Hverdagstiltak vi alle kan bidra med
Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan, som en av få aktører i arbeidslivet, stanse arbeidet dersom det er fare for arbeidstakers liv eller helse. Ofte blir tillitsvalgt feilaktig brukt i stedet for verneombud i arbeidsmiljøsaker. Bli kjent med ditt verneombud, bruk vedkommende, og vurder å bli verneombud selv.
Arbeidsgiver er pålagt systematisk (jevnlig og planlagt) å kartlegge, og rette opp i, risikoforhold i arbeidsmiljøet. Dette kan blant annet gjøres gjennom regelmessige vernerunder. En vernerunde skal belyse ulike faktorer i arbeidsmiljøet: psykososiale, organisatoriske, fysiske, kjemiske og biologiske. Lederen har ansvar for vernerunden, mens verneombudet skal bidra. Du som enkeltansatt skal involveres. Som ansatt bør du etterspørre vernerunde, bidra til den og etterspørre tiltaksplanen etter gjennomført runde. Som leder eller verneombud bør du tilpasse vernerundeskjemaet slik at det fanger opp aktuelle risikofaktorer på din arbeidsplass. Vernerunden kan deles opp slik at den blir enklere å gjennomføre, og den skal alltid etterfølges av en realistisk tiltaksplan. En særskilt vurdering av enkelte risikofaktorer kan være nødvendig. Be gjerne bedriftshelsetjenesten om bistand.
Arbeidstidsordninger utenom normalarbeidstid skal forsvarlighetsvurderes. Det betyr å vurdere om det er helse- og sikkerhetskonsekvenser ved arbeidstidsordningen. Dette skal helst gjøres årlig, og i tillegg alltid når nye arbeidstidsordninger innføres eller eksisterende endres. Selv om partene i arbeidslivet (arbeidsgiver, fagforeninger) inngår avtaler som går utover arbeidsmiljølovens grenser, skal ikke arbeidstidsordningen true helse, velferd og sikkerhet. Altså kan ikke rammene i avtalene alltid utnyttes. Som ansatt kan du etterspørre forsvarlighetsvurderingen, bidra til den, og igjen gjerne be bedriftshelsetjenesten om bistand. Bedriftshelsetjenesten skal ha inngående kunnskap om helse- og sikkerhetsrisikoer som gjelder arbeidstidsordninger.
Arbeidsgiver har generell og individuell tilretteleggingsplikt. Arbeidstilsynet skriver: «I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og legges til rette ut fra den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger» (9). Det betyr, blant annet, at du som ansatt kan ha rett til redusert arbeidstid dersom du har sviktende helse, pleietrengende foreldre eller ønske om mer tid med dine små barn.
Arbeidsgiver har generell og individuell tilretteleggingsplikt
Du har krav på ergonomisk tilrettelegging – og opplæring – dersom du har arbeidsoppgaver med ugunstige kroppsstillinger, slik som kirurgiske inngrep, øre-, nese- og halsundersøkelser, ultralydundersøkelser og liknende. Det betyr at du ved svangerskap skal få tilrettelegging slik at arbeidsmiljøet ikke er til fare for deg eller fosteret, eksempelvis fritak fra vakt og enkelte arbeidsoppgaver. Husk at svangerskapspenger kan være gradert og kombinert med sykepenger. Det betyr at arbeidsgiver skal organisere arbeidet slik at du har mulighet til pauser, at det er tilstrekkelig med ressurser til å utføre arbeidet (og med det redusere den velkjente «samtidighetskonflikten») og at det settes av tid til faglig utvikling. Det betyr også at vi som ansatte må akseptere og støtte at du og dine kollegaer får ulik tilrettelegging ut fra individuelle hensyn. Tilrettelegging for en ansatt skal heller ikke gå ut over en annen ansatt. Be gjerne bedriftshelsetjenesten om bistand og bruk verneombud og tillitsvalgt.