Seksuell helse hos eldre

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Good sexual health promotes quality of life and coping skills, and this also applies to older adults. This clinical review article presents updated knowledge on older adults' sexuality, normal challenges related to ageing and conjugal relationships, and sexual challenges caused by chronic diseases, adverse effects of medications, and cognitive failure. The review describes measures to improve sexual health. Healthcare personnel should take the initiative to talk about sexual health with older adults.

    Artikkel

    God seksuell helse fremmer livskvalitet og mestring. Det gjelder også for eldre. Denne kliniske oversikten presenterer oppdatert kunnskap om eldres seksualitet, normale utfordringer knyttet til aldring og parforhold samt seksuelle utfordringer forårsaket av kroniske sykdommer, legemiddelbivirkninger og kognitiv svikt. Oversikten beskriver tiltak for bedre seksuell helse. Helsepersonell bør ta initiativ til samtaler om seksuell helse med eldre.

    Eldres seksuelle helse er viktig og både påvirker og påvirkes av fysisk og mental helse (1). Med økt levealder og bedret helse er seksuallivets relevans langt tydeligere blant de eldre enn hva det var tidligere. Dagens eldre opplevde ungdomsopprørets seksuelle revolusjon med mer seksuell frigjøring, nye samlivsformer, lansering av p-pillen og selvbestemt abort. Mange er likevel ukomfortable og tilbakeholdne med å ta opp seksualitet med helsepersonell på grunn av negative oppfatninger av helsepersonells interesser og holdninger (1). Samtidig er det vist at eldre pasienter ønsker at helsepersonell skal ta opp seksualitet som tema i konsultasjoner (2). I en nylig publisert studie blant tusen eldre mellom 65–80 år rapporterte de fleste at de var positive til å snakke om seksuell helse med helsepersonell (3). Kun 17 % oppga likevel at de hadde snakket med helsepersonell om seksuell helse, og over halvparten av disse hadde initiert samtalen selv.

    Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over hva som kan påvirke seksuell helse hos personer over 65 år og hvilke tiltak helsepersonell kan bidra med for å bedre eldres seksuelle helse. Artikkelen er basert på et skjønnsmessig utvalg av relevant litteratur samt forfatternes kliniske erfaringer.

    Eldre er seksuelt aktive

    Eldre er seksuelt aktive

    Seksuell aktivitet defineres bredt og innebærer blant annet kyssing, kosing, berøring av partnerens intime kroppsdeler, samleie og onani. Det brukes ulike definisjoner i ulike studier. Flertallet av eldre er seksuelt aktive og seksuelt tilfredse, og seksuell aktivitet og intimitet spiller en rolle for deres livstilfredshet og psykologiske velvære (4, 5). Seksuell aktivitet og tilfredshet blant 70-åringer har økt de siste tiårene (6). I Norge har ni av ti menn i alderen 65–75 år vært seksuelt aktive det siste året, mens åtte av ti norske kvinner i alderen 65–69 år og seks av ti i alderen 70–75 år har vært det. Tilgjengelighet til en partner er en viktig prediktor (7). Blant dem i alderen 80–91 år som har en partner, er 40 % fortsatt seksuelt aktive (8).

    At forekomsten av ulike seksuelle problemer øker med alderen, skyldes dels fysiologiske hormonelle endringer, men også økt forekomst av ulike sykdommer og behandling av disse. Hyppigste seksuelle dysfunksjon hos eldre menn er erektil dysfunksjon, hos eldre kvinner nedsatt lyst. Tabell 1 gir en oversikt over forskjellige seksuelle dysfunksjoner (9).

    Tabell 1

    Oversikt over seksuelle dysfunksjoner. Tabellen er oversatt og omarbeidet av Kjell-Olav Svendsen etter Third International Consultation on Sexual Medicine fra 2009, og publisert i et kapittel om seksualmedisin i læreboken Allmennmedisin (9). Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal forlag og redaktør.

    Seksuell dysfunksjon

    Definisjon og beskrivelse

    Kjønn

    Nedsatt/lav seksuell interesse/lyst (libido)

    Fravær/nedsatte følelser av seksuell interesse/lyst. Fravær av seksuelle tanker og fantasier. Sjelden eller aldri motivasjon til forsøk på å bli opphisset

    Begge

    Nedsatt/lav tenning (arousal)

          a. Subjektiv: Fravær av / nedsatt følelse av seksuell opphisselse ved alle typer av seksuell stimulering. Vaginal lubrikasjon og andre tegn på seksuell opphisselse er til stede
          b. Genital: Fravær av / nedsatt genital opphisselse. Subjektiv opphisselse til stede
          c. Kombinert: Fravær av / nedsatt følelse av opphisselse ved alle typer av seksuell stimulering samt fravær av/nedsatt genital opphisselse

    Kvinner

    Erektil dysfunksjon

    Vedvarende eller manglende evne til å få og/eller opprettholde ereksjonen tilstrekkelig for seksuell aktivitet. Deviasjon av penis er inkludert

    Menn

    Prematur ejakulasjon

    Alltid eller nesten alltid ejakulasjon før eller innen et minutt etter penetrasjon og manglende evne til å forlenge ejakulasjonen ved alle eller nesten alle vaginale penetrasjonsforsøk

    Menn

    Retardert ejakulasjon

    Uønsket forsinket ejakulasjon ved seksuell aktivitet, anejakulasjon (fravær av ejakulasjon)

    Menn

    Orgastisk dysfunksjon

    Fravær av eller nedsatt intensitet eller forsinket orgasme på tross av seksuell opphisselse. Skal gjelde ved alle former for seksuell aktivitet. Menn kan ha ejakulasjon sammen med orgastisk dysfunksjon

    Begge

    Dyspareuni

    Genitale smerter ved penetrasjonsforsøk/penetrasjon og/eller under samleie

    Begge

    Vaginisme

    Vanskeligheter med å tillate vaginal penetrasjon av penis, finger eller annen gjenstand, selv om kvinnen ønsker dette. Ofte unnvikende eller ufrivillige muskelkontraksjoner

    Kvinner

    Høyere seksuell tilfredshet bidrar til en opplevelse av emosjonell intimitet med partneren. Samtidig påvirkes både emosjonell intimitet og seksuell tilfredshet av hvor god kommunikasjonen og trivselen er i parforholdet (10).

    Kronisk sykdom hos en av partnerne kan skape ubalanse i parforholdet og redusere samlivskvaliteten. Hos par der den ene eller begge har en kronisk sykdom, rapporterer både den syke selv og partneren oftere dårligere livskvalitet enn par der ingen har kronisk sykdom (11). Samtidig ser vi at høy grad av tilfredshet i parforholdet hos eldre bidrar til å kompensere for negative effekter av helserelaterte plager (12). Det er viktig å huske på at man ikke trenger å være i et parforhold for å være seksuelt aktiv.

    Særskilte populasjoner og seksuelle minoriteter

    Særskilte populasjoner og seksuelle minoriteter

    Ifølge vår kliniske erfaring har eldre med kulturell minoritetsbakgrunn lignende seksuelle ønsker og behov som andre eldre. Reelt eller fryktet stigma mot seksuelle uttrykk hos eldre som identifiserer seg som LHBTQ+, kan føre til at seksuell legning skjules for omsorgspersoner (13).

    Beboere på sykehjem har en høy grad av skrøpelighet og multimorbiditet, inkludert kognitiv svikt og polyfarmasi. Mangelen på privatliv og det å være adskilt fra partneren kan ytterligere vanskeliggjøre seksuell aktivitet i denne populasjonen. Å bo på institusjon kan også øke risikoen for å bli utsatt for uønskede seksuelle tilnærminger, oftest fra andre beboere som selv er syke (14).

    Kroniske sykdommer og legemidler

    Kroniske sykdommer og legemidler

    Om lag 65 % av de over 65 år har flere kroniske sykdommer, hvorav mange vil kunne øke risikoen for seksuell dysfunksjon (15). Kardiovaskulær sykdom både med og uten angina kan påvirke seksuallivet hos begge kjønn, og seksuell dysfunksjon kan opptre før andre symptomer (16). Seksuell dysfunksjon forekommer hyppig hos dem med diabetes, kronisk nyresvikt og hjerneslag (17–19). Også blant pasienter med revmatoid artritt er seksuell dysfunksjon utbredt og er hos disse sterkt korrelert med kardiovaskulær sykdom (20).

    Kronisk obstruktiv lungesykdom er sterkt assosiert med begrensninger i både fysisk funksjon og seksuell funksjon. Opp mot 60 % må modifisere sexlivet på grunn av kortpustethet og fatigue (21). Depresjon er assosiert med seksuell dysfunksjon i alle aldre, men det kan tyde på at seksualanamnese tas opp i mindre grad blant eldre pasienter og derfor overses (22). Forekomst av kreft i prostata, tykktarm, bryst, livmor, eggstokk og urinblære, med medfølgende kirurgisk og medikamentell behandling, kan medføre seksuell dysfunksjon.

    Åpne data fra Reseptregisteret for 2020 viser at antihypertensiver og andre hjertemedisiner forskrives til to tredeler av befolkningen over 65 år (23). Betablokkere, tiazider og digitalisglykosider kan gi svekket libido, erektil dysfunksjon og ejakulasjonsforstyrrelser. Alfablokkere som brukes i behandling av benign prostatahyperplasi, har ejakulasjonsforstyrrelser som vanlig bivirkning. Selektive serotoninreopptakshemmere og noradrenalinreopptakshemmere er antidepressiver som kan gi seksuelle svekkelser i alle aldre. Typiske bivirkninger er svekket libido og evne til orgasme hos begge kjønn samt svekket ereksjon og forstyrret ejakulasjon hos menn (17, 24). Bruk av store doser opioider er assosiert med erektil dysfunksjon (25). Antihormonbehandling for hormonresponsive kreftsykdommer gir ofte svekket libido og seksualfunksjon (17, 26).

    Blant eldre hjemmeboende personer med demens og fast partner er halvparten seksuelt aktive (8). Menn og kvinner med demens snakker mindre med partneren og legen sin om seksuelle problemer enn kognitivt friske. I tillegg til kognitiv svikt kan den seksuelle helsen til personer med demens påvirkes av autonom dysfunksjon, søvnforstyrrelser, nevropsykiatriske og affektive forstyrrelser, sensoriske forstyrrelser, legemiddelbivirkninger og rolleendringer i parforholdet (27). Seksuelt uhemmet atferd er sett hos opptil 25 % av personer med demens og kan være en belastning for omsorgspersonene (28).

    Tiltak

    Tiltak

    Leger bør ha lav terskel for å ta initiativ til samtale om seksuell helse ved f.eks. helsekontroller, kardiovaskulær sykdom, kreft og underlivsplager. Det er viktig med en åpen holdning som inviterer til samtale om sensitive temaer. Man bør la pausen i samtalen vare lenge nok til at pasienten får sagt det hen vil og samtidig anerkjenne problemene pasienten kommer med. Man bør etterstrebe å bruke ord som pasienten forstår eller virker komfortabel med. Det kan være nyttig å kartlegge sammen med pasienten utfordringene og faktorer som hemmer lyst og utvide pasientens forståelse av seksualitet og intimitet.

    Hos noen kan livsstilsintervensjoner som kostholdsendringer, økt fysisk aktivitet eller redusert bruk av alkohol og nikotin være nyttig. Legemiddelgjennomgang kan resultere i færre legemidler eller alternativer med mindre bivirkninger. Eksempler på tiltak legen kan vurdere er seponering/dosereduksjon av betablokker til fordel for AT-II/ACE-hemmer, bytte av trisykliske antidepressiver og selektive serotoninreopptakshemmere til mirtazapin samt seponering av tiaziddiuretika. Enkle, men effektive tiltak hos kvinner kan være bekkenbunnstrening, lokal østrogenbehandling med østradiol-vaginaltabletter eller østriol-gel, -krem, eller -vaginaltabletter eller rådgivning om glidemiddel (17). Vannbasert glidemiddel anbefales ved kondom/seksualtekniske hjelpemidler.

    Hos kvinner med urgeinkontinens kan medikamentell behandling med mirabegron gi bedring av seksuelle problemer (29). Menn med erektil dysfunksjon har ofte effekt av fosfodiesterase type 5-hemmere (30). Start med høy dose og test det flere ganger, titrer så nedover. Mange menn har gått lenge med ereksjonssvikt og får derfor liten effekt av laveste dose og kan gi opp forsøket. Ved utilfredsstillende effekt eller bivirkninger kan man prøve doseendring eller bytte preparat. Tabell 2 gir en oversikt over legemidler ved erektil dysfunksjon (30, 31). Bekkenbunnstrening kan også ha effekt hos menn. Stillingsposisjon under partneren kan gi lavere kardiovaskulær belastning for dem med hjertesykdom, mens stillingsposisjon øverst fungerer ofte best ved nedsatt lungekapasitet/kols.

    Tabell 2

    Legemidler ved erektil dysfunksjon, tid til og varighet av effekt (30, 31).

    Preparat

    Virkning etter

    Varighet

    Merknad

    PDE5-hemmere

    Sildenafil tablett 25 mg, 50 mg, 100 mg

    1 time

    4–5 timer

    Redusert effekt ved samtidig inntak av mat

    Tadalafil tablett 2,5 mg, 5 mg

    Vedvarende effekt ved daglig bruk

    Tas daglig ved forventet bruk minst × 2 ukentlig

    Tadalafil tablett 10 mg, 20 mg

    30–120 min

    36 timer

    Vardenafil tablett 10 mg, 20 mg

    30–60 min

    4–5 timer

    Redusert effekt ved inntak med fet mat

    Avanafil tablett 100 mg, 200 mg

    15–30 min

    6 timer

    Ved ønske om raskt innsettende virkning

    Prostaglandin E1 (PGE1)

    Alprostadil intrakavernøs inj.

    5–15 min

    doseavhengig

    Ved terapisvikt av

    Alprostadil krem

    5–30 min

    1–2 timer

    PDE5-hemmer

    Flere nettsteder har egen informasjon om seksuell helse beregnet for eldre eller personer med kronisk sykdom (32–34).

    Alle autoriserte leger i Norge kan rekvirere seksualtekniske hjelpemidler (dekkes av Nav) til pasienter som har varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne ved å fylle ut skjemaet NAV 10 - 06.06. Nav honorerer med takst L25. Seksualtekniske hjelpemidler omfatter vibratorer, dilatorer, vakuumpumpe, konstriksjonsring, kunstig vagina og erigert penisprotese.

    Enkelte pasienter kan ha nytte av samtaler med sexolog (35). Det er ikke behov for henvisning, men tjenesten må hovedsakelig betales privat.

    Ramme 1 gir en oversikt over mulige tiltak for å bedre den seksuelle helsen blant eldre.

    Ramme 1 Mulige tiltak ved seksuell dysfunksjon hos eldre

    Samtale med lege og annet helsepersonell

    Øke kunnskapsgrunnlaget til pasienten

    Livsstilsintervensjoner

    Legemiddelgjennomgang

    Midler ved vaginal tørrhet, svekket lubrikasjon og inkontinens

    Medikamentell behandling av erektil dysfunksjon

    Fysioterapi

    Bruk av andre stillinger under seksuell aktivitet eller erstatte med andre seksuelle aktiviteter

    Behandling av smerter ved sex

    Psykososiale intervensjoner

    Seksualtekniske hjelpemidler

    Konklusjon

    Konklusjon

    Seksualitet er viktig for mennesker i alle aldre, og med en aldrende befolkning er spørsmål knyttet til seksualitet hos eldre stadig mer aktuelt. Leger har en unik posisjon til å ta opp spørsmål om samliv og seksualitet med alle mennesker, også eldre. Mange av problemene knyttet til seksuell helse hos eldre er det mulig å gjøre noe med. Legers første skritt bør være å ta initiativ til samtaler om seksuell helse.

    Prosjektet har fått tilskuddsmidler av Helsedirektoratet under ordningen Seksuell helse og er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond (AFU).

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    Øyvind Stople Sivertsen er medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Han har ikke deltatt i den redaksjonelle behandlingen av artikkelen.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler