17.01.2008: Kolorektal cancer er samlet sett den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, og i 2005 ble det diagnostisert rundt 3 450 nye tilfeller. Omtrent 30 % av pasientene har metastaser ved diagnosetidspunktet, mens ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdomsforløpet. De vanligste metastaselokalisasjonene er lever (75 %), lunge (30 %) og lymfeknuter (20 – 25 %). Der kurativ behandling ikke er oppnåelig, kan palliativ behandling med enten kjemoterapi eller strålebehandling gi forlenget overlevelse, og bedret sykdoms- og symptomkontroll i den gjenværende levetiden. Materiale og metode...

17.01.2008: Analkreft er en sjelden tilstand som lett forveksles med hemoroider. Forsinket diagnose kan føre til økte komplikasjoner av mer intensiv behandling og i verste fall manglende kontroll med sykdommen. Vi vil derfor presentere oppdatert kunnskap om analkreft for å øke oppmerksomheten om sykdommen. Materiale og metode Artikkelen er basert på erfaring med over 200 pasienter behandlet de siste 25 år og på systematisk oppfølging av litteraturen. I PubMed-databasen har vi brukt søkeordet «anal cancer» for perioden 2002 – 2007 og spesielt vurdert alle artikler som omtaler diagnostikk og behandling av...

17.01.2008: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/07 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. Nr. 2/08 www.tidsskriftet.no/tema

17.01.2008: Gjennom siste tiår har medikamentell behandling av kolorektal kreft utviklet seg fra å bestå av en eneste type cytotoksisk stoff (5-fluorouracil) til å omfatte en rekke nye medikamenter med ulike virkningsmekanismer, deriblant mekanismer som implementerer sentrale prinsipper innen basalbiologi. Cytotoksiske substanser virker hovedsakelig ved å indusere massiv DNA-skade i raskt delende celler (tumorceller) slik at disse blir utsatt for celledød. I tillegg til stråleterapi, er medikamenter som oksaliplatin (direkte DNA-bindende agens), irinotecan (DNA-topoisomeraseinhibitor) og 5-fluorouracil...

03.01.2008: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/07 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. Nr. 1/08

03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1) . Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3) . Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4) . Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6) , og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...

03.01.2008: Metastaser i leveren er vanlig ved kolorektal cancer. Historiske data tyder på at median overlevelse ved ubehandlede kolorektale levermetastaser er 6 – 12 måneder (1, 2) . Leverreseksjon er et etablert potensielt kurativt tilbud til selekterte pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (3)  –  (5) . Anslagsvis 10 – 15 % av pasienter med levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (6) . Pasienter med ikke-resektable kolorektale levermetastaser uten ekstrahepatisk spredning er gjenstand for spesiell interesse fordi lokal ablasjon gjør det mulig å...

03.01.2008: Leverreseksjon har vært ansett som det eneste kurative tilbudet til pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (2)  –  (5) . Vanlige forutsetninger for å kunne tilby leverreseksjon i kurativ hensikt er at primærtumor er fjernet, at det ikke foreligger ekstrahepatisk spredning, at levermetastasen(e) er teknisk resektable og at den gjenværende lever har tilstrekkelig leverreserve (6) . Anslagsvis 10 – 15 % av pasientene med kolorektale levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (7) . Hos utvalgte pasienter med ikke-resektable levermetastaser uten...

29.11.2007: Norge var relativt tidlig ute med å prøve ut effekten av strålebehandling som tilleggsbehandling til kirurgi ved rectumcancer (1, 2) . Sentralt i dagens anbefalinger av strålebehandling ved denne sykdommen er resultatene fra Rektumcancerregisteret (fra 2007 utvidet til Colorectalcancerregisteret). Dette er en unik klinisk database også i internasjonal sammenheng. Siden 1993 er alle med diagnosen endetarmskreft i Norge registrert i et prosjekt om total mesorektal eksisjon, det såkalte TME-prosjektet, med primært formål å forbedre kirurgisk teknikk, samt å redusere risiko for lokalt residiv. I...

29.11.2007: Kjemoterapi som gis etter kirurgisk behandling, og som er rettet mot kreftspredning som ikke kan påvises klinisk, men som senere kan utviklet seg til metastaser eller lokalt residiv, betegnes som adjuvant kjemoterapi. Det er i dag ikke mulig å påvise tilstedeværelse av disse tumorcellene, men erfaring viser at enkelte tilsynelatende radikalopererte pasienter senere får tilbakefall. Riktig bruk av adjuvant kjemoterapi krever derfor at man har godt gjennomførte kliniske studier med definerte kontrollgrupper og et stort nok antall deltakere for at konklusjonene kan baseres på tilstrekkelig...

29.11.2007: Som lokalt residiv etter kirurgi for endetarmskreft regnes alle residiver i bekken og perineum. Av rundt 700 pasienter som årlig får endetarmskreft i Norge, utvikler rundt 10 % lokalt residiv hvor sekundær kirurgi kan utføres med helbredende hensikt (1) . Residivet vil være solitært i 30 – 50 %  av tilfellene (2) . Slike lokale residiver kan gi smerter og fistler. Aggressiv behandling av residivene kan forhindre dette, og gi bedret livskvalitet for pasienten. Anslagsvis 50 pasienter årlig i Norge kan ha nytte av denne type operasjon. Det reelle antallet som behandles undersøkes nå gjennom det...

29.11.2007: Gjennom Rektumcancerregisteret (fra januar 2007 kalt Colorectalcancerregisteret) foreligger i Norge en nasjonal oversikt over primær rectumcancer og forekomsten av lokale residiver. I motsetning til ved primær cancer, foreligger det ingen klare nasjonale retningslinjer for hvordan residiv etter kirurgi for endtarmskreft skal behandles. Formålet med undersøkelsen var å undersøke om sykehusene hadde en passiv holdning til behandling av lokalt residiv, og om det forelå variasjon i holdninger til utredning og behandling. Materiale og metode Avdelingsoverleger ved kirurgiske avdelinger ved 61...

29.11.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/07 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. Nr. 23/07 www.tidsskriftet.no/tema

15.11.2007: Hvert år oppdages det vel 2 200 nye tilfeller av tykktarmskreft i Norge, og insidensen er økende (1) . Eneste helbredende behandling er reseksjon av tumorbærende tarmsegment med tilhørende regionale lymfeknuter. Her i landet blir om lag 65 % av pasientene operert med kurativ reseksjon (2) , hvilket innebærer at det ikke er makro- eller mikroskopiske tegn til resttumor eller tumorinfiltrasjon i reseksjonsflatene og at det ikke er funnet fjernmetastaser etter bildediagnostiske undersøkelser. Etter antatt kurativ reseksjon vil likevel om lag 25 % av pasientene få tilbakefall av sykdommen, og...

15.11.2007: Kolorektal kreft er den tredje vanligste krefttypen i den vestlige verden, etter bryst- og lungekreft. En av 20 nordmenn får diagnosen i løpet av livet, og omtrent 40 % av pasientene dør som følge av sykdommen. Det er flere ulike måter å behandle colon- og rectumcancer. Noen av disse behandlingsmetodene, slik som kjemoterapi og radioterapi, er brukt som adjuvant eller palliativ behandling. Kirurgi er det eneste behandlingsalternativet som gir pasienten en sjanse for å bli frisk. Operasjonen kan utføres ved laparotomi eller ved hjelp av laparoskopiske teknikker. De første artiklene om...

15.11.2007: Moderne forståelse av prinsippene for helbredende kirurgi for rectumcancer ble introdusert av den britiske kirurgen Richard Heald i 1982 (1) . Healds resultater la grunnlaget for å starte et nasjonalt prosjekt for å bedre behandlingen av rectumcancer. Det var kjent at prognosen for norske pasienter var langt dårligere (21 – 34 % lokalt residiv) (2, 3) enn det Heald kunne vise til ved bruk av sin operasjonsteknikk (4 % lokalt residiv). Riktignok var det også rapportert om meget gode resultater fra et sykehus i Norge, publisert av Bjerkeset & Edna i Levanger (4) . Høsten 1993 ble Heald invitert...

15.11.2007: Transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM) ble utviklet for behandling av svulster i rectum og første gang introdusert i 1985 (1) . Prosedyren består av operasjonsinstrumenter som gir et klart tredimensjonalt synsfelt med seks gangers forstørrelse. Dette gjør det mulig å foreta kirurgisk behandling med mikroskopisk presisjon opptil 25 cm fra analåpningen (2) . Metoden tilbys ved en rekke norske sykehus: St. Olavs Hospital (3, 4), Aker universitetssykehus, Haukeland Universitetssjukehus (5) , Stavanger Universitetssjukehus, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Akershus universitetssykehus...

15.11.2007: Kreft i tykk- og endetarm er blant de hyppigste kreftsykdommer i verden (1) . Norge har med omtrent 3 500 nye tilfeller hvert år den høyeste insidens av kolorektal kreft i Norden (2) . Over halvparten av pasientene er eldre enn 70 år, men 10 – 15 % av tilfellene forekommer hos personer yngre enn 50 år (2) . Prognosen er avhengig av sykdomsstadium ved diagnosetidspunkt. Kirurgisk fjerning av svulsten er avgjørende for helbredende behandling og kan tilbys om lag to tredeler av pasientene, mens en tredel har avansert sykdom ved diagnosetidspunktet (3) . I tillegg får 25 – 40 % av pasientene...

15.11.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/07 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. Nr. 22/07 www.tidsskriftet.no/tema

01.11.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/07 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. Nr. 21/07 www.tidsskriftet.no/tema

01.11.2007: Kreft i tykktarmen kan være arvelig, komme som en senfølge av inflammatorisk tarmsykdom eller oppstå sporadisk. «Arv» og «miljø» spiller således en noe ulik rolle for kreftutviklingen hos den enkelte. En fellesnevner er likevel at sykdommen er genetisk betinget. «Adenom-karsinom-sekvensen» har de siste tiårene fungert som modell for trinnvis kreftutvikling i tykktarmen. Imidlertid har nyere kunnskap gjort at synet på kolorektal kreft som en homogen sykdom er forandret. Polyppen som nødvendig forstadium i utviklingstrinnene står ikke like sterkt, det synes å foreligge flere genetiske...

01.11.2007: Målsettingen med preoperativ bildediagnostisk utredning ved kolorektal kreft er å kartlegge lokal utbredelse av svulsten samt status når det gjelder glandelmetastaser og fjernmetastaser. Man skal lage et veikart for kirurgene og selektere pasienter som kan profittere på adjuvant eller neoadjuvant behandling. Graderingssystemet til International Union Against Cancer (UICC står for Union Internationale contre le Cancer) og American Joint Committee on Cancer (AJCC) for stadieinndeling av svulster (TNM-systemet) er allment akseptert også for kolorektal kreft (1) (ramme 1). Gruppeinndelingen er...

01.11.2007: Beskrivelsen av vaktpostlymfeknuter har sitt opphav helt tilbake til 1923, da Braithwaite kartla lymfedrenasjen nær ileocøkalklaffen ved hjelp av et fargestoff (1) . Bortsett fra enkelte spredte studier var det først i begynnelsen av 1990-årene at påvisning av vaktpostlymfeknuter fikk klinisk anvendelse av betydning. Teknikken ble først etablert for pasienter med malignt melanom og brystkreft og brukes i dag rutinemessig ved disse krefttypene (2) . I den senere tid er teknikken forsøkt ved en rekke andre krefttyper, deriblant tarmkreft. En vaktpostlymfeknute defineres som den første...

18.10.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformene og rammer stadig flere. Fra nr. 20/2007 og fem numre fremover publiseres en temaserie om emnet. Serien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Artiklene er redigert av Kjetil Søreide og Michael Bretthauer. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

18.10.2007: Tykktarms- og endetarmskreft er en av de vanligste kreftformer på verdensbasis. Det er anslagsvis 650 000 nye tilfeller hvert år i de industrialiserte land, nesten på linje med antall tilfeller av kreft i lunge og bryst (1) . I Norge ble det registrert bortimot 3 500 nye tilfeller i 2005 (2) , det gjør kreft i tykktarm/endetarm til nest hyppigste kreftdiagnose hos menn (etter prostatakreft) og hos kvinner (etter brystkreft). Antall tilfeller av tykktarmskreft er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn, mens endetarmskreft er omtrent 50 % hyppigere hos menn. Et markant trekk ved...

18.10.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformer i Norge, med over 3 400 nye tilfeller i 2005 (1) . Forekomsten er økende, både for kvinner og for menn. Ved etablert cancer er overlevelsen sterkt avhengig av tumorstadium ved diagnosetidspunktet. Pasienter med lokalisert coloncancer har en femårsoverlevelse på 92 %, mens overlevelsen er redusert til 6 % ved fjernmetastaser (1) . De fleste tilfeller av kolorektal kreft utvikler seg via benigne forstadier, såkalte adenomatøse polypper eller adenomer, gjennom en relativt godt forklart prosess som antas å ta 5 – 15 år. Denne såkalte adenom...

18.10.2007: Kolorektale polypper har stort malignitetspotensial. Det brukes derfor store ressurser på påvisning, behandling og oppfølging av disse. Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gi en oppdatering angående forekomst, utredning, påvisning og fjerning samt oppfølgingsstrategi, spesielt med henblikk på norske forhold. Materiale og metode Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed og Cochrane-databasen. Det er ikke gjennomført en fullstendig, systematisk gjennomgang av all tilgjengelig litteratur med vurdering av evidensnivå og vekting av anbefalinger. Forfatterne har selvstendig forskning...

18.10.2007: Sammenhengen mellom ulcerøs kolitt og kolorektal kreft ble beskrevet så tidlig som i 1920-årene. Senere er det også funnet en sammenheng mellom Crohns sykdom i colon og kreftutvikling. I tillegg har pasienter med tynntarmssykdom økt risiko for adenokarsinomer i tynntarmen. Imidlertid er sammenhengen mellom Crohns sykdom og kreft langt dårligere dokumentert enn sammenhengen mellom ulcerøs kolitt og utvikling av kreft. Kreft relatert til inflammatorisk tarmsykdom utvikles i områder med aktiv eller tidligere aktiv inflammasjon. Sporadisk kreft kan selvsagt også forekomme hos disse pasientene, men...