Pankreastransplantasjon – fortsatt et godt behandlingsalternativ ved type 1-diabetes

Transplantasjon med pankreas, i kombinasjon med nyre eller alene, kan gi insulinfrihet. Øycelletransplantasjon er en mindre og enklere prosedyre som kan gi tilbake tidligere svekket følingsrespons og forenkle blodsukkerreguleringen.

Transplantasjonsprogrammet startet i 1983 og inngår i den nasjonale behandlingstjenesten for organtransplantasjon ved Oslo universitetssykehus. Programmet begynte med kombinert transplantasjon av nyre og pankreas til pasienter med terminal nyresvikt og type 1-diabetes, og dette utgjør fremdeles hovedaktiviteten (1). Transplantasjon av pankreas alene og transplantasjon av isolerte langerhansøyer (øycelletransplantasjon) som tilfører insulin- og glukagonproduserende celler fra donor og kan normalisere mottagernes blodsukkerregulering, er senere tatt inn i programmet for det som felles kalles betacelleerstattende behandling (figur 1) (2). Etter én eller flere øycelletransplantasjoner trenger pasientene vanligvis fortsatt understøttende insulinbehandling, men da ofte i enklere regimer.

I praksis er det nyreleger som henviser til vurdering for kombinert nyre- og pankreastransplantasjon, mens endokrinologer henviser til vurdering for transplantasjon av pankreas alene eller øycelletransplantasjon. Sistnevnte gjelder pasienter med særlig vanskelig regulerbar type 1-diabetes med gjentatte alvorlige følinger, reduserte følingssymptomer og ukontrollert sykdom med begynnende senkomplikasjoner. Moderne insulinbehandling med sensorer/smarte insulinpumper har redusert pasientantallet som trenger transplantasjon, men ikke eliminert behovet. For 3 av 100 pasienter med type 1-diabetes ble det i 2024 rapportert minst én episode med alvorlig hypoglykemi siste året til Norsk diabetesregister for voksne (3).

Pasienter som henvises for vurdering av betacelleerstattende behandling, møtes av et tverrfaglig team, der pasientens ønsker blir vurdert opp mot risikoer forbundet med kirurgi og nødvendig livslang immundempende behandling. Transplantasjonslege og -sykepleier kartlegger pasientens sykehistorie og informerer om transplantasjonsalternativer samt virkninger og bivirkninger av immunsuppresjon. En transplantasjonskirurg beskriver kirurgiske prosedyrer og mulige komplikasjoner mens en diabetesspesialist kartlegger hva som er prøvd og eventuelt kan prøves av medisinsk diabetesbehandling og oppfølging. Seksjon for psykosomatikk vurderer pasientens psykiske helsetilstand og risikofaktorer samt motivasjon for transplantasjon. Kartleggingen fra hele transplantasjonsteamet gjennomgås internt og blir meddelt henviseren og pasienten for å sikre at pasienten er godt informert før vedkommende eventuelt blir satt på transplantasjonslisten.

Antallet pankreastransplantasjoner i Norge har nå passert 500, og programmet har gode resultater. Årlig mottar Rikshospitalet 10–20 henvisninger til betacelleerstattende behandling, men antallet henvisninger til kombinert nyre- og pankreastransplantasjon er for tiden betydelig mindre enn i Sverige og Finland. Vi informerer derfor nå om behandlingsalternativet i ulike kanaler, da vi har tro på at flere pasienter bør tilbys betacelleerstattende behandling også i Norge.