05.01.2006: Jeg ble født i 1934 på morfars gård i Sykkylven. Distriktslegen bodde i Ørskog og hadde ansvar for begge kommunene. Han måtte ut i båt, over en bred fjord, hvis han ble tilkalt fra Sykkylven. Da tiden for fødsel nærmet seg, ble det sendt bud på jordmor. Legehjelp ved akutte komplikasjoner kunne man ikke vente på grunn av avstanden. Hjemmefødsel var det vanlige. Det var en fødeavdeling ved sykehuset i Ålesund, uten gynekolog. Transport av syke var tidkrevende, og terskelen for å bli innlagt var høy. Da mormor ble alvorlig syk, vel 80 år gammel, ble hun behandlet hjemme, der hun døde, trolig av...

05.01.2006: Norsk katastrofemedisinsk forening er en ung forening. Problemstillingene foreningen setter søkelyset på, har derimot hjemsøkt menneskeheten i alle år, selv om noen av mekanismene som leder til katastrofer har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Katastrofemedisin er ofte blitt assosiert med traumatologi. Dette er for snevert. Enhver samfunnsskade som på grunn av ressursmangel fører til skade på liv og helse, er en katastrofe. Siden katastrofemedisin berører alle, hadde fagområdet ingen fast forankring. Det falt mellom alle stoler, både innen helsevesenet og samfunnsmessig. Bare der...

05.01.2006: Anestesiologi er et ungt fag i Norge, den første anestesilegestillingen ble opprettet ved Rikshospitalet i 1947. I 1960 var det bare 12 spesialister i anestesiologi i Norge, mens det etter dette har vært en rask utvikling. I 1990 var tallet 370, og i dag er det flere enn 600 yrkesaktive spesialister, og ytterligere 250 er under utdanning. Denne ekspansjonen kan tilskrives to hovedtrender. Den ene trenden er at det er et økende engasjement fra anestesiologenes side; fra ren peroperativ administrering av generell anestesi til ivaretakelse av pasienten under hele den perioperative perioden. Den...

05.01.2006: Nokon vil seie at psykiatrien dei siste tiåra kan liknast med den bortkomne sonen som endeleg vender attende til sitt medisinske opphav. Kanskje det. Psykiatrien har vore på vandring. Det er ikkje urimeleg å seie at dei siste 25 åra har vore den bolken i vår faglege historie som har bore med seg dei største omskiftingane og utviklingsstega både når det gjeld innhald i faget og ytre rammevilkår: Kunnskapsauke og kvalitet, endring i sjukehusstruktur og arbeidsoppgåver, leiaransvar og politisk styring. Psykiatrien er høgt oppe på den offentlege dagsordenen, og faget må finne seg i å bli ein arena...

05.01.2006: Tidsskriftet er basert på ekstern fagvurdering (peer review), som er et sentralt kjennetegn ved medisinsk-vitenskapelige tidsskrifter. Hensikten med ordningen er å kvalitetssikre innsendte manuskripter og vurdere deres aktualitet og relevans for leserne. De siste årene er ordningen blitt gjenstand for forskning og kritisk diskusjon. Trenger vi tidsskrifter med ekstern fagvurdering? Tidsskrift for Den norske lægeforening – Tidsskriftet – har en sentral posisjon innen medisinsk publisering i Norge (1). Alle manuskripter som sendes inn til Tidsskriftet, blir gjenstand for en grundig faglig og...

05.01.2006: Ved Legeforeningens 100-årsjubileum for 25 år siden var spesialiteten geriatri bare seks år gammel. Norsk geriatrisk forening ble stiftet 1.11. 1973 på et møte ved Ullevål sykehus. Foreningens lover ble vedtatt i januar 1974, og senere samme år fikk foreningen status som spesialforening i Den norske lægeforening. Geriatri ble godkjent som grenspesialitet av indremedisin i mai 1975. Utgangspunktet er sagt å være Karl Evangs appell i 1948 med oppfordring til Nasjonalforeningen for folkehelsen om å engasjere seg i eldres helse. Lite skjedde før den første sykehusavdelingen for geriatri i Norge...

05.01.2006: Jeg fikk navnet mitt etter ho bestemor. Margit betyr «perle», men det visste neppe mi oldemor da hun i 1903 endelig fikk ei jente etter å ha født fire sprelske gutter på en holme på yttersida av Helgelandskysten. Jordmora, som skulle hentes med båt, var alltid et annet sted eller det var for dårlig vær. Like fullt kom det til sammen 12 unger, som alle levde opp. Og ho oldemor satt fremdeles i godstolen på kjøkkenet på holmen helt til jeg var seks år. Da bestemor Margit var 20 år, fikk hun tjeneste som barnepike for Overlegen. Det var bare én overlege, så ytterligere presentasjon var unødvendig...

05.01.2006: I 1980 hadde klinisk nevrofysiologi eksistert som hovedspesialitet i 23 år, og det var etablert laboratorier ved regionsykehusene, Sentralsykehuset i Akershus og Statens senter for epilepsi. Rutinevirksomheten ble dominert av elektroencefalografi (EEG), som ble utført i stort omfang med vidt indikasjonsområde. En halv kilo papir gikk med per EEG-undersøkelse – flere tonn i året! I tillegg ble det gjort måling av nerveledningshastigheter og standard-EMG (elektromyografi). Ved nevrografi målte man bare nerveledningshastighet. En assistent noterte tallverdiene, og så regnet man ut hastigheten...

05.01.2006: Selv om norsk arbeidsmedisin (tidligere kalt yrkesmedisin) kan tøye sine røtter tilbake til 1700-tallet og bedriftslegene så smått kom i gang før siste krig, var det først med arbeidsmiljøloven av 1977 at faget fikk et oppsving her i landet. Loven krevde at det skulle finnes bedriftshelsetjeneste (eller verne- og helsepersonale, som det het) «når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåkning av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne». Spørsmålet om når dette var nødvendig, ble gjenstand for heftig debatt, og arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var naturlig nok ikke alltid...

05.01.2006: For 25 år siden behersket røntgenologen diagnostikk innen alle organområder. Basiskunnskapene var, i tillegg til generell medisin, utstrakt kunnskap om hvordan makroskopisk patologi ble fremstilt ved hjelp av røntgenstråler og kontrast. Teknisk sett var metoden røntgenfotografering eller gjennomlysning, og resultatet ble vist på røntgenfilm. Angiografi skjedde ved eksponering på røntgenfilm, idet røntgenkontrasten kom til karet. Sanntids ultralydundersøkelse med gråtonebilder var etablert ved enkelte universitetssykehus. Computertomografi (CT) fantes ved noen få sykehus. Eksponeringstiden for...

05.01.2006: Det er ti år siden Tidsskriftet og Legeforeningen etablerte egne nettsider. Fra en forsiktig start er Internett-tilbudet i dag en viktig del av Tidsskriftet, og utviklingen fortsetter i raskt tempo. Tidsskriftet lanserte egne Internett-sider i slutten av februar 1996. På utgivelsesdagen ble nokså begrensede og utvalgte deler av Tidsskriftet publisert på nettsidene. Det som ble lagt ut, var innholdsfortegnelsen for siste nummer, sammendraget til de vitenskapelige artiklene, fulltekst av redaksjonelle artikler og kommentarartikkelen fra spalten Fra foreningen. Artikkelsammendragene var søkbare...

05.01.2006: Habiliteringsbegrepet anvendt i klinisk sammenheng er relativt nytt, og det er under debatt og utvikling både nasjonalt og internasjonalt. «Habilitering» vil de fleste i dag oppfatte som et paraplybegrep som har å gjøre med målrettet tilrettelegging for og systematisk gjennomføring av samordnede tiltak for at personer med alvorlig og sammensatt medfødt og/eller tidlig ervervet funksjonshemning skal kunne utvikle og/eller bevare mestringsevne. Habilitering innebærer samhandling på tvers av fag og forvaltningsgrenser. 25 år tilbake i tid var begrepet i ferd med å bli introdusert i Norge, i...

05.01.2006: Pidestallen er borte, men den må snarest erstattes med en skammel. Leger må fortsatt kunne mer og ha en høyere etisk standard enn folk flest. Det aller første jeg leste om legerollen, var et spesialnummer av The Milbank Quarterly fra 1988, The changing character of the medical profession (1). I dette nummeret diskuterte kjente amerikanske sosiologer legeprofesjonens endrede stilling i samfunnet. De antydet at vi var kommet inn i en ny epoke med store omveltninger, der det med raske skritt gikk mot undergangen for den tradisjonelle legen med sin høye status. Senere har liknende apokalyptiske...

05.01.2006: Spesialiteten brystsykdommer, senere lungesykdommer og tuberkulose, ble opprettet i 1918 med krav om ett års vanlig praksis, minst fire måneder ved kirurgisk og indremedisinsk avdeling og to år ved tuberkulosesykehus. I 1932 ble spesialitetskravet utvidet til ett år med indremedisin (1). I 1981, like før Tidsskriftets 100-årsjubileum, var det 186 lungeleger ved sykehus, diagnosestasjoner og sanatorier. De behandlet pasienter med astma, kronisk obstruktiv lungesykdom/emfysem, respirasjonssvikt, pneumoni, tuberkulose og lungekreft, som i dag. I 1984 ble lungesykdommer omgjort fra...

05.01.2006: For 25 år siden var barnepsykiatrien et ungt og motsetningsfylt fag, men tiden med karismatiske og kontroversielle pionerer lå allikevel bak oss. Fortsatt var tilnærmingen til barn med problemer i hovedsak teoristyrt: Psykodynamisk teori hadde dominert, læringsteori hadde i noe grad fått innpass, mens familiebehandling basert på systemteori hadde gjort sitt inntog. I praksis førte dette til opprettelse av familieavdelinger og tilbud om behandling rettet mot en samlet familie. Endret samhandling var løsningen for mange. Sykdomsmodelltenkning stod svakt. Fagets internasjonale ener de siste 40 år...

05.01.2006: Norges første professor i rettsmedisin, Michael Skjelderup (1769 – 1852), definerte disiplinen som «anvendelse av legevitenskapens forskjellige deler for å opplyse og besvare fremsatte rettsspørsmål». Denne definisjonen er like aktuell i dag, og tydeliggjør at faget i bredeste forstand er en diagnostisk rettet sakkyndig virksomhet uten direkte kurativt siktemål. Et annet særtrekk er at det er jurister, ikke kolleger eller allmennhet, som er primære oppdragsgivere og kommunikasjonspartnere. Nøkkelordet er sakkyndighet – en vitenskapelig basert, objektiv og nøytral tolking av observasjoner, dvs...

05.01.2006: Ole Berg har skrevet en bok om helsepolitikkens utvikling i Norge, med vekt på de siste 100 år. Den utkommer i forbindelse med Tidsskriftets 125-årsjubileum (se www.tidsskriftet.no). I denne kommentaren gir han en oversikt over hovedpunktene. I Norge har vi en offensiv helsepolitikk. Den er i stor grad en politikk for effektivisering. Vi har også en defensiv helsepolitikk, en fordelings- eller rettferdighetspolitikk. Siden 1970-årene har dette i stigende grad vært situasjonen: Effektiviseringspolitikken har vært den offensive, fordelingspolitikken den defensive. I tiårene før var det nærmest...

05.01.2006: Det har vært store fremskritt i diagnostikk og behandling av hjertesykdommer de siste 25 år. Flere pasienter behandles, eldre gis i større grad tilbud, og metodene som benyttes, er mindre invasive og mer pasientvennlige. Koronarsykdom dominerer fagfeltet i dag som for 25 år siden, da akutt hjerteinfarkt ble behandlet med sengeleie, smertestillende og tromboseprofylakse. Trombolytisk behandling kom i vanlig bruk fra midten av 1980-årene. Primær perkutan koronar intervensjon (PCI) eksisterte ikke, og ingen hadde forestillinger om at pasienter med akutt hjerteinfarkt skulle flys med helikopter...

05.01.2006: Nyere forskning viser at den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapelig prosa og skrivetradisjon som nøytral, objektiv og berøvet for personlige innslag må revideres (1) – (6). Imidlertid varierer de personlige innslagene (for eksempel av typen vi hevder) alt etter innenfor hvilken disiplin og på hvilket språk det skrives. Slike observasjoner dannet utgangspunktet for KIAP-prosjektet, som skal presenteres her. KIAP er en forkortelse for «Kulturell Identitet i Akademisk Prosa: nasjonal versus disiplinavhengig», som var et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd 2002 – 2005, med adresse...

05.01.2006: Medisinsk genetikk er et ungt fag. I Norge ble spesialiteten innført i 1972, som et av de første landene i verden. Den første stillingen i helsevesenet ble opprettet i Oslo helseråd i 1975, den første utdanningsstillingen kom først i 1980-årene. Medisinsk genetikk er også et lite fag, med bare omkring 25 ferdige spesialister som arbeider ved avdelinger for medisinsk genetikk. Fagfeltet og oppgavene til en genetiker er godt definert i målbeskrivelsen for utdanningen: «Faget omfatter inngående kunnskap om genetiske faktorers betydning for forekomst av sykdom, misdannelser og...

05.01.2006: Barnekirurgi har utviklet seg til en egen spesialitet i løpet av de siste 60 år pga. økende erkjennelse av de anatomiske, fysiologiske og emosjonelle forskjeller mellom voksne og barn, de unike kirurgiske tilstander som opptrer hos nyfødte og barn samt de sosiale og psykologiske behov hos barn og foreldre. I Norge blir de fleste alminnelige operasjoner på barn utført av generelle kirurger, mens komplekse tilstander opereres av barnekirurger. Spesialisert barnekirurgi inkluderer: neonatal kirurgi (kirurgi t.o.m. 44 gestasjonsuke) i organsystemer utenom hjerte, skjelett og sentralnervesystemet...

05.01.2006: Ved åpningen av Oslo Sanitetsforenings Revmatisme-sykehus 15.9. 1938 fikk Norge sitt første spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Under ledelse av dr. Wilhelm Forberg var den gjennomsnittlige liggetid 49 døgn, og fysikalsk behandling utgjorde det viktigste behandlingstilbudet. De dominerende sykdomsgrupper var degenerative leddlidelser og bløtdelsrevmatisme. I dag har alle landets fylker, bortsett fra Vestfold og Finnmark, egne revmatologiske avdelinger, og den gjennomsnittlige liggetid er 3 – 10 dager. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og moderne...

05.01.2006: I anledning Tidsskriftets 100-årsjubileum i 1981 skrev Peter F. Hjort en artikkel om norsk medisin i år 2000. Han anslo at det ville komme betydelige forandringer innen helsetjenesten, med større vekt på eldreomsorgen, primærhelsetjenesten og det forebyggende arbeidet. Hvor treffsikre var spådommene? Det sies at den som spår, bruker halvparten av tiden på å spå og den andre halvparten på å forklare hvorfor ikke spådommene slo til. I 1981 skrev Peter F. Hjort artikkelen Norsk medisin i år 2000 (1). – Ett tema i artikkelen var utfordringene ved en økende andel eldre i befolkningen. Hvor...

05.01.2006: Vitenskapelige fremskritt innen molekylærbiologi og immunologi har ført til bedre kartlegging av patogenesen ved viktige inflammatoriske hudsykdommer som psoriasis og atopisk dermatitt. Den karakteristiske hyperkeratiniseringen ved psoriasis oppfattes nå som et sekundært fenomen til en T-cellemediert autoimmun inflammatorisk reaksjon i dermis rettet mot et ukjent antigen. Atopisk dermatitt karakteriseres av en kronisk, fluktuerende inflammatorisk reaksjon i huden dominert av Th2-positive celler, men hva som driver denne inflammasjonen, er fortsatt uklart. Introduksjonen av kortikosteroider til...

05.01.2006: Vi legger jevnt over mindre vekt på høflighetskonvensjoner enn før, og dus er vi med alle. Men selv i en tid som vår må vi i møter med andre mennesker ustanselig treffe språklige valg med hensyn til omgangstone og intimitetsnivå. Skal det være «Hei sann, jeg heter Magnus» eller «God dag, mitt navn er doktor Fjeld»? Det påstås, men jeg har ikke fått det bekreftet fra fullt ut pålitelig hold, at man på norske sykehus ennå kan påtreffe pluralis medicinalisi den språklige kontakten mellom lege og pasient. Med denne termen sikter jeg til den ofte parodierte bruken av første person flertall vi når...

05.01.2006: Perioden 1980 – 2005 har vært preget av konsolidering og nivåheving. Vi har nå fått mikrobiologiske laboratorier i alle fylker utenom Aust-Agder og Finnmark. Samarbeidet mellom laboratoriene er godt og man forsøker å etablere – og akseptere -spisskompetanse med hensyn til påvisning av sjeldent forekommende mikrobiologiske problemer til enkelte laboratorier. Kvalitetssikring av metoder og rutiner er i godt gjenge og den såkalte ringtesten, hvor laboratoriene får tilsendt prøver fra Folkehelsa, fungerer som et godt incitament for rask og god diagnostikk. Statens har innsentt sitt ansvar for å...

05.01.2006: To år før Tidsskriftet feiret sitt 100-årsjubileum skrev vi 1979. Dette var et viktig år for norsk pediatri. FN hadde erklært 1979 som det internasjonale barneåret. Norsk Pediatrisk Selskap (som i 1982 skiftet navn til Norsk Barnelegeforening) feiret 60-årsjubileum. Det var i den anledning et helt spesielt program på vårmøtet i Tønsberg, hvorfra sju av hovedinnleggene ble samlet i Tidsskriftet 10.12. 1979. Første artikkel hadde tittelen Barnet og samfunnsutviklingen. Det var første gang Einar Gerhardsen holdt dette foredraget, som han senere turnerte land og strand rundt med. Viktigst i 1979...

05.01.2006: Begrepet «samfunnsmedisin» brukes både i overordnet betydning og som betegnelse på det spesifikke legearbeid som spesialister i faget utøver. Spesialiteten samfunnsmedisin ble opprettet i 1984, definert som grupperettet legearbeid med bedring av folkehelsen som mål. Fagområdet samfunnsmedisin har imidlertid lengre røtter og bredere basis i blant annet fagene hygiene og sosialmedisin. Som paraplybetegnelse ligger samfunnsmedisinsk arbeid nokså på linje med folkehelsearbeid («public health»). Samfunnsmedisinens vekst Spesialiteten samfunnsmedisin er et ektefødt barn av 1970-årene, som var preget...

05.01.2006: Tanker om fremtiden er alltid usikre, og de er verken kunnskapsbaserte eller kvalitetssikret. Fremtidsscenarioer kan få oss til å reflektere grundigere over hva vi vil og hvordan vi kan oppnå det. Enda viktigere er det å bli klar over hva vi ikke ønsker skal skje. Hvilke utfordringer vil vi møte i helsetjenesten de neste 25 år? I denne artikkelen forutsetter jeg at økonomien utvikler seg noenlunde bra. Jeg tar ikke opp alt det som ser ut til å gå bra og alle de forlokkende fremtidsvyene fra forskning og utvikling. Genetisk skreddersydde legemidler, den fortsatte tekniske utviklingen i...

05.01.2006: Spesialiteten Immunhematologi og medisinsk immunologi ble unnfanget for 30 år siden ved fusjon mellom to laboratoriefag. Senere har den skiftet navn til Immunologi og transfusjonsmedisin som uttrykk for økende integrasjon og kontakt med klinisk virksomhet. Utviklingen etter 1980 Transfusjonsmedisinen har fokusert på å dekke behovet for trygge blodprodukter og utføre sikre immunhematologiske undersøkelser. Oppdeling av giverblodet i komponenter ble fra slutten av 1970-årene drevet frem av behovet for faktor VIII-holdig kryopresipitat til behandling av hemofili A-pasienter. Nasjonal...