01.07.2004: I løpet av det siste tiåret har norske ungdommer endret seksualatferd. Debutalder ved samleie har falt, særlig hos jentene (1), og formene for seksuell praksis er blitt mer variert (1). Det er ikke opplagt hva som er årsakene, men en rimelig antakelse er at endringene har røtter i kvinnefrigjøring, nye samlivsmønstre og endret prevensjonsteknologi i etterkrigstiden. De som nå har barn i tenårene, tilhørte den første kohorten med en ungdomstid etter at p-pillen kom i vanlig bruk (2). Kanskje overføres deres normer til barna deres. Men også det siste tiårets fokusering på seksualitet i det...

17.06.2004: Inntil ca. 1980 var acetylsalisylsyre det mest kjøpte reseptfrie febernedsettende og smertestillende midlet i Norge. På den tiden ble man klar over at acetylsalisylsyre gir økt forekomst av Reyes syndrom – leversvikt med hjerneskade hos barn (1). Man gikk derfor over til å bruke paracetamol mot smerter og feber, også fordi paracetamol gir færre alvorlige forgiftninger enn acetylsalisylsyre. Salget av paracetamol i Norge har imidlertid fortsatt å stige gjennom 1990-årene, selv etter at salgsstatistikken viste at acetylsalisylsyre ble lite brukt (2). Også paracetamol i styrker og...

17.06.2004: I Norge ble paracetamol i mindre pakninger unntatt fra reseptplikt i 1981. Fra 1990 ble pakninger av acetylsalisylsyre over 10 g reseptbelagt og dermed likestilt med paracetamol. Unntatt fra reseptplikt er nå 20 tabletter à 0,5 g acetylsalisylsyre, paracetamol og fenazon og 20 tabletter à 0,2 g ibuprofen. Frem til 1981 var acetylsalisylsyre førstevalget blant lette analgetika. Hensikten med reseptunntaket for paracetamol var å unngå de alvorlige forgiftningene med acetylsalisylsyre og de gastrointestinale bivirkningene legemidlet gir. I perioden 1981 – 2001 økte forbruket av paracetamol, mens...

03.06.2004: Prevalensen av type 2-diabetes øker raskt både i Norge (1) og i resten av verden (2). Personer med type 2-diabetes har en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom (3, 4). Man finner ofte dyslipidemi, hypertensjon, abdominal fedme og mikroalbuminuri/proteinuri. Dette kliniske bildet blir sammenfattet som det metabolske syndrom (5). Røyking og redusert aktivitetsnivå representerer ytterligere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. En rekke studier har vist at pasienter med diabetes har en betydelig gevinst av behandling av eventuell hypertensjon og dyslipidemi, og at den absolutte...

03.06.2004: Diabetes mellitus er en gruppe tilstander med ulike årsaksforhold som karakteriseres ved høy konsentrasjon av glukose i blodet som følge av sviktende insulinsekresjon eller insulinvirkning, eller en kombinasjon av disse to mekanismene (1). Nedsatt insulinfølsomhet i kombinasjon med redusert insulinsekresjon er kjennetegnet ved type 2-diabetes, som er mest utbredt. Type 1-diabetes karakteriseres ved en autoimmun sykdomsprosess der de insulinproduserende betacellene i pancreas ødelegges. En rekke andre undergrupper er definert, og flere vil sannsynligvis bli definert i fremtiden (1). Behandling...

20.05.2004: Det klassiske klinisk-røntgenologiske bildet ved spontan intrakranial hypotensjon er hodepine som lindres ved flatt leie, åpningstrykk under 6 cm H₂O ved spinalpunksjon og diffus meningeal gadoliniumkontrastoppladning ved cerebral MR. I en rekke artikler er det imidlertid vist at tilstanden har et bredt klinisk og bildemessig spektrum (1) –  (6). Vi presenterer sykehistorien til seks pasienter innlagt ved vår avdeling siden 2000, og går gjennom ny litteratur om klinisk spekter, diagnostiske muligheter og behandling av spontan intrakranial hypotensjon. Pasient 1. Tidligere frisk 41 år gammel...

20.05.2004: Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte tilbys et fåtall pasienter med malign sykdom ved regionsykehusene i Norge. Pasientene må ha sykdom som er følsom for kjemoterapi (1). For tidligere ubehandlede myelomatosepasienter under 65 år er høydosebehandling nå etablert praksis. Dette er også etablert behandling for utvalgte grupper med høygradig malignt non-Hodgkins lymfom og Hodgkins sykdom som utvikler residiv eller progredierer under primærbehandlingen (2). Ved blant annet sarkom, testikkelkreft og amyloidose er høydosebehandling regnet som utprøvende. Enkelte barn med onkologiske...

06.05.2004: Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom som skyldes en mutasjon i LDL-reseptorgenet (1). Ubehandlet fører hyperkolesterolemien til betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom (1) –  (4). Tidligere ble diagnosen stilt på bakgrunn av kliniske kriterier med påvisning av en autosomalt dominant nedarvet hyperkolesterolemi og tilstedværelse av xantomer (1). Et alternativ til kliniske kriterier er å påvise en mutasjon i LDL-reseptorgenet med bruk av genteknologiske metoder (1, 5). Til nå er det funnet ca. 125 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet som årsak til familiær hyperkolesterolemi hos...

22.04.2004: Kneluksasjon med multiple ligamentskader forekommer sjelden (ca. 4 % av opererte kneligamentskader ved Ortopedisk Senter, Ullevål universitetssykehus 1996 – 2003). Den klassiske definisjonen av kneluksasjon er en total mangel på tibiofemural artikulasjon verifisert røntgenografisk (1) –  (5). I praksis er alltid fremre og bakre korsbånd røket, og det er skade på mediale og/eller laterale strukturer (5). Luksasjonene oppstår ofte i forbindelse med trafikkulykker eller idrett. I litteraturen er det angitt karskader hos 10 – 60  % og nerveskader hos 12 – 40  % (6). Det er rapportert om...

22.04.2004: Diskusjonen om hvorvidt nye operasjonsmetoder skal tas i bruk «overalt», og spesielt bekymringen for at kirurger ved sykehus med et lite antall pasienter innenfor hver sykdomsgruppe skulle drive kvalitativt dårligere kirurgi enn kirurger ved større sykehus, har opptatt oss i mange år. Da vi startet med laparoskopisk kolecystektomi, mente vi derfor det var spesielt viktig å rapportere våre resultater til det allerede etablerte Landsregisteret for kolecystektomi (1). Også etter at dette registeret ble avviklet i desember 1995, har vi for eget bruk fortsatt å fylle ut registreringsskjemaet. Vi...

01.04.2004: I 1999 var 47 % av de som omkom i trafikken bilførere (1). En del av ulykkene disse førerne forårsaker, rubriseres som uforklarlige ut fra trafikkbildet og vitnebeskrivelser. Man antar at slike ulykker kan skyldes menneskelige faktorer. Tidligere norske og internasjonale studier har diskutert betydningen av sykdom, ruspåvirkning og selvmord hos bilførere som mulige bakenforliggende årsaker til trafikkulykker (2) –  (6). Flertallet av studiene konkluderer med at alkohol og organisk sykdom, spesielt hjerte- og karsykdom er viktige risikofaktorer i trafikken, mens betydningen av medikamenter og...

18.03.2004: Kronisk lymfatisk leukemi er den formen for leukemi som forekommer hyppigst i den vestlige verden. Det dreier seg vanligvis om leukemier med B-cellefenotype. Leukemier med modne T-lymfocytter forekommer derimot sjelden. Primære T-celleleukemier omfatter LGL-leukemi (large granular lymphocyte), adult T-lymfocyttleukemi (ATLL), Sézarys syndrom og T-prolymfocyttleukemi. T-prolymfocyttleukemi ble først beskrevet i begynnelsen av 1970-årene av Galton og medarbeidere som en variant av kronisk lymfatisk leukemi, men senere arbeider gjør det naturlig å oppfatte T-prolymfocyttleukemi som en egen...

04.03.2004: Bildestyrt kirurgi er en teknologi under utvikling. Ett av hovedmålene er å kunne utføre kirurgiske inngrep så skånsomt som mulig for pasienten, såkalt minimalt invasiv kirurgi. De fleste kommersielle systemer for bildestyrt kirurgi som er tilgjengelige i dag, er utviklet for nevrokirurgi (1, 2). Det finnes også systemer for andre kliniske områder, som f.eks. otologi (3) og leverkirurgi (4). I de mest avanserte systemene får kirurgen se todimensjonale (2D) og tredimensjonale (3D) kart over pasientens anatomi, som styres ved å følge posisjonen til kirurgiske instrumenter utstyrt med...

19.02.2004: Rutinebehandlingen av dyp venetrombose er lavmolekylært heparin subkutant etterfulgt av behandling med vitamin K-antagonist. Behandlingen forebygger residiv av venøs tromboemboli, men forhindrer ikke utvikling av posttrombotisk syndrom. Systemisk trombolytisk behandling gir signifikant trombolyse hos knapt 50 % av behandlede pasienter (1). Selv om flere undersøkelser (2, 3) viser redusert forekomst av posttrombotisk syndrom etter trombolytisk behandling, brukes den lite pga. uforutsigbar effekt og risiko for blødning (4). Insidensen av posttrombotisk syndrom etter første gangs dyp venetrombose...

05.02.2004: Lungekreft forårsaker langt de fleste kreftrelaterte dødsfall, og fem års relativ overlevelse er under 12 % (1). Kirurgisk reseksjon bedrer overlevelsen betraktelig. De fleste rapporterer en femårsoverlevelse på 50 – 70 %, avhengig av tumors utbredelse på diagnosetidspunktet (2, 3). Det er imidlertid relativt høy komplikasjonsfrekvens og mortalitet etter operasjonen, avhengig av størrelsen på inngrepet og pasientens preoperative tilstand (4, 5). Langvarig tobakksforbruk med utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom medfører at mange lungekreftpasienter har nedsatt lungefunksjon. Dette...

22.01.2004: Ortopediske problemer hos barn med cerebral parese har vært analysert i mange studier fra de siste tiårene. Målet med behandlingen er å bedre funksjon, redusere muskelkontrakturer, korrigere feilstillinger samt eliminere smerter og andre plager. Hvis kirurgisk og annen behandling utføres adekvat under vekstperioden, skulle behovet for operativ behandling hos voksne være beskjedent, siden hjerneskaden er en ikke-progredierende tilstand. Imidlertid er det kommet rapporter som tyder på at voksne med cerebral parese får kroniske belastningsskader i bløtdeler og ledd tidligere enn befolkningen for...

22.01.2004: Downs syndrom er i dag den hyppigste årsak til mental retardasjon i vestlige land. Det er også den vanligste kromosomfeil hos levendefødte, med en insidens på omkring 1,5 av 1 000 fødsler (1). Det fødes ca. 90 barn med Downs syndrom i Norge hvert år. Disse barns livslengde og livskvalitet er i dag vesentlig økt i forhold til for noen tiår siden, og forventet levealder ved Downs syndrom er nå 50 – 60 år. Dette skyldes først og fremst store fremskritt innen hjertekirurgien, men også bedre resultater ved behandling av leukemi. HVPU-reformen tidlig i 1990-årene har ført til større grad av...

08.01.2004: Til tross for at myndighetene innførte restriksjoner for røyking på offentlige arenaer i 1989, er det ingen lover som beskytter hjemmemiljøet, hvor barn må antas å være mest utsatt for passiv røyking. En landsrepresentativ undersøkelse fra 1995 blant foreldre med barn i treårsalderen viste at barna regelmessig ble utsatt for tobakksrøyk i 32 % av husstandene. I husstander hvor en eller begge foreldrene røykte, ble barn eksponert i 67 % av tilfellene, og en betydelig andel av foreldrene var uvitende om den helsefare passiv røyking kunne medføre for barn (1). Undersøkelsen fra 1995 indikerte at...

08.01.2004: Årsaken til utvikling av brytningsfeil i øyet er ikke kjent. Både arv og miljø spiller en viktig rolle (1). I de senere år er det gjennomført en rekke studier i ulike befolkningsgrupper som viser stor variasjon i prevalensen av brytningsfeil. Resultatene viser at myopi (nærsynthet) er relatert til etnisitet, utdanningsnivå, alder, kjønn og sosioøkonomisk status. Den høyeste prevalens av nærsynthet finnes i Øst-Asia og hyppigheten øker med økende utdanningsnivå i samfunnet (2). I Europa er det i den senere tid gjennomført kun sporadiske studier av brytningsfeil. Flere studier er gjort i...

04.12.2003: CT er ansett som beste metode for bildediagnostikk av de fleste bihuleforandringer. I faglitteratur fra begynnelsen av 1990-årene benyttes kontinuerlig snittføring (1) og til dels høye mAs-verdier (2) –  (4). Gjentatte slike undersøkelser kan medføre unødig høye stråledoser. Den hurtige utviklingen av CT-teknologien har resultert i moderne maskiner med høy diagnostisk bildekvalitet og betydelig redusert stråledose og undersøkelsestid sammenliknet med eldre maskiner (3). Det er utviklet CT-protokoller med redusert stråledose for utredning av inflammatoriske forandringer i bihulene (3)...

04.12.2003: Analfissur er en spastisk og svært smertefull tilstand med en hudsprekk lokalisert ytterst og vanligvis baktil i analkanalen. Tilstanden er vanligst blant voksne i alderen 30 – 50 år (1), men forekommer i alle aldersgrupper og like ofte blant kvinner som blant menn. Det viktigste symptomet er sterke og dels uutholdelige smerter som utløses ved avføring. De kan vare i flere timer. I tillegg har pasientene pruritus ani og episoder med spormengder lyserødt blod ved avføring. Rundt 90 % av akutte analfissurer tilheler spontant innen seks uker (1), de øvrige defineres som kronisk analfissur...

04.12.2003: Kvinner med osteoporose får først symptomer på sykdommen når det oppstår brudd. Brudd kan skje mange steder i skjelettet, bl.a. som kompresjonsbrudd i ryggvirvler. I et tilfeldig utvalg av befolkningen i Oslo mellom 50 og 80 år fant man at ca. 20 % av kvinnene hadde vertebrale deformiteter som kunne være forårsaket av brudd (1). Det er ikke uvanlig at liknende deformiteter oppdages tilfeldig hos kvinner som ikke har angitt ryggsmerter. I en studie fra USA fant man at bare om lag en tredel av kvinner med slike deformiteter søkte helsevesenet (2). Kvinner som får smerter etter ryggbrudd, kan...

04.12.2003: Når ductus arteriosus ikkje lukkar seg etter fødselen, vert resultatet ein hjartefeil der det hemodynamiske hovudproblemet er volumbelastning av venstre ventrikkel: Resirkulering av blod til lungekretsløpet gir auka tilbakestraum til venstre forkammer og ventrikkel. Forholdet mellom systemisk og pulmonal vaskulær motstand, saman med dimensjonen på ductus, bestemmer storleiken på shunten. Graden av volumbelastning avgjer kor alvorlege symptoma vert. Dei minste ductusane har få eller ingen symptom. Ved større shuntar ser ein manglande vektauke, dårleg sugeevne, nedsett fysisk yteevne og takypné...

20.11.2003: Slekten enterovirus tilhører familien picornavirus og omfatter gruppene poliovirus, coxsackievirus, ECHO-virus og nyere enterovirus. Dette er meget robuste RNA-virus uten membran. De tåler magesyre og invaderer kroppen via tarmslimhinnen. Fekal-oral smittemåte er vanligst. Poliovirus er nå erklært utryddet i Europa (1), men virus fra de andre tre gruppene (ofte omtalt som non-poliovirus) er fortsatt vanlige årsaker til infeksjoner i Norge. Asymptomatiske infeksjoner i hals og gastrointestinaltractus forekommer hyppig. Symptomgivende infeksjoner spenner fra milde forkjølelser til livstruende...

20.11.2003: Etter brokkoperasjoner er appendektomi den hyppigst utførte kirurgiske prosedyre. Populasjonsbaserte studier fra Rogaland (1) og Sverige (2) har vist årlige insidensrater for appendektomi på 113 – 140 per 100 000. Insidensen av appendektomi er høyest blant unge voksne og høyere for menn enn for kvinner. Akutt appendisitt kan være vanskelig å diagnostisere, og bare 70 – 90 % av pasienter som gjennomgår appendektomi får diagnosen appendisitt (2, 3). Laparoskopisk kirurgi har i løpet av 1990-årene delvis erstattet åpne inngrep innen flere områder (4, 5). Selv om den første laparoskopiske...

06.11.2003: Digital temperaturmåling i rectum anses fortsatt som egnet for å oppdage feber hos intensivpasienter. Rektalmåling kan spre infeksjon (1), kan skade rektalslimhinnen, er kontraindisert etter rektalkirurgi, kan oppleves som ubehagelig og er ressurskrevende pga. snuing av pasient. Infrarød temperaturmåling i øret ble derfor hilst velkommen i 1990-årene, men bl.a. intensivavdelinger stilte spørsmål ved metoden (2). I 1997 uttalte Statens helsetilsyn at «i situasjoner der en nøyaktig måling av kroppstemperatur er klinisk avgjørende, anbefales at målingen gjøres med rektal elektronisk...

06.11.2003: I 1980-årene, da AIDS-problemet dukket opp, ble man for alvor oppmerksom på behovet for kunnskap om befolkningens seksualvaner. I forhold til ungdom ble det i tillegg lagt vekt på risikoen for andre kjønnssykdommer, uønsket graviditet og press til uønsket sex. Alder for samleiedebut ble viktig i en rekke studier. Undersøkelser avdekket at debutalderen i Norge frem til 1960-årene var lavere for menn enn for kvinner, men dette synes å ha endret seg rundt 1970 (1). Videre sank debutalderen for begge kjønn gjennom 1950-, 60- og 70-årene, for å så holde seg stabil gjennom 1980-årene (1)...

06.11.2003: Implantering og utvikling av et befruktet egg utenfor livmoren er en akutt, potensielt livstruende tilstand som vanligvis krever sykehusinnleggelse. Ekstrauterine svangerskap kan også representere et betydelig medisinsk problem, da tilstanden kan være første tegn på nedsatt fertilitet (1) –  (3). Utviklingen av ekstrauterine svangerskap ved flere norske sykehus er tidligere omhandlet i Tidsskriftet (4) –  (6) og internasjonalt (7, 8), og funnene samsvarer med det som er rapportert fra andre nordiske land (9, 10) og vestlige land for øvrig (11, 12). Fra midten av 1970-årene til midten av 1980...

06.11.2003: Ekstrauterint svangerskap er et helseproblem for mange norske kvinner. 2 – 3 % av alle kvinner i Sør-Trøndelag opplevde minst én sykehusinnleggelse på grunn av svangerskap utenfor livmoren i løpet av sin fruktbare alder i perioden 1970 – 2002 (1), og i 1986 ble det registrert 2,5 ekstrauterine svangerskap per 100 fødsler i Norge (2). Årsakene til at svangerskap utenfor livmoren oppstår er ikke fullstendig kartlagt. Sykdommen er akutt og krever vanligvis sykehusinnleggelse. Alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved norske sykehus blir registrert i Norsk Pasientregister. Registeret...

06.11.2003: Man hører ofte hjertebilyder hos barn. De aller fleste bilydene er fysiologiske, dvs. ikke assosiert med anatomiske eller funksjonelle avvik. Opptil 80 % av skolebarn kan ha hjertebilyd under visse omstendigheter, mens færre enn 1 % har organisk hjertefeil. De fleste av disse er diagnostisert allerede i spedbarnsalderen (1) –  (3). Barn med bilyd blir ofte henvist til spesialistvurdering (4). Klinisk undersøkelse alene er som oftest tilstrekkelig for å skille fysiologiske fra organiske bilyder (5, 6). Supplerende utredning med røntgen thorax, elektro- og ekkokardiografi vil sjelden endre...