Definisjon og forskning på brukskvalitet
Brukskvalitet defineres ut fra det omfanget et system (f.eks. et EPJ-system) kan brukes av gitte brukere for å oppnå gitte mål i en gitt brukssammenheng, effektivt, med gunstig ressursbruk og brukertilfredshet (5). Systemet bør derfor være lett å lære og bruke, og når brukere har oppnådd en viss ekspertise, bør bruken av systemet kjennetegnes av høy effektivitet. Samtidig bør systemet være lett å huske, det bør forekomme få feil og som enkelt kan rettes opp i, og systemets brukergrensesnitt bør oppleves behagelig å jobbe i (6).
Danmark, Finland, Nederland og Sverige har til tross for høy digital modenhet opplevd store utfordringer med brukskvaliteten på tverrsektorielle EPJ-systemer (7–9). Studier viser at lav brukskvalitet øker dokumentasjonstiden og gir informasjonsoverbelastning, noe som kan føre til mangel på overblikk over pasienthistorikk og utrygg medikamenthåndtering (10, 11). Flere studier viser også at lav brukskvalitet er koblet til IT-relatert stress (12), utbrenthet (13) og frafall fra arbeidsplassen (14).
Flere studier viser at lav brukskvalitet er koblet til IT-relatert stress, utbrenthet og frafall fra arbeidsplassen
Vi gjennomførte nylig en studie med 1 428 sykehusansatte der vi evaluerte brukskvaliteten på Helseplattformen (15) ved St. Olavs hospital i Midt-Norge seks måneder etter innføring (16).
I denne studien brukte vi et internasjonalt anerkjent spørreskjema (System Usability Scale), hvor en skår på 0 indikerer lav brukskvalitet og 100 indikerer høy brukskvalitet. Selv om det er forskjeller i brukergrensesnittet og arbeidet som utføres i EPJ-systemet for ulike yrkesgrupper, fant vi svært lav opplevd brukskvalitet blant alle yrkesgruppene. Leger, psykologer og sykepleiere rapporterte en brukskvalitet på henholdsvis 15, 17,5 og 25. Bioingeniører rapporterte den høyeste skåren på 40.