Nevrokirurgi

Hjernemetastasar – diagnostikk og behandling

Klinisk oversikt

10.10.2022: Betre diagnostikk, overvaking og behandling og ei aldrande befolkning gjer at ein kan vente seg ein aukande førekomst av hjernemetastasar. Tidlegare blei pasientar med hjernemetastasar sette på som éi homogen gruppe med svært dårlege utsikter. Biletet no er derimot meir samansett. Utviklinga av nye behandlingsmetodar, auka molekylær forståing og persontilpassa medisin krev fokus på multidisiplinært samarbeid for best mogleg behandling for den enkelte. Denne kliniske oversiktsartikkelen gir ei oversikt over viktige moment i diagnostikk og behandling av pasientar med hjernemetastasar. Det er...

Moyamoya hos barn

Klinisk oversikt

26.09.2022: Moyamoya er en sjelden sykdom som rammer hjernens blodårer hos barn og unge voksne. Den kan forårsake både hjerneinfarkt og hjerneblødninger. Selv om det finnes etablerte diagnostiske kriterier og undersøkelser, fører begrenset kunnskap ofte til feildiagnostisering og forsinket diagnose. Behandlingen består av platehemmende medisiner og kirurgisk revaskularisering. Prognosen etter vellykket kirurgi er god, men sykdommen krever et dedikert behandlerteam. Moyamoya er en kronisk og progressiv sykdom, karakterisert av gradvis stenosering/okklusjon av den intrakraniale delen av arteria carotis...

Moyamoya – når hjernen går opp i røyk

Leder

26.09.2022: Moyamoya er en sjelden, progredierende cerebrovaskulær sykdom. Navnet betyr røyksky på japansk og beskriver de karakteristiske karforandringene som påvises ved angiografi. Frič og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet en klinisk oversiktsartikkel om moyamoyasykdom hos barn, med hovedvekt på kirurgisk behandling (1). Moyamoya er ingen folkesykdom, men er likevel viktig å oppdage tidlig. Tilstanden er en relevant differensialdiagnose for barneleger, radiologer, nevrologer, nevrokirurger og alle som behandler pasienter med hjerneslag. Moyamoya er en angiopati karakterisert ved progredierende...

Dyp hjernestimulering på 1950-tallet

Medisinen i bilder

06.07.2022: Bildet er tatt på EEG-laboratoriet på Gaustad sykehus i Oslo på 1950-tallet og viser en av de aller første pasientene i verden der dyp hjernestimulering er brukt mot Parkinsons sykdom. Den supplerende videofilen viser effekten av stimulering hos to pasienter. Merk hvordan skjelvingen stopper så lenge stimuleringen pågår (rødt og grønt lys tennes på instrumentpanelet), forbigående ved kortvarig stimulering hos den første pasienten og vedvarende ved langtidsstimulering hos den andre. Overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen på Gaustad sykehus brukte dyp hjernestimulering til å kartlegge hjernen før...

Skader etter vold og ulykker – den glemte pandemi?

Debatt

23.05.2022: All informasjon om skader bør samles i et nasjonalt skaderegister rigget for forskning. Det vil lede an i en ny nasjonal strategi for skadeforebygging. Vi har manglende kunnskap om forekomst av skader etter vold og ulykker. Hvor mange skader kan forebygges, hvordan går det med de skadde og hva koster dette Norge? I 2009 la regjeringen fram en nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (1). Kunnskapsgrunnlaget i dag er fragmentert, med mange ulike dataregistre med stor variasjon i kvalitet og grad av kompletthet. Koronapandemien har imidlertid vist oss at det er mulig...

Ny metode for organdonasjon: Er donor død eller døende?

Kronikk

28.02.2022: En ny metode for organdonasjon, kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død, skal innføres i Norge etter mange års diskusjon. Like fullt gjenstår ubesvarte spørsmål som er av betydning for legenes og befolkningens tillit til donasjonsprogrammet. Beslutningsforum har vedtatt at metoden kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (på engelsk: controlled donation after circulatory death, cDCD), med bruk av normoterm regional perfusjon og aorta-okklusjonskateter («aortablokk») kan tas i bruk i Norge (1). Meningene om denne metoden er delte, både i Norge og internasjonalt. American College of...

Tidlig nevrokirurgisk intervensjon ved akutt bakteriell meningitt

Debatt

24.02.2022: Det er behov for retningslinjer for akutt nevrokirurgisk behandling av forhøyet intrakranialt trykk ved akutt bakteriell meningitt. Akutt bakteriell meningitt er en tilstand med høy dødelighet, der hjerneherniering er den vanligste dødsårsaken (1). Svenska infektionsläkarföreningen publiserte i 2020 oppdaterte retningslinjer for behandling av akutt bakteriell meningitt (2). Disse retningslinjene fremhever viktigheten av tidlig diagnostikk med lumbalpunksjon og gir anbefalinger for hvilke pasienter som bør tilbys nevrokirurgisk behandling ved forhøyet intrakranialt trykk. Drenasje av...

Nakkekirurgi i Helse Nord 2014–18

Originalartikkel

24.02.2022: Rygg- og nakkesmerter er den vanligste årsaken til ikke-dødelig helsetap og korttidssykefravær, og den nest vanligste grunnen til uføretrygd (1, 2). Bildediagnostikk tilrådes ved alvorlige nevrologiske utfall som gir mistanke om ryggmargpåvirkning (myelopati), og ved kliniske tegn til nerverotpåvirkning (radikulopati) uten bedring etter fire til seks uker (3). Over 50 % av de som undersøkes med bildediagnostikk, får påvist skiveprolaps eller spinal stenose (4). Mange henvises derfor til vurdering med tanke på kirurgisk behandling. Vi har tidligere rapportert at raten for kirurgisk behandling...

Hjerneovervåking i sykehusene må styrkes

Kronikk

20.10.2021: God hjerneovervåking redder liv og helse. Likevel mangler Norge retningslinjer for hjerneovervåking i sykehus. Det er i dag stor variasjon i hvor godt hjernen overvåkes hos alvorlig syke pasienter. Følgelig er det behov for å etablere en nasjonal standard for hjerneovervåking samt å arbeide systematisk med kompetanseheving. Hjerneovervåking er et samlebegrep for den tette medisinske oppfølgingen i sykehus som kreves ved alvorlig sykdom i nervesystemet. I Norge rammes årlig over 20 000 personer av akutt sykdom eller skade som krever hjerneovervåking (1). Hjerneovervåking er nødvendig i alle...

En kvinne i 70-årene med akutt blindhet

Noe å lære av

27.09.2021: En kvinne i 70-årene ble utredet for en pulssynkron suselyd i øret. To timer senere ble hun brått blind på begge øynene. Kvinnen hadde i to år hatt en pulssynkron suselyd i venstre øre. Lyden var alltid til stede og svært plagsom. Den gav søvnproblemer, slik at hun brukte sovemedisin og måtte ha på bakgrunnsmusikk for å overdøve lyden om natten. På regionssykehuset var hun blitt utredet med MR caput, som hadde vist T2-høysignalforandringer i hvit substans av uspesifikk art. Det var ingen øvrige patologiske funn. Regionssykehuset hadde også utredet med digital subtraksjonsangiografi (injeksjon...

Lars Leksell – stereotaksiens far

Anmeldelser

03.09.2021: Tommy Bergenheim, Åsa Bergenheim Hjärnor och hjärtan Lars Leksell Neurokirurgen Innovatören Humanisten. 342 s, ill. Stockholm: Carlsson Bokförlag, 2021. Pris SEK 260 ISBN 978-91-890-6350-1 Boken henvender seg til nevrokirurger, spesielt gammaknivskirurger, og den som er interessert i medisinsk historie. Også ikke-medisinere vil kunne ha glede av denne biografien om den verdenskjente svenske nevrokirurgen Lars Leksell. Boken er bygget opp kronologisk og beskriver Leksells liv fra hans fødsel i Fässberg, Sverige i 1907 frem til hans død i Sveits i 1986. Boken er rikt illustrert med fotografier...

Nevrokirurgi i stikkordformat

Anmeldelser

16.08.2021: Marit Aarvaag Storaker Nevrokirurgisk kompendium 200 s, tab, ill. Oslo: Legeforlaget, 2020. Pris NOK 525 ISBN 978-82-9293419-7 Nevrokirurgisk kompendium er en bok på 200 sider i et hendig A5-format som passer akkurat i lommen på legefrakken. Formålet er å bistå leger med en rask avklaring av nevrokirurgiske problemstillinger på vakt eller i en travel hverdag på sykehuset. De ulike kapitlene er presentert systematisk, med ulike fargekoder for hvert av hovedtemaene og en punktvis opplisting av fakta. Dette gjør boken lettlest, og man kan slå opp på ønsket tema på kort tid. Kompendiet har i...

Transkranial ultralydovervåking ved hjerneslag

Kronikk

10.08.2021: Ved akutt hjerneslag er hjernens blodsirkulasjon ustabil og hjernen i krise. Skal vi være fornøyd med et røntgenologisk øyeblikksbilde ved innleggelsen, eller trenger vi også en overvåking av hjernens blodsirkulasjon over tid? Når pasienter med symptomer på akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning ankommer sykehuset, foretas umiddelbart radiologisk bildediagnostikk med CT eller MR for å sikre riktig akuttbehandling. Når pasienten deretter kommer til slagovervåkingen, har man rikelig informasjon om blodårene, blodgjennomstrømningen i hjernen og hjernevevet. Slagovervåkingen er imidlertid...

MR av nakke i vektbærende stilling?

Kronikk

14.06.2021: Magnetisk resonanstomografi i sittende eller stående stilling gjør det mulig å fremstille cervikalcolumna i vektbærende posisjon. Etter vår mening er det foreløpig ikke faglig grunnlag for å etablere et nasjonalt tilbud om slik undersøkelse til pasienter med nakkeplager. Magnetisk resonanstomografi (MR) i vektbærende stilling (upright MRI) i en åpen MR-maskin er en undersøkelse som ikke tilbys i Norge, verken i offentlig eller privat helsevesen. De siste årene har mange norske pasienter med uavklarte nakkeplager reist for egen regning til private institusjoner i utlandet for å få gjennomført...

Ryggmargsstimulering mot perifere nevropatiske smerter

Klinisk oversikt

02.06.2021: Ryggmargsstimulering med svak elektrisk strøm er en nevromodulerende behandling for undergrupper av pasienter med langvarige nevropatiske smerter og enkelte andre smertetilstander. Nevropatiske smerter kan forringe livskvalitet, og effekten av farmakologisk behandling er ofte begrenset. Studier av ryggmargsstimulering har på gruppenivå vist signifikant smertelindring og bedret funksjon, og i de siste årene har det blitt utviklet nye stimuleringsmetoder som er under evaluering. Smertelindring ved elektrisk stimulering av ryggmargen, første gang beskrevet i en pasientkasuistikk i 1967 (1)...

Blir retningslinjer for behandling av mindre alvorlige hodeskader fulgt?

Kort rapport

03.05.2021: De fleste pasienter med hodeskade er ved bevissthet ved første vurdering. Målet med den akutte håndteringen er å identifisere pasienter med risiko for å utvikle traumatisk intrakranialt hematom, men også å unngå unødvendig computertomografi (CT) eller sykehusinnleggelse. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte retningslinjer for akutt håndtering av voksne med minimal, lett eller moderat hodeskade i 2013 (1). En litteraturoppsummering vurderte kvaliteten hos ti retningslinjer etter Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE) II-kriteriene, og fant at de skandinaviske...

«Bare ta en CT!»

Leder

03.05.2021: Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for avklaring. Framover vil biomarkører spille en viktig rolle. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i 2013 retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader hos voksne pasienter (1). Her ble for første gang serummåling av hjerneskademarkøren S100B inkludert som et alternativ til CT ved lett hodeskade med lav risiko for intrakranial skade. Opp mot halvparten av pasientene befinner seg i denne kategorien (2–4). Akre og Ingebrigtsen presenterer i Tidsskriftet en retrospektiv...

Modifisering av DNA kan motvirke nerveskader og aldring

Fra andre tidsskrifter

16.04.2021: «Gensløyd» kan reversere aldring og skade av nerveceller hos mus. Alle celletyper eldes. Dette skyldes bl.a. akkumulering av epigenetisk «støy», dvs. epigenetiske forandringer, som DNA-metylering ut over det som er involvert i differensiering av celler. Celledifferensiering kan reverseres ved overuttrykk av pluripotensgener. Kan slike gener forynge gamle eller skadde nerveceller? Pluripotensgener koder for transkripsjonsfaktorer som ved kortvarig overuttrykk induserer differensierte celler til å bli stamceller. I en ny studie ble tre pluripotensgener bygget inn i et adenoassosiert virus slik...

Behandlingsrater for ryggkirurgi i Norge og Helse Nord 2014–18

Originalartikkel

23.11.2020: Rygglidelser er den vanligste årsaken til ikke-dødelig helsetap og korttidssykefravær, og den nest vanligste grunnen til uføretrygd (1, 2). Bildediagnostikk tilrådes ved symptomer uten bedring etter fire til seks uker (3). Over 50 % av de som undersøkes, får påvist skiveprolaps, spinal stenose eller andre degenerative forandringer. Mange henvises derfor til vurdering med tanke på kirurgisk behandling, som kan være aktuelt for pasienter med vedvarende plager og nevrologiske symptomer som skyldes lumbal prolaps eller lumbal spinal stenose. I USA var dekompresjon eller avstivingsoperasjon for...

Hvor mange trenger ryggoperasjon?

Leder

23.11.2020: Operasjonsrater for lett ryggkirurgi varierer lite i Norge, men det ser ut til å være et behov for flere tunge ryggoperasjoner i Helse Nord. Ryggkirurgi tilbys i dag ved rundt 40 offentlige sykehus og private institusjoner i Norge. De fleste av disse rapporterer sin virksomhet til Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (1). Ryggkirurgi kan grovt sett deles inn i såkalt lette og tunge operasjoner, der man med lett ryggkirurgi regner for eksempel mikrokirurgiske prosedyrer for lumbal prolaps og spinal stenose. Slike inngrep utgjør den største andelen av de rundt 5 300 lumbale inngrepene som...

Pappas runer, hjernesvulst og død

Anmeldelser

09.11.2020: Marte Spurkland Pappas runer 432 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2019. Pris NOK 379 ISBN 978-82-02-59639-2 Terje Spurkland, en merittert runeforsker ved Universitetet i Oslo, fikk i 2017 påvist glioblastom. Han var da nesten ferdig med et manus om norske runer som trengte mer bearbeiding før det kunne utgis som en populærvitenskapelig bok for allmennheten. Men det ble ikke slik. Hjernesvulstens vekst og kroppens forfall gjorde det umulig. Marte Spurkland, journalist, prisbelønnet forfatter og hans eneste barn, hadde alltid hatt et kjølig forhold til farens entusiasme for runer. Nå ble hun dradd...

Anfallsforebyggende legemidler, ikke antiepileptika

Språkspalten

07.09.2020: Termene antiepileptika, antikonvulsiva og refraktær epilepsi er upresise og bør erstattes av moderne betegnelser. Medisinsk fagterminologi endres i takt med økt viten (1). Månesyke som betegnelse på epilepsi er for lengst forlatt. Pasientene er ikke spesielt anfallsutsatte ved fullmåne. Betegnelsen fallesyke er også forlatt. Vi vet nå at under halvparten av epileptiske anfall er forbundet med fall (2). Internasjonal utvikling Fagtermene vi bruker, bør være mest mulig presise og speile dagens kunnskap. Legemidler brukt mot epilepsi har lenge vært kalt antiepileptika. Denne betegnelsen gir...

Bør pasienter med langvarig isjias opereres?

Fra andre tidsskrifter

11.08.2020: Kirurgisk behandling av prolaps i korsryggen med isjias ga bedre resultater enn konservativ behandling, selv ved symptomdebut 4–12 måneder tidligere. Prolaps i korsryggen kan gi lammelser og invalidiserende smerte. De fleste pasientene blir imidlertid bra av seg selv i løpet av 3–4 måneder. Studier på kirurgisk behandling av prolaps omhandler ofte akutt isjias. Derfor er det usikkert hva som er den beste behandlingen for pasienter med langvarige symptomer. I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine ble 130 pasienter med prolaps randomisert til henholdsvis kirurgisk...

Hvordan påvirkes hjernen ved covid-19?

Debatt

29.05.2020: Nevrologiske symptomer kan være debutsymptom ved covid-19, men opptrer vanligvis et stykke ut i forløpet og ved alvorlig infeksjon. Det rapporteres stadig flere tilfeller av ulike typer affeksjon av nervesystemet, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse nevrologiske sekveler. Ved alvorlige infeksjoner er påvirkning på nervesystemet vanlig, med symptomer som hodepine, svimmelhet, påvirket bevissthet eller forvirring (konfusjon). Erfaringene så langt tyder på at nevrologiske manifestasjoner er vanligere ved covid-19 enn mange andre virusinfeksjoner. Sars-CoV-2 ser ut til å ha en...

Solid dansk epilepsibok

Anmeldelser

20.04.2020: Jørgen Alving, Anne Sabers, Peter Uldall Epilepsi En basisbog. 2. utg. 159 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2019. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93810-17-4 Forrige utgave av denne danske epilepsiboken kom i 2014. Forfatterne gir i forordet ingen begrunnelse for hvorfor de har valgt å revidere den etter bare fem år. Kanskje har det sammenheng med at man i International League Against Epilepsy (ILAE) i 2017, etter mange år med heftige diskusjoner i fagmiljøet, ble enige om enkelte nye termer og en ny klassifikasjon av epileptiske anfall og epilepsiene. Forfatterne presenterer den nye...

En mann i 60-årene med akutte ryggsmerter og økende kraftsvikt i underekstremitetene

Noe å lære av

30.03.2020: En mann i 60-årene fikk akutte ryggsmerter med utstråling til venstre lår. Helsepersonell mistenkte initialt venetrombose eller isjias. Fire timer etter smertedebut fikk pasienten nedsatt følelse og paralyse i begge underekstremitetene. Røde flagg i «Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter» omfatter ikke pasientens diagnose. En yrkesaktiv mann i begynnelsen av 60-årene fikk akutte korsryggsmerter med utstråling medialt og frontalt i venstre lår en morgen da han stod på badet og pusset tennene. Etter en time ringte han legevakten. Han nevnte at han tok 5,5 tabletter warfarin...

Glymfatisk MR

Medisinen i bilder

06.01.2020: Dette MR-bildet av hjernen er tatt av en pasient 24 timer etter lumbalt innstikk og intratekal injeksjon av et MR-kontrastmiddel (0,5 ml gadobutrol). Pasienten var under utredning ved nevrokirurgisk avdeling på grunn av mistanke om kranial lekkasje av cerebrospinalvæske. Lekkasje kunne ikke påvises verken på bildet tatt etter 24 timer eller på tidligere tidspunkter. På dette bildet, som er basert på T1-vektet MR, har vi visualisert på en fargaskala den prosentmessige signaløkningen i hjernevevet som følger av kontrastanrikning. Bildet viser at et lite og vannløselig molekyl som gadobutrol kan...

Hjerne i klem

Medisinen i bilder

28.10.2019: Bildet viser paradoksal hjerneherniering hos en pasient med kjent nyresvikt, hypertensjon og koronarsykdom som noen måneder tidligere hadde gjennomgått hemikraniektomi. Paradoksal hjerneherniering er en sjelden komplikasjon etter fjerning av en større del av hodeskallen og er potensielt livstruende. En av hodeskallens oppgaver er å beskytte hjernen mot relative trykkforskjeller mellom det intrakranielle og det atmosfæriske trykket. Ved større kraniektomier kan det atmosfæriske trykket overstige det intrakranielle trykket og gi forskyvning av underliggende hjernevev og i verste fall herniering...

Fyllar sin uppgift väl

Anmeldelser

07.10.2019: Eirik Helseth, Terje Rootwelt, Hanne Flinstad Harbo, red. Nevrologi og nevrokirurgi Fra barn til voksen. 7 utg. 582 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 899 ISBN 978-82-450-2473-9 Målgruppen för denna boken er som lärobok förstudenter och som uppslagsverk för hälsopersonal. Det är en väl inbunden bok med 39 kapitel som täcker de flesta medicinska aspekter på nervsystemets sjukdomar. Boken är rikligt illustrerad med teckningar av Kari Toverud, tabeller, foton och radiologiska bilder. Utvecklingen inom neurologi och neurokirurgi går snabbt och vi har fått uppleva flera...

Foster Kennedys syndrom

Kort kasuistikk

24.06.2019: Det sies at øyet er et vindu mot hjernen. Et godt eksempel på dette er Foster Kennedys syndrom, der konstellasjonen av oftalmoskopiske funn peker mot en spesifikk nevrologisk problemstilling. Pasienthistorien En kvinne i slutten av 60-årene ble henvist av privat øyelege til øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus fordi hun i løpet av noen måneder hadde utviklet smertefri synsreduksjon på høyre øye. Hun hadde ingen kjente kroniske sykdommer og brukte ingen faste medisiner. Pasienten hadde i slutten av tenårene vært involvert i en trafikkulykke der hun pådro seg en kombinert hjernerystelse og...