Thoraxkirurgi

Rune Haaverstad, Jan L. Svennevig Om forfatterne
Artikkel

I Norge ble thoraxkirurgi egen spesialitet i 1950. Først i 1981 ble en felles forening for thorax- og karkirurgi dannet, og i 1986 ble Norsk Thoraxkirurgisk Forening etablert. Ikke-kardial thoraxkirurgi inkluderer sykdommer i lunge, pleura, mediastinum og brystvegg og omfatter ca. 1 500 operasjoner/år. I 2004 ble det utført 5 400 hjerteoperasjoner i Norge (1).

Lungekirurgi

Radikal kirurgi er den beste behandling ved lungekreft dersom sykdommen ikke er i et for avansert stadium. Mens behandlingen av andre kreftsykdommer har bedret seg betydelig de siste 50 år, er prognosen for lungekreft nærmest uendret. Fortsatt er de fleste pasienter som diagnostiseres inoperable – på landsbasis opereres kun 17 %. Håpet er at tidligere diagnose og sentralisering av lungekirurgien til større sykehus med thoraxkirurgi skal øke andelen pasienter som kan opereres.

Siden 1990 har det vært økning i torakoskopiske operasjoner, f.eks. ved behandling av pneumothorax, pleuraempyem og mindre lungesvulster samt ved torakal sympatektomi. I Norge gjøres nå også minimalt invasiv behandling av traktbryst.

Hjertekirurgi

Hjerte-lunge-maskinen ble utviklet i 1953 og la grunnlaget for moderne hjertekirurgi. Rikshospitalet anskaffet en slik maskin i 1959 og hadde landsfunksjon for hjerteoperasjoner inntil 1970, da man startet opp ved Ullevål sykehus. Siden fulgte etablering av hjertekirurgi i Bergen (1975), i Tromsø (1978) og i Trondheim (1983).

Klaffekirurgi

Kunstige klaffer benyttes først og fremst for å erstatte ødelagte aorta- og mitralklaffer. Mens revmatiske sykdommer tidligere spilte en stor rolle, dominerer i dag degenerative lidelser. I 2004 ble det utført 1 294 klaffeoperasjoner ved norske sykehus (1).

Hjerteklaffeproteser har utviklet seg mye siden kuleventilen ble tatt i bruk i Norge i 1965. Professor Karl Victor Hall ved Rikshospitalet var med på å utvikle en forbedret mekanisk klaff med et lokk i 1977. Etter 20 års oppfølging er fortsatt 33 % av pasientene som fikk denne klaffeprotesen ved Rikshospitalet i live. De vanligste mekaniske ventiler i dag har to lokk, noe som har gitt forbedret funksjon. Mekaniske og biologiske klaffeproteser har hver ca. 50 % av markedet. Biologiske klaffer krever ikke antikoagulasjonbehandling, men de er mindre holdbare enn mekaniske og brukes derfor fortrinnsvis hos eldre pasienter.

Degenerative klaffelidelser blir i økende grad behandlet med rekonstruktiv kirurgi, spesielt ved insuffisiens av mitralklaffen. Hos en del yngre pasienter kan også reparasjon av aortaklaffen være et godt alternativ. Etter vellykket klaffereparasjon kan pasienten oppnå optimal hjertefunksjon uten antikoagulasjonsbehandling. I dag er det mulig å sette inn kunstige hjerteklaffer med minimalt invasiv teknikk, og de første operasjoner er også utført i Norge.

Koronarkirurgi

I Skandinavia var Rikshospitalet i 1969 først ute med bypasskirurgi for angina pectoris. I Norge ble det i 2004 utført 3 400 bypassoperasjoner. Koronar hjertekirurgi har en veldokumentert effekt på symptomer og langtidsoverlevelse ved angina pectoris. Dette gjelder spesielt ved stenose av venstre hovedstamme, trekarssykdom, redusert ventrikkelfunksjon og ved bruk av a. mammaria som bypassåre. Antall koronaroperasjoner er i vårt land stabilt, til tross for økning i antall ballongdilatasjoner (1) (fig 1). Ved uttalt koronarsykdom er det fremdeles kirurgi som gir best overlevelse og minst behov for reintervensjon.

Koronar bypasskirurgi og perkutan intervensjon med ballongkateter de siste ti år

Behovet for hjertekirurgi i Norge var gjenstand for flere offentlige utredninger inntil 1992 (2). Etablering av tre frittstående hjerteklinikker (St. Elisabeth i Trondheim, Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo) førte til avvikling av hjertebroen til utlandet i 1990. Skjerming av hjertekirurgien har vært en forutsetning for god kvalitet og høy aktivitet.

Barnehjertekirurgi, transplantasjoner, aortakirurgi

Moderne teknikker for ekstrakorporeal sirkulasjon og bedre overvåking har gjort det mulig å korrigere de fleste medfødte hjertefeil, også såkalte univentrikulære tilstander, i én seanse og hos stadig yngre pasienter – helt ned til nyfødtalder. Dødeligheten ved barnehjertekirurgi er betydelig redusert de siste ti år.

Den første hjertetransplantasjonen i Skandinavia ble vellykket utført ved Rikshospitalet i 1983. Antall transplantasjoner bestemmes først og fremst av tilgangen på donorhjerter. Mekaniske hjerter er ennå i et utprøvende stadium, men i Norge har vi stor erfaring med bruk av «utvendige» hjelpehjerter, såkalt venstre ventrikkel-assistanse. Disse kan benyttes som bro til transplantasjon eller i påvente av at hjertemuskelen skal komme seg.

Åpne operasjoner for aneurismer, disseksjoner og rupturer i torakale aorta er store og ressurskrevende inngrep. Bedre operasjonsteknikker og nye metoder for å hindre organskader har ført til en økning av slike kirurgiske inngrep fra år til år. Innføring av graftprotese via lysken er foreløpig begrenset til sykdom i aorta descendens.

Minimalt invasive metoder

Mye oppmerksomhet har vært rettet mot operasjon på bankende hjerte («off-pump»-kirurgi) og robotassistert hjertekirurgi. Dette har foreløpig begrenset betydning, da det er gode resultater ved åpen kirurgi. Allikevel har nye trender bidratt til å fornye den tradisjonelle thoraxkirurgien. Med ny teknologi kan også bl.a. atrieflimmer og hjertesvikt etter hvert bli viktige indikasjoner for hjertekirurgi. Minimalt invasive metoder kommer til å få en stor betydning for fremtidens hjertekirurgi, men pga. høye faglige kvalitetskrav må denne prosessen utvikles gradvis.

Anbefalte artikler