05.01.2006: Våre forestillinger om sykdom og våre forventninger til helse oppstår i krysningspunktet mellom molekyler, tanker, følelser og verdier. Når vi skuer inn i fremtidsrommet, ser vi at molekylærbiologisk teknologi vil få økt betydning i helsevesenet. Vi ser muligheter for ny behandling og presymptomatisk testing av genetiske tilstander. Vil morgendagens medisin preges av medikalisering, risikojakt og sykeliggjøring? Tidens sykdommer er tidens sjelJens Bjørneboe (1) Det er stor variasjon i hvilke tilstander folk betegner som sykdom (2). I medisinen er sykdom ofte definert som et avvik fra en norm...

05.01.2006: En gang i 1960-årene ble det bestemt at epidemiske sykdommer ikke lenger skulle være en medisinsk spesialitet, og epidemiavdelingene ble nedlagt. På grunn av økende kompleksitet av infeksjonsmedisinsk diagnostikk og behandling etter endringer i infeksjonspanoramaet, importsykdommer, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens og resistensutvikling overfor antimikrobielle midler ble infeksjonssykdommer som grenspesialitet under indremedisin opprettet i 1979. I 1981 (ved Tidsskriftets 100-årsjubileum) viste undersøkelser at rundt en firedel av pasientene både i allmennpraksis og i...

05.01.2006: Utdanning har preget Legeforeningens faglige aktivitet helt fra stiftelsen i 1886. Foreningens medlemmer utfører et betydelig ubetalt arbeid for å vedlikeholde, kvalitetssikre og videreutvikle det medisinske utdanningssystemet. Legeforeningen har bidratt til at moderne forbedringskunnskap er i ferd med å nå ut i helsetjenesten. Kvalitetsforbedring av medisinsk utdanning og klinisk praksis henger nøye sammen. Denne artikkelen gir en historisk oversikt over Legeforeningens engasjement i legers utdanning og kompetanseutvikling. Utdanning og spesialisering Legenes engasjement i utdanningsspørsmål...

05.01.2006: Nevroradiologi omhandler bildediagnostikk av og bildeveiledet intervensjon i sentralnervesystemet. Pasientene er i alle aldersgrupper, og flere av sykdommene er kroniske. Kunnskap om barnenevroradiologi er vesentlig for forståelsen av mange lidelser hos voksne. De viktigste bildediagnostiske hjelpemidlene (modalitetene) er CT, MR og angiografi, i tillegg til vanlig røntgen, myelografi, ultralyd, scintigrafi og positronemisjonstomografi (PET). Faget er en naturlig subspesialisering fra generell radiologi, med bakgrunn i behovet for oppbygging av kompetanse om og utvikling av høyspesialiserte...

05.01.2006: «… om morgenen havde han bedet sin Hustru spille Mozarts Rekviem og taget Afsked med sin Familie. Obduktionen foretoges 6 Timer efter Døden …» (1) Sitatet er hentet fra åpningsartikkelen i det nye Tidsskrift for praktisk Medicin i 1881. Her finner vi en omfattende beskrivelse av fiolinisten Ole Bulls (1810 – 80) sykdom og død. Behandlingen, som dels hadde vært i tråd med humoralpatologiske teorier – dietetisk, uttømmende, dempende og opplivende – var nytteløs. 17. august 1880 døde pasienten av cancer ventriculi. Hva var hensikten med å åpne et nytt medisinsk tidsskrift med en legeberetning om...

05.01.2006: Er du halt, kan du ride, Handlaus gjæte, Er du dauv, kan du duga i strid. Blind er betre Enn brend å vera Daud mun ein lita duga Utdraget er fra Håvamål og står som et mantra for Ullevåls avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, materialisert i en mosaikk laget av Carl Nesjar og gitt av skipsreder Klaveness. Verset er et presist uttrykk for rehabiliteringens idé: mestring fremfor dysfunksjon og tap. Frem mot 1980 hadde to medisinske spesialiteter gjort krav på den samme ideen, men etter hvert forstått at de var best tjent med å slå sine pjalter sammen. Attføringsmedisin, eller klinisk...

05.01.2006: Trygdemedisinen i Norge gjenspeiler utviklingen av velferdsstaten. Bismarcks invalide- og pensjonslov av 1889 innførte et viktig prinsipp – innvilgelse av uførepensjon krever at nedsatt inntektsevne skal være forårsaket av «sykdom, skade eller lyte». Den norske uføreloven av 1960 var basert på dette prinsippet. Etter en langvarig sosialmedisinsk debatt ble det i den offentlige utredningen Folketrygdens uførebegrep imidlertid foreslått å sløyfe kravet. Disse radikale tankene ble støttet av Broch i Tidsskriftets 100-årsjubileumsnummer i 1981. Det er arbeidsevne og arbeidssituasjon som bør...

05.01.2006: Vi tror at det i de kommende år vil finne sted to vesentlige forandringer på legemiddelfeltet. For det første vil det bli en betydelig omlegging av legemiddelforvaltningen i Norge, med et styrket medisinsk fagmiljø hos Statens legemiddelverk. For det andre vil økt forståelse av farmakogenetikk og molekylærbiologi gjøre skreddersydd medikamentell behandling til virkelighet. Frem til insulinet kom i 1921 var diabetes en dødelig sykdom. Penicillinet kom i 1928 og var ikke allment tilgjengelig før mot slutten av 1940-årene. Det er svært annerledes å ha et høyfebrilt barn i dag enn det var for 60...

05.01.2006: Feltet har vært preget av rask teknologisk utvikling, bedre behandlingsmuligheter og faglig ekspansjon. I 1960-årene var det lite annet en pleie og omsorg man kunne tilby svært premature barn og alvorlig syke nyfødte. Omkring 1970 hadde man på Rikshospitalet så vidt begynt å respiratorbehandle alvorlig syke nyfødte, men fortsatt døde 65 – 75 % av dem med fødselsvekt ≤ 1 000 g. Hvor var vi for 25 år siden? I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene var det imidlertid en rivende utvikling. Moderne kuvøser gav et bedre miljø for nyfødte i forhold til varme- og væsketap, bedre nåler og...

05.01.2006: Fra en nøktern start i 1881 og like til dagens delikate kvalitetsprodukt har Tidsskriftet utgjort legenes og Legeforeningens fremste varemerke. Det har bidratt til å holde landets leger faglig oppdatert, til å samle legene om de humanistiske verdier som yrket bygger på og har hele tiden spilt en hovedrolle som informasjons- og kommunikasjonsmedium. I 1881 ble Tidsskrift for praktisk Medicin grunnlagt (1), altså fem år før Legeforeningen ble etablert som organisasjon. Innholdet i det nye tidsskriftet var utelukkende av faglig karakter. På bestyrelsesmøtet i Legeforeningen 15.12. 1886, like...

05.01.2006: Moderne nyremedisin er omtrent 35 år, regnet fra den tid da kunstig nyrebehandling og nyretransplantasjon ble etablerte tilbud. Professor Fredrik Kiil ved Ullevål sykehus utviklet platenyren i slutten av 1950-årene, og fra tidlig i 1960-årene ble både hemodialyse og peritonealdialyse tilbud ved flere norske sykehus (1, 2). Den første transplantasjonen med langtidsoverlevelse ble utført ved Ullevål sykehus i 1963. Professorene Audun Flatmark og Erling Brodwall (begge Rikshospitalet) startet et nasjonalt nyretransplantasjonsprogram i 1970. Fra 1983 ble alle nyretransplantasjoner utført ved...

05.01.2006:

05.01.2006: Det har skjedd store forandringer innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer de siste 25 år. Forandringene skyldes i særlig grad den teknologiske utviklingen innen ultralyd og endoskopi. Ved ultralydundersøkelse kan man lett avgjøre om en graviditet har utviklet seg normalt, og bekkentumorer kan langt på vei avklares før en ev. operasjon. Med laparoskopi kan mange gynekologiske operasjoner gjennomføres dagkirurgisk som minimalt invasive inngrep, f.eks. fjerning av cyster, endometriose og adheranser, og også uterus kan fjernes laparoskopisk. Avansert laparoskopisk utstyr og dataoverføring...

05.01.2006: Ultralyd har vært benyttet i medisinsk diagnostikk i over 50 år, men den kliniske anvendelse i Norge begynte først i 1970-årene da sanntids (real-time) ultralyd ble tilgjengelig. Ultrasonografi benyttes nå innen mange medisinske spesialiteter, ofte som en del av status presens. Ultralyd er en bildegivende metode som ikke har bivirkninger og som derfor kan brukes ofte og uten at det er nødvendig med spesielle sikkerhetstiltak som for eksempel ved mange radiologiske metoder. Sanntidsavbilding med hurtig oppgraderte bilder gjør at også bevegelser kan vurderes, noe som er avgjørende ved...

05.01.2006: Når Jeffrey Drazen, redaktør i New England Journal of Medicine, skal slappe ordentlig av, bygger han store klokker. Hvis mulig hører han på en baseballkamp på radioen samtidig. – Så får jeg brukt både hodet og hendene. Baseball er et utrolig spennende og intellektuelt utfordrende spill, skjønner du. Det skjønner jeg ikke. Men jeg skjønner at han kan ha flere tanker i hodet på én gang. Det er bl.a. derfor jeg ønsket en samtale med ham – om Vioxx-saken. Historien om COX-2-hemmerne, medikamentene som skulle ha bedre smertestillende effekt enn acetylsalisylsyre, men uten de gastrointestinale...

05.01.2006: Begrepet intervensjonsradiologi ble først brukt i USA om ulike minimalt invasive inngrep som gjøres med bildeveiledning. Terapeutiske inngrep dominerer, men biopsier og diagnostiske punksjoner inkluderes også. Ultralyd og røntgengjennomlysning er mest brukt som veiledningsmodaliteter, men computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MR) anvendes også. Til forskjell fra USA er intervensjonsradiologi ingen formell subspesialitet i Norge. Ved de største sykehusene er det gjerne egne seksjoner med dedikerte radiologer, ofte med separat vaktordning. Norsk forening for...

05.01.2006: Tidsskriftet presenterer med dette en jubileumskavalkade, som vi håper vil synliggjøre medisinens mangfold og ambisjoner og visjoner i fagmiljøet. Invitasjonen til å skrive gikk bredt ut. Forfatterne fikk i oppdrag å beskrive og reflektere over sitt eget fagområde, med vekt på utviklingen de siste 25 år, status i dag og utfordringer de neste 25 år. Bidragene er redigert av Elisabeth Swensen.

05.01.2006: For 25 år siden – i 1980 – hadde ortopedifaget vært gjennom en rivende utvikling og stod sterkt i Norge. De nye frakturbehandlingsteknikkene hadde ført ortopedene fra gips og immobilisering til AO-prinsippene om funksjonell kirurgisk bruddbehandling. Liggetiden for mange brudd gikk radikalt ned, og stadig flere bruddtyper ble behandlet kirurgisk. Norske ortopeder var med i utviklingen av nye implantater. Mens noen arbeidet med nye platetyper, var andre opptatt med ekstern fiksasjon og margnagler, som etter hvert revolusjonerte bruddbehandlingen. Gruppene ved Haukeland Sykehus, Ullevål sykehus...

05.01.2006: Tidsskriftets forsider har endret utseende betydelig gjennom sine 125 år. Her er noen smakebiter. Tidsskriftets årganger er helt siden starten blitt bundet inn. Samtlige utgaver er å finne i flere biblioteker og i Legenes hus. Ved innbindingsprosessen ble de fleste forsider i mange år revet ut. I samlingen som er oppbevart i Tidsskriftets redaksjon, er det først fra 1973 at alle forsider er bevart. Fra perioden før dette er kun få gjenfunnet, derfor er materialgrunnlaget for denne presentasjonen ufullstendig. Da Tidsskrift for praktisk Medicin ble utgitt for første gang i 1881, var forsiden...

05.01.2006: Utviklingen innen det kirurgiske fagfelt de siste 25 år har vært preget av en uttalt grenspesialisering; den generelle kirurgen som dekker «det meste» møter man sjeldnere. Organsystemer og etablerte grenspesialiteter har funnet hverandre og lever i varierende grad sine egne liv med mer eller mindre veldefinerte kliniske problemstillinger og pasientgrupper. Noen oppfattet kanskje den gastroenterologiske kirurgiske grenspesialitet, formelt godkjent i 1979, kun som et nytt navn for den generelle abdominalkirurgi, noe kirurger alltid hadde praktisert. Erfaringer fra de senere år har vist at dette...

05.01.2006: I øre-nese-hals-faget inngår en rekke av sykdommene i hode-hals-området. Det omfatter medisinsk eller kirurgisk behandling av pasienter i alle aldersgrupper. Kreftsykdommer, traumatologi sammen med kirurgisk behandling av sykdommer i skjoldkjertelen hører med i faget. Sykdom i området vil ofte ramme sansefunksjoner og påvirke evnen til å puste, snakke og svelge. Slik vil øre-nese-hals- sykdommer påvirke måten vi fungerer på og fremstår som individer. Livskvaliteten forringes lett dersom varig nedsatt funksjon oppstår. Det er en tendens til subspesialisering. I denne sammenheng er det viktig at...

05.01.2006: Legerollen har endret seg sterkt i løpet av ganske få år. Hvordan påvirker dette legegjerningen? Tidsskriftet utlyste i nr. 13-14/2005 en essaykonkurranse om legerollen. Juryen, som bestod av Jan C. Frich, Olaf Gjerløw Aasland, Edvin Schei og Ragnhild Øydna Støen, valgte ut to vinneressayer: Odd Johan Frisvolds Men det var lege jeg ville være og Margit Steinholts «Du som har så små hender …». Olaf Gjerløw Aasland ble invitert til å reflektere over legerollen. Aaslands artikkel Legerollen – fra pidestall til skammel presenteres etter de to vinneressayene.

05.01.2006: I Norge ble karkirurgi anerkjent som egen grenspesialitet i 1986, og Norsk Karkirurgisk Forening ble etablert i 1990. En rapport om karkirurgien i Norge utkom i 1993. Der ble behovet for prosedyrer anslått å være ca. 1 500 per million innbyggere. I 2002 kom «strukturrapporten», der man blant annet legger opp til en sterkere sentralisering. NorKar, det norske karkirurgiske registeret, ble startet i 1995. Antall karkirurgiske prosedyrer økte i 1990-årene, særlig innen endovaskulær terapi. Når det gjelder diagnostikk, har dupleks ultralydskanning fått stadig større betydning. Det gjelder først og...

05.01.2006: Vi har et av verdens beste helsevesener – hvor allmennmedisinen er et viktig fundament. Norske allmennpraktikere har høy integritet og høy faglig standard. Vi er faglig stolte, har god lønn og er ganske fornøyd med oss selv. Allmennmedisin har de siste 25 årene gått fra å være et «ikke-fag» i akademisk sammenheng til å bli et klinisk hovedfag i legeutdanningen, og det står respekt av spesialitetens videre- og etterutdanning. Fastlegeordningen fungerer rimelig godt, og det er bedre legedekning over hele landet enn på lenge. Til og med pasientene er stort sett fornøyd med allmennlegene. Men alt...

05.01.2006: Vi var flere som på medisinstudiet fikk en aha-opplevelse da vi endelig kom til 9. termin og patologien. I «lille» Robbins Basic pathology (1) kunne vi se hvordan betennelsescellene gikk til angrep på myokardfibrene ved et hjerteinfarkt eller steatosen som bredte seg i leveren etter for stort alkoholinntak. Enkelte av oss forble i faget. Patologi er læren om sykdommer og sykdomsprosesser, studert i celler og vev. Faget har utviklet seg gjennom mer enn tusen år. År 980 obduserte Avicenna krigsmenn i Iran, resultatene ble nedskrevet på arabisk i et medisinsk leksikon. I 1543 ble obduksjonsfunn...

05.01.2006: Etter at man som forfatter har arbeidet lenge med et manuskript er det endelig klart for innsending, vurdering og forhåpentligvis publisering. Hva skjer fra et manuskript sendes inn til det står på trykk i Tidsskriftet? Gjennom hele prosessen er det avgjørende med en tett dialog med forfatterne. Tidsskriftet leses av mange og er et viktig organ for publisering av vitenskapelige artikler på norsk. Redaksjonen mottar årlig i overkant av 2 000 vitenskapelige manuskripter. Alle manuskripter gjennomgår redaksjonell vurdering, og de aller fleste sendes til ekstern fagvurdering. Redaksjonen...

05.01.2006: Norsk kirurgisk forening representerer generell kirurgi i Norge. Foreningen har de siste 25 årene utgitt Vitenskapelige forhandlinger, som er en samling av abstrakter fra alle foredragene som holdes på foreningens årlige høstmøte. Denne gir en god dokumentasjon på utviklingen innen det kirurgiske faget og viser at utviklingen innen kirurgien har vært enorm de siste 25 årene. Den generelle kirurgen har mer eller mindre forsvunnet og er erstattet av subspesialister, med en generell kirurgisk grunnutdanning. Mamma- og endokrinkirurgien er det siste området som nå blir en egen subspesialitet, og...

05.01.2006: Utviklingen innen oftalmologi gjennom de siste 25 år er preget av betydelige fremskritt innen øyekirurgi og av et skifte fra oftalmomedisin til oftalmokirurgi. Ultralydassistert operasjon av katarakt (fakoemulsifikasjon) har revolusjonert behandlingen av denne sykdommen, som rammer de fleste eldre. En kataraktoperasjon tar i dag omtrent en halv time, pasientene opereres poliklinisk i dråpeanestesi, og flertallet opplever umiddelbar synsforbedring fordi man samtidig implanterer en kunstig linse i øyet. Kontrasten til operasjonsteknikken som ble brukt frem til slutten av 1980-årene er slående...

05.01.2006: Jeg ble født i 1934 på morfars gård i Sykkylven. Distriktslegen bodde i Ørskog og hadde ansvar for begge kommunene. Han måtte ut i båt, over en bred fjord, hvis han ble tilkalt fra Sykkylven. Da tiden for fødsel nærmet seg, ble det sendt bud på jordmor. Legehjelp ved akutte komplikasjoner kunne man ikke vente på grunn av avstanden. Hjemmefødsel var det vanlige. Det var en fødeavdeling ved sykehuset i Ålesund, uten gynekolog. Transport av syke var tidkrevende, og terskelen for å bli innlagt var høy. Da mormor ble alvorlig syk, vel 80 år gammel, ble hun behandlet hjemme, der hun døde, trolig av...

05.01.2006: Norsk katastrofemedisinsk forening er en ung forening. Problemstillingene foreningen setter søkelyset på, har derimot hjemsøkt menneskeheten i alle år, selv om noen av mekanismene som leder til katastrofer har endret seg i takt med samfunnets utvikling. Katastrofemedisin er ofte blitt assosiert med traumatologi. Dette er for snevert. Enhver samfunnsskade som på grunn av ressursmangel fører til skade på liv og helse, er en katastrofe. Siden katastrofemedisin berører alle, hadde fagområdet ingen fast forankring. Det falt mellom alle stoler, både innen helsevesenet og samfunnsmessig. Bare der...