Vi takker Trond Aarre for en modig og tankevekkende kronikk. Det krever mot å utfordre det etablerte paradigmet hvor nevroleptika er dominerende ved psykosebehandling. Vi støtter Aarres vurdering av at nytten er utilstrekkelig dokumentert og at kunnskapsgrunnlaget – særlig ved tvangsbehandling og langvarig behandling – er mangelfullt.
For oss som arbeider med barn og unge er det avgjørende å få bedre kunnskap om hvem som har nytte av medikamentell behandling ved sykdomsdebut, og hvem som klarer seg like godt eller bedre uten. Det er dokumentert at seponering etter langvarig bruk øker risikoen for tilbakefall, men det er fortsatt uklart om medikamentene påvirker langtidsprognosen positivt (1).
Smedslund og Stoltenberg (FHI) publiserte i 2018 en litteraturgjennomgang som konkluderte med at effekten av langtidsbruk med nevroleptika er dårlig dokumentert, og påpekte at det på daværende tidspunkt ikke fantes noen RCT-er av behandlingseffekt ved førstegangspsykose (1). Tidligere studier har inkludert pasienter med tidligere episoder og etablert medikamentbruk, noe som gjør resultatene vanskelige å tolke – slik Aarre også påpeker.
Siden 2018 er det publisert noen få studier på medikament-naive pasienter med førstegangspsykose. Francey et al. (2020) fant at psykososial behandling ga like gode langtidsresultater uavhengig av om pasientene fikk nevroleptika eller placebo (2). Morrison et al. (2020) rapporterte lignende funn i en RCT hvor tillegg av nevroleptika ikke ga bedre effekt enn kognitiv terapi alene (3). Folkehelseinstituttet fant i sin nye systematiske gjennomgang i 2021 kun disse to forskningsmiljøene som hadde publisert RCT-er på denne gruppen (4). Selv om studiene er små, gir de grunnlag for å stille spørsmål ved om nevroleptika gir vesentlig bedring for flertallet ved førstegangspsykose.
Tidlige, upubliserte data fra HAMLETT-studien (Nederland, 2024) tyder på at pasienter i remisjon etter seks måneder hadde bedre langtidsutfall ved nedtrapping og seponering enn ved vedlikeholdsbehandling (5).
Denne kunnskapen gjør oss ydmyke i møte med pasienter og foreldres ambivalens. Kanskje er det for en gruppe pasienter bedre å friskne til uten medikamentbruk og vi har per i dag ikke sikker kunnskap om for hvem vi skal insistere på nevroleptikabehandling. Undertegnede Taran Buran Nærdal har selv erfaring med at godt behandlingsresultat er mulig uten bruk av nevroleptika (6).
Vi er bekymret for at Helsedirektoratets reviderte retningslinjer for behandling av psykose kun omtaler medikamentell behandling, utelater pasienter under 18 år, og ikke drøfter det svake kunnskapsgrunnlaget for behandling av førstegangspsykose.
Litteratur:
Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. doi:10.4045/tidsskr.18.0729
Francey SM, O’Donoghue B, Nelson B et al. Psychosocial intervention with or without antipsychotic medication for first-episode psychosis: A randomized noninferiority clinical trial. Schizophrenia Bulletin Open 2020; Volume 1(1), sgaa015. https://doi.org/10.1093/schizbullopen/sgaa015
Morrison AP, Pyle M, Gumley A et al. Antipsychotic medication versus psychological intervention versus a combination of both in adolescents with first-episode psychosis (MAPS): a multicentre, three-arm, randomised controlled pilot and feasibility study. The Lancet Psychiatry 2020; 7(9): 788 - 800.
Hva betyr dette for behandling ved førstegangspsykose?
Vi takker Trond Aarre for en modig og tankevekkende kronikk. Det krever mot å utfordre det etablerte paradigmet hvor nevroleptika er dominerende ved psykosebehandling. Vi støtter Aarres vurdering av at nytten er utilstrekkelig dokumentert og at kunnskapsgrunnlaget – særlig ved tvangsbehandling og langvarig behandling – er mangelfullt.
For oss som arbeider med barn og unge er det avgjørende å få bedre kunnskap om hvem som har nytte av medikamentell behandling ved sykdomsdebut, og hvem som klarer seg like godt eller bedre uten. Det er dokumentert at seponering etter langvarig bruk øker risikoen for tilbakefall, men det er fortsatt uklart om medikamentene påvirker langtidsprognosen positivt (1).
Smedslund og Stoltenberg (FHI) publiserte i 2018 en litteraturgjennomgang som konkluderte med at effekten av langtidsbruk med nevroleptika er dårlig dokumentert, og påpekte at det på daværende tidspunkt ikke fantes noen RCT-er av behandlingseffekt ved førstegangspsykose (1). Tidligere studier har inkludert pasienter med tidligere episoder og etablert medikamentbruk, noe som gjør resultatene vanskelige å tolke – slik Aarre også påpeker.
Siden 2018 er det publisert noen få studier på medikament-naive pasienter med førstegangspsykose. Francey et al. (2020) fant at psykososial behandling ga like gode langtidsresultater uavhengig av om pasientene fikk nevroleptika eller placebo (2). Morrison et al. (2020) rapporterte lignende funn i en RCT hvor tillegg av nevroleptika ikke ga bedre effekt enn kognitiv terapi alene (3). Folkehelseinstituttet fant i sin nye systematiske gjennomgang i 2021 kun disse to forskningsmiljøene som hadde publisert RCT-er på denne gruppen (4). Selv om studiene er små, gir de grunnlag for å stille spørsmål ved om nevroleptika gir vesentlig bedring for flertallet ved førstegangspsykose.
Tidlige, upubliserte data fra HAMLETT-studien (Nederland, 2024) tyder på at pasienter i remisjon etter seks måneder hadde bedre langtidsutfall ved nedtrapping og seponering enn ved vedlikeholdsbehandling (5).
Denne kunnskapen gjør oss ydmyke i møte med pasienter og foreldres ambivalens. Kanskje er det for en gruppe pasienter bedre å friskne til uten medikamentbruk og vi har per i dag ikke sikker kunnskap om for hvem vi skal insistere på nevroleptikabehandling. Undertegnede Taran Buran Nærdal har selv erfaring med at godt behandlingsresultat er mulig uten bruk av nevroleptika (6).
Vi er bekymret for at Helsedirektoratets reviderte retningslinjer for behandling av psykose kun omtaler medikamentell behandling, utelater pasienter under 18 år, og ikke drøfter det svake kunnskapsgrunnlaget for behandling av førstegangspsykose.
Litteratur:
antipsychotic-tapering-fep-beneficial-long-term-2024a1000hm2?ecd=WNL_mdpls_240927_mscpedit_psych_etid6862511&uac=
105447PY&spon=12&impID=6862511 Lest 1.4.2025.