Artikkel
Leger som rapporterte selvmordstanker, hadde lavere jobbtilfredshet i opptil tjue år tilbake i tid, viser en ny studie fra Legeforskningsinstituttet.
Selvmordstanker er relativt vanlig hos leger (1, 2) . De siste årene har jobbtilfredsheten blant norske leger falt, mens arbeidsbelastningen har økt (3, 4) . Likevel vet vi lite om hvordan arbeidslivet oppleves for leger som lever med selvmordstanker.
Legeforskningsinstituttet har i mange år fulgt et stort, landsrepresentativt utvalg av norske leger (Legepanelet), med jevnlige spørreundersøkelser om helse, levekår og arbeidsforhold. I en ny studie har vi undersøkt yrkesaktive leger som rapporterte om selvmordstanker og studert deres jobbtilfredshet bakover i tid (5) .
Vi brukte Warrs jobbtilfredshetsskala (JSS) i perioden 2002–21, Maslach Burnout Inventory (MBI) i 2019 og 2021 og Paykels spørreskjema for selvmordstanker i 2021. I analysene inngikk 1 470 leger som deltok i Legepanelet i 2021.
Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?
Dersom det er akutt selvmordsfare, ring
113 . Ring legevakt på tlf.
116117 for øyeblikkelig hjelp.
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har en nettside der du finner en oversikt, tilpasset dine behov, over hvor du kan ringe hvis situasjonen er mindre akutt:
Nssfinfo.no . På din kommunes nettsider kan du se hvilke andre lavterskeltilbud som er tilgjengelige der du bor.
Hva fant vi?
Hva fant vi?
Leger med selvmordstanker rapporterte lavere jobbtilfredshet og høyere grad av emosjonell utmattelse og depersonalisering enn leger uten slike tanker. Blant dem som hadde planlagt eller forsøkt selvmord, var jobbtilfredsheten lavest. Likevel var det få som oppga arbeidsforhold som hovedårsak til selvmordsforsøkene.
Leger med selvmordstanker rapporterte lavere jobbtilfredshet og høyere grad av emosjonell utmattelse og depersonalisering enn leger uten slike tanker
Resultatene viste også at leger som hadde selvmordstanker i 2021, konsekvent skåret nesten fem poeng lavere på jobbtilfredshet i samtlige undersøkelser tilbake til 2002 (figur 1). I justerte multivariate analyser var lav jobbtilfredshet en selvstendig prediktor for selvmordstanker, sammen med emosjonell utmattelse, redusert mestringsfølelse og tidligere selvmordstanker. Nære relasjoner viste seg å ha en beskyttende effekt.
Støttende kolleger og nære relasjoner kan bidra til å dempe både psykisk smerte og belastningen fra en krevende arbeidshverdag
Hva betyr resultatene?
Hva betyr resultatene?
Sammenhengen mellom arbeidssituasjon og psykisk helse er sammensatt. Støttende kolleger og nære relasjoner kan bidra til å dempe både psykisk smerte og belastningen fra en krevende arbeidshverdag.
Jobbens betydning for selvmordstanker varierer trolig gjennom livet, i samspill med andre faktorer som påvirker psykisk og fysisk helse, familieliv og annen psykososial støtte. Derfor er det tankevekkende at forskjellene i jobbtilfredshet mellom leger med og uten selvmordstanker var så stabile over tid. Legene som rapporterte selvmordstanker, var gjennomgående mindre tilfredse med jobben allerede tidlig i karrieren. Dette kan tyde på at forebyggende tiltak bør settes inn tidlig og rettes mot unge leger, slik at negative tankemønstre kan brytes før de fester seg. Forebygging av selvmord blant leger bør ikke utformes som akutt kriseintervensjon alene, men inngå i et langsiktig og helhetlig arbeid for å styrke psykososial støtte, bygge gode relasjoner og utvikle et trygt og støttende arbeidsmiljø.