Appendisitt og appendektomi i Norge 1990 – 2001

Inger Johanne Bakken, Finn Egil Skjeldestad, Odd Mjåland, Egil Johnson Om forfatterne

Etter brokkoperasjoner er appendektomi den hyppigst utførte kirurgiske prosedyre. Populasjonsbaserte studier fra Rogaland (1) og Sverige (2) har vist årlige insidensrater for appendektomi på 113 – 140 per 100 000. Insidensen av appendektomi er høyest blant unge voksne og høyere for menn enn for kvinner.

Akutt appendisitt kan være vanskelig å diagnostisere, og bare 70 – 90 % av pasienter som gjennomgår appendektomi får diagnosen appendisitt (2, 3).

Laparoskopisk kirurgi har i løpet av 1990-årene delvis erstattet åpne inngrep innen flere områder (4, 5). Selv om den første laparoskopiske appendektomi ble utført allerede i 1982 (6), har ikke metoden fått vesentlig omfang, verken ved norske (4, 5) eller svenske (7) operasjonsstuer.

Vi benyttet data fra Norsk Pasientregister til å undersøke insidens av appendisitt og appendektomi i perioden 1990 – 2001.

Materiale og metode

Alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved norske sykehus blir registrert i Norsk Pasientregister. I registeret finnes informasjon om institusjon, avdeling, hoveddiagnose, bidiagnose(r) og operasjonsprosedyre(r).

Alle registreringer over pasienter innlagt ved norske sykehus i perioden 1990 – 2001 med prosedyrekoder for appendektomi og/eller diagnosekoder for appendisitt ble selektert fra Norsk Pasientregister (e-tab 1). Søket resulterte i 74 695 opphold. Databasen kunne inneholde flere opphold for hver pasient, avhengig av overflytning(er) mellom avdelinger og reinnleggelser. For å oppnå et datasett med pasienten som observasjonsenhet var det nødvendig å indeksere de selekterte oppholdene. Indeksopphold ble definert som første opphold med relevant prosedyrekode. Ved beregning av antall liggedager etter operasjon ble det tatt hensyn til eventuell(e) overflytning(er) mellom avdelinger ved at antallet liggedager ble summert for den sammenhengende perioden. Totalt ble det registrert 67 211 pasienter med 60 754 appendektomier. I analysene er kun hoveddiagnosene benyttet, siden antallet appendektomerte med appendisitt som bidiagnose var lavt (454 pasienter, 0,7 %).

Tabell 1  ICD-9- og ICD-10-koder for seleksjon fra Norsk Pasientregister

ICD-9

ICD-10

Diagnose

Akutt, med perforasjon, generalisert peritonitt, ruptur

5400

K350

Akutt, med peritoneal abscess

5401

K351

Akutt, uspesifisert

5409

K359

Ikke akutt, uspesifisert

541

K37

Kronisk, residiverende

542

K36

Behandling

Appendektomi

4510

JEA00

Laparoskopisk appendektomi

4511

JEA01

Appendektomi med drenasje

4512

JEA10

Reinnleggelser for appendektomerte med diagnosen appendisitt ble selektert fra Norsk Pasientregister etter institusjons- og pasientnummer (2000 – 01). Reinnleggelse ble definert som innleggelse innen fire uker etter utskrivning med diagnosene: komplikasjon til tidligere inngrep (T81), peritonitt (K65), smerte i buk og bekken (R10). Søk etter reinnleggelser med lungeemboli (I26), hjerteinfarkt (I21) og hjerneslag (I63, I64), resulterte i bare tre treff og ble derfor utelatt.

Ved søk i databaser over polikliniske konsultasjoner/dagkirurgi for årene 1999 – 2001 fant vi 799 «opphold» med diagnosen appendisitt og åtte dagkirurgiske appendektomier. Disse ble ekskludert fra videre analyser.

Diagnostisk presisjon er definert som prosentvis andel pasienter med appendisitt blant appendektomerte. Perforasjonsratio var andel pasienter med peritonitt eller peritoneal abscess blant appendektomerte med appendisitt. «Laparoskopi» og «laparotomi» ble definert etter gjeldende prosedyrekoder (e-tab 1). Hvis laparotomi- og laparoskopikode var anført på samme dato, ble behandlingen definert som «konvertering». I definisjon av konvertering ble også koden for eksplorativ laparoskopi benyttet (4042 i ICD-9, JAH01 i ICD-10).

Data er analysert for periodene 1991 – 93, 1994 – 96, 1997 – 99 og 2000 – 01, med 1990 som referanseår. Alders- og kjønnsspesifikk insidensrate (per 100 000) av appendektomi og appendisitt er antallet registrerte tilfeller i et kalenderår dividert med antall individer etter alder. Befolkningstall etter fylke og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås årlige tabeller (8). De generelle lands- og fylkesvise insidensrater for appendektomi og appendisitt er aldersjustert ved hjelp av den direkte metode med befolkningen av kvinner og menn bosatt i Norge per 31.12. 1990 som referanse. Livstidsrisiko for appendektomi ble estimert som kumulativ insidens 0 – 69 år for hele tiårsperioden 1992 – 2001. Forskjeller i liggetid ved laparoskopi og laparotomi ble testet ved hjelp av Mann-Whitneys U-test.

For utfallene appendisitt/ikke-appendisitt, appendisitt med perforasjon/appendisitt uten perforasjon, og laparoskopi/laparotomi, ble oddsratio som funksjon av tidsperiode, alder og sykehuskategori estimert ved logistisk regresjon. Modeller som inkluderte hele materialet, gav sterke interaksjoner mellom alder og kjønn, følgelig ble disse analysene gjennomført separat for hvert kjønn.

Alle analyser er gjort ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 11.0).

Resultater

Grunndata

60 754 appendektomier ble registrert i perioden, 30 789 hos menn (50,7 %) og 29 967 (49,3 %) hos kvinner. Median alder var 27 år, og 50 % av pasientene var i alderen 10 – 29 år.

Gjennomsnittlig aldersjustert insidensrate for appendektomi var 117 per 100 000 for menn og 116 per 100 000 for kvinner. Aldersspesifikke insidensrater for appendektomi (tab 2) og appendisitt (tab 3) var gjennomgående høyere for menn enn for kvinner. Insidensratene både for appendektomi og appendisitt var høyest for barn og unge voksne 10 – 29 år. Aldersjusterte insidensrater for appendektomi og appendisitt fremgår av figur 1.

Aldersjusterte insidensrater for appendektomi og appendisitt 1990 – 2001

Tabell 2  Aldersspesifikke og aldersjusterte insidensrater, appendektomi 1990 – 2001

Kvinner

Menn

Alder (år)

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

0 – 9

64

53

48

53

45

64

57

52

54

54

10 – 19

280

262

242

224

232

259

249

242

232

238

20 – 29

202

181

171

171

172

198

185

173

182

185

30 – 39

120

108

107

118

122

114

117

118

127

133

40 – 49

102

89

90

93

85

79

77

81

86

85

50 – 59

72

69

81

88

99

61

65

70

74

78

60 – 69

53

58

61

71

80

67

69

69

72

66

70+

51

50

55

53

55

72

71

69

69

74

Alle aldersgrupper¹

127

116

113

115

117

122

118

116

116

119

[i]

[i] ¹  Aldersjusterte rater (1990-populasjonen som referansebefolkning)

Tabell 3  Aldersspesifikke og aldersjusterte insidensrater, appendisitt 1990 – 2001

Kvinner

Menn

Alder (år)

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

1990

1991 – 93

1994 – 96

1997 – 99

2000 – 01

0 – 9

45

38

37

43

36

49

41

41

41

46

10 – 19

205

196

191

185

195

225

221

220

212

221

20 – 29

129

119

120

131

133

173

162

156

167

175

30 – 39

54

63

71

83

90

96

102

107

114

120

40 – 49

44

43

47

53

53

68

67

71

74

75

50 – 59

36

41

51

59

63

45

52

58

60

60

60 – 69

29

34

40

41

51

49

45

45

47

44

70+

24

26

28

25

27

34

39

39

41

36

Alle aldersgrupper¹

77

75

74

83

86

100

98

99

101

105

[i]

[i] ¹  Aldersjusterte rater (1990-populasjonen referansebefolkning)

Livstidsrisiko (0 – 69 år) for appendektomi ble estimert til 10 % for menn og 8 % for kvinner.

Diagnostisk presisjon

Tre av fire (76 %) opererte fikk diagnosen appendisitt. Med tilnærmet konstante rater for appendektomi økte diagnostisk presisjon fra 81 % til 86 % for menn, og fra 60 % til 71 % for kvinner (e-tab 4). Logistisk regresjonsanalyse viste en kontinuerlig bedring i diagnostisk presisjon i studieperioden (e-tab 4), mest uttalt for kvinner. For begge kjønn var diagnostisk presisjon høyest i alderskategorien 10 – 19 år.

Tabell 4  Multivariat logistisk regresjon for diagnostisk presisjon. Oddsratio for endelig diagnose appendisitt etter appendektomi (avhengig variabel i logistisk regresjon; diagnose appendisitt (1), ikke diagnose appendisitt (0)) etter periode, alder og sykehuskategori

Antall med diagnose appendisitt

Antall med appendektomi

Andel med diagnose appendisitt (%)

Justert OR (95 % KI)

Variabel

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Tidsperiode

1990

1 600

2 144

2 680

2 629

60

81

Referanse

Referanse

1991 – 93

4 699

6 288

7 389

7 636

64

82

1,20 (1,10 – 1,32)

1,07 (0,95 – 1,2)

1994 – 96

4 893

6 341

7 295

7 482

67

85

1,51 (1,37 – 1,65)

1,31 (1,16 – 1,49)

1997 – 99

5 220

6 547

7 452

7 730

70

85

1,78 (1,62 – 1,95)

1,34 (1,19 – 1,51)

2000 – 01

3 682

4 560

5 151

5 312

71

86

1,92 (1,74 – 2,13)

1,46 (1,29 – 1,67)

Alder (år)

0 – 9

1 330

1 517

1 769

1 994

75

76

0,83 (0,73 – 0,93)

0,36 (0,32 – 0,41)

10 – 19

6 185

7 378

7 900

8 215

78

90

Referanse

Referanse

20 – 39

7 587

10 877

11 218

12 332

68

88

0,57 (0,53 – 0,61)

0,85 (0,78 – 0,93)

40 – 69

4 038

5 184

7 111

6 534

57

79

0,36 (0,34 – 0,39)

0,43 (0,39 – 0,47)

70 +

  954

  924

1 967

1 714

48

54

0,26 (0,23 – 0,28)

0,13 (0,12 – 0,15)

Sykehuskategori

Regionsykehus

3 808

4 983

5 712

6 016

67

83

Referanse

Referanse

Sentralsykehus

8 824

11 197

12 972

13 304

68

84

1,09 (1,02 – 1,17)

1,14 (1,04 – 1,24)

Lokalsykehus

7 420

9 636

11 039

11 374

67

85

1,05 (0,98 – 1,13)

1,15 (1,06 – 1,26)

Perforasjonsratio

Perforasjonsratio i perioden 1990 til 2000 – 01 økte fra 12 % til 21 % for menn og fra 9 % til 17 % for kvinner (e-tab 5). Appendisitt med perforasjon versus appendisitt uten perforasjon modellert ved logistisk regresjon viste signifikant økning i oddsratio for perforasjon i studieperioden (tab 5). Oddsratio for appendisitt med perforasjon var lavest i aldersgruppen 20 – 39 år, og generelt lavere ved sentralsykehus og lokalsykehus enn ved regionsykehus.

Tabell 5  Multivariat logistisk regresjon for perforasjonsratio. Oddsratio for perforert appendisitt (avhengig variabel i logistisk regresjon; appendisitt med perffovasjon(1) appenditsitt uten perforasjon(0) etter periode, alder og sykehuskategori

Antall med perforasjon

Antall med appendisitt

Perforasjonsratio (%)

Justert OR (95 % KI)

Variabel

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Tidsperiode

1990

229

 322

2 680

2 629

8,5

12,2

Referanse

Referanse

1991 – 93

626

 889

7 389

7 636

8,5

11,6

1,00 (0,89 – 1,18)

0,95 (0,82 – 1,08)

1994 – 96

679

 927

7 295

7 482

9,3

12,4

1,11 (0,95 – 1,30)

1,01 (0,88 – 1,16)

1997 – 99

1 052

1 325

7 452

7 730

14,1

17,1

1,84 (1,58 – 2,14)

1,54 (1,35 – 1,75)

2000 – 01

870

1 104

5 151

5 312

16,9

20,8

2,47 (2,11 – 2,88)

2,10 (1,83 – 2,40)

Alder (år)

0 – 9

317

 356

1 769

1 994

17,9

17,9

1,76 (1,52 – 2,02)

1,34 (1,18 – 1,53)

10 – 19

853

1 133

7 900

8 215

10,8

13,8

Referanse

Referanse

20 – 39

982

1 513

11 218

12 332

8,8

12,3

0,78 (0,71 – 0,86)

0,86 (0,80 – 0,94)

40 – 69

947

1 249

7 111

6 534

13,3

19,1

1,25 (1,13 – 1,37)

1,49 (1,35 – 1,75)

70+

357

 316

1 967

1 714

18,1

18,4

1,82 (1,59 – 2,09)

1,44 (1,83 – 2,40)

Sykehuskategori

Regionsykehus

784

1 098

5 712

6 016

13,7

18,3

Referanse

Referanse

Sentralsykehus

1 460

1 897

12 972

13 304

11,3

14,3

0,83 (0,76 – 0,92)

0,77 (0,71 – 0,84)

Lokalsykehus

1 206

1 565

11 039

11 374

10,9

13,8

0,83 (0,75 – 0,91)

0,76 (0,70 – 0,83)

Differensialdiagnoser for appendektomerte

Diagnoser for appendektomerte (n = 2 781) uten appendisitt ble studert for 1999 – 2001. Vanligst var uspesifisert abdominal smerte (kvinner 31 %, menn 28 %), uspesifisert lymfadenitt (kvinner 10 %, menn 14 %), ileus og divertikulitt (kvinner 3 % og 5 %, menn 8 % og 8 %). Hyppigste gynekologiske lidelser var salpingitt/endometritt (9 %) og benigne ovariallidelser (7 %).

Laparoskopi

Siden laparoskopi initialt ble svært sporadisk anvendt, ble kun data fra 1998 – 2001 analysert (n = 20 574).

Andelen appendektomier utført laparoskopisk økte jevnt fra 1998, fra 9 % til 15 % for kvinner og fra 5 % til 10 % for menn (tab 6), og var høyest i aldersgruppen 20 – 39 år. Laparoskopisk appendektomi ble benyttet i større grad ved sentralsykehus enn ved regionsykehus, spesielt for menn.

Tabell 6  Oddsratio for behandling med laparoskopi (avhengig variabel i logistisk regresjon; laparoskopi [1], laparotomi med/uten konvertering [0] etter periode, alder og sykehuskategori

Antall med laparoskopi

Antall med appendektomi

Andel laparoskopi (%)

Justert OR (95 % KI)

Variabel

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Tidsperiode

1998

237

137

2 544

2 650

9

5

Referanse

Referanse

1999

292

188

2 402

2 515

12

7

1,35 (1,12 – 1,62)

1,51 (1,20 – 1,91)

2000

325

200

2 518

2 600

13

8

1,45 (1,21 – 1,74)

1,58 (1,26 – 1,99)

2001

408

272

2 633

2 712

15

10

1,81 (1,52 – 2,16)

2,09 (1,68 – 2,60)

Alder(år)

0 – 9

30

24

  587

   695

5

3

0,33 (0,22 – 0,49)

0,43 (0,27 – 0,66)

10 – 19

325

194

2 408

2 605

13

7

Referanse

Referanse

20 – 39

648

  391

3 731

4 185

17

9

1,38 (1,19 – 1,60)

1,41 (1,17 – 1,69)

40 – 69

230

169

2 693

2 410

8

7

0,59 (0,49 – 0,71)

0,97 (0,78 – 1,20)

70+

29

19

 678

   582

4

3

0,27 (0,18 – 0,40)

0,41 (0,25 – 0,66)

Sykehuskategori

Regionsykehus

238

 92

2 091

2 264

11

4

Referanse

Referanse

Sentralsykehus

750

625

4 287

4 495

17

14

1,70 (1,45 – 1,99)

3,88 (3,09 – 4,86)

Lokalsykehus

271

80

3 631

3 711

7

2

0,61 (0,50 – 0,73)

0,51 (0,38 – 0,69)

I Akershus og Buskerud var andel laparoskopisk kirurgi høyere (50 % og 28 %) enn i øvrige fylker (e-tab 7). Median liggetid etter laparotomi (konvertering inkludert) og laparoskopi var tre og to dager. For «laparoskopi-fylkene» Akershus og Buskerud var liggetiden signifikant lavere ved laparoskopi enn ved laparotomi (p < 0,001).

Tabell 7  Operasjonsprosedyrer og gjennomsnittlig antall liggedager etter fylke, 2000–01

Appendektomier (Antall)

Laparoskopi uten konvertering (%)

Liggedager ved laparotomi (SD)

Liggedager ved laparoskopi (SD)

Østfold

 609

13

4,8 (7,2)

2,9 (2,3)

Akershus

 900

50

4,6 (6,6)

3,3 (5,1)

Oslo

1 102

16

4,1 (4,3)

3,1 (2,3)

Hedmark

 390

9

4,4 (5,2)

2,8 (1,4)

Oppland

 511

6

4,6 (5,2)

4,1 (3,6)

Buskerud

 479

28

5,0 (6,9)

3,2 (2,8)

Vestfold

 431

10

4,2 (4,1)

3,2 (1,9)

Telemark

 437

4

4,1 (4,7)

2,3 (1,1)

Aust-Agder

 229

11

4,4 (5,9)

3,3 (1,9)

Vest-Agder

 393

2

4,1 (4,1)

4,1 (2,8)

Rogaland

 882

6

4,5 (5,3)

4,1 (4,3)

Hordaland

1 049

1

4,3 (4,2)

3,3 (2,0)

Sogn og Fjordane

 258

4

4,7 (5,8)

3,8 (3,4)

Møre og Romsdal

 586

3

4,3 (4,3)

3,2 (1,8)

Sør-Trøndelag

 726

12

5,5 (7,4)

3,1 (3,5)

Nord-Trøndelag

 324

3

3,4 (5,0)

2,6 (1,4)

Nordland

 505

2

4,2 (3,9)

3,3 (3,1)

Troms

 399

3

4,7 (8,7)

2,8 (1,5)

Finnmark

 203

5

3,6 (4,0)

2,1 (0,9)

Hele landet

10 413

12

4,5 (5,6)

3,2 (3,7)

Appendisitt uten appendektomi

I alt 6 022 (11 %) pasienter hadde appendisitt som hoveddiagnose uten at appendektomi ble utført. Andelen var stabil i studieperioden og pasientene hadde høyere median alder (32 år) sammenliknet med appendektomerte med appendisitt (25 år). Pasienter innlagt med diagnose appendisitt uten at appendektomi ble utført hadde samme liggetid som appendektomerte pasienter med diagnosen appendisitt.

Reinnleggelser

Blant 8 239 appendektomerte med hoveddiagnose appendisitt i perioden 2000 – 01 ble det registrert 358 (4,3 %) reinnleggelser. 50 % (178/358) var lagt inn med komplikasjon til inngrep, 22 % (79/358) med smerte i buk og bekken, 5 % (17/358) med peritonitt og 24 % (84/358) med fortsatt diagnose appendisitt. Det var ingen forskjell i reinnleggelser etter laparoskopi (4,8 %; 50/1 042) og laparotomi (4,3 %; 308/7 197).

Dødsfall

34 pasienter med hoveddiagnose appendisitt døde. Appendektomi ble utført hos 15 ved konvensjonell tilgang i høyre fossa iliaca, hos 13 ved midtlinjesnitt og hos seks ble dessuten tarmreseksjon (n = 3), galleoperasjon (n = 2), gynekologisk inngrep (n = 1) utført. Samlet dødelighet under innleggelse var 0,7  og median alder for disse pasientene var 78 år (spredning 13 – 93 år).

Blant appendektomerte pasienter med annen hoveddiagnose forelå 16 dødsfall. Fem pasienter ble appendektomert ved konvensjonell tilgang og 11 via midtlinjesnitt. Disse pasientene hadde divertikulitt (n = 3), pneumoni (n = 3), peritonitt (n = 2), tarmiskemi (n = 2), enteritt (n = 2), abdominal cancer (n = 2), pyelonefritt (n = 1) eller magesmerter (n = 1). Samlet dødelighet i denne gruppen var 1,1 , median alder 74 år (spredning 43 – 92 år).

Diskusjon

Vår studie av appendektomi for appendisitt i 12-årsperioden 1990 – 2001 viser en bedring i diagnostisk presisjon samtidig som insidensen av perforasjon har økt. Åpen tilgang er fortsatt dominerende og benyttes ved minst fem av seks appendektomier. Imidlertid er relativ andel av laparoskopisk tilgang nesten blitt fordoblet siden 1998.

Insidens for appendektomi i denne studien (1990 – 2001) er noe lavere enn i eldre registerbaserte studier fra USA (1979 – 84) (9), Sverige (1989 – 93) (2), og Norge (1977 – 78) (10). Vi fant noe høyere insidens for appendektomi enn i en prospektiv undersøkelse basert på journaldata fra Rogaland (108 per 100 000) for perioden 1989 – 1999 (3).

Estimert livstidsrisiko i USA (1979 – 84) for appendektomi var i samsvar med våre resultater for menn (10 %), mens estimatet for kvinner var mye høyere i USA (23 %) (9). Denne forskjellen kan tilskrives lavere terskel for bruk av appendektomi blant kvinner i USA.

Vi har ikke skilt mellom akutt og kronisk appendisitt, noe som har liten betydning siden kronisk appendisitt utgjorde bare 4 % av diagnosene blant appendektomerte pasienter med appendisitt. Kronisk appendisitt var jevnt fordelt mellom kvinner og menn og over studieperioden.

Norsk Pasientregister har ikke informasjon som kan verifisere diagnosen appendisitt. Sammenlikning av kirurgens og patologens histologiske diagnose har vist en overestimering på 6 % (11). Likevel er diagnostisk presisjon i god overensstemmelse med Rogalands-studien (3) og svenske data (2).

Perforasjonsratio økte fra 10 % i 1990 til nesten 20 % i 2000 – 01. Studier hvor histologiske data foreligger, har vist appendisitt med perforasjon hos 12 – 20 % av pasientene (1, 3). Registerdata fra Sverige viste en perforasjonsratio på 20 % i 1987 – 96 (7). Siden Pasientregisteret ikke inneholder opplysninger som kan validere diagnosen, må man være varsom med tolkingen av disse resultatene. Perforasjonsratio økte påfallende for både kvinner og menn fra 1998 til 1999 (data ikke vist). ICD-9-kodeverket ble erstattet med ICD-10 i 1999, og endret praksis for koding kan forklare noe av stigningen i dette kalenderåret.

Vi fant at andel laparoskopisk kirurgi økte fra 7 % til 12 % fra 1998 til 2001. To spørreundersøkelser til norske kirurgiske avdelinger (12) viste liknende økning i laparoskopiske appendektomier fra 7,5 % i 1992 til omtrent 10 % i 1999. I Sverige ble bare 1,2 % av appendektomiene utført laparoskopisk i 1989 – 93 (2), med økning til 7,6 % i 1996 (7).

Andelen laparoskopiske operasjoner var lavere ved regionsykehus enn ved sentralsykehusene, i samsvar med spørreundersøkelsen (5). Data fra Sentralsykehuset i Akershus og Sentralsykehuset i Buskerud var utslagsgivende for at andelen laparoskopi var høyere ved sentralsykehus enn ved regionsykehus. Analyser uten data fra sentralsykehusene i Akershus og Buskerud viste samme andel laparoskopi ved sentralsykehus som ved regionsykehus (ikke vist). Sentralsykehuset i Akershus deltok i 1991 – 95 i en multisenterstudie med bruk av laparoskopi ved appendisitt (13), og fylket hadde i 2000 – 01 vesentlig høyere andel laparoskopisk appendektomi enn øvrige fylker.

Skandinaviske studier har vist at laparoskopisk appendektomi gir lengre operasjonstid, samme liggetid, men kortere rekonvalesens enn ved åpen tilgang (14, 15). En metaanalyse over minst 4 000 pasienter viste raskere rehabilitering, og færre sårinfeksjoner, men flere intraabdominale abscesser ved laparoskopisk tilgang sammenliknet med åpen kirurgi (16).

I denne registerbaserte studien var liggetiden kortere etter laparoskopi enn etter laparotomi, og det var ingen forskjell i andel reinnleggelser. Til tross for dette er laparoskopisk appendektomi i liten grad innført ved norske sykehus.

Interessekonflikter: Ingen

e-tab 1, e-tab 4, e-tab 5 og e-tab 7 finnes i artikkelen på www.tidsskriftet.no
1

Körner H, Söndenaa K, Söreide JA, Andersen E, Nysted A, Lende TH et al. Incidence of acute nonperforated and perforated appendicitis: age-specific and sex-specific analysis. World J Surg 1997; 21: 313 – 7.

2

Blomqvist P, Ljung H, Nyren O, Ekbom A. Appendectomy in Sweden 1989 – 1993 assessed by the Inpatient Registry. J Clin Epidemiol 1998; 51: 859 – 65.

3

Körner H, Söreide JA, Pedersen EJ, Bru T, Söndenaa K, Vatten L. Stability in incidence of acute appendicitis. A population-based longitudinal study. Dig Surg 2001; 18: 61 – 6.

4

Hegstad E, Rosseland AR. Laparoskopisk kirurgi i Norge. Hvor står vi i dag? Nyhetsbrev fra Norsk Thoracolaparoskopiforum 2001; 8: 3 – 6.

5

Mjåland O, Johnson E, Myrvold HE. Laparoskopisk kirurgi i Norge Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2520 – 3.

6

Semm K. Endoscopic appendectomy. Endoscopy 1983; 15: 59 – 64.

7

Blomqvist PG, Andersson RE, Granath F, Lambe MP, Ekbom AR. Mortality after appendectomy in Sweden, 1987 – 1996. Ann Surg 2001; 233: 455 – 60.

8

Hovedtabell: 030226 Folkemengde etter kjønn og ettårig alder. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2003. www3.ssb.no (7.1.2003).

9

Addiss DG, Shaffer N, Fowler BS, Tauxe RV. The epidemiology of appendicitis and appendectomy in the United States. Am J Epidemiol 1990; 132: 910 – 25.

10

Søreide O. Appendicitis – a study of incidence, death rates and consumption of hospital resources. Postgrad Med J 1984; 60: 341 – 5.

11

Andersson R, Hugander A, Thulin A, Nystrom PO, Olaison G. Indications for operation in suspected appendicitis and incidence of perforation. BMJ 1994; 308: 107 – 10.

12

Johnson E, Solheim K, Buanes T. Laparoskopisk kirurgi i Norge. Driftsstatistikk fra kirurgiske avdelinger etter 1990. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 1982 – 4.

13

Moberg AC, Ahlberg G, Leijonmarck CE, Montgomery A, Reiertsen O, Rosseland AR et al. Diagnostic laparoscopy in 1043 patients with suspected acute appendicitis. Eur J Surg 1998; 164: 833 – 40.

14

Hellberg A, Rudberg C, Kullman E, Enochsson L, Fenyo G, Graffner H et al. Prospective randomized multicentre study of laparoscopic versus open appendicectomy. Br J Surg 1999; 86: 48 – 53.

15

Pedersen AG, Petersen OB, Wara P, Rønning H, Qvist N, Laurberg S. Randomized clinical trial of laparoscopic versus open appendicectomy. Br J Surg 2001; 88: 200 – 5.

16

Eypasch E, Sauerland S, Lefering R, Neugebauer EA. Laparoscopic versus open appendectomy: between evidence and common sense. Dig Surg 2002; 19: 518 – 22.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler