Prevalens av brytningsfeil i Norge

Anna Midelfart, Bettina Kinge, Sven Midelfart, Stian Lydersen Om forfatterne
Artikkel

Årsaken til utvikling av brytningsfeil i øyet er ikke kjent. Både arv og miljø spiller en viktig rolle (1). I de senere år er det gjennomført en rekke studier i ulike befolkningsgrupper som viser stor variasjon i prevalensen av brytningsfeil. Resultatene viser at myopi (nærsynthet) er relatert til etnisitet, utdanningsnivå, alder, kjønn og sosioøkonomisk status. Den høyeste prevalens av nærsynthet finnes i Øst-Asia og hyppigheten øker med økende utdanningsnivå i samfunnet (2).

I Europa er det i den senere tid gjennomført kun sporadiske studier av brytningsfeil. Flere studier er gjort i Skandinavia (3) med oppmerksomheten rettet mot myopi blant unge voksne i alderen 17 – 25 år. Omtrent 25 % av personer med myopi blir nå anslått til å tilhøre denne gruppen (4). Det er holdepunkter for at mye nærarbeid, som lesing, kan utløse utvikling av denne brytningsfeil hos predisponerte personer. Økende utdanningsgrad i befolkningen vil da representere en risiko for at stadig flere blir nærsynte. Resultater av studier fra både Europa (5), Asia (6, 7) og USA (8) kan tyde på en slik utvikling.

Undersøkelser av myopiprevalens i Norge i de siste 10 – 15 år viser følgende tall: 45 % blant øyeleger (9), 53 % blant medisinske studenter i Trondheim (10) og 74 % i Tromsø (11), 48 % blant teknologistudenter (12). I en longitudinell studie økte myopi blant teknologistudentene fra 48 % til 65 % i løpet av tre års studietid (13). Biometriske målinger viste en samtidig vekst i øyets aksiale lengde (14), en liknende mekanisme som ved utvikling av myopi i barneårene.

I 1996 – 97 ble det gjennomført en større populasjonsstudie av brytningsfeil i befolkningen i Norge. To aldersgrupper på henholdsvis 20 – 25 år og 40 – 45 år ble undersøkt med henblikk på forskjeller i forekomsten av brytningsfeil i øyet. Studien ble gjennomført som et ledd i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) (15).

Materiale og metoder

I alt deltok 1 276 personer i 20 – 25 år gruppen (543 menn og 733 kvinner) og 1 938 personer i 40 – 45 års gruppen (910 menn og 1 028 kvinner) i synsundersøkelsen som ble utført som delprosjekt av HUNT.

Øyeundersøkelse ble gjennomført av sykepleiere ved å måle brytning og synsstyrke i autorefraktor (Nidek AR-820, Nidek Inc., Japan). I hvert øye ble det gjennomført tre målinger av refraksjon (uten sykloplegi). Deretter ble synsstyrken undersøkt og refraksjonsresultatet justert i henhold til en subjektiv test i autorefraktor.

Alle refraksjonsfeil ble regnet om til sfærisk ekvivalent (SE) ved å summere verdien av en halv sylinderstyrke og sfærisk styrke (med korrekt fortegn) for hvert øye. Nærsynthet ble definert som sfærisk ekvivalent (SE) < – 0,5 D (dioptrier), langsynthet som SE >+ 0,5 D, mens normalt syn (emmetropi) ble regnet som SE mellom – 0,5 D og + 0,5 D. Alle øyne med – 0,25 D eller mer i sylinderstyrke ble inkludert i astigmatismegruppen.

Analysene av resultatene viste en høy korrelasjon mellom høyre og venstre øye i begge aldersgruppene. Kun data for høyreøyne presenteres. Personer med den best korrigerte synsstyrke mindre enn 0,5 på et øye ble ekskludert. Dette angikk i alt 77 personer (2,4 % av alle), 28 i gruppen 20 – 25 år og 49 i gruppen 40 – 45 år. Blant dem som ble ekskludert på grunn av dårlig syn, hadde 42 (1,3 % av alle) synsstyrke på 0,3 – 0,5, mens resten hadde syn bedre enn 0,1. Eksklusjon av disse data var uten signifikant betydning.

Resultater

Data fra i alt 3 137 personer ble inkludert i studien. Det var 533 (42,7 %) menn og 715 (57,3 %) kvinner i aldersgruppen 20 – 25 år (n = 1 248) og 885 (46,9 %) menn og 1 004 (53,1 %) kvinner i aldersgruppen 40 – 45 år (n = 1 889). Den korrigerte synsstyrken var 0,8 eller bedre blant 93,3 % av deltakerne, mens 80,1 % av deltakerne hadde synsstyrken 1,0.

Som vist i tabell 1 hadde omtrent halvparten av personene i begge aldersgruppene ingen brytningsfeil (emmetropi), i alt 51,8 % blant 20 – 25 år gamle og 52,3 % blant 40 – 45 år gamle personer (tab 1). Prevalens av myopi var signifikant forskjellig med hensyn til alder og kjønn (Pearsons khikvadrat, p < 0,01). For begge kjønn samlet var prevalens av myopi 35 % blant 20 – 25 åringene og 30 % blant 40 – 45 åringene. Prevalens av langsynthet (hypermetropi) viste en signifikant stigning fra 13 % blant de unge voksne til 17 % blant de middelaldrende (p = 0,01). Den høyeste prevalens av langsynthet på 20 % hadde kvinner i aldersgruppen 40 – 45 år.

Tabell 1  Fordelingen av brytningsfeil blant unge voksne (20 – 25 år) og middelaldrende (40 – 45 år) i Nord-Trøndelag fylke (høyre øye)

Prosent

Sfærisk ekvivalent (SE) (D)

20 – 25 år (n = 1 248)

40 – 45 år (n = 1 889)

Nærsynt

< – 5,0

2,8

3,3

< – 3,0 til > – 5,0

5,9

5,6

< – 0,5 til > – 3,0

26,3

21,4

Emmetrop

51,8

52,3

Langsynt

> 0,5 til < 3,0

12,2

16,7

> 3,0 til < 5,0

0,9

0,7

> 5,0

0,2

0

Den gjennomsnittlige sfæriske ekvivalent (SE) var – 0,59  1,64 D for aldersgruppen 20 – 25 år og – 0,51  1,75D for aldersgruppen 40 – 45 år. Statistisk analyse viste at det var en signifikant forskjell i sfærisk ekvivalent mellom de fire alders- og kjønnsgruppene (Kruskal-Wallis test, p < 0,01). Fordelingen av brytningsfeil (tab 1) viste at store brytningsfeil var sjeldne i begge aldersgruppene.

Prevalens av astigmatisme var lavere i aldersgruppen 20 – 25 år (25 %) enn blant de middelaldrende (39 %). Den gjennomsnittlige sylinderverdien var – 0,99  0,73 D blant de unge og –1,03  0,65D blant de middelaldrende. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene med henblikk på sylinderaksen.

Diskusjon

Hyppighet av brytningsfeil

Omtrent halvparten av befolkningen i aldersgruppene 20 – 25 år og 40 – 45 år har brytningsfeil, og er enten nærsynte eller langsynte. Prevalensen av myopi er relativt høy med 35 % blant 20 – 25-åringene og 30 % blant dem i alderen 40 – 45 år. Frekvensen i nordisk og anglosaksisk område ble nylig estimert til 25 – 30 % (4). Selv om forskjellen på 5 % er liten, kan det være et tegn på at prevalens av myopi er økende blant yngre i Norge.

I begge aldersgruppene forekom myopi hyppigere blant kvinner enn blant menn, og det var signifikant forskjell i myopifrekvensen blant de unge kvinnene (36 %) i forhold til middelaldrende menn (28 %). Andre populasjonsstudier har vist motstridende funn mht. kjønnsforskjeller (2, 10, 17).

I de siste 10 – 20 år er det gjort relativt få epidemiologiske studier av brytningsfeil blant unge voksne, men flere i aldersgruppene fra 50 år og oppover. Det kan av og til være vanskelig å foreta en direkte sammenlikning av resultatene på grunn av forskjellig definisjon av brytningsfeil, seleksjonskriterier og forskjellige refraksjonsmetoder.

Som vist i tabell 2 er frekvensen av myopi blant unge voksne i Norge noe høyere enn det som ble rapportert fra USA for 20 år siden (18), men vesentlig høyere enn i India (19) (tab 2). I befolkningen generelt er frekvensen av myopi betydelig lavere enn blant universitets- og høyskolestudentene, både i Norge og i utlandet. Hyppigheten av myopi blant norske studenter er omtrent som blant danske (4), mens den er mye høyere blant studentene på Taiwan (6).

Tabell 2  Prevalens av myopi blant unge voksne i selekterte studier

Land

Studie

Antall

Populasjon

Alder (år)

Myopi (D)

Prosent

Norge

Denne studie

  1 248

Generell

20 – 25

> – 0,5

35,0

(16)

Norge

(12)

    112

Generell

22

< – 0,25

33,0

Norge

(10)

    133

Medisinstudenter

25

< – 0,25

52,6

Norge

(12)

    224

Teknologistudenter

21

< – 0,25

46,9

Danmark

(4)

    294

Medisinstudenter

26

< – 0,5

50,0

Taiwan

(6)

    690

Medisinstudenter

23 – 26

< – 0,25

95,6

USA

(8)

–¹

Generell

18 – 24

–¹

27,7

Danmark

(18)

15 834

Generell (menn)

18

–¹

37,5

India

(19)

    460

Generell

16 – 29

< –0,5

16,1

[i]

[i] ¹ Ikke angitt

Blant de middelaldrende (tab 3) er myopifrekvensen i Norge litt lavere enn i USA og Singapore, og litt høyere enn i Australia. Også for denne aldersgruppen er prevalensen mye lavere i India (19).

Tabell 3  Prevalens av myopi blant middelaldrende i selekterte studier

Land

Studie

Antall

Populasjon

Alder (år)

Myopi (D)

Prosent

Norge

Denne studie

1 889

Generell

40 – 45

< – 0,5

30,3

(16)

Australia

(17)

1 236

Generell

40 – 49

< –0,5

23,6

USA

(23)

1 468

Urban (hvite)

43 – 54

< –0,5

42,9

USA

(24)

531

Generell (hvite)

40 – 49

< –0,5

40,9

India

(19)

382

Urban

40 – 49

< –0,5

17,8

Singapore

(2)

275

Urban

40 – 49

< –0,5

48,7

Hyppighet av langsynthet øker med alderen. Dette rapporteres også fra Australia (20), USA (21) og Island (22). Hyppigheten av langsynthet i Norge er omtrent på det samme nivå som i USA (23, 24).

Myopi og alder

Spedbarn er vanligvis lett langsynte, og myopi hos fullbårne nyfødte forekommer sjelden. Myopi er hyppigere blant premature barn, med variasjon 5 – 22 % (25). I førskolealderen er myopi sjeldent. I en undersøkelse fra 1993 var mindre enn 2 % av fem år gamle barn i USA nærsynte, de fleste med myopi i familien (26). I Norge var 2,2 % av skoleelever i alderen 9 – 10 år nærsynte i 1956 – 57 (27). I skolealderen øker prevalens av myopi dramatisk, mest i alderen 11 – 13 år (28). Hyppigheten av myopi blant skolebarn i Skandinavia rapporteres å ha steget i den senere tid. Noen utvalgte studier tyder på det: 9,5 % av barn i alderen 13 – 14 år i Danmark var nærsynte i 1962 (29), mens 22,8 % av 15-åringer i Finland var nærsynte i 1983 (30), og 49,7 % av 12 – 13 år gamle barn i Sverige var nærsynte i 2000 (28). I Asia er myopi blant barn meget hyppig, med prevalens på 20 % blant førskolebarn og 70 % blant skolebarn (31).

Etter puberteten øker myopifrekvensen på grunn av utvikling av voksen myopi, vanligvis i 17 – 25-årsalderen. Refraksjonen stabiliserer seg i 30 – 40-årsalderen. Etter 50-årsalderen synker prevalensen av myopi, mens langsynthet øker. Så øker myopifrekvens igjen etter 70 – 80-årsalderen, hovedsakelig på grunn av grå stær (2, 17, 21).

Tallene illustrerer dynamiske forandringer i øyets refraksjon i ulike livsfaser. Dette krever hyppige synsundersøkelser og endring av korreksjon. Korreksjon av brytningsfeil med kirurgiske inngrep er relativt nye metoder som gir de beste resultater i øyne med stabil refraksjon. Så langt har man ikke erfaring med virkningen av slike inngrep på det menneskelige øyet gjennom et langt livsløp.

Kan myopiutvikling stoppes?

Saw og medarbeidere (32) har oppsummert resultater av tiltak rettet mot forverring av myopi blant barn. Blant disse er forskjellige typer briller og kontaktlinser, øyedråper med atropin, tropikamid, timolol og labetalol, samt visuelle øvelser og øyemassasje. Flere av studiene hadde metodologiske svakheter (32).

En samlet vurdering tyder på at bruken av atropin øyedråper og muligens også av bifokale brilleglass har en mildt bremsende effekt på forverring av myopi blant barn sammenliknet med placebo (32). Bivirkninger ved bruken av atropin gjør imidlertid bruken vanskelig og andre medikamenter er derfor under utprøving.

Anbefalte artikler