04.05.2023: Personer som trener på eller etter jobb, får bedre helse. Arbeidsgiverne bør investere mer i sine ansatte, og et nytt verktøy kan tilby arbeidstakere et gratis forskningsbasert treningsprogram tilpasset deres arbeidshverdag. Mange sitter for mye i ro på jobben. Det er helseskadelig dersom det ikke kompenseres med ekstra fysisk aktivitet (1). Samtidig finnes det studier som viser at personer som beveger seg mye på arbeid, ofte med lav intensitet og ensformige aktiviteter, har dårlig helse (2). For eksempel har andelen svenske arbeidstakere som ble definert å ha helseskadelig fysisk form økt fra...

08.03.2023: Manglende sexlyst er det vanligste seksuelle problemet etter overgangsalderen, men testosteronbehandling kan hjelpe. Kvinners sexlyst påvirkes av flere faktorer, som psykisk og fysisk helse, parforholdet, kultur og sosioøkonomiske forhold. Sexlysten påvirkes også av hormonelle forhold, men dette er komplekst og med store individuelle forskjeller. Det kan virke som om testosteronbehandling til kvinner er lite kjent blant norske leger (1). Er det trygt? Testosteronnivået faller jevnt med alderen, og minst én av tre kvinner i 60-årene er plaget med manglende sexlyst (2). Hos kvinner som får...

20.02.2023: Hvordan kan vi hjelpe familier og enslige mindreårige som kommer til norske kommuner på flukt fra krig? Norske kommuner står overfor tidenes største flyktningkrise. Over 40 000 flyktninger søkte asyl eller kollektiv beskyttelse i Norge i 2022 (1), og vi kan forvente en dobling i tiden som kommer. Majoriteten som ankommer nå, er kvinner og barn. For de fleste vil reaksjoner på traumer og belastninger prege hverdagen den første tiden. Hvordan kan vi hjelpe dem? God ivaretagelse av barn, unge og familier på flukt krever systematiske tiltak for å dekke grunnleggende behov og (re)etablere en trygg...

15.02.2023: Medfødte rødcellesykdommer har vært sjeldne i Norge, og det har vært lite fokus på behandling og oppfølging. Vi trenger et multidisiplinært fagmiljø som kan sikre optimal og likeverdig helsehjelp til pasienter med disse sykdommene. Sigdcellesykdom og talassemi er hyppige medfødte tilstander i Asia, Midtøsten, middelhavslandene og Afrika. Med endret befolkningssammensetning forventer vi en økning av antall personer med disse diagnosene også her i landet. Sykdommene er forbundet med kortere livslengde og lavere livskvalitet, men tidlig diagnostikk og god oppfølging kan redusere morbiditet og...

20.01.2023: Seks NorTrials-sentre for behandlingsforskning er etablert ved universitetssykehusene. Målet er å øke antallet kliniske studier og forbedre pasientbehandlingen. Man vet at det går bedre med pasienter som behandles i fagmiljø der det pågår kliniske studier (1). Det skyldes blant annet at aktiviteten rundt klinisk forskning bedrer kvaliteten på pasientbehandlingen. Siden 2000 har antallet kliniske studier i Norge falt, og både pasienter, fagmiljøer og politisk ledelse ønsker å gjøre noe med dette. Nasjonal handlingsplan for kliniske studier, som Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i 2021...

22.12.2022: STOPPFall er et beslutningsstøtteverktøy for avmedisinering av legemidler som øker fallrisiko hos utsatte eldre. Nå er dette verktøyet oversatt til norsk. Fall er den viktigste årsaken til skade og skaderelatert dødelighet hos eldre (1). Omtrent en tredjedel av personer over 65 år faller minst én gang i året (2). Blant sykehjemspasienter inntreffer tre ganger så mange fall som hos hjemmeboende (3). Fall er ofte et resultat av samvirkende risikofaktorer, herunder bruk av medikamenter som øker risikoen for fall (4–6). For å støtte klinikere i håndteringen av slike legemidler ble STOPPFall...

07.11.2022: Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å generere data til forskningsbruk. Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som åpnet i 2019 og er et sentralt helseregister bestående av avdøde pasienters journaler (1, 2). Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å avlevere sine journaler dit. Elektroniske journaler mottas digitalt, mens eldre papirjournaler blir maskinlest og digitalisert. Komplette journaler fra avdøde personer utgjør store mengder data som...

04.10.2022: Daglig injeksjon av liraglutid 3,0 mg (Saxenda) som supplement til livsstilsbehandling for vektkontroll hos ungdom ≥ 12 år med fedme (isoBMI ≥ 30) ble godkjent av Legemiddelverket i 2021. Vi deler behandlingserfaringer fra seks tverrfaglige overvektsklinikker i spesialisthelsetjenesten. En Cochrane-oversikt (1) og norske erfaringer (2, 3) viser liten til moderat vektreduserende effekt av familiebasert atferdsbehandling (kalorirestriksjon, fysisk aktivitet, søvnhygiene) hos unge med alvorlig fedme. Overvektskirurgi gir derimot stor vektreduksjon, men med fare for alvorlige bivirkninger (4)...

03.10.2022: Mange kan få bedre helse ved å redusere forbruket av alkohol og vanedannende legemidler. Ved å kartlegge dette i forbindelse med akutt sykehusinnleggelse kan vi bidra til redusert bruk. Ved Oslo universitetssykehus vil alle pasienter som innlegges akutt, bli stilt standardiserte spørsmål om alkoholforbruk (1). Ved indikasjon på høyt forbruk vil det gjøres videre utredning. For pasienter som står på minst ett vanedannende legemiddel, og der bruken kan ha en sammenheng med pasientens tilstand i forbindelse med innleggelsen, vil det utføres en serumanalyse og på bakgrunn av denne en...

23.08.2022: Klimaendringene krever at helsesektoren har bred miljømedisinsk kompetanse. Et nytt fagnotat foreslår styrking av miljømedisinen i Norge. Miljømedisin er et stort fagfelt som favner flere spesialiteter. For samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin er miljømedisin definert som en del av faget. Tunge medisinske fagmiljøer globalt har slått alarm og krever økt oppmerksomhet om hvilke effekter klimaendringer og andre miljøfaktorer har på helse (1). Det finnes fem arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge, men ingen av disse har i dag mandat eller midler til å utrede pasienter eller...

07.06.2022: Personer med kjønnsinkongruens er en heterogen gruppe med ulik kjønnsidentitet, kulturell bakgrunn og behandlingsbehov. Moderne kjønnsbekreftende helsehjelp er en helhetlig tilnærming til pasientens medisinske, sosiale og psykologiske behov. Ved kjønnsinkongruens opplever personen at kjønnsidentitet og fødselskjønn ikke samsvarer, og dette kan medføre kjønnsdysfori. Både nasjonale og internasjonale fagpersoner har gjort oppmerksom på at helsetilbudet til gruppen er mangelfullt, og kvaliteten påvirkes av den enkelte helsepersonells kunnskap og holdninger. Nye nasjonale retningslinjer for...

18.05.2022: Forstyrrelser i luktesansen er vanlig. Øre-nese-hals-leger kan utrede, men også fastlegen kan behandle ved sikker årsak. Tidlig i pandemien ble det klart at endret luktesans var et kardinalsymptom på SARS-CoV-2-infeksjon. Forstyrrelser i luktesansen var vanlig ved akutt infeksjon, men symptomet avtok raskt og vedvarte hos kun et fåtall etter ett år (1). Lukt og smak henger tett sammen og er viktig for å unngå fare og sykdom, for eksempel gjennom å oppdage røyk, gass eller bedervet mat. Samtidig lar luktesansen oss nyte god mat, drikke og duft som hever livskvaliteten. Forstyrrelser i...

27.04.2022: Vegetarisk og vegansk kosthold kan være egnet i alle livsfaser hvis de planlegges godt og suppleres med enkelte vitaminer og mineraler. Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med en ekspertuttalelse om vegetarisk og vegansk kosthold (1). I ekspertuttalelsen gis det råd for hvordan helsepersonell kan møte familier med et vegetarisk eller vegansk kosthold. Gravide, ammende og spedbarn har et særlig behov for tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer, både for barnets vekst og utvikling og for mors helse. Med god planlegging kan både vegetarisk og vegansk kosthold dekke behovet for...