Appendisitt og appendektomi i Norge 1990 – 2001

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Hensikten med denne studien var å kartlegge insidens av appendisitt og appendektomi i Norge 1990 – 2001.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Opphold ble identifisert i Norsk Pasientregister etter ICD-9- og ICD-10-koder for appendisitt og appendektomi. Reinnleggelser ble identifisert ved institusjons- og pasientnummer for appendektomerte pasienter.

    Resultater.

    Resultater.

    Gjennomsnittlig aldersjustert insidensrate for appendektomi var 117 per 100 000 for menn og 116 per 100 000 for kvinner, med høyest insidensrate i aldersgruppen 10 – 29 år. Diagnostisk presisjon økte fra 81 % til 86 % for menn og fra 60 % til 71 % for kvinner i perioden, mens perforasjonsratio økte fra 12 % til 21 % og fra 9 % til 17 %. Laparoskopisk appendektomi økte fra 5 % til 10 % for menn og fra 9 % til 15 % for kvinner i perioden 1998 – 2001, med høyere andel ved sentralsykehus enn ved regionsykehus. Sammenliknet med øvrige fylker hadde Akershus og Buskerud markert høyere andel laparoskopisk appendektomi i 2000 – 01 (50 % og 28 %). Liggetiden var kortere ved laparoskopisk kirurgi (median to døgn) sammenliknet med åpen kirurgi (tre døgn), mens andelen reinnleggelser var lik (4 %).

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Både diagnostisk presisjon og perforasjonsratio har økt siste tiår. Laparoskopisk appendektomi er forbundet med kortere liggetid uten økning i antall reinnleggelser. Andelen appendektomier utført laparoskopisk er fordoblet fra 1998 – 2001, men åpen tilgang er fortsatt dominerende.

    Abstract

    Background.

    The purpose of this study was to examine the incidence of appendicitis and appendectomy in Norway from 1990 to 2001.

    Methods.

    Data were compiled from the Norwegian Patient Registry based on ICD-9 and ICD-10 codes for appendicitis and appendectomy. Re-admissions after appendectomy were selected based on institution and allocation numbers for hospitalisation.

    Results.

    Age-adjusted incidence rates for appendectomy were 117 per 100 000 for men and 116 per 100 000 for women. Incidence rates were highest among patients aged 10 – 29. Diagnostic accuracy increased from 81 % to 86 % in men and from 60 % to 71 % in women over the study period. Perforation ratio increased from 12 % to 21 % in men and from 9 % to 17 % in women. Appendectomy by laparoscopic technique increased during 1998 to 2001 from 5 % to 10 % of cases for men and from 9 % to 15 % of cases for women. The proportion of laparoscopic appendectomy was considerably higher in two counties (50 % and 28 % in 2000 – 2001). Length of hospital stay was shorter after laparoscopy (median two days) than after open surgery (median three days), with no difference in the rate of re-admission of 4 %.

    Interpretation.

    Diagnostic accuracy and perforation ratio increased over the 1990s. Patients operated upon with laparoscopic technique had shorter hospital stays and the same re-admission rate compared to patients undergoing conventional surgery. Though the proportion of appendectomies done by laparoscopy doubled from 1998 to 2001, the procedure is not in commonly use in Norway.

    Artikkel
    Innledning

    Etter brokkoperasjoner er appendektomi den hyppigst utførte kirurgiske prosedyre. Populasjonsbaserte studier fra Rogaland (1) og Sverige (2) har vist årlige insidensrater for appendektomi på 113 – 140 per 100 000. Insidensen av appendektomi er høyest blant unge voksne og høyere for menn enn for kvinner.

    Akutt appendisitt kan være vanskelig å diagnostisere, og bare 70 – 90 % av pasienter som gjennomgår appendektomi får diagnosen appendisitt (2, 3).

    Laparoskopisk kirurgi har i løpet av 1990-årene delvis erstattet åpne inngrep innen flere områder (4, 5). Selv om den første laparoskopiske appendektomi ble utført allerede i 1982 (6), har ikke metoden fått vesentlig omfang, verken ved norske (4, 5) eller svenske (7) operasjonsstuer.

    Vi benyttet data fra Norsk Pasientregister til å undersøke insidens av appendisitt og appendektomi i perioden 1990 – 2001.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved norske sykehus blir registrert i Norsk Pasientregister. I registeret finnes informasjon om institusjon, avdeling, hoveddiagnose, bidiagnose(r) og operasjonsprosedyre(r).

    Alle registreringer over pasienter innlagt ved norske sykehus i perioden 1990 – 2001 med prosedyrekoder for appendektomi og/eller diagnosekoder for appendisitt ble selektert fra Norsk Pasientregister (e-tab 1). Søket resulterte i 74 695 opphold. Databasen kunne inneholde flere opphold for hver pasient, avhengig av overflytning(er) mellom avdelinger og reinnleggelser. For å oppnå et datasett med pasienten som observasjonsenhet var det nødvendig å indeksere de selekterte oppholdene. Indeksopphold ble definert som første opphold med relevant prosedyrekode. Ved beregning av antall liggedager etter operasjon ble det tatt hensyn til eventuell(e) overflytning(er) mellom avdelinger ved at antallet liggedager ble summert for den sammenhengende perioden. Totalt ble det registrert 67 211 pasienter med 60 754 appendektomier. I analysene er kun hoveddiagnosene benyttet, siden antallet appendektomerte med appendisitt som bidiagnose var lavt (454 pasienter, 0,7 %).

    Tabell 1

    ICD-9- og ICD-10-koder for seleksjon fra Norsk Pasientregister

    ICD-9

    ICD-10

    Diagnose

    Akutt, med perforasjon, generalisert peritonitt, ruptur

    5400

    K350

    Akutt, med peritoneal abscess

    5401

    K351

    Akutt, uspesifisert

    5409

    K359

    Ikke akutt, uspesifisert

    541

    K37

    Kronisk, residiverende

    542

    K36

    Behandling

    Appendektomi

    4510

    JEA00

    Laparoskopisk appendektomi

    4511

    JEA01

    Appendektomi med drenasje

    4512

    JEA10

    Reinnleggelser for appendektomerte med diagnosen appendisitt ble selektert fra Norsk Pasientregister etter institusjons- og pasientnummer (2000 – 01). Reinnleggelse ble definert som innleggelse innen fire uker etter utskrivning med diagnosene: komplikasjon til tidligere inngrep (T81), peritonitt (K65), smerte i buk og bekken (R10). Søk etter reinnleggelser med lungeemboli (I26), hjerteinfarkt (I21) og hjerneslag (I63, I64), resulterte i bare tre treff og ble derfor utelatt.

    Ved søk i databaser over polikliniske konsultasjoner/dagkirurgi for årene 1999 – 2001 fant vi 799 «opphold» med diagnosen appendisitt og åtte dagkirurgiske appendektomier. Disse ble ekskludert fra videre analyser.

    Diagnostisk presisjon er definert som prosentvis andel pasienter med appendisitt blant appendektomerte. Perforasjonsratio var andel pasienter med peritonitt eller peritoneal abscess blant appendektomerte med appendisitt. «Laparoskopi» og «laparotomi» ble definert etter gjeldende prosedyrekoder (e-tab 1). Hvis laparotomi- og laparoskopikode var anført på samme dato, ble behandlingen definert som «konvertering». I definisjon av konvertering ble også koden for eksplorativ laparoskopi benyttet (4042 i ICD-9, JAH01 i ICD-10).

    Data er analysert for periodene 1991 – 93, 1994 – 96, 1997 – 99 og 2000 – 01, med 1990 som referanseår. Alders- og kjønnsspesifikk insidensrate (per 100 000) av appendektomi og appendisitt er antallet registrerte tilfeller i et kalenderår dividert med antall individer etter alder. Befolkningstall etter fylke og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås årlige tabeller (8). De generelle lands- og fylkesvise insidensrater for appendektomi og appendisitt er aldersjustert ved hjelp av den direkte metode med befolkningen av kvinner og menn bosatt i Norge per 31.12. 1990 som referanse. Livstidsrisiko for appendektomi ble estimert som kumulativ insidens 0 – 69 år for hele tiårsperioden 1992 – 2001. Forskjeller i liggetid ved laparoskopi og laparotomi ble testet ved hjelp av Mann-Whitneys U-test.

    For utfallene appendisitt/ikke-appendisitt, appendisitt med perforasjon/appendisitt uten perforasjon, og laparoskopi/laparotomi, ble oddsratio som funksjon av tidsperiode, alder og sykehuskategori estimert ved logistisk regresjon. Modeller som inkluderte hele materialet, gav sterke interaksjoner mellom alder og kjønn, følgelig ble disse analysene gjennomført separat for hvert kjønn.

    Alle analyser er gjort ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 11.0).

    Resultater

    Resultater

    Grunndata

    Grunndata

    60 754 appendektomier ble registrert i perioden, 30 789 hos menn (50,7 %) og 29 967 (49,3 %) hos kvinner. Median alder var 27 år, og 50 % av pasientene var i alderen 10 – 29 år.

    Gjennomsnittlig aldersjustert insidensrate for appendektomi var 117 per 100 000 for menn og 116 per 100 000 for kvinner. Aldersspesifikke insidensrater for appendektomi (tab 2) og appendisitt (tab 3) var gjennomgående høyere for menn enn for kvinner. Insidensratene både for appendektomi og appendisitt var høyest for barn og unge voksne 10 – 29 år. Aldersjusterte insidensrater for appendektomi og appendisitt fremgår av figur 1.

    Tabell 2

    Aldersspesifikke og aldersjusterte insidensrater, appendektomi 1990 – 2001

    Kvinner

    Menn

    Alder (år)

    1990

    1991 – 93

    1994 – 96

    1997 – 99

    2000 – 01

    1990

    1991 – 93

    1994 – 96

    1997 – 99

    2000 – 01

    0 – 9

    64

    53

    48

    53

    45

    64

    57

    52

    54

    54

    10 – 19

    280

    262

    242

    224

    232

    259

    249

    242

    232

    238

    20 – 29

    202

    181

    171

    171

    172

    198

    185

    173

    182

    185

    30 – 39

    120

    108

    107

    118

    122

    114

    117

    118

    127

    133

    40 – 49

    102

    89

    90

    93

    85

    79

    77

    81

    86

    85

    50 – 59

    72

    69

    81

    88

    99

    61

    65

    70

    74

    78

    60 – 69

    53

    58

    61

    71

    80

    67

    69

    69

    72

    66

    70+

    51

    50

    55

    53

    55

    72

    71

    69

    69

    74

    Alle aldersgrupper¹

    127

    116

    113

    115

    117

    122

    118

    116

    116

    119

    [i]

    [i] ¹  Aldersjusterte rater (1990-populasjonen som referansebefolkning)

    Tabell 3

    Aldersspesifikke og aldersjusterte insidensrater, appendisitt 1990 – 2001

    Kvinner

    Menn

    Alder (år)

    1990

    1991 – 93

    1994 – 96

    1997 – 99

    2000 – 01

    1990

    1991 – 93

    1994 – 96

    1997 – 99

    2000 – 01

    0 – 9

    45

    38

    37

    43

    36

    49

    41

    41

    41

    46

    10 – 19

    205

    196

    191

    185

    195

    225

    221

    220

    212

    221

    20 – 29

    129

    119

    120

    131

    133

    173

    162

    156

    167

    175

    30 – 39

    54

    63

    71

    83

    90

    96

    102

    107

    114

    120

    40 – 49

    44

    43

    47

    53

    53

    68

    67

    71

    74

    75

    50 – 59

    36

    41

    51

    59

    63

    45

    52

    58

    60

    60

    60 – 69

    29

    34

    40

    41

    51

    49

    45

    45

    47

    44

    70+

    24

    26

    28

    25

    27

    34

    39

    39

    41

    36

    Alle aldersgrupper¹

    77

    75

    74

    83

    86

    100

    98

    99

    101

    105

    [i]

    [i] ¹  Aldersjusterte rater (1990-populasjonen referansebefolkning)

    Livstidsrisiko (0 – 69 år) for appendektomi ble estimert til 10 % for menn og 8 % for kvinner.

    Diagnostisk presisjon

    Diagnostisk presisjon

    Tre av fire (76 %) opererte fikk diagnosen appendisitt. Med tilnærmet konstante rater for appendektomi økte diagnostisk presisjon fra 81 % til 86 % for menn, og fra 60 % til 71 % for kvinner (e-tab 4). Logistisk regresjonsanalyse viste en kontinuerlig bedring i diagnostisk presisjon i studieperioden (e-tab 4), mest uttalt for kvinner. For begge kjønn var diagnostisk presisjon høyest i alderskategorien 10 – 19 år.

    Tabell 4  

    Multivariat logistisk regresjon for diagnostisk presisjon. Oddsratio for endelig diagnose appendisitt etter appendektomi (avhengig variabel i logistisk regresjon; diagnose appendisitt (1), ikke diagnose appendisitt (0)) etter periode, alder og sykehuskategori

    Antall med diagnose appendisitt

    Antall med appendektomi

    Andel med diagnose appendisitt (%)

    Justert OR (95 % KI)

    Variabel

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Tidsperiode

    1990

    1 600

    2 144

    2 680

    2 629

    60

    81

    Referanse

    Referanse

    1991 – 93

    4 699

    6 288

    7 389

    7 636

    64

    82

    1,20 (1,10 – 1,32)

    1,07 (0,95 – 1,2)

    1994 – 96

    4 893

    6 341

    7 295

    7 482

    67

    85

    1,51 (1,37 – 1,65)

    1,31 (1,16 – 1,49)

    1997 – 99

    5 220

    6 547

    7 452

    7 730

    70

    85

    1,78 (1,62 – 1,95)

    1,34 (1,19 – 1,51)

    2000 – 01

    3 682

    4 560

    5 151

    5 312

    71

    86

    1,92 (1,74 – 2,13)

    1,46 (1,29 – 1,67)

    Alder (år)

    0 – 9

    1 330

    1 517

    1 769

    1 994

    75

    76

    0,83 (0,73 – 0,93)

    0,36 (0,32 – 0,41)

    10 – 19

    6 185

    7 378

    7 900

    8 215

    78

    90

    Referanse

    Referanse

    20 – 39

    7 587

    10 877

    11 218

    12 332

    68

    88

    0,57 (0,53 – 0,61)

    0,85 (0,78 – 0,93)

    40 – 69

    4 038

    5 184

    7 111

    6 534

    57

    79

    0,36 (0,34 – 0,39)

    0,43 (0,39 – 0,47)

    70 +

      954

      924

    1 967

    1 714

    48

    54

    0,26 (0,23 – 0,28)

    0,13 (0,12 – 0,15)

    Sykehuskategori

    Regionsykehus

    3 808

    4 983

    5 712

    6 016

    67

    83

    Referanse

    Referanse

    Sentralsykehus

    8 824

    11 197

    12 972

    13 304

    68

    84

    1,09 (1,02 – 1,17)

    1,14 (1,04 – 1,24)

    Lokalsykehus

    7 420

    9 636

    11 039

    11 374

    67

    85

    1,05 (0,98 – 1,13)

    1,15 (1,06 – 1,26)

    Perforasjonsratio

    Perforasjonsratio

    Perforasjonsratio i perioden 1990 til 2000 – 01 økte fra 12 % til 21 % for menn og fra 9 % til 17 % for kvinner (e-tab 5). Appendisitt med perforasjon versus appendisitt uten perforasjon modellert ved logistisk regresjon viste signifikant økning i oddsratio for perforasjon i studieperioden (tab 5). Oddsratio for appendisitt med perforasjon var lavest i aldersgruppen 20 – 39 år, og generelt lavere ved sentralsykehus og lokalsykehus enn ved regionsykehus.

    Tabell 5

    Multivariat logistisk regresjon for perforasjonsratio. Oddsratio for perforert appendisitt (avhengig variabel i logistisk regresjon; appendisitt med perffovasjon(1) appenditsitt uten perforasjon(0) etter periode, alder og sykehuskategori

    Antall med perforasjon

    Antall med appendisitt

    Perforasjonsratio (%)

    Justert OR (95 % KI)

    Variabel

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Tidsperiode

    1990

    229

     322

    2 680

    2 629

    8,5

    12,2

    Referanse

    Referanse

    1991 – 93

    626

     889

    7 389

    7 636

    8,5

    11,6

    1,00 (0,89 – 1,18)

    0,95 (0,82 – 1,08)

    1994 – 96

    679

     927

    7 295

    7 482

    9,3

    12,4

    1,11 (0,95 – 1,30)

    1,01 (0,88 – 1,16)

    1997 – 99

    1 052

    1 325

    7 452

    7 730

    14,1

    17,1

    1,84 (1,58 – 2,14)

    1,54 (1,35 – 1,75)

    2000 – 01

    870

    1 104

    5 151

    5 312

    16,9

    20,8

    2,47 (2,11 – 2,88)

    2,10 (1,83 – 2,40)

    Alder (år)

    0 – 9

    317

     356

    1 769

    1 994

    17,9

    17,9

    1,76 (1,52 – 2,02)

    1,34 (1,18 – 1,53)

    10 – 19

    853

    1 133

    7 900

    8 215

    10,8

    13,8

    Referanse

    Referanse

    20 – 39

    982

    1 513

    11 218

    12 332

    8,8

    12,3

    0,78 (0,71 – 0,86)

    0,86 (0,80 – 0,94)

    40 – 69

    947

    1 249

    7 111

    6 534

    13,3

    19,1

    1,25 (1,13 – 1,37)

    1,49 (1,35 – 1,75)

    70+

    357

     316

    1 967

    1 714

    18,1

    18,4

    1,82 (1,59 – 2,09)

    1,44 (1,83 – 2,40)

    Sykehuskategori

    Regionsykehus

    784

    1 098

    5 712

    6 016

    13,7

    18,3

    Referanse

    Referanse

    Sentralsykehus

    1 460

    1 897

    12 972

    13 304

    11,3

    14,3

    0,83 (0,76 – 0,92)

    0,77 (0,71 – 0,84)

    Lokalsykehus

    1 206

    1 565

    11 039

    11 374

    10,9

    13,8

    0,83 (0,75 – 0,91)

    0,76 (0,70 – 0,83)

    Differensialdiagnoser for appendektomerte

    Differensialdiagnoser for appendektomerte

    Diagnoser for appendektomerte (n = 2 781) uten appendisitt ble studert for 1999 – 2001. Vanligst var uspesifisert abdominal smerte (kvinner 31 %, menn 28 %), uspesifisert lymfadenitt (kvinner 10 %, menn 14 %), ileus og divertikulitt (kvinner 3 % og 5 %, menn 8 % og 8 %). Hyppigste gynekologiske lidelser var salpingitt/endometritt (9 %) og benigne ovariallidelser (7 %).

    Laparoskopi

    Laparoskopi

    Siden laparoskopi initialt ble svært sporadisk anvendt, ble kun data fra 1998 – 2001 analysert (n = 20 574).

    Andelen appendektomier utført laparoskopisk økte jevnt fra 1998, fra 9 % til 15 % for kvinner og fra 5 % til 10 % for menn (tab 6), og var høyest i aldersgruppen 20 – 39 år. Laparoskopisk appendektomi ble benyttet i større grad ved sentralsykehus enn ved regionsykehus, spesielt for menn.

    Tabell 6

    Oddsratio for behandling med laparoskopi (avhengig variabel i logistisk regresjon; laparoskopi [1], laparotomi med/uten konvertering [0] etter periode, alder og sykehuskategori

    Antall med laparoskopi

    Antall med appendektomi

    Andel laparoskopi (%)

    Justert OR (95 % KI)

    Variabel

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Kvinner

    Menn

    Tidsperiode

    1998

    237

    137

    2 544

    2 650

    9

    5

    Referanse

    Referanse

    1999

    292

    188

    2 402

    2 515

    12

    7

    1,35 (1,12 – 1,62)

    1,51 (1,20 – 1,91)

    2000

    325

    200

    2 518

    2 600

    13

    8

    1,45 (1,21 – 1,74)

    1,58 (1,26 – 1,99)

    2001

    408

    272

    2 633

    2 712

    15

    10

    1,81 (1,52 – 2,16)

    2,09 (1,68 – 2,60)

    Alder(år)

    0 – 9

    30

    24

      587

       695

    5

    3

    0,33 (0,22 – 0,49)

    0,43 (0,27 – 0,66)

    10 – 19

    325

    194

    2 408

    2 605

    13

    7

    Referanse

    Referanse

    20 – 39

    648

      391

    3 731

    4 185

    17

    9

    1,38 (1,19 – 1,60)

    1,41 (1,17 – 1,69)

    40 – 69

    230

    169

    2 693

    2 410

    8

    7

    0,59 (0,49 – 0,71)

    0,97 (0,78 – 1,20)

    70+

    29

    19

     678

       582

    4

    3

    0,27 (0,18 – 0,40)

    0,41 (0,25 – 0,66)

    Sykehuskategori

    Regionsykehus

    238

     92

    2 091

    2 264

    11

    4

    Referanse

    Referanse

    Sentralsykehus

    750

    625

    4 287

    4 495

    17

    14

    1,70 (1,45 – 1,99)

    3,88 (3,09 – 4,86)

    Lokalsykehus

    271

    80

    3 631

    3 711

    7

    2

    0,61 (0,50 – 0,73)

    0,51 (0,38 – 0,69)

    I Akershus og Buskerud var andel laparoskopisk kirurgi høyere (50 % og 28 %) enn i øvrige fylker (e-tab 7). Median liggetid etter laparotomi (konvertering inkludert) og laparoskopi var tre og to dager. For «laparoskopi-fylkene» Akershus og Buskerud var liggetiden signifikant lavere ved laparoskopi enn ved laparotomi (p < 0,001).

    Tabell 7

    Operasjonsprosedyrer og gjennomsnittlig antall liggedager etter fylke, 2000–01

    Appendektomier (Antall)

    Laparoskopi uten konvertering (%)

    Liggedager ved laparotomi (SD)

    Liggedager ved laparoskopi (SD)

    Østfold

     609

    13

    4,8 (7,2)

    2,9 (2,3)

    Akershus

     900

    50

    4,6 (6,6)

    3,3 (5,1)

    Oslo

    1 102

    16

    4,1 (4,3)

    3,1 (2,3)

    Hedmark

     390

    9

    4,4 (5,2)

    2,8 (1,4)

    Oppland

     511

    6

    4,6 (5,2)

    4,1 (3,6)

    Buskerud

     479

    28

    5,0 (6,9)

    3,2 (2,8)

    Vestfold

     431

    10

    4,2 (4,1)

    3,2 (1,9)

    Telemark

     437

    4

    4,1 (4,7)

    2,3 (1,1)

    Aust-Agder

     229

    11

    4,4 (5,9)

    3,3 (1,9)

    Vest-Agder

     393

    2

    4,1 (4,1)

    4,1 (2,8)

    Rogaland

     882

    6

    4,5 (5,3)

    4,1 (4,3)

    Hordaland

    1 049

    1

    4,3 (4,2)

    3,3 (2,0)

    Sogn og Fjordane

     258

    4

    4,7 (5,8)

    3,8 (3,4)

    Møre og Romsdal

     586

    3

    4,3 (4,3)

    3,2 (1,8)

    Sør-Trøndelag

     726

    12

    5,5 (7,4)

    3,1 (3,5)

    Nord-Trøndelag

     324

    3

    3,4 (5,0)

    2,6 (1,4)

    Nordland

     505

    2

    4,2 (3,9)

    3,3 (3,1)

    Troms

     399

    3

    4,7 (8,7)

    2,8 (1,5)

    Finnmark

     203

    5

    3,6 (4,0)

    2,1 (0,9)

    Hele landet

    10 413

    12

    4,5 (5,6)

    3,2 (3,7)

    Appendisitt uten appendektomi

    Appendisitt uten appendektomi

    I alt 6 022 (11 %) pasienter hadde appendisitt som hoveddiagnose uten at appendektomi ble utført. Andelen var stabil i studieperioden og pasientene hadde høyere median alder (32 år) sammenliknet med appendektomerte med appendisitt (25 år). Pasienter innlagt med diagnose appendisitt uten at appendektomi ble utført hadde samme liggetid som appendektomerte pasienter med diagnosen appendisitt.

    Reinnleggelser

    Reinnleggelser

    Blant 8 239 appendektomerte med hoveddiagnose appendisitt i perioden 2000 – 01 ble det registrert 358 (4,3 %) reinnleggelser. 50 % (178/358) var lagt inn med komplikasjon til inngrep, 22 % (79/358) med smerte i buk og bekken, 5 % (17/358) med peritonitt og 24 % (84/358) med fortsatt diagnose appendisitt. Det var ingen forskjell i reinnleggelser etter laparoskopi (4,8 %; 50/1 042) og laparotomi (4,3 %; 308/7 197).

    Dødsfall

    Dødsfall

    34 pasienter med hoveddiagnose appendisitt døde. Appendektomi ble utført hos 15 ved konvensjonell tilgang i høyre fossa iliaca, hos 13 ved midtlinjesnitt og hos seks ble dessuten tarmreseksjon (n = 3), galleoperasjon (n = 2), gynekologisk inngrep (n = 1) utført. Samlet dødelighet under innleggelse var 0,7  og median alder for disse pasientene var 78 år (spredning 13 – 93 år).

    Blant appendektomerte pasienter med annen hoveddiagnose forelå 16 dødsfall. Fem pasienter ble appendektomert ved konvensjonell tilgang og 11 via midtlinjesnitt. Disse pasientene hadde divertikulitt (n = 3), pneumoni (n = 3), peritonitt (n = 2), tarmiskemi (n = 2), enteritt (n = 2), abdominal cancer (n = 2), pyelonefritt (n = 1) eller magesmerter (n = 1). Samlet dødelighet i denne gruppen var 1,1 , median alder 74 år (spredning 43 – 92 år).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Vår studie av appendektomi for appendisitt i 12-årsperioden 1990 – 2001 viser en bedring i diagnostisk presisjon samtidig som insidensen av perforasjon har økt. Åpen tilgang er fortsatt dominerende og benyttes ved minst fem av seks appendektomier. Imidlertid er relativ andel av laparoskopisk tilgang nesten blitt fordoblet siden 1998.

    Insidens for appendektomi i denne studien (1990 – 2001) er noe lavere enn i eldre registerbaserte studier fra USA (1979 – 84) (9), Sverige (1989 – 93) (2), og Norge (1977 – 78) (10). Vi fant noe høyere insidens for appendektomi enn i en prospektiv undersøkelse basert på journaldata fra Rogaland (108 per 100 000) for perioden 1989 – 1999 (3).

    Estimert livstidsrisiko i USA (1979 – 84) for appendektomi var i samsvar med våre resultater for menn (10 %), mens estimatet for kvinner var mye høyere i USA (23 %) (9). Denne forskjellen kan tilskrives lavere terskel for bruk av appendektomi blant kvinner i USA.

    Vi har ikke skilt mellom akutt og kronisk appendisitt, noe som har liten betydning siden kronisk appendisitt utgjorde bare 4 % av diagnosene blant appendektomerte pasienter med appendisitt. Kronisk appendisitt var jevnt fordelt mellom kvinner og menn og over studieperioden.

    Norsk Pasientregister har ikke informasjon som kan verifisere diagnosen appendisitt. Sammenlikning av kirurgens og patologens histologiske diagnose har vist en overestimering på 6 % (11). Likevel er diagnostisk presisjon i god overensstemmelse med Rogalands-studien (3) og svenske data (2).

    Perforasjonsratio økte fra 10 % i 1990 til nesten 20 % i 2000 – 01. Studier hvor histologiske data foreligger, har vist appendisitt med perforasjon hos 12 – 20 % av pasientene (1, 3). Registerdata fra Sverige viste en perforasjonsratio på 20 % i 1987 – 96 (7). Siden Pasientregisteret ikke inneholder opplysninger som kan validere diagnosen, må man være varsom med tolkingen av disse resultatene. Perforasjonsratio økte påfallende for både kvinner og menn fra 1998 til 1999 (data ikke vist). ICD-9-kodeverket ble erstattet med ICD-10 i 1999, og endret praksis for koding kan forklare noe av stigningen i dette kalenderåret.

    Vi fant at andel laparoskopisk kirurgi økte fra 7 % til 12 % fra 1998 til 2001. To spørreundersøkelser til norske kirurgiske avdelinger (12) viste liknende økning i laparoskopiske appendektomier fra 7,5 % i 1992 til omtrent 10 % i 1999. I Sverige ble bare 1,2 % av appendektomiene utført laparoskopisk i 1989 – 93 (2), med økning til 7,6 % i 1996 (7).

    Andelen laparoskopiske operasjoner var lavere ved regionsykehus enn ved sentralsykehusene, i samsvar med spørreundersøkelsen (5). Data fra Sentralsykehuset i Akershus og Sentralsykehuset i Buskerud var utslagsgivende for at andelen laparoskopi var høyere ved sentralsykehus enn ved regionsykehus. Analyser uten data fra sentralsykehusene i Akershus og Buskerud viste samme andel laparoskopi ved sentralsykehus som ved regionsykehus (ikke vist). Sentralsykehuset i Akershus deltok i 1991 – 95 i en multisenterstudie med bruk av laparoskopi ved appendisitt (13), og fylket hadde i 2000 – 01 vesentlig høyere andel laparoskopisk appendektomi enn øvrige fylker.

    Skandinaviske studier har vist at laparoskopisk appendektomi gir lengre operasjonstid, samme liggetid, men kortere rekonvalesens enn ved åpen tilgang (14, 15). En metaanalyse over minst 4 000 pasienter viste raskere rehabilitering, og færre sårinfeksjoner, men flere intraabdominale abscesser ved laparoskopisk tilgang sammenliknet med åpen kirurgi (16).

    I denne registerbaserte studien var liggetiden kortere etter laparoskopi enn etter laparotomi, og det var ingen forskjell i andel reinnleggelser. Til tross for dette er laparoskopisk appendektomi i liten grad innført ved norske sykehus.

    e-tab 1, e-tab 4, e-tab 5 og e-tab 7 finnes i artikkelen på www.tidsskriftet.no

    Interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media