Insidens og behandling av ekstrauterine svangerskap i Norge 1990 – 2001

Inger Johanne Bakken, Finn Egil Skjeldestad Om forfatterne
Artikkel

Ekstrauterint svangerskap er et helseproblem for mange norske kvinner. 2 – 3 % av alle kvinner i Sør-Trøndelag opplevde minst én sykehusinnleggelse på grunn av svangerskap utenfor livmoren i løpet av sin fruktbare alder i perioden 1970 – 2002 (1), og i 1986 ble det registrert 2,5 ekstrauterine svangerskap per 100 fødsler i Norge (2). Årsakene til at svangerskap utenfor livmoren oppstår er ikke fullstendig kartlagt. Sykdommen er akutt og krever vanligvis sykehusinnleggelse.

Alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved norske sykehus blir registrert i Norsk Pasientregister. Registeret inneholder informasjon bl.a. om institusjon, avdeling, hoveddiagnose, ev. bidiagnose(r) og operasjonsprosedyre(r). Denne informasjonen ble benyttet til å studere innleggelser med svangerskap utenfor livmoren som diagnose.

Studien hadde to formål: Å studere insidens av ekstrauterint svangerskap i årene 1990 – 2001 og å undersøke endringer i behandlingsformer (laparoskopi eller laparotomi).

Materiale og metoder

Kvinner i alderen 15 – 44 år med hoved- eller bidiagnose 633.0 til 633.9 inkludert 633 for perioden 1990 – 98 (ICD-9) og O001 – O009 inkludert O00 for perioden 1999 – 2001 (ICD-10) ble identifisert i Norsk Pasientregister (3, 4). For 2000 og 2001 omfattet utvalget også polikliniske konsultasjoner.

Totalt ble 14 675 pasienter inkludert, hvorav 14 528 med hoveddiagnose og sykehusinnleggelse, 132 med bidiagnose og relevant operasjonsprosedyre og 15 poliklinisk behandlede pasienter med operasjonsprosedyre. Koder for operasjonsprosedyrer er oppgitt i tabell 1 (5, 6).

Tabell 1  Klassifisering av operasjonsprosedyrer ved ekstrauterint svangerskap som laparotomi og laparoskopi

ICD-9

ICD-10

Laparotomi

Eksplorativ laparotomi

4010

JAH00

Reseksjon av ovariet, unilateral

7010

LAD00

Reseksjon av ovariet, bilateral

7011

LAD00

Ekstirpasjon av ovariet, unilateral

7020

LAE10

Ekstirpasjon av ovariet, bilateral

7021

LAE10

Ekstirpasjon av adnex, unilateral

7030

LAF00

Ekstirpasjon av adnex, bilateral

7031

LAF10

Fjerning av graviditetsprodukter og salpingotomi

7100

LBC20

Reseksjon av eggleder, unilateral

7110

LBD00

Reseksjon av eggleder, bilateral

7111

LBD00

Ekstirpasjon av eggleder, unilateral

7120

LBE00

Ekstirpasjon av eggleder, bilateral

7121

LBE00

Fjerning av graviditetsprodukter fra eggleder uten salpingotomi

7190

LBC10

Laparoskopi

Laparoskopi

4042

JAH01

Laparoskopi med biopsi

4043

LBB01

Laparoskopi med «punctio probatoria»

4044

LBA01

Laparoskopi med «lysis adherentium»

4045

JAP01

Reseksjon av ovarium, unilateral

7012

LAD01

Punksjon av ovariecyste

7013

LAC21

Ekstirpasjon av adnex, unilateral

7034

LAF01

Diatermi på ovarium

7094

LAC21

Bruk av laser på ovarium

7095

LAC97

Elektrokoagulasjon av ovarium

7096

LAW97

Fjerning av graviditetsprodukter fra tube

7101

LBC11

Reseksjon av tuben

7112

LBD01

Ekstirpasjon av tuben ved tubar graviditet

7122

LBE01

Ekstirpasjon av tuben, unilateral

7123

LBE01

Ekstirpasjon av tuben, bilateral

7124

LBE01

Injeksjon ved tubar graviditet

7191

LBC07

Tubostomi med fimbrieplastikk

7193

LBF41

Annen tubekonserverende operasjon

7196

LBC98

Fjerning av graviditetsprodukter fra tuben

7101

LBC21

Noen ICD-10-koder dekker flere ICD-9-koder

Enhet for registrering i Norsk Pasientregister er opphold eller poliklinisk besøk. Databasen kunne derfor inneholde flere registreringer for hver enkelt pasient, avhengig av overflytting(er) mellom avdelinger, bruk av polikliniske konsultasjoner og reinnleggelser. For å oppnå et datasett med kvinnen som observasjonsenhet ble de selekterte oppholdene indeksert. Indeksoppholdet ble definert som første opphold med liggetid ett døgn eller mer. Ved beregning av antall liggedager for indeksoppholdet ble det tatt hensyn til overflytting(er) mellom avdelinger. Reinnleggelse ble definert som innleggelse innen åtte uker etter utskrivning fra indeksoppholdet. Polikliniske konsultasjoner fire uker før og åtte uker etter indeksoppholdet er analysert. Senere innleggelser med samme diagnose ble regnet som repetert ekstrauterint svangerskap. Reinnleggelser i perioden 2000 – 01 ble utvidet til å omfatte opphold selektert fra Norsk Pasientregister med komplikasjonsdiagnoser ved svangerskap utenfor livmor (O08), smerte i buk og bekken (R10), komplikasjoner til inngrep (T81) og peritonitt (K65).

Behandlingen ble kodet til «laparoskopi» hvis bare laparoskopikoder var anført og til «laparotomi» hvis bare laparotomikoder var anført (tab 1). Når laparoskopikode og laparotomikode var anført på samme dato, ble behandlingen kodet til «konvertering» fra laparoskopi til laparotomi. I definisjonen av konvertering ble det også tatt hensyn til eksplorativ laparoskopi. Hvis det kun var anført prosedyrekoder for eksplorativ kirurgi, ble behandlingen definert som «eksplorativ».

Dataene er analysert for periodene 1991 – 93, 1994 – 96, 1997 – 99 og 2000 – 01, med 1990 som referanseår. Insidensrate (per 10 000 kvinner) er antall tilfeller innenfor ett kalenderår dividert med antall kvinner etter alder (tall fra Statistisk sentralbyrå) (7). De generelle lands- og fylkesvise insidensratene for ekstrauterint svangerskap er aldersjustert med kvinner i alderen 15 – 44 år bosatt i Norge per 31.12. 1990 som referanse (direkte metode, tiårs aldersgrupper). Ekstrauterinratio (per 1 000 fødsler) gir et mål for forholdet ekstra-/intrauterine svangerskap og er antall ekstrauterine svangerskap dividert med antall fødsler etter alder. Ekstrauterinratio ble aldersjustert med fødsler blant kvinner i alderen 15 – 44 år i Norge i 1990 som referanse (direkte metode, tiårs aldersgrupper). Fødselstall ble tilrettelagt av Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen.

Forskjeller i liggetid ble testet ved hjelp av Mann-Whitneys U-test. Forskjell i andel reinnlagte pasienter ble undersøkt som differansen mellom to proporsjoner. For valg av operasjonsprosedyre laparoskopi/laparotomi, inkludert konvertering, ble oddsratio som funksjon av tidsperiode, alder og sykehuskategori estimert ved logistisk regresjon. Analysene er gjort ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 11.0).

Resultater

Insidens

Totalt ble det registrert 14 675 ekstrauterine svangerskap. I 10 057 (69 %) tilfeller var lokalisering av graviditeten spesifisert. Av disse var 96 % lokalisert til egglederne, 1 % til eggstokk og 1 % til bukhule. 2 % var registrert som «annen, spesifisert lokalisasjon».

Det årlige antallet tilfeller ble halvert, fra 1 610 tilfeller i 1990 til 883 tilfeller i 2001 (fig 1). Nedgangen var mest markert for de to yngste aldersgruppene (15 – 24 år og 25 – 34 år, henholdsvis 45 % og 51 %), mens nedgangen var noe mindre for den eldste aldersgruppen (35 – 44 år, 27 %) (tab 2).

Årlig forekomst av ekstrauterine svangerskap, 1990 – 2001

Tabell 2  Insidensrate for ekstrauterine svangerskap (per 10 000 kvinner) etter periode og aldersgrupper

Aldersgruppe (år)

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

15 – 24

7,9

6,7

5,7

4,5

4,3

25 – 34

32,4

29,0

22,8

17,6

15,9

35 – 44

11,4

11,9

11,0

9,7

8,3

15 – 44¹

17,3

15,8

13,2

10,6

9,5

[i]

[i] 1  Aldersjusterte rater (1990-populasjonen av kvinner 15 – 44 år som standardbefolkning)

Med få unntak (Telemark, Sogn og Fjordane og Troms) ble det observert en konsistent, gradvis nedgang i aldersjustert rate i alle landets fylker (tab 3). Finnmark hadde høyere insidensrate, mens fylkene på Sørvestlandet og Vestfold og Sogn og Fjordane hadde lavere insidensrate enn landsgjennomsnittet i hele perioden.

Tabell 3  Aldersjusterte insidensrater av ekstrauterine svangerskap (per 10 000 kvinner) etter periode og fylke

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

Østfold

15,2

13,7

12,2

11,0

10,7

Akershus

20,0

17,3

13,6

10,7

9,0

Oslo

17,6

15,4

13,6

10,3

10,3

Hedmark

18,3

14,8

13,0

10,1

11,6

Oppland

17,8

14,8

14,8

10,2

9,4

Buskerud

19,1

15,7

13,8

10,5

9,6

Vestfold

13,0

11,8

11,8

8,0

6,5

Telemark

15,9

18,0

13,7

11,6

10,1

Aust-Agder

15,6

14,0

12,1

9,7

7,3

Vest-Agder

15,0

13,0

10,9

10,4

7,6

Rogaland

14,4

13,2

11,1

9,1

7,5

Hordaland

16,2

15,4

13,2

12,2

8,7

Sogn og Fjordane

10,9

14,9

12,4

9,3

9,1

Møre og Romsdal

14,5

14,4

9,2

8,8

9,7

Sør-Trøndelag

20,8

19,0

15,3

11,2

10,9

Nord-Trøndelag

22,6

18,1

16,6

9,8

9,0

Nordland

20,6

19,9

14,6

12,9

11,3

Troms

16,7

22,0

16,0

13,4

11,4

Finnmark

26,8

20,1

18,4

13,3

15,3

Totalt

17,3

15,8

13,2

10,6

9,5

Ekstrauterinratio i tiårsgrupper og totalt viste en nedadgående tendens (tab 4), noe forskjellig fra de aldersjusterte insidensratene (tab 2). For den yngste aldersgruppen (15 – 24 år) var nedgangen i antall ekstrauterine svangerskap per 1 000 fødsler signifikant mindre enn for aldersgruppene 25 – 34 år og 35 – 44 år. Ekstrauterinratio økte med alder over hele studieperioden. Fylkesvise analyser av ekstrauterinratio viste en nedadgående tendens i alle fylker (data ikke vist).

Tabell 4  Ekstrauterinratio (antall ekstrauterine svangerskap per 1 000 fødsler) etter periode og aldersgruppe

Aldersgruppe (år)

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

15 – 24

15,6

14,1

13,5

12,2

12,7

25 – 34

26,3

23,9

19,0

14,9

13,7

35 – 44

53,5

49,7

41,3

33,8

27,3

15 – 44¹

26,4

24,1

19,9

16,2

14,9

[i]

[i] 1  Aldersjustert ekstrauterinratio (1990-fødselstallene for kvinner 15 – 44 år som standard)

Operasjonsprosedyrer

Andelen innlagte pasienter som ble operert viste liten variasjon, men i løpet av perioden ble det registrert en markert dreining mot laparoskopisk kirurgi (tab 5). Totalt var det registrert koder for operasjonsprosedyre for 12 275 av 14 675 pasienter (84 %). Mens laparoskopi uten konvertering til åpen kirurgi utgjorde 15 % av tilfellene i 1990, hadde andelen økt til 72 % i 2000 – 01. Andelen laparoskopiske operasjoner økte fra 44 % i 1990 til 79 % i 2000 – 01. Av disse ble 77 % konvertert til åpen kirurgi i 1990, mot bare 10 % i siste periode. I 1990 var 7 % av alle operasjoner rent eksplorative, og de fleste av disse ble utført ved åpen kirurgi. Mot slutten av perioden sank andelen slike operasjoner til 4 %, med liten bruk av åpen kirurgi.

Tabell 5  Behandlingsprosedyrer og antall liggedager ved ekstrauterine svangerskap etter periode

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

Antall (N)

1 610

4 455

3 754

3 045

1 812

Opererte (n)

1 410 (88 %)

3 746 (84 %)

3 161 (84 %)

2 464 (81 %)

1 494 (83 %)

Andel laparoskopi (%)

44

53

62

68

79

Andel laparotomi (%)

56

47

38

32

21

Andel konvertering1 (%)

77

60

34

17

10

Andel eksplorative operasjoner (åpne) (%)

6,6 (6,0)

8,0 (7,1)

5,2 (4,8)

4,6 (3,2)

3,8 (0,5)

Liggedager totalt²

4,6 (2,4)

3,8 (2,2)

3,1 (2,1)

2,7 (1,9)

2,3 (1,8)

Liggedager ved laparoskopi²

2,7 (1,8)

2,4 (1,6)

2,4 (1,6)

2,2 (1,5)

1,8 (1,3)

Liggedager ved laparotomi   (inkludert konvertering)³

5,1 (1,9)

4,6 (2,0)

3,8 (2,1)

3,6 (2,0)

3,3 (1,9)

[i]

[i] ¹  Andelen operasjoner konvertert til åpen kirurgi blant dem som startet med laparoskopi

²  Gjennomsnitt (standardavvik)

En logistisk regresjonsmodell bestående av tidsperiode og sykehuskategori viste signifikant økning i oddsratio for behandling med ren laparoskopi i forhold til laparotomi inkludert konvertering i løpet av studieperioden (tab 6). Ved sentralsykehus ble kvinner operert med ren laparoskopi i signifikant større grad enn ved region- og universitetssykehus. Det var ingen sammenheng mellom kvinnens alder og metode for operasjon.

Tabell 6  Oddsratio for behandling med laparoskopi¹

n (skopi)

N (behandlet)

Justert OR (95 % KI)

År

1990

215

1 399

0,47 (0,40 – 0,56)

1991 – 93

1 032

3 728

Referanse

1994 – 96

1 370

3 155

2,01 (1,82 – 2,22)

1997 – 99

1 460

2 470

3,80 (3,41 – 4,23)

2000 – 01

1 069

1 494

6,61 (5,78 – 7,55)

Sykehuskategori

Regionsykehus

1 103

2 753

Referanse

Sentralsykehus

2 434

5 332

1,33 (1,20 – 1,47)

Mindre sykehus²

1 609

4 161

0,99 (0,89 – 1,10)

[i]

[i] 1  Avhengig variabel: laparoskopi (1), laparotomi inkludert konvertering (0)

²  Mindre sykehus: Fylkessykehus og lokalsykehus

Økt bruk av laparoskopi ble observert i alle landets fylker med unntak av Vest-Agder, hvor bruken av laparotomi økte noe i siste periode (data ikke vist). Operasjonsprosedyrer etter fylke for årene 2000 – 01 er vist i tabell 7. I Aust-Agder og Vestfold ble pasientene behandlet med laparoskopiske teknikker i henholdsvis 100 % og 90 % av tilfellene, mens Vest-Agder skilte seg ut med liten bruk av laparoskopi uten konvertering og høy bruk av ren laparotomi (64 %).

Tabell 7  Behandlingsprosedyrer ved ekstrauterint svangerskap etter fylke (2000 – 01)

Antall (N)

Opererte (n)

Laparoskopi (%)

Laparotomi (%)

Konvertering (%)

Liggedager¹

Østfold

109

87

78

22

12

2,3 (1,7)

Akershus

188

178

87

13

5

1,8 (1,1)

Oslo

270

232

91

9

4

1,7 (1,3)

Hedmark

81

72

75

25

7

2,0 (1,2)

Oppland

66

54

76

24

10

2,7 (1,9)

Buskerud

97

86

78

22

13

2,7 (1,9)

Vestfold

57

50

90

10

0

1,9 (1,2)

Telemark

65

52

77

23

15

2,1 (1,7)

Aust-Agder

30

30

100

3

1,8 (1,1)

Vest-Agder

49

42

36

64

53

4,2 (1,8)

Rogaland

123

78

82

18

6

2,5 (1,9)

Hordaland

158

120

77

23

13

2,6 (1,8)

Sogn og Fjordane

37

33

55

45

22

2,6 (1,4)

Møre og Romsdal

90

79

82

18

15

2,6 (2,6)

Sør-Trøndelag

123

97

79

21

10

3,2 (1,8)

Nord-Trøndelag

43

43

79

21

21

2,4 (1,4)

Nordland

104

80

63

38

18

3,2 (1,8)

Troms

74

47

68

32

3

3,1 (2,1)

Finnmark

48

34

74

26

8

2,7 (1,8)

Totalt

1812

1494

79

21

9

2,4 (1,8)

[i]

[i] ¹  Gjennomsnitt (standardavvik)

Liggedager

Antall liggedager sank både for pasienter behandlet med laparotomi inkludert konvertering og for pasienter behandlet med laparoskopi (tab 5). Liggetiden var signifikant kortere ved laparoskopi enn ved laparotomi i alle tidsperiodene (p < 0,0005). Etter 1994 har pasienter behandlet laparoskopisk i gjennomsnitt ligget 1,5 dager kortere enn pasienter behandlet med laparotomi (konvertering inkludert).

Vest-Agder hadde høyest andel åpen kirurgi og konvertering og også lengst liggetid i 2000 – 01 (tab 7). I fylker med høy andel laparoskopi var antall liggedager lavere enn gjennomsnittet (Akershus, Oslo, Vestfold, Aust-Agder).

Reinnleggelse

Andelen pasienter som ble lagt inn på nytt, var stabil gjennom hele perioden. Totalt ble det registrert 791 (5 %) slike innleggelser. Hos disse var det registrert relevante prosedyrekoder i 70 % av tilfellene. Operasjonsprosedyrene brukt ved reinnleggelse viste tilsvarende tendens som prosedyrene brukt ved første innleggelse, med økende andel laparoskopisk kirurgi. Gjennomsnittlig antall liggedager ved reinnleggelse var lik antall liggedager ved første innleggelse for hele perioden (data ikke vist). For 2000 og 2001 ble det registrert 101 reinnleggelser blant 1 812 pasienter (5,5 %). Av disse var 78 % (79 : 101) lagt inn på nytt med diagnosen svangerskap utenfor livmor, 8 % (8 : 101) med smerte i buk og bekken, 14 % (14 : 101) med komplikasjon til tidligere inngrep. Blant opererte pasienter ble det registrert 3,5 % reinnleggelser (52 : 1 494), med noe høyere andel blant pasienter behandlet ved laparoskopi (4,0 %; 42 : 1 067) enn blant pasienter behandlet ved laparotomi inkludert konvertering (2,4 %; 10 : 427) (ikke signifikant).

Poliklinikk

I 2000 – 01 hadde 65 % av innlagte pasienter ingen polikliniske konsultasjoner i forbindelse med diagnosen svangerskap utenfor livmoren (tab 8). 25 % av pasientene hadde én konsultasjon, mens de resterende 10 % hadde to eller flere konsultasjoner. Bruk av polikliniske konsultasjoner var klart høyest i Oslo og lavest i Telemark, Vestfold og Møre og Romsdal.

Tabell 8  Forholdet mellom polikliniske konsultasjoner og innleggelser etter fylke (2000 – 2001)

Antall (N)

Antall pasienter til poliklinisk konsultasjon (n)

Antall polikliniske besøk (n)

Andel pasienter til polikliniske konsultasjon (%)

Polikliniske konsultasjoner per ekstrauterint svangerskap (%)

Østfold

109

20

26

18

24

Akershus

188

52

72

28

38

Oslo

270

170

274

63

101

Hedmark

81

31

37

38

46

Oppland

66

28

41

42

62

Buskerud

97

54

66

56

68

Vestfold

57

7

10

12

18

Telemark

65

7

8

11

12

Aust-Agder

30

5

5

17

17

Vest-Agder

49

10

13

20

27

Rogaland

123

48

78

39

63

Hordaland

158

54

81

34

51

Sogn og Fjordane

37

7

8

19

22

Møre og Romsdal

90

10

13

11

14

Sør-Trøndelag

123

53

71

43

58

Nord-Trøndelag

43

4

9

9

21

Nordland

104

40

57

38

55

Troms

74

31

52

42

70

Finnmark

48

10

15

21

31

Totalt

1812

641

936

35

52

Diskusjon

Studien viser nesten halvering i hyppigheten av svangerskap utenfor livmoren i 1990-årene. Det har vært en sterk økning i bruk av laparoskopisk kirurgi i behandlingen, og liggetiden har gått ned uten at antall reinnleggelser har økt.

Insidens

Denne populasjonsbaserte studien omfatter alle sykehusopphold med diagnosen svangerskap utenfor livmoren i 12-årsperioden 1990 – 2001. Ekstrauterint svangerskap er en akutt sykdom som oftest krever innleggelse, og antall sykehusregistrerte sykdomsepisoder er derfor et mål for insidensen av sykdommen. Det ble observert en signifikant nedgang i antall slike opphold i løpet av perioden.

Fra midten av 1970-årene til midten av 1980-årene økte forekomsten av ekstrauterine svangerskap betydelig i mange land, bl.a. i Norge, Sverige, Finland, Canada og Skottland (1, 8 – 12). Insidensen har vært spesielt høy i de skandinaviske landene, men det siste tiåret er det registrert en nedgang i antall tilfeller i Finland (10) og Sverige (13). Denne studien viser at den epidemiske økningen i ekstrauterine svangerskap som ble observert i Norge frem mot 1990 er på retur.

Datakvalitet

Norsk Pasientregister inneholder ikke data som kan verifisere diagnosen. Ved manglende eller sparsomme kliniske funn og uten bekreftende undersøkelser kan diagnosen ekstrauterint svangerskap være usikker. De fleste diagnosene (84 %) kunne knyttes opp mot relevante operasjonsprosedyrer, og andelen var stabil over hele perioden. Bruken av «eksplorative prosedyrekoder» (4 – 6 %) og diagnoser uten prosedyrekoder (8 – 10 %) var konstant. Disse forholdene sannsynliggjør at diagnostikken har vært stabil. Medikamentell behandling av ekstrauterint svangerskap er tatt i bruk i de senere år (14). Økning i medikamentell behandling basert på innleggelser uten prosedyrekode og/eller polikliniske konsultasjoner er uteblitt. Dette kan tyde på at medikamentell behandling av ekstrauterine svangerskap er lite brukt i Norge. I løpet av 2000 og 2001 ble det registrert 678 pasienter med poliklinisk konsultasjon og ingen sykehusinnleggelse eller operasjonsprosedyrer, men bare 39 av disse hadde mer enn to konsultasjoner. Det er derfor usannsynlig at den markerte nedgangen i innleggelser grunnet svangerskap utenfor livmoren skyldes utstrakt bruk av poliklinisk medikamentell behandling.

For Sør-Trøndelag kunne resultatene fra denne studien sammenliknes med data som ble innhentet ved journalgjennomgang (1). Ved journalgjennomgang ble det funnet 20 % lavere forekomst av ekstrauterine svangerskap enn ved bruk av data fra Norsk Pasientregister. Forskjellen kan forklares ved strengere seleksjonskrav med hensyn til diagnose. Kun opererte pasienter, bosatt i Sør-Trøndelag, med diagnose verifisert ved histologi eller ultralydfunn ble inkludert. Høyere hyppighet av ekstrauterine svangerskap ut fra registerbasert sykehusstatistikk i forhold til journalgjennomgang er i samsvar med tidligere studier (2). Vi vil derfor anta at den reelle insidensraten av svangerskap utenfor livmoren på landsbasis er noe lavere enn det som rapporteres i denne studien, men dette påvirker ikke relative endringer i insidensrate over tid.

Ekstrauterinratio

I tidsrommet for studien har de årlige fødselstallene på landsbasis vært relativt stabile (59 000 ± 2 %), mens alderen både for førstegangsfødende og gjennomsnittsfødende kvinner har økt med ca. to år (Medisinsk fødselsregister). Våre data viser økende ekstrauterinratio med økende alder, i samsvar med tidligere studier (2, 15). Med bakgrunn i at de fødende blir eldre kunne man derfor forvente økning i insidensraten for ekstrauterint svangerskap. Det motsatte er tilfellet, det er nesten en halvering i perioden. Dette gir holdepunkter for å konkludere at evnen til å bli gravid og gjennomføre et svangerskap har økt i Norge i løpet av 1990-årene.

Nedgangen i ratio for ekstrauterine svangerskap i aldersgruppen 15 – 24 år (20 %) er langt mindre enn i de eldre aldersgruppene (48 – 49 %). Dette kan tyde på en relativt større forbedring i evnen til å bli gravid og gjennomføre et svangerskap blant de eldste kvinnene sammenliknet med de yngste. Datamaterialet inneholder ikke informasjon om paritet. Betraktninger omkring paritet ville ha vært av interesse, siden tilstanden vil ha mindre betydning for det totale fertilitetsmønsteret hvis den hovedsakelig oppstår hos kvinner som allerede har flere barn og befinner seg i sluttfasen av sin fruktbare periode.

Overgang til laparoskopiske prosedyrer

I løpet av studieperioden ble det registrert en markert dreining fra åpen kirurgi til laparoskopiske operasjonsprosedyrer, med regionale variasjoner i implementering av laparoskopisk kirurgi. Sentralsykehusene er kommet noe lenger i innføringen av laparoskopisk kirurgi enn regionsykehusene. Dataene tyder på at det i en del fylker er mulig å øke bruken av laparoskopisk behandling ytterligere. Økt laparoskopisk behandling vil sannsynligvis medføre kortere liggetid, siden andelen behandlet med laparoskopi i alle landets fylker var negativt korrelert med liggetid etter tidsperiode og etter sykehuskategori. Overgangen til mer laparoskopisk behandling har ikke ført til flere per- og postoperative komplikasjoner og reinnleggelser, siden andelen reinnlagte pasienter var stabil (rundt 5 %) i alle de 12 årene studien dekker. Nedgangen i konvertering fra laparoskopi til laparotomi var betydelig, og denne nedgangen kan betraktes som et uttrykk for økt kvalitet på behandlingen.

Pasientopplysningene i Norsk Pasientregister registreres kun innenfor kalenderår, og reinnleggelser i tilknytning til årsskifter er derfor systematisk underrapportert. Utvidet søk etter reinnleggelser i 2000 og 2001 basert på institusjons- og pasientnummer for indekspasienter gav 22 % flere reinnleggelser enn ved seleksjon etter diagnosekode alene. Det er derfor sannsynlig at andel reinnlagte pasienter i årene 1990 – 99 er noe underestimert.

Poliklinikk

De registrerte regionale forskjellene i bruken av polikliniske konsultasjoner var store. Besøk på poliklinikken før innleggelse kan være et uttrykk for organisering av øyeblikkelig hjelp/halvøyeblikkelig hjelp ved de gynekologiske avdelingene. For Oslo er det kort avstand til sykehus, høy andel laparoskopisk behandling og høy andel polikliniske konsultasjoner. I Akershus, Vestfold og Aust-Agder er det større geografiske avstander til sykehusene, høy andel laparoskopisk behandlede pasienter, men relativt mindre bruk av polikliniske konsultasjoner. Det var ingen forskjell i liggetid for pasienter operert for ekstrauterint svangerskap i Oslo, Akershus, Vestfold og Aust-Agder, til tross for stor variasjon i bruk av polikliniske konsultasjoner.

Konklusjon

Den markerte nedgangen i andelen ekstrauterine svangerskap gir holdepunkter for å hevde at det har vært en økt kvinnelig fertilitet i 1990-årene.

Anbefalte artikler