13.06.2022: Uttrykket intrinsic capacity betegner en persons samlede evne til god helse og til å motstå sykdom. Vi foreslår å kalle dette for iboende kapasitet på norsk. Termen intrinsic capacity ble introdusert av Verdens helseorganisasjon i 2015 for å betegne «the composite of all of the physical and mental capacities that an individual can draw on» (1). Termen omfatter mobilitet, sensorisk kapasitet som syn og hørsel, muskelstyrke, kognisjon og psykologisk kapasitet. Det er ikke noen gullstandard for hvordan dette måles, men håndgripestyrke og ganghastighet er to konkrete og objektive mål som ofte...

02.05.2022: Mekanisk trombektomi er nå standard behandling ved akutt hjerneinfarkt med okklusjon av en halsarterie og/eller intrakranial arterie. Ved denne typen okklusjoner har ofte trombolytisk behandling begrenset effekt. Behandlingsresultatet ved trombektomi er tidsavhengig, og en individualisert indikasjonsstilling er alltid nødvendig. De viktigste forutsetningene for å oppnå best mulig resultat er gode faglige prosedyrer, optimale pasientforløp, høy nevroradiologisk kompetanse og samkjørte tverrfaglige team. Hjerneslag rammer rundt 10 000 nordmenn hvert år (1) og er en av de aller viktigste årsakene...

31.01.2022: Så er han borte, vår læremester, kollega og venn. Leif Jan døde 16. desember, 82 år gammel, med sine kjæreste rundt seg i det hjemmet han var så glad i. Leif Jan studerte medisin i Skottland, ble nyremedisiner og tok doktorgrad om blodplater. Så skjedde det et vendepunkt, og god og tverrfaglig behandling av eldre pasienter ble hans faglige livsoppgave. Han var en pioner innen utviklingen av geriatriske sykehustjenester og ledet en av landets første geriatriske avdelinger i Menighetssøsterhjemmet. Fra 1987 jobbet han på Diakonhjemmet Sykehus, hvor vi var hans kolleger. Leif Jan var opptatt av...

31.01.2022: Forskrivningsverktøyet STOPPFrail2 løfter frem viktigheten av avmedisinering og samvalg hos skrøpelige eldre med begrenset forventet gjenstående levetid. Legemiddelbruken øker med alder og sykelighet og vedvarer vanligvis i siste leveår (1) og inntil livets siste dager (2). Ofte inneholder medisinlisten legemidler det ikke lenger er indikasjon for eller som (nå) gjør mer skade enn nytte. STOPPFrail støtter leger i beslutninger om avmedisinering hos eldre med begrenset forventet gjenstående levetid, der hovedmålet er å optimalisere livskvaliteten og minimere risikoen for legemiddelrelatert...

13.12.2021: Forsøk med bananfluer viser at økt autofagi ved periodisk faste kan forlenge livet og redusere aldersorgansvikten. Periodisk faste uten redusert fødeinntak over tid har vært sett på som en potensiell antialdringsmekanisme i mange organismer, bl.a. bananfluer, mus og mennesker. Effekten ser ut til å bero på fysiologiske funksjoner med døgnsvingninger, såkalt diurnal rytme, men de molekylære mekanismene er ikke klarlagt. Bananfluer har en døgnrytme med en periode på 24 timer, omtrent som mennesker. Autofagi er en prosess der utbrukte cellebestanddeler brytes ned til gjenbruk. Prosessen foregår...

22.11.2021: Utprøvinga av Pasientens legemiddelliste har starta. Kva er det, kvifor er det så vanskeleg, og kva må til for å gjere det enklare i framtida? Pasientens legemiddelliste (PLL) er ei oversikt over pasienten sin fullstendige legemiddelbruk, tilgjengeleg via dagens e-reseptsystem (1). Nasjonal innføring er planlagd i 2023, men allereie i oktober i år starta utprøvinga i bergensområdet. For å kunne forstå korleis dette fungerer, må vi ta det frå starten. Når vi bestemmer at herr Olsen skal ta acetylsalisylsyre 75 mg, éin tablett om morgonen, fast, har vi gjort ein ordinasjon. For at herr Olsen...

08.11.2021: Et opplæringsprogram for sykepleiere ved danske sykehjem førte til en halvering av antibiotikabruk mot urinveisinfeksjoner. I en klyngerandomisert studie ble 22 danske sykehjem randomisert til enten å gjennomføre et strukturert opplæringsprogram for sykepleierne om korrekt bruk av antibiotika eller å fortsette sin vanlige praksis (1). Sykepleiere ble blant annet opplært i hvordan man vurderer uspesifikke symptomer og hvordan man skiller mellom urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri. Rutiner for hvordan denne informasjonen skulle legges frem for ansvarlig lege, ble også gjennomgått. I...

05.10.2021: Antikoagulerende legemidler kan effektivt forebygge og behandle blodpropper, men gir samtidig økt risiko for hjerneblødning. Ved hjerneblødning anbefales rask reversering av den antikoagulerende effekten. Reverserende behandling må imidlertid velges ut ifra antikoagulasjonsmidlenes ulike virkningsmekanismer, og spesifikk antidot foretrekkes hvis tilgjengelig. Økt bruk av antikoagulerende legemidler har medført økt forekomst av hjerneblødninger (1, 2). Antikoagulerende legemidler gir en årlig risiko for hjerneblødning på 0,1–0,6 % (3) og forårsaker hvert år rundt 350 hjerneblødninger i Norge (4...