

1983

190

5,9

1984

171

5,3

1985

182

5,6

1986

216

6,7

1987

188

5,8

1988

151

4,7

1989

204

6,3

1990

173

5,3

1991

196

6,1

1992

185

5,7

1993

196

6,1

1994

170

5,3

1995

156

4,8

1996

97

3,0

1997

71

2,2

1998

81

2,5

1999

90

2,8

Sum

3 238

100,0

Ventetid i år

0

757

23,4

1

744

23,0

2

631

19,5

3

413

12,8

4

271

8,4

5 eller mer

422

13,0

Sum

3 238

100,0

Kjønn

Kvinne

1 557

48,1

Mann

1 681

51,9

Sum

3 238

100,0

Foreldres utdanning

Lavere enn videreågende

451

13,9

Videregående

291

9,0

Lavere universitetsgrad

1 021

31,5

Høyere universitetsgrad

850

26,3

Lege

488

15,1

Sum

3 101

100,0

Ukjent

137

4,2

Totalt

3 238

Gjennomsnitt

Standardavvik

Antall

Karakter medisin

9,1

1,2

3 238

Karakter videregående

52,7

2,5

236

I tabell 2 fremgår beregnede effekter av de uavhengige variablene på karakter tidlig i studiet. I modell 1 er startår, studiested og privatskole inkludert. Karakternivået var høyest i de tidlige årene i perioden. Studenter i Oslo ser ut til å ha oppnådd noe høyere karakterer enn studentene i Bergen. Effekten av privatskolebakgrunn var negativ. Studentene med slik bakgrunn oppnådde mer enn en halv karakter dårligere resultat enn studentene fra offentlige skoler når startår og studiested var kontrollert for, om lag et halvt standardavvik lavere enn karakteren til studenter uten privatskole (e-tab 1).

Tabell 2  Effekter av startår, studiested, privatskole, ventetid, sosial bakgrunn og kjønn på karakter. Lineær regresjon

B

Standardfeil

P-verdi

B

Standardfeil

P-verdi

Konstant

9,442

0,096

0,000

8,525

0,119

0,000

Startår 1981

0,106

0,124

0,391

0,150

0,120

0,210

Startår 1982

–0,066

0,122

0,587

0,014

0,118

0,905

Startår 1983

0,080

0,122

0,516

0,118

0,118

0,320

Startår 1984

–0,359

0,125

0,004

–0,343

0,122

0,005

Startår 1985

–0,309

0,124

0,013

–0,309

0,120

0,010

Startår 1986

–0,564

0,119

0,000

–0,532

0,116

0,000

Startår 1987

–0,644

0,123

0,000

–0,597

0,119

0,000

Startår 1988

–0,630

0,130

0,000

–0,618

0,126

0,000

Startår 1989

–0,320

0,121

0,008

–0,287

0,118

0,015

Startår 1990

–0,855

0,125

0,000

–0,792

0,122

0,000

Startår 1991

–0,487

0,123

0,000

–0,456

0,119

0,000

Startår 1992

–0,292

0,123

0,018

–0,272

0,120

0,023

Startår 1993

–0,395

0,121

0,001

–0,376

0,118

0,001

Startår 1994

–0,454

0,126

0,000

–0,402

0,122

0,001

Startår 1995

–0,604

0,127

0,000

–0,639

0,123

0,000

Startår 1996

–0,110

0,148

0,455

–0,049

0,143

0,732

Startår 1997

–0,637

0,163

0,000

–0,567

0,158

0,000

Startår 1998

–0,906

0,157

0,000

–0,832

0,152

0,000

Startår 1999

–0,840

0,151

0,000

–0,735

0,147

0,000

Studiested Oslo

0,266

0,043

0,000

0,478

0,045

0,000

Privatskole

–0,569

0,049

0,000

–0,406

0,049

0,000

Ventetid (referansekategori 5 år eller mer)

0 år

0,933

0,072

0,000

1 år

0,715

0,069

0,000

2 år

0,506

0,069

0,000

3 år

0,276

0,076

0,000

4 år

0,291

0,085

0,001

Foreldres utdanning

(referansekategori: lavere enn videregående)

Videregående skole

0,130

0,079

0,101

Lavere universitetsgrad

0,150

0,059

0,011

Høyere universitetsgrad

0,149

0,061

0,015

Lege

0,273

0,069

0,000

Kjønn: Mann

0,091

0,038

0,018

N = 3 147

R² = 0,111

R² = 0,172

I modell 2 er det kontrollert for tid mellom førstegangs avlagt eksamen ved videregående skole og startår, foreldrenes utdanning og kjønn. Koeffisienten for privatskole synker i forhold til modell 1 fra noe over til noe under en halv karakter. Effektene av kjønn og foreldrenes utdanning var små, men studenter med legebakgrunn oppnådde noe bedre karakterer enn studenter med foreldre med lavere utdanning enn videregående skole. Ventetid hadde stor betydning for resultatene. Studenter som begynte på studiet direkte fra videregående skole, presterte i gjennomsnitt ca. én karakter bedre enn dem som hadde ventet fem år eller mer. Tilsvarende analyser ble også gjort for avsluttende karakterer. Disse analysene viste de samme tendensene for karakterer tidlig i studiet, men betydningen av privatskole og ventetid var noe svakere.

Å konsentrere fremstillingen om tidlige karakterer gir mulighet til å inkludere effekter av karakternivå fra videregående skole. E-tabell 3 viser effekter av privatskole med og uten kontroll for karakterer fra videregående skole for studenter i Bergen i slutten av 1990-årene. Karakter fra videregående skole har en positiv effekt på oppnådd karakter. Effekten av privatskolebakgrunn var negativ. De som har utdanning fra privatskole, hadde mer enn én karakter dårligere resultat enn sine medstudenter med samme karakternivå fra videregående skole som ikke hadde gått på privatskole. Betydningen av ventetid var noe endret i forhold til den tidligere analysen (tab 2). Studenter med ett års ventetid hadde det høyeste karakternivået. Andelen privatskolelever blant disse studentene var 7%, altså lavere enn i hele utvalget. For å oppnå et større utvalg ble det også gjort en analyse hvor bokstavkarakterer gitt i de senere år i Bergen er inkludert. Karakterene ble standardisert til z-skårer, som innebærer at gjennomsnittet får verdien 0 og standardavviket verdien 1. Denne analysen viste tilsvarende tendenser: Studenter med privatskolebakgrunn oppnådde et karakternivå på ca. ett standardavvik lavere enn andre studenter.

Tabell 3  Effekter av privatskole, ventetid, sosial bakgrunn og kjønn og karakterpoeng fra videregående skole på karakter i medisinstudiet. Studenter ved Universitetet i Bergen 1997 – 99. Lineær regresjon

B

Standardfeil

P-verdi

B

Standardfeil

P-verdi

Konstant

8,327

0,240

0,000

–0,547

1,747

0,754

Privatskole

–1,184

0,303

0,000

–1,347

0,289

0,000

Ventetid (referansekategori 3 år eller mer)

0 år

0,502

0,190

0,009

–0,068

0,211

0,747

1 år

0,847

0,223

0,000

0,227

0,244

0,351

2 år

0,036

0,216

0,869

–0,016

0,205

0,938

Foreldres utdanning

(referansekategori: lavere enn videregående)

Videregående skole

–0,226

0,295

0,444

–0,238

0,280

0,397

Lavere universitetsgrad

–0,021

0,235

0,930

–0,119

0,224

0,595

Høyere universitetsgrad

–0,039

0,249

0,875

–0,138

0,237

0,560

Lege

0,206

0,274

0,452

0,071

0,261

0,785

Kjønn: Mann

0,013

0,139

0,928

0,007

0,132

0,956

Karakterpoeng videregående skole

0,177

0,034

0,000

N = 234

R² = 0,156

R² = 0,249

Diskusjon

Medisinstudenter med eksamen fra privatskole oppnår noe dårligere resultater enn andre, også når studenter med samme karakterer fra videregående skole sammenliknes. Tilsvarende tendenser er også vist i Storbritannia, hvor riktignok privatskoler er mer utbredt enn i Norge.

Forklaringen er trolig for det første at privatskolene har rekruttert studenter som i utgangspunktet har et lavere prestasjonsnivå enn de øvrige studentene, noe som også innebærer at de oppnår lavere prestasjoner på medisin. Dessuten er det grunn til å tro at undervisningen på de ikke-ideologiske privatskolene er mer eksamensrettet enn undervisningen i offentlige skoler. Å oppnå gode karakterer på eksamener i den videregående skolen kan kreve andre ferdigheter enn det som kreves for å ta universitetseksamener, som i større grad bygger på selvstendige studier. Dermed blir karakterer et noe dårligere mål på evner som belønnes under medisinstudiet for elevene fra privatskole enn for elever fra offentlige skoler. Det er også hevdet at gevinsten av privatskole, i form av gode karakterer, er størst for dem som ikke har de beste evnene. For elever med svært gode evner betyr det mindre hva slags skole man går på (1). Dette innebærer at privatskolene i større grad enn de offentlige skolene makter å produsere gode eksamensresultater, og dermed tilgang til medisinstudiet, hos elever som ikke nødvendigvis har et høyt evnenivå. Denne antakelsen understøttes av at studenter med privatskolebakgrunn oppnår dårligere karakterer enn andre med samme ventetid før studiene, og betydelig lavere resultater enn studenter med samme karakternivå fra videregående skole.

Resultatene er av betydning for den politiske debatten om privatskoler og i en vurdering av opptakskriteriene til medisinstudiet. Det at elever fra privatskole oppnår et lavere karakternivå enn andre, kan støtte en oppfatning om at privatskoler fungerer som en bakvei inn i høyere utdanning. Gjennom å ta privatskole kan mindre talentfull ungdom vinne over mer talentfulle rivaler i konkurransen om attraktive studieplasser. Dette gir et inntrykk av mindre rettferdighet enn om studieplasser kun ble fordelt på grunnlag av karakterer hos elever som har konkurrert på like vilkår. Dette er imidlertid ikke noe nytt i Norge, slik man kan få inntrykk av i dagens politiske debatt. Privatskole har lenge vært en av «hovedkanalene» til attraktive studieplasser som medisin, men er mindre viktig i dag enn i 1990-årene.

Spørsmålet om rettferdighet er viktig når attraktive studieplasser skal fordeles, men det reiser seg også et spørsmål om effektivitet. Karakterforbedring på privatskole er neppe fornuftig bruk av tid, særlig fordi studenter med privatskolebakgrunn oppnår noe dårligere karakterer enn sine medstudenter som har brukt like lang tid på å komme inn på medisinstudiet. Det er interessant at ventetid har så stor betydning for eksamensresultatene. Studenter som har brukt flere år på poengsamling for å komme inn på medisinstudiet, kan forventes å være svært motiverte. Likevel har studenter med kortere ventetid bedre resultater.

Anbefalte artikler