- 1.
Helsedirektoratet. Psykoselidelser – legemiddelbehandling. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling/behandling-med-legemidler#pasienter-med-psykoselidelse-bor-tilbys-behandling-med-antipsykotika-referanser Lest 22.1.2025.
- 2.
Leucht S, Arbter D, Engel RR et al. How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Mol Psychiatry 2009; 14: 429–47. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Leucht S, Leucht C, Huhn M et al. Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia: Systematic Review, Bayesian Meta-Analysis, and Meta-Regression of Efficacy Predictors. Am J Psychiatry 2017; 174: 927–42. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Khin NA, Chen YF, Yang Y et al. Exploratory analyses of efficacy data from schizophrenia trials in support of new drug applications submitted to the US Food and Drug Administration. J Clin Psychiatry 2012; 73: 856–64. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Samara MT, Nikolakopoulou A, Salanti G et al. How Many Patients With Schizophrenia Do Not Respond to Antipsychotic Drugs in the Short Term? An Analysis Based on Individual Patient Data From Randomized Controlled Trials. Schizophr Bull 2019; 45: 639–46. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Leichsenring F, Steinert C, Rabung S et al. The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: an umbrella review and meta-analytic evaluation of recent meta-analyses. World Psychiatry 2022; 21: 133–45. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Taipale H, Schneider-Thoma J, Pinzón-Espinosa J et al. Representation and Outcomes of Individuals With Schizophrenia Seen in Everyday Practice Who Are Ineligible for Randomized Clinical Trials. JAMA Psychiatry 2022; 79: 210–8. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Danborg PB, Gøtzsche PC. Benefits and harms of antipsychotic drugs in drug-naïve patients with psychosis: A systematic review. Int J Risk Saf Med 2019; 30: 193–201. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Norsk psykiatrisk forening. Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler. Rapport 2020-1. https://www.legeforeningen.no/contentassets/ed8d9189acce404b88f405184b7e26ab/kliniske-rad-for-nedtrapping-av-psykotrope-legemidler-r1-utentc-1-2.pdf Lest 3.1.2025.
- 10.
Efthimiou O, Taipale H, Radua J et al. Efficacy and effectiveness of antipsychotics in schizophrenia: network meta-analyses combining evidence from randomised controlled trials and real-world data. Lancet Psychiatry 2024; 11: 102–11. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Lepping P, Sambhi RS, Whittington R et al. Clinical relevance of findings in trials of antipsychotics: systematic review. Br J Psychiatry 2011; 198: 341–5. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Leucht S, Kane JM, Etschel E et al. Linking the PANSS, BPRS, and CGI: clinical implications. Neuropsychopharmacology 2006; 31: 2318–25. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2019: 14. Tvangsbegrensningsloven - Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-14/id2654803/ Lest 10.2.2025.
- 14.
Bschor T, Nagel L, Unger J et al. Differential Outcomes of Placebo Treatment Across 9 Psychiatric Disorders: A Systematic Review and Meta-Analysis. JAMA Psychiatry 2024; 81: 757–68. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Zhu Y, Li C, Huhn M et al. How well do patients with a first episode of schizophrenia respond to antipsychotics: A systematic review and meta-analysis. Eur Neuropsychopharmacol 2017; 27: 835–44. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Højlund M, Köhler-Forsberg O, Gregersen AT et al. Prevalence, correlates, tolerability-related outcomes, and efficacy-related outcomes of antipsychotic polypharmacy: a systematic review and meta-analysis. Lancet Psychiatry 2024; 11: 975–89. [PubMed][CrossRef]
- 17.
Helsedirektoratet. Psykisk helsevernloven med kommentarer. § 4-4. Vilkår for vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernloven-med-kommentarer/gjennomforing-av-psykisk-helsevern/4-4-vilkar-for-vedtak-om-undersokelse-og-behandling-uten-eget-samtykke Lest 24.2.2025.
()
Vi takker Trond Aarre for en modig og tankevekkende kronikk. Det krever mot å utfordre det etablerte paradigmet hvor nevroleptika er dominerende ved psykosebehandling. Vi støtter Aarres vurdering av at nytten er utilstrekkelig dokumentert og at kunnskapsgrunnlaget – særlig ved tvangsbehandling og langvarig behandling – er mangelfullt.
For oss som arbeider med barn og unge er det avgjørende å få bedre kunnskap om hvem som har nytte av medikamentell behandling ved sykdomsdebut, og hvem som klarer seg like godt eller bedre uten. Det er dokumentert at seponering etter langvarig bruk øker risikoen for tilbakefall, men det er fortsatt uklart om medikamentene påvirker langtidsprognosen positivt (1).
Smedslund og Stoltenberg (FHI) publiserte i 2018 en litteraturgjennomgang som konkluderte med at effekten av langtidsbruk med nevroleptika er dårlig dokumentert, og påpekte at det på daværende tidspunkt ikke fantes noen RCT-er av behandlingseffekt ved førstegangspsykose (1). Tidligere studier har inkludert pasienter med tidligere episoder og etablert medikamentbruk, noe som gjør resultatene vanskelige å tolke – slik Aarre også påpeker.
Siden 2018 er det publisert noen få studier på medikament-naive pasienter med førstegangspsykose. Francey et al. (2020) fant at psykososial behandling ga like gode langtidsresultater uavhengig av om pasientene fikk nevroleptika eller placebo (2). Morrison et al. (2020) rapporterte lignende funn i en RCT hvor tillegg av nevroleptika ikke ga bedre effekt enn kognitiv terapi alene (3). Folkehelseinstituttet fant i sin nye systematiske gjennomgang i 2021 kun disse to forskningsmiljøene som hadde publisert RCT-er på denne gruppen (4). Selv om studiene er små, gir de grunnlag for å stille spørsmål ved om nevroleptika gir vesentlig bedring for flertallet ved førstegangspsykose.
Tidlige, upubliserte data fra HAMLETT-studien (Nederland, 2024) tyder på at pasienter i remisjon etter seks måneder hadde bedre langtidsutfall ved nedtrapping og seponering enn ved vedlikeholdsbehandling (5).
Denne kunnskapen gjør oss ydmyke i møte med pasienter og foreldres ambivalens. Kanskje er det for en gruppe pasienter bedre å friskne til uten medikamentbruk og vi har per i dag ikke sikker kunnskap om for hvem vi skal insistere på nevroleptikabehandling. Undertegnede Taran Buran Nærdal har selv erfaring med at godt behandlingsresultat er mulig uten bruk av nevroleptika (6).
Vi er bekymret for at Helsedirektoratets reviderte retningslinjer for behandling av psykose kun omtaler medikamentell behandling, utelater pasienter under 18 år, og ikke drøfter det svake kunnskapsgrunnlaget for behandling av førstegangspsykose.
Litteratur:
antipsychotic-tapering-fep-beneficial-long-term-2024a1000hm2?ecd=WNL_mdpls_240927_mscpedit_psych_etid6862511&uac=
105447PY&spon=12&impID=6862511 Lest 1.4.2025.
Opptil majoriteten av alle som blir gitt antipsykotika utvikler tardiv dyskenesi (1). Burde ikke dette kalkuleres inn i tvangsmedisineringstiltakene?
Litteratur:
1) Wikipedia. Tardive dyskinesia. https://en.wikipedia.org/wiki/Tardive_dyskinesia Lest 28.4.2024.
Trond Aarre takkes for at han har tatt opp et viktig og aktuelt tema i sin kronikk «Har antipsykotika effekt mot akutt psykose?» Hans konklusjon er gjennomgående et nei. Kronikken har imidlertid noen manglende definisjoner av begreper og referanser til litteratur som gjør at hans konklusjoner kan misforstås.
Vi kan i denne sammenheng anse begrepet «antipsykotika» som rimelig entydig, selv om andre preparater som har positive effekter ved ulike typer psykoser, ikke har «dopamin-blokkade». «Effekt», «akutt», og «psykose» er imidlertid vanskeligere å definere. Det er likevel ganske selvsagt at antipsykotika har «en slags effekt». De er biologisk aktive stoffer slik Aarre også selv påpeker.
Det finnes ingen unisont akseptert definisjon på begrepet «psykose». Det som imidlertid ofte skjer i daglig, klinisk kommunikasjon, er at begrepet og derav «antipsykotisk effekt» oppfattes som en «anti-schizofren effekt». Med det tenker man seg at «antipsykotika» gjør noe positivt for mennesker med kroniske alvorlige sinnslidelser i et langtidsperspektiv.
Hva mener så Aarre med «akutt»? Er det en nyoppstått tilstand som krever akutt intervensjon, eller er det en tilstand som klinikeren i akuttsituasjonen vurderer prognostisk flere år fremover?
Det er få klinikere som betviler den akutte, klinisk gode effekt av antipsykotika på symptomer, funksjon og adferd ved gjennombrudd av flere typer alvorlig psykose (1). Det er god effekt på agitasjon, psykotisk «katastrofeangst», søvnløshet og uro ved akutte forverringer ved kronisk, schizofren grunnlidelse. Dette er også symptomer på «akutt psykose».
Alvorlige affektive lidelser eventuelt kombinert med umiddelbar selvmordsfare er klinisk mye hyppigere tilstander enn det vi liker å tro. Det er et flytende skille mellom «lite håp», «uttalt pessimisme», «depressivt forvrengt selvbilde», og depressiv psykose. Hvilke symptomer behandlere får fram vil være avhengig av samarbeidsklima, om pasienten «åpner seg», tid på døgnet mm. Ved alvorlige affektive tilstander har antipsykotika en åpenbar plass som adjuvans i den farmakologiske behandlingen. Det gir umiddelbar reduksjon av agitasjon, reduserer angst og «tankekjør», og det får den søvnløse til å sove. Dermed reduseres eventuell selvmordsfare raskt. Antipsykotika har også en dokumentert plass i behandlingen av pasienter med akutte organiske psykoser. Det gjelder også post-ictale, epileptiske psykoser til tross for at antipsykotika senker krampeterskelen.
En helt annen vurdering er effekter av antipsykotika på lang sikt eller i et livsløp. Hvilke faktorer er da mest betydningsfulle for pasienten? Mange kan enes om at terapi som endrer det «naturlige forløp» av tilstandene til bedret livskvalitet er det essensielle. Her er dokumentasjonen for antipsykotika svært sparsom eller fraværende. Ghaemis artikkel anbefales som bakgrunn for en videre diskusjon (2).
Litteratur:
1. Garriga M, Pacchiarotti I, Kasper S, Zeller SL, Allen MH, Vazquez G, et al. Assessment and management of agitation in psychiatry: Expert consensus. World J Biol Psychiatry. 2016; 17(2): 86-128. doi: 10.3109/15622975.2015.1132007.
2. Ghaemi SN. Symptomatic versus disease-modifying effects of psychiatric drugs. Acta Psychiatr Scand. 2022;146(3):251-257. oi: 10.1111/acps.13459.
Eg takkar Arne Vaaler for ein tankevekkjande kommentar og vil her utdjupe litt av det han tek opp.
Vaaler viser til at det er mange ulike definisjonar av omgrep på dette feltet. Eg har ikkje problematisert alle desse, men har teke forskarane på ordet og prøvd å formidle deira funn på ein uhilda måte. Når eg nyttar omgrepet «akutt» om behandling med nevroleptika, dreier det seg ikkje om nyoppstått psykose. Eg viser i kronikken til at det ikkje finst placebokontrollerte studiar å stø seg på når det gjeld fyrstegongspsykose. «Akutt psykose» vert, som i den vitskaplege litteratuen, nytta for å skilje bruken ved meir eller mindre akutte forverringar frå den tilbakefallsførebyggjande langtidsbehandlinga som også går føre seg når personen det gjeld er heilt utan plager.
Vaaler skriv av «Det er få klinikere som betviler den akutte, klinisk gode effekt av antipsykotika på symptomer, funksjon og atferd ved gjennombrudd av flere typer alvorlig psykose. Det er god effekt på agitasjon, psykotisk 'katastrofeangst', søvnløshet og uro ...». Han har tvillaust rett i at det er få som tvilar, men spørsmålet eg stiller er ikkje om fagfolks tru og tvil. Det eg er oppteken av, er kva vitskapleg grunnlag me har for overtydingane våre. Det kan godt vere at midla verkar både mot søvnløyse og uro, men dei kontrollerte studiane viser altså at skilnadene mellom medikamenta og placebo er små.
Konteksten for kronikken min er Helsedirektoratet sine retningsliner for medikamentell behandling ved «psykoselidingar». Det er dokumentasjonen for direktoratet sine tilrådingar eg har skrive om. Vaaler tek opp spørsmålet om bruk av nevroleptika ved andre tilstandar, som alvorlege affektive lidingar og akutte organiske psykosar. Kronikken min dreier seg ikkje om dette, så slike spørsmål må vurderast for seg. Vaaler har rett i at eg kunne presisert det klårare.