30.06.2005: For 150 år siden var gjennomsnittlig levealder i Europa knapt 50 år. Nærmere 50 % av befolkningen døde før de var 20 år. I dag kan de fleste av oss forvente å bli 80 år eller mer, og mortaliteten for barn og ungdom er mindre enn 2 % (1) . Frem til år 2050 anslås det at antallet personer over 65 år i Europa vil øke med 64 %, antallet over 80 år med 100 %, og antallet 90- og 100-åringer vil mer enn tidobles. Befolkningstallet vil stagnere eller reduseres de neste 50 år. De mest dramatiske prognosene finner vi i Sør- og Øst-Europa, hvor befolkningsreduksjonen kan nå 15 – 50 %. De største...

30.06.2005: Den norske befolkningen er blant de eldste i verden. Andelen personer over 67 år har i Norge økt fra 7 % i 1930 til 14 % i slutten av 1990-årene. Dette innebærer at det i 1998 var ca. 185 000 personer over 80 år og 22 000 personer over 90 år her i landet. Det er omtrent 36 000 plasser i sykehjem. De fleste beboere i sykehjem er i alderen 85 – 89 år og andelen som bor på institusjon øker med stigende alder (1) . Begrepet nosokomial infeksjon (også kalt sykehusinfeksjon) benyttes både om infeksjoner oppstått i sykehus og i sykehjem. Selve begrepet er knyttet til en erkjennelse av at opphold i...

30.06.2005: I ein prevalensstudie frå 2001, fann Berit H. Rosenvinge og Jan H. Rosenvinge ein førekomst av depresjon på 32 % hos pasientar innlagde i norske sjukeheimar (1) . Til samanlikning blir prevalensen estimert til 17 % i totalbefolkninga. Funnet er samanfallande med ei vanleg erkjenning om overrepresentasjon av depresjon hos eldre generelt og sjukeheimspasientar spesielt. Forfattarane konkluderer med at det er grunnlag for å vente ein dobbelt så høg prevalens av depresjon hos eldre i sjukehus eller sjukeheimar samanlikna med eldrebefolkninga generelt (1) . Av innlagde i sjukeheimar er delen med...

30.06.2005: Eldre rapporterer mindre smerter enn yngre (1) . Dette kan ha mange årsaker, som frykt for innleggelse i sykehus, frykt for avvisning, oppfatninger om at smerte er et uunngåelig normalfenomen og at det er uakseptabelt å vise at man har vondt (2) . Kommunikasjonsbegrensninger som svekket hørsel, syn eller taleevne er vanlige problemer blant eldre (3) , noe som kompliserer rapportering av subjektive symptomer. Smerte er generelt underdiagnostisert blant somatisk syke pasienter, i hovedsak fordi legen ikke gjør en systematisk anamnese og smertediagnostikk (4) . Antakelig er dette problemet enda...

30.06.2005: Innledning Beboere i sykehjem har høy alder og høy forekomst av kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Anslagsvis 70 – 85 % har mental svikt (1,2). Gjennomsnittsalderen i sykehjemmene er 84 år, halvparten er mellom 80 og 90 år og én av fire over 90 år. I Norge dør ca. 40 % i sykehjem og 40 % i sykehus (3) . De fleste av dem som dør i sykehjem er demente, mens eldre med andre sykdommer oftere dør hjemme eller i sykehus (4) . Erfaringsmessig har sykehjemspasientene også høy forekomst av akutte sykdommer, men bortsett fra ved infeksjonssykdommer er dette lite studert i Norge. Halvparten av...

16.06.2005: Antidepressiver, antipsykotika, anxiolytika og hypnotika er legemidler mot psykiske lidelser og omtales samlet vanligvis som psykofarmaka. I sykehjem utgjør disse medikamentene 18 % av samlet legemiddelbruk og brukes av 59 % av pasientene, oftest som langtidsbehandling (1) . Av sykehjemspasienter som blir behandlet med psykofarmaka, bruker 32 % flere slike midler samtidig (2) . Innenfor et noenlunde konstant totalforbruk av psykofarmaka i sykehjem de siste 10 – 15 år er andelen antipsykotika blitt mindre, mens andelen antidepressiver har økt (3) . Eldre psykofarmaka er gradvis blitt erstattet...

16.06.2005: Det er en høy forekomst av innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger og tidlig morgenoppvåkning hos sykehjemspasienter (1) . I en norsk studie var prevalensen av søvnforstyrrelser 72 % (2) . Det ser ut til at søvnforstyrrelser er en av de utløsende faktorene når pårørende ønsker å innlegge en slektning med demens i sykehjem (3) . Søvnfysiologi Gjennom natten varierer søvndybden betraktelig (fig 1). Grovt sett deles søvnen opp i REM-søvn og NREM-søvn. REM-søvn karakteriseres av raske øyebevegelser (rapid eye movements) og av drømmer. NREM-søvn (non rapid eye movements) deles opp i fire...

16.06.2005: Parkinsonisme er et klinisk sykdomsbilde som gir motorisk funksjonshemning og andre plager hos ca. 0,2 % av befolkningen. Forekomsten øker betydelig med økende alder, og sykdomsbildet er derfor en hyppig årsak til funksjonshemning hos eldre. Parkinsonisme diagnostiseres når to eller flere av følgende fire kardinaltegn foreligger: hviletremor, rigiditet, akinesi og posturale endringer (1) . Den hviletremor man observerer, er relativt grov og langsom (4 – 6 Hz) og forsvinner ved aktivitet. Rigiditet defineres som økt motstand mot passive bevegelser. Ved innslag av tremor kan den føles som en...

16.06.2005: Med økende alder blir det vanskeligere å sove sammenhengende natten igjennom, samtidig som det blir vanskeligere å holde seg våken om dagen (1) . Det skjer en omfordeling av søvn fra natt til dag, og nattesøvnen fragmenteres. Opptil 40 % av eldre over 65 år er misfornøyd med søvnen, og 12 – 25 % angir å ha kronisk insomni (2) . Søvnplagene kan forverres betraktelig ved somatisk eller psykisk sykdom og ved polyfarmasi. Særlig alvorlige søvnplager finnes ofte hos pasienter i sykehjem, spesielt hos dem med demens (1) . En undersøkelse har vist at sykehjemspasienter med demens verken sover eller...

02.06.2005: Det forskningsbaserte belegg for at sang og musikk kan supplere medisinsk behandling, har vært økende de senere tiår (1) . Eldreomsorgen er en spesielt aktuell arena for musikk som terapi, og er et av de raskest voksende felter innen musikkterapeutisk faglitteratur. Musikkterapi, musikkmedisin og individualisert musikk Musikkterapi kan defineres som anvendelse av musikk og musikkaktiviteter ved fagpersoner med spesiell trening innen musikk for å oppnå individuelle ikke-musikalske mål for en klient eller gruppe. Musikkterapi har egen fagutdanning, og et økende antall musikkterapeuter er de...

02.06.2005: Omkring år 1900 kunne man i et leksikon under alder lese at tennene falt ut som ledd i aldringsprosessen og at man således utviklet «oldingeansiktet» (1) . I dag vet man at alder i seg selv ikke utgjør noen risiko for tannhelsen, men at kombinasjonen alder, nedsatt førlighet, sykdom, medikamentbruk og mangelfullt stell kan ruinere et tannsett i løpet av få måneder. Infeksjoner og smerter i munnregionen kan gi problemer ved inntak av mat og drikke. Dette kan føre til underernæring og dehydrering (2) . Dårlig munnstell kan dempe gleden ved å spise – enten ved at det gjør vondt og/eller at man...

02.06.2005: Han er 85 år og har hatt Alzheimers sykdom i seks år. Han bor hjemme sammen med sin kone og har tilsyn av hjemmetjenesten tre ganger daglig. Han er aggressiv, både verbalt og fysisk. Han ser og hører inntrengere som ingen andre kan registrere, og til tider prøver han å bekjempe disse inntrengerne fysisk. Han har vrangforestillinger om at ektefellen er utro. Han er urolig og bruker store deler av dagen til å plukke i stykker servietter og aviser. Ektefellen på 78 år sier hun ikke orker mer. Hans svekkede hukommelse var til å leve med. Hun tolererte at han ikke skjønte hvilket år det var, og at...

02.06.2005: Pasienter som dør av kreft i sykehjem i Trondheim og nabokommunene har betydelig funksjonssvikt så vel som betydelige symptomer på smerte, appetittap og tretthet/utmattelse. Ressursinnsats og kompetanse blant personellet i sykehjemmene står imidlertid ikke i relasjon til behandlingsbehovet (1) . Både nasjonalt og internasjonalt har palliativ medisin til nå i hovedsak vært rettet mot pasienter med kreftsykdom. Hvis man definerer palliativ terapi som behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, vil det være mange andre store pasientgrupper som har...

19.05.2005: I 1996 ble en sykepleier i England suspendert fra sin stilling fordi hun på oppfordring fra legen hadde tilsatt beroligende medisin i en pasients te (1) . Dette skapte diskusjon, og førte til at omfanget av slik praksis ble undersøkt (2) . Ved 71 % av et utvalg på 35 avdelinger ble det angitt at man av og til medisinerte pasientene uten at de visste det. For øvrig er det svært lite publisert om skjult medisinering og likeledes om tvangsutøvelse i forbindelse med stell. I de tilfellene der slike situasjoner er beskrevet i litteraturen, er det omtalt som vanskelig atferd (hos pasienten). En...

19.05.2005: Smerte er et hyppig forekommende problem for mange eldre. Dette skyldes økt prevalens av kroniske lidelser som ledsages av smerte. Undersøkelser har vist at 45 – 80 % av sykehjemspasienter har smerteplager (1) . Grunnet kommunikasjonsvansker er mange eldre ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse er avhengige av at omsorgspersoner har evne til å tolke ikke-verbale tegn som kan tyde på smerte og at dette følges av tiltak for adekvat utredning og behandling. I sykehjem er dette en vanlig problemstilling. Sykehjemspasienter med demens eller kognitiv svikt får sjeldnere...

19.05.2005: I 2002 døde 44 401 personer i Norge, derav 17 867 i sykehus og 17 275 i sykehjem (1) . Ikke i noe land i Europa dør en større andel av befolkningen på pleieinstitusjoner. Vi har i dag ca. 39 000 plasser i sykehjem og 13 700 i sykehus. I norske sykehus er det ett legeårsverk for hver annen seng, i sykehjem er det ett per 167 senger. Gjennomsnittsalderen for pasientene i sykehjem varierer mellom 83 og 87 år, og hver pasient har i gjennomsnitt 5 – 7 alvorlige diagnoser. Mer enn 95 % av pasientene på langtidspostene i sykehjem vil dø der. Alle døende pasienter har behov for kompetanse innenfor...

19.05.2005: Vi vil i det følgende beskrive hva vi i Øvre Eiker har oppnådd av omstilling og kvalitetsheving i sykehjemsdriften innen de ressursrammene som har vært tilgjengelige. Det kunne kanskje også vært noe å si om manglende ressurser og manglende satsing innen feltet, men det ligger utenfor oppdraget og vil derfor ikke bli nærmere omtalt. Kommunen har ca. 15 000 innbyggere, ett sykehjem (fig 1) med 93 plasser samt 20 plasser for demente i et bofelleskap fordelt på tre avdelinger. Dette bofellesskapet har heldøgnsbemanning på sykehjemsnivå. I tillegg finnes 30 plasser i tre omsorgsboliger med...

04.05.2005: Det finnes om lag 65 000 personer med demens i Norge, og 9 000 rammes hvert år (1) . I sykehjem er prevalensen av demens over 75 % (2) . De fleste sykehjemspasienter med demens har en moderat eller alvorlig grad av tilstanden, men langt fra alle er diagnostisert, verken ved innleggelse eller forut for innleggelsen (3, 4) . Underdiagnostisering av demens i primærhelsetjenesten kan ha mange årsaker, som manglende kunnskaper hos pasientens lege, at pasienten ikke vil la seg undersøke eller at verken lege, pårørende eller pasient finner det hensiktsmessig å få en demensdiagnose så lenge tilstanden...

04.05.2005: I Norge lider ca. 65 000 personer av ulike demenstilstander, og omtrent 40 % av disse bor i sykehjem. I tillegg til den kognitive svikten utvikler de fleste pasienter også atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer av multifaktoriell natur som hos enkelte dominerer sykdomsbildet fullstendig. Tilleggssymptomene kan forårsake betydelig lidelse – angst og depresjon reduserer ofte pasientenes livskvalitet, mens aggresjon er vanskelig å håndtere for omsorgspersoner. I langtkomne stadier fører demens til fullstendig hjelpeløshet, og aldersdemens er den viktigste årsaken til innleggelse i...

04.05.2005: Funksjonstap ses ofte som en uunngåelig konsekvens av kronisk sykdom, høy alder og kognitiv svikt for eldre i sykehjem. De vanligste medisinske hoveddiagnosene for beboere i sykehjem er aldersdemens, hjerneslag, kronisk hjertesykdom, lårhalsbrudd og artrose (1) , og ofte opptrer flere sykdommer sammen. Sykehjemsbeboere har i dag større pleiebehov og mindre selvstendighet når det gjelder daglige gjøremål enn de hadde tidligere (2) . Nygaard og medarbeidere fant at andelen av sykehjemspasienter i Bergen som var mentalt svekket økte fra 75 % til 82 % fra 1985 til 1996. Andelen med stort...

04.05.2005: Ved alle norske sykehus har det de siste årene vært et økende antall innleggelser av de eldste eldre og en betydelig synkende gjennomsnittlig liggetid i de fleste aldersgrupper, med unntak av dem over 80 år (1) . Ifølge SAMDATA sykehus har ratene for bruk av sykehustjenester økt med 23 % fra 1999 til 2003 for personer over 80 år (2) . Samtidig hevder kommunene at sykehusene stadig raskere definerer pasienter som utskrivningsklare. Begrepet «utskrivningsklar» er langt fra entydig – det kan være avhengig av mange forhold, så som press på den enkelte avdelings ressurser i form av sykdom blant...

21.04.2005: Sykehjemmene, med sine ca. 35 000 plasser, er den klart største institusjonsformen i norsk helsevesen, men det er ingen klare retningslinjer for hvordan vi best skal bruke denne ressursen. Sykehjemmene er en viktig del av den kommunale helsetjenesten og forventes å være mer enn bare et bo- og pleietilbud for de innbyggere som ikke kan gis nødvendig pleie i sitt eget hjem. Korttidsplasser For å ivareta kommunehelsetjenestens behov må sykehjemmene ha en viss andel korttidsplasser. Terminal pleie, avlastningsopphold og opphold for utredning av begynnende funksjonssvikt hos eldre er eksempler på...

21.04.2005: Ifølge «Handlingsplan for eldreomsorgen» skulle det satses på bygging av nye boenheter for eldre i alle landets kommuner (1) . I 2001 var derfor Stjørdal kommune i en hektisk fase med utbygging av omsorgsboliger som skulle erstatte aldershjem – en boliggjøring av eldreomsorgen. Politikere og administrasjon i kommunen diskuterte om de sykeste syke ville få dekket sine behov for heldøgns pleie i de nye boligene. Kommunen hadde i 2001 18 500 innbyggere. Aldersgruppen 67 – 79 år omfattet 1 500 personer og aldersgruppen 80 år og eldre 760 personer. Antallet eldre over 80 år hadde økt med 50 % siden...

21.04.2005: Behovet for å se helsetjenesten uavhengig av forvaltningsnivåer er under lupen (1, 2) . Det gjelder både koordinering av første- og annenlinjetjenesten og samspillet mellom fastleger og kommunehelsetjenesten ved behov for pleie- og omsorgstjenester. Kommunehelsetjenesten har de siste årene overtatt et økende antall ressurskrevende oppgaver, og det har vært hevdet at en endring i finansieringsordningene er nødvendig for å gi kommunene et økonomisk incitament til å styrke legetjenesten i sykehjem (3) . Mens fastlegene har behandlingsansvar for listepasienter som mottar pleietjenester i hjemmet...

21.04.2005: I 18 år hadde sykehjem og sykehus samme eier og finansieringsform. Da sykehjemmene i 1988 gjennom en lovendring ble overført til kommunalt eierskap (1) , skapte det en bekymring hos politikerne for at det skulle skje en ansvarsfraskrivelse fra sykehusets side for de eldste pasientene med sammensatte helseproblemer og betydelige omsorgsbehov. Derfor ble det i premissene for loven lagt inn en forutsetning om at det burde opprettes geriatriske team eller avdelinger ved alle somatiske sykehus. Det ble understreket at sykehjemmet skulle ha sin faglige forankring i disse geriatriske enhetene, og...