Geriatri

Reversering av antikoagulerende legemidler ved hjerneblødning

05.10.2021

05.10.2021: Antikoagulerende legemidler kan effektivt forebygge og behandle blodpropper, men gir samtidig økt risiko for hjerneblødning. Ved hjerneblødning anbefales rask reversering av den antikoagulerende effekten. Reverserende behandling må imidlertid velges ut ifra antikoagulasjonsmidlenes ulike virkningsmekanismer, og spesifikk antidot foretrekkes hvis tilgjengelig. Økt bruk av antikoagulerende legemidler har medført økt forekomst av hjerneblødninger (1, 2). Antikoagulerende legemidler gir en årlig risiko for hjerneblødning på 0,1–0,6 % (3) og forårsaker hvert år rundt 350 hjerneblødninger i Norge (4...

Transkranial ultralydovervåking ved hjerneslag

10.08.2021

10.08.2021: Ved akutt hjerneslag er hjernens blodsirkulasjon ustabil og hjernen i krise. Skal vi være fornøyd med et røntgenologisk øyeblikksbilde ved innleggelsen, eller trenger vi også en overvåking av hjernens blodsirkulasjon over tid? Når pasienter med symptomer på akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning ankommer sykehuset, foretas umiddelbart radiologisk bildediagnostikk med CT eller MR for å sikre riktig akuttbehandling. Når pasienten deretter kommer til slagovervåkingen, har man rikelig informasjon om blodårene, blodgjennomstrømningen i hjernen og hjernevevet. Slagovervåkingen er imidlertid...

Dødsfall i sykehjem etter covid-19-vaksine

19.05.2021

19.05.2021: Vaksinasjon mot covid-19 startet i Norge 27.12.2020. Det ble besluttet å starte med sykehjemspasienter, siden de har høyest risiko for dødelig utfall av covid-19 (1, 2). Skrøpelige eldre og personer med mange kroniske sykdommer var imidlertid dårlig representert i vaksineforsøkene, så det er liten kunnskap om sikkerhet og effekt i denne gruppen (3, 4). I studien som danner grunnlaget for godkjenning av Pfizer/BioNTech-vaksinen BNT162b2 (Comirnaty), var deltakernes medianalder 52 år, med spredning 16–91 år (5). 4,4 % var 75 år eller mer, og bare 10 av totalt 36 621 deltakere var over 85 år. 46...

Prostaglandiner kan påvirke både hjerne og muskler

29.04.2021

29.04.2021: Inflammasjonsmediatoren prostaglandin E2 kan ha negativ effekt på kognitive evner, men positiv effekt på muskelstyrke hos gamle mus. Aldring medfører kronisk inflammasjon, som bidrar til utvikling av arteriosklerose, metabolsk syndrom og kognitivt forfall. Derfor kan det tenkes at hemming av inflammasjonsmediatorer med legemidler kan motvirke aldring. To nye studier viser at inflammasjonsmediatoren prostaglandin E2 kan ha spesielle effekter på både kognisjon (1) og muskelstyrke, såkalt sarkopeni (2). I den første studien med vanlige makrofager og hjernens mikroglia fra gamle mennesker og mus...

Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling

29.04.2021

29.04.2021: Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens i verden. Forekomsten vil øke betydelig i årene som kommer, i takt med at andelen eldre øker. Det er foreløpig ingen sykdomsmodifiserende behandling tilgjengelig. Risikoforebyggende tiltak midt i livet kan potensielt forhindre eller utsette opptil 40 % av demenstilfellene på gruppenivå. Demens er et syndrom forårsaket av sykdommer som fører til kognitiv svikt, endret atferd og sviktende egenomsorg. Alder er den sterkeste risikofaktoren for demens. De eldste har ofte multifaktorielle årsaker til demens grunnet komorbiditet. Blant yngre er...

Vurdering av eldre bilføreres helse er nødvendig

12.04.2021

12.04.2021: Mange med demens i Norge er ikke utredet og har ikke fått diagnose. Aldersbestemt helseattest gir mulighet til å fange opp disse. Nylig ble det fattet et vedtak i Stortinget som ber regjeringen fjerne kravet om obligatorisk, aldersbestemt helseattest for eldre over 80 år som grunnlag for førerkort (1). Selv om temaet har vært gjenstand for offentlig debatt, er det flere sider som ikke er belyst. Vi ønsker her å utdype noen viktige forhold som kan være med på å nyansere dette kompliserte spørsmålet ytterligere. Alle bilførere over 80 år skal i dag ha godkjent helseattest for førerkort (2)...

Geriatriboken som gruser Google

08.03.2021

08.03.2021: Torgeir Bruun Wyller Geriatri En medisinsk lærebok. 3. utg. 464 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 799 ISBN 978-82-05-53480-3 Dette er geriatriboken både geriatere, indremedisinere, allmennleger og alle andre leger som behandler eldre må ha på sine avdelinger og kontorer. Fordi forfatteren gjennomgående er tydelig på hvordan den geriatriske pasienten skiller seg fra de andre, er den samtidig en meget god oversikt i generell indremedisin og kan anbefales på det varmeste også til medisinstudenter. Denne tredjeutgaven er, som sine forgjengere, både et oppslagsverk for spesifikke...

Skrøpelighet blant eldre pasienter med hjemmesykepleie

08.03.2021

08.03.2021: Forventet levealder i Norge er i dag 83 år. Medisinske fremskritt har mye av æren for økt levealder de siste 70 årene, og nye behandlingsmuligheter gjør at vi overlever sykdom som tidligere førte til død. Mange lever derfor med kronisk sykdom eller følgetilstander etter gjennomgått sykdom. Blant personer over 65 år har flertallet to eller flere kroniske sykdommer (1). Men vi eldes ulikt, og sykelighet og forventet levealder er ikke lik for personer med samme kronologiske alder. Skrøpelighet (frailty) kan identifiseres på ulike måter, men en geriatrisk vurdering som omfatter funksjonsnivå...

Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer

08.03.2021

08.03.2021: Ved å måle ganghastighet hos eldre personer som kommer til ordinære konsultasjoner, kan fastlegen identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet på et tidlig tidspunkt og differensiere videre oppfølging. Det er viktig å vite om risiko for funksjonssvikt. Da kan det settes i gang tiltak som opprettholder funksjon og dermed utsetter hjelpebehov. Måling av ganghastighet er et enkelt screeningverktøy for å avdekke skrøpelighet, inkludert fallrisiko og funksjonssvikt. Slik måling kan gjennomføres på legekontoret eller hjemme. Fastlegen forventes å ha en sentral rolle i det forebyggende...

Systematisk vurdering av skrøpelighet

08.03.2021

08.03.2021: En pasient som klassifiseres som skrøpelig har høy risiko for komplikasjoner etter kirurgi, behov for sykehjemsplass og død. En vurdering av pasientens skrøpelighet gir et mer presist bilde av pasientens individuelle sårbarhet enn alder og multimorbiditet alene, og er derfor et nyttig hjelpemiddel ved kliniske beslutninger i sykehus. Klassifisering av eldre pasienter etter grad av skrøpelighet (på engelsk: frailty) brukes stadig oftere i forskning og klinisk praksis, og i forbindelse med covid-19- pandemien har dette blitt særlig aktualisert. I Storbritannia anbefaler National Institute for...