23.08.2022: Klimaendringene krever at helsesektoren har bred miljømedisinsk kompetanse. Et nytt fagnotat foreslår styrking av miljømedisinen i Norge. Miljømedisin er et stort fagfelt som favner flere spesialiteter. For samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin er miljømedisin definert som en del av faget. Tunge medisinske fagmiljøer globalt har slått alarm og krever økt oppmerksomhet om hvilke effekter klimaendringer og andre miljøfaktorer har på helse (1). Det finnes fem arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge, men ingen av disse har i dag mandat eller midler til å utrede pasienter eller...

24.02.2022: Vi foreslår nye anbefalinger for akutt håndtering av strømgjennomgang fra lavspenning (< 1 000 volt). En stor andel av disse pasientene kan håndteres poliklinisk. Elektrisitet kan medføre skader av varierende alvorlighetsgrad, fra ingen helsemessige konsekvenser til dødsfall (1). De siste 20 årene har antallet innrapporterte strømskader i Norge økt fra 50 i 2000 til 500 i 2020 (2). Økningen tilskrives at flere mindre alvorligere ulykker innrapporteres (2). Videre er det større variasjonen i rapportert skadeomfang og eksponeringstype enn tidligere. I dag håndteres noen pasienter utsatt for...

11.10.2021: En sykepleier med hudplager relatert til hanskebruk på arbeid hadde tidligere blitt utredet for kontaktallergi, med negative funn. Man mistenkte etter ny utredning en sykdom som sannsynligvis er underdiagnostisert og en viktig differensialdiagnose til kontaktallergi. En kvinnelig nyutdannet sykepleier i 20-årene var henvist til arbeidsmedisinsk poliklinikk for vurdering av hudplager som debuterte forholdsvis raskt etter at hun begynte å bruke engangshansker regelmessig i praksis og i arbeid som sykepleierstudent. Hun beskrev svie og rødme på håndrygger kort tid etter å ha tatt av seg...

30.08.2021: Arbeidsgivere i Norge er pålagt å sørge for at støyeksponerte arbeidstakere gjennomgår hørselsundersøkelser for å avdekke utvikling av støyskader. Evidensgrunnlaget for praksisen er i beste fall tynt. Forskrift om utførelse av arbeid pålegger arbeidsgivere å sørge for at arbeidstakere som eksponeres for åtte timers gjennomsnittlig støy over 80 dB (A) eller impulslyd over 130 dB (C) gjennomgår helseundersøkelse med hørselskontroll. Forskriften angir videre at helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten...

14.06.2021: For Geir Riise var det et Kupper'n-øyeblikk da legene vant i arbeidsretten etter sykehusstreiken i 2017. I tolv år har han vært generalsekretær i Legeforeningen. Han rakk å ønske velkommen til et nytt Legenes hus før stafettpinnen ble sendt videre. Over tolv år har gått siden forrige intervju, i posthuset på hans tidligere arbeidsplass. Nå åpner han pandemistengte og nyoppussede Legenes hus for intervju og omvisning. Slagordet «For alle leger, hele livet» er godt synlig i foajeen. Her er det også kaffemaskin, møtebord og små «hus» til å jobbe eller møtes i. – Tanken har vært at alle medlemmer...

21.04.2021: Barnehageansatte og lærere må ha forsvarlige arbeidsforhold – også under en pandemi. Pandemien har vært en enorm belastning for hele det norske arbeidslivet. Arbeidsforholdene i helsetjenesten pekte seg umiddelbart ut som en bekymring, blant annet på grunn av mangel på både smittevernutstyr, kapasitet og etter hvert vaksiner. Nå ropes det varsko fra en annen yrkesgruppe. Ansatte i barnehager og på skoler er utslitte og frustrerte etter over ett år med skiftende tiltaksnivåer, underbemanning og vikarstafetter (1). De lever med en vedvarende frykt for å bli smittet på jobb eller for selv å spre...

22.02.2021: Marie Haavik, Siri Toven Ivaretakelse av hjelpere Er vi ikke betalt for å tåle dette? 160 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03449-2 I all diskusjon om stress og utbrenthet i helseprofesjonene er dette en forfriskende og nyttig bok! Forfatterne er psykologspesialister med lang erfaring fra krevende pasientmøter, som arbeid med traumatisk vold og barnevernssaker. De har også drevet veiledning og kurs for hjelpere. Hjelpere er her mennesker i helse- og omsorgsyrker, inkludert leger. Forfatterne ønsker å beskrive ivaretakelse fra både et individuelt og et...

16.02.2021: I den planlagte massevaksinasjonen vil man oppleve at mange pasienter får allergiske reaksjoner og anafylaksi. Det er viktig at disse pasientene utredes. De nye vaksinene mot covid-19 har en økt anafylaksitendens sammenlignet med andre vaksiner (1, 2). Det er anslått at forekomsten er på 2,5–11,1 per million doser, mens den er 0,8 per million for andre vaksiner (1, 2). Under den planlagte massevaksinasjonen vil man få flere pasienter med anafylaksi, i tillegg til andre allergiske reaksjoner på vaksinen. Disse må følges opp korrekt. Det er mistanke om at fyllstoffene polyetylenglykol (PEG) 2000...

26.01.2021: Hvorfor forsvinner leger fra basalmedisinske, akademiske stillinger ved universitetene? Medisinstudentene taper på at manglende satsing gjør universitetsstillingene til en lite attraktiv karriereveg for leger. Medisinske basalfag utgjør en stor og viktig del av medisinutdanningen. Forståelse av basale mekanismer innen forskjellige fag som biokjemi, fysiologi og farmakologi er sentralt innen kliniske fagfelt. Det gir grunnleggende forståelse av sykdomsmekanismer og av hvordan fremtidige leger best kan behandle sine pasienter. Da vi studerte i Tromsø og Århus for mindre enn ti år siden, var...

28.09.2020: Det var med stor sorg vi mottok meldingen om Harald Kristian Heggenhougens død. Han ble 80 år gammel. Vi som var kolleger med ham, husker ham med stor glede. Vi minnes Kristian, antropologen med det store hjertet. Kristian var engasjert i fattigdom, menneskerettigheter og helse. Han arbeidet ved Boston University School of Public Health (2001–09), Harvard Medical School og Harvard School of Public Health (1990–2000) og London School of Hygiene and Tropical Medicine (1979–90). Han hadde en stor vitenskapelig produksjon bak seg og var blant annet redaktør for International Encyclopedia of Public...

07.09.2020: De av legene på intensivavdelinger som hadde kortere vakter, gjorde flere alvorlige feil enn dem som gikk i lange vakter. Mange mener at lange vakter for sykehusleger innebærer høy risiko for å gjøre alvorlige feil. Denne hypotesen ble testet ut i en klyngerandomisert studie der deltakerne var leger i spesialisering i barnesykdommer ved seks sykehus (1). De hadde enten kortere vakter, definert som inntil 16 timer, eller lange vakter, definert som 24 timer eller mer. Legene med kortere vakter gjorde flere feil enn dem med lange vakter, henholdsvis 97,1 mot 79,0 feil per 1 000 pasientdager, noe...

08.05.2020: God etterlevelse av smittevernrutiner er viktig, men hyppig håndvask, bruk av desinfeksjonsmidler og langvarig bruk av personlig beskyttelsesutstyr kan være forbundet med risiko. Skjerpede rutiner som følge av covid-19-pandemien har skapt utfordringer i land med høyt press på helsevesenet. En studie fra Wuhan i Kina viste at 97 % av helsepersonell rapporterte hudreaksjoner relatert til bruk av beskyttelsesutstyr. Hudreaksjonene inkluderte bl.a. erytem, skjelling, fissurer, erosjoner og sår. Vanligst var reaksjoner lokalisert til neserygg (83 %), kinn (79 %), hender (75 %) og panne (57 %)...

30.03.2020: Hans-Jørgen Wallin Weihe, red. Doping Avhengighet, forfengelighet og ytelse. 317 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-58697-3 Doping er et vidt begrep som omfavner legale og illegale prestasjonsfremmende midler brukt i forskjellige livsfaser og livssituasjoner for å endre kroppens utseende, bedre fysisk, kognitiv og seksuell funksjon samt endre følelser og adferd. Substansene har stor variasjon i effekt, bivirkninger og straffebestemmelser. Det å skrive en bok for alle som skal jobbe for å forebygge eller behandle dopingproblemer, er derfor ambisiøst...

01.03.2020: Svevestøv i luften øker risikoen for mange sykdommer og fører til store kostnader for samfunnet, viser ny studie. Luftforurensning er assosiert med økt dødelighet og sykelighet, blant annet hjerte-kar- og lungesykdom. I en ny studie ble helseopplysninger om innleggelser rapportert til Medicare, det amerikanske helseforsikringssystemet for eldre, i perioden 2000–12 analysert (1). Over 95 millioner innleggelser ble koblet mot grad av luftforurensning i områdene der personene befant seg. Studien bekreftet tidligere observerte sammenhenger mellom mengden svevestøv, dvs. støv med aerodynamisk...

24.02.2020: Ebba Wergeland Med fare for liv og helse Uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem. 129 s, tab, ill. Oslo: Forlaget Manifest, 2019. Pris NOK 199 ISBN 978-82-8342-077-7 Ebba Wergeland er en tydelig stemme i norsk arbeidsmedisin, og denne boken er intet unntak. Med fare for live og helse – uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem er gjenkjennelig lesning for oss som sjonglerer dager og netter. Wergeland tar systematisk for seg temaer som arbeidstidsordninger og forsvarlighet, og ser på både de fysiske, psykiske og samfunnsmessige konsekvensene av å jobbe i ugunstige...

31.01.2020: I en originalartikkel i nr. 13/1973 påpeker forfatterne at bekledning også er et helsespørsmål, siden det påvirker vår arbeidskapasitet og vår helse. Men er ull eller nylon best på varmeisolasjon og evne til å gi fri passasje av fuktighet, når de blir testet under de samme forholdene? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 907–10). Beskyttelse mot kulde En fysiologisk sammenligning av klær laget av ull og av nylonragg Av K. Rodahl, F. A. Giere, P. H. Staff og B. Wedin Fremgangsmåte Norsk Fiberpels A/S fremstilte på anmodning lignende raggstoffer av ulltråd og av...

18.11.2019: Sykehusleger i Norge har lenge rapportert stabilt høy jobbtilfredshet (1), men også høy gjennomsnittlig arbeidstid hvor hektiske dager, lange vakter og unntak fra arbeidsmiljøloven er normen (2, 3). Legene får stadig flere og nye arbeidsoppgaver som skal løses, og vakter er preget av lite hviletid (4). Helseforetaksmodellen fremheves av flere som problematisk, med lange beslutningslinjer, fravær av stedlig ledelse samt innsatsstyrt finansiering (5). Legeforeningens arbeidstidsundersøkelse viste at sykehusleger går i snitt tre timer ubetalt overtid i uken, tilsvarende 924 årsverk (6), til tross...

27.08.2019: Unge arbeidstagere med arbeidsrelatert sykdom må unngå eksponering som gjør dem syke. Om nødvendig må de skifte yrke. I 2009 ble det etablert et felles register for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene i Norge. Her registreres alle pasienter som blir utredet for mulig arbeidsrelatert sykdom. STAMI-forskerne Aarhus og Mehlum presenterer nå data fra registeret for 910 pasienter i aldersgruppen 20–30 år for perioden 2010–17 (1). Utredninger i denne aldersgruppen utgjorde 8 % av det totale antallet. De hyppigste diagnosene var astma (21 %) og...

27.08.2019: Arbeidsforhold betyr mye for helsen i befolkningen. En norsk studie har vist at så mye som 30–40 % av sykefraværet kan skyldes folks arbeidsforhold (1). For å få en bedre oversikt over pasientutredningene ved de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ble et felles, anonymt register over pasientutredninger etablert i 2009 (2). Denne rapporten beskriver de vanligste diagnosene, yrkene og eksponeringsfaktorene hos unge pasienter. Dette vil spesielt belyse dagens forhold og aktuell arbeidsrelatert eksponering, hvilket er viktig for målrettet forebyggende...

27.05.2019: Bjørn Bjorvatn Skiftarbeid og søvn Slik mestrer du nattarbeid og uregelmessig arbeidstid. 174 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 329 ISBN 978-82-450-2523-1 Bjørn Bjorvatn er en erfaren forfatter som i denne boken skriver direkte til skiftarbeidere som har problemer med søvn. Den konverserende formen er et litterært grep som bidrar til å gjøre boken til et godt verktøy for nettopp skiftarbeidere uten medisinskfaglig bakgrunn og som har problemer med søvnen. Dette betyr selvsagt ikke at boken ikke har interesse for andre, som for eksempel sykepleiere, ledere i helsevesenet og...

21.05.2019: Forekomsten av alvorlig medfødt hjertefeil i Japan økte med 14 % etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i 2011. Enkelte studier tyder på at forekomsten av medfødte hjertefeil økte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, men studiene har vært sterkt kritisert. I en ny studie har man undersøkt forekomsten av medfødt hjertefeil etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i Japan 11. mars 2011, som ble forårsaket av jordskjelv og en påfølgende tsunami (1). Studien er basert på landsomfattende data om operasjoner for medfødte hjertefeil i Japan innsamlet gjennom årlige spørreundersøkelser...

05.04.2019: En fiskevaksinatør injiserte ved et uhell en vaksinedose i venstre tommel. Etter at akuttsymptomene var borte, fikk han vedvarende smerter og nedsatt funksjon i hånden. Det er viktig at leger kjenner til hvordan slike skader skal behandles, slik at man unngår alvorlige komplikasjoner. En mann i 40-årene ble vurdert ved en arbeidsmedisinsk poliklinikk på grunn av smerter og nedsatt funksjon i venstre arm. Plagene hadde oppstått etter at han tre måneder tidligere hadde et arbeidsuhell i forbindelse med manuell vaksinering av fisk. Han brukte sprøyte med beskyttelsesbøyle, men sprøyten glapp...