13.06.2022: Et samarbeid mellom private røntgeninstitutt og forskere skal gi bedre bruk av radiologiske undersøkelser. Det er betydelig variasjon i bruk av radiologiske tjenester i Norge (1, 2), noe som kan være et tegn på både under- og overforbruk. 20–50 % av radiologiske tjenester gir lite utbytte for pasientene eller innebærer risiko som overstiger sannsynlige fordeler (3–6). Internasjonalt har Choosing wisely-bevegelsen (7) identifisert 103 radiologiske undersøkelser eller prosedyrer som en eller flere spesialistforeninger anbefaler å unngå (8). I den norske versjonen, Gjør kloke valg-kampanjen, har...

13.05.2022: Høsten 2021 ble den første norske kunnskapsbaserte retningslinjen for Tourettes syndrom og tics publisert. Tourettes syndrom er en ticsdiagnose som kan ha flere komorbide tilstander som kan være utfordrende å utrede og behandle. Norsk Tourette Forening og flere kompetansemiljøer har i mange år ønsket en nasjonal faglig retningslinje. En norsk offentlig utredning fra 2020 beskriver stor variasjon i tjenestetilbudet til pasientgruppen og behov for økt kompetanse (1). Den primære målgruppen for retningslinjen er ansatte i helsetjenesten, men målet har også vært å gjøre kunnskap lettere...

22.04.2022: Studier viser øket forekomst av gastroøsofageal refluks, øsofagitt og muligvis også Barretts øsofagus etter langsgående ventrikkelreseksjon. Gastroskopi bør være en del av langtidsoppfølgingen. Omkring 2 500 pasienter opereres hvert år i Norge for sykelig overvekt. Langsgående ventrikkelreseksjon (også kalt gastrisk sleeve) og gastrisk bypass er de vanligste metodene. Gastroøsofageal refluks Fedme er en risikofaktor for gastroøsofageal refluks. Studier antyder imidlertid øket forekomst av refluks etter langsgående ventrikkelreseksjon, selv etter vektreduksjon (1, 2). I en norsk studie ble 12 %...

04.04.2022: Medikamentell behandling av fedme gjennomgår en faglig revolusjon, og det kan være vanskelig å følge med. To relativt nye medikamenter som demper sult og øker metthetsfølelsen, kan nå forskrives av alle leger. Kolleger spør oss daglig om veiledning i bruken av nye fedmereduserende medikamenter, og vi vil derfor dele noen praktiske tips i Tidsskriftet. Hvem kan ha nytte? Medikamentene kan forskrives som supplement til livsstilsbehandling hos voksne pasienter med fedme (BMI ≥ 30 kg/m2) eller overvekt (BMI 27,0–29,9 kg/m2) pluss minst én vektrelatert følgetilstand eller risikofaktor. Bupropion...

22.03.2022: For bedre antibiotikastyring og bekjempelse av antibiotikaresistens i norske sykehus er funn fra kvalitative studier et nyttig supplement. Antibiotikastyringsprogram består av koordinerte handlinger som skal sikre bærekraftig antibiotikabehandling. Slike tiltak er ofte basert på internasjonal forskning, men bør tilpasses lokale forhold for best mulig effekt (1, 2). Her kan kvalitativ forskning bidra, og vi ønsker å formidle hovedfunn fra nylige norske studier. I 2016 ble antibiotikastyringsprogram et nasjonalt krav, og i løpet av 2017 hadde alle norske sykehus opprettet slike program (3)...

10.03.2022: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har oppdatert oppslagsverk og andre verktøy for å styrke håndteringen av akutt syke og skadde eldre pasienter utenfor sykehus. Eldre er overrepresentert i alle ledd av den akuttmedisinske kjeden, og tilstrømningen av denne pasientgruppen vil øke kraftig de kommende tiårene (1). Vurderingen av akutt sykdom og skade hos eldre kan være utfordrende. Standardiserte verktøy brukt til hastegradsvurdering er i stor grad basert på såkalte klassiske symptomer på akutte tilstander, men slike er ofte fraværende eller mindre tydelige hos eldre. Akutt...

31.01.2022: Forskrivningsverktøyet STOPPFrail2 løfter frem viktigheten av avmedisinering og samvalg hos skrøpelige eldre med begrenset forventet gjenstående levetid. Legemiddelbruken øker med alder og sykelighet og vedvarer vanligvis i siste leveår (1) og inntil livets siste dager (2). Ofte inneholder medisinlisten legemidler det ikke lenger er indikasjon for eller som (nå) gjør mer skade enn nytte. STOPPFrail støtter leger i beslutninger om avmedisinering hos eldre med begrenset forventet gjenstående levetid, der hovedmålet er å optimalisere livskvaliteten og minimere risikoen for legemiddelrelatert...