Mobilbruk, chat og flørt
Bruk av interaktiv kommunikasjonsteknologi og særlig mobiltelefon brer seg med høy hastighet blant ungdommer, former deres kommunikasjon og preger deres dagligliv (7, 8). Tidligere appellerte slik teknologi spesielt til litt eldre gutter, men forskjellene i bruk etter alder og kjønn er i ferd med å viskes ut (19). Det er også verdt å merke seg at ungdommene opplever det som skjer i for eksempel chattegrupper som like virkelig som det som skjer offline. Derfor ser vi at gårsdagens termer som «virtual» og «real life» nå i liten grad brukes i faglitteraturen (7). Dagens ungdom utvikler avanserte ferdigheter i bruken av disse mediene, de etablerer og holder kontakt, dyrker vennskap og flørter gjennom nettchat, SMS og samtaler på mobiltelefon (7, 8, 18). En god del møter også andre «i det virkelige liv» etter å ha blitt kjent via chat (9).
Studien viste at jentene kommuniserte litt oftere enn gutter gjennom mobiltelefon. Sammenhengen med seksualatferd fant vi derimot for begge kjønn. Det er også verdt å merke seg at sammenhengen var sterkest midt i og mot slutten av tenårene, slik at dette ikke primært kan knyttes til dem som debuterer tidligst – og som vi vet at kan være sårbare ungdommer (11).
Dersom funnene reflekterer at mobiltelefonen faktisk har en egen og separat betydning, hvilke mekanismer kan da virke? En grunn kan være at ungdommer rutinemessig ber om numre til mobiltelefonen til dem de litt tilfeldig møter, noe som kan være effektivt for å etablere og opprettholde en stor kontaktflate. Terskelen for kontakt blir lav, kombinert med at det kan bli raskere bevegelse, for eksempel til og fra fester, og også være lett å ta opp igjen kontakten med personer man tilfeldig treffer, for flørt og sjekking (7, 8). Ubehaget ved avvisning må antas å være mindre på denne måten enn gjennom kontakt ansikt til ansikt, noe som kan gi økt dristighet i henvendelsene. I tillegg vil de nye telefonene – som både kan transportere tekst, lyd og bilder – muliggjøre utforskende og intensiv samhandling, samt simulering av erotisk kontakt. Mange ungdommer har høy kompetanse i et eget SMS-språk, mye av kontakten foregår om natten, uten kontroll fra foreldrene, og en god del av den synes å være sentrert rundt erotikk og sex (8, 18). Nyere forskning peker på at det er uklare grenser mellom den kroppen som samhandler «i det virkelige liv» og den som simuleres i samhandling på nettchat og gjennom mobiltelefon. Antakelig vil samspillet mellom det som skjer online og offline være det sentrale. Intimiteten som oppstår vil oppleves som reell, den vil faktisk ofte utvikle seg hurtigere enn i samhandling ansikt til ansikt (20), og antakelig vil det være lettere å bryte grenser i virkeligheten dersom de er lekt med eller overskredet virtuelt (10, 18). Særlig det interaktive aspektet og de raske responsene på egne utspill synes å gi slik kommunikasjon emosjonell intensitet og dybde (18). Dette kan også være grunnen til at det var svak sammenheng mellom samleiedebut og bruk av e-post, som er mer omstendelig teknisk, men også mindre interaktiv, intensiv og rik i uttrykket. Heller ikke chat synes å spille samme rolle som mobiltelefon. Også chat vil normalt foregå gjennom PC, og vil derfor være mer tid- og stedbundet, samt mer synlig og også mer omstendelig. En annen grunn kan være at chat særlig brukes av yngre ungdommer og kanskje oppleves som en mer barnslig aktivitet.
Det skal ikke underslås at flere faktorer enn dem vi har kunnet kontrollere, kan tenkes å virke inn på sammenhengene. På den annen side har vi allerede tatt i betraktning svært mange av de faktorene som allerede er etablert som prediktorer for samleiedebut. Omsorgssvikt og dårlig tilsyn kan spille inn (11), sårbare ungdommer er oftere utsatt for seksuelt press (21), og det er grunn til å anta at dette også vil kunne gjelde påvirkning gjennom interaktive medier (6). Flere studier har vist sammenheng mellom lav debutalder og lav sosial klasse, selv om de er mindre uttalt i Norge (11). Det er derfor verdt å merke seg at funnene holdt seg, ved kontroll for en rekke variabler knyttet til sosiodemografi, familie, omsorg og tilsyn. Man kan også tenke seg at intensiv bruk av mobiltelefon veves inn i hyppig samhandling, store nettverk, mye sosial aktivitet, festing og uteliv. Dessuten kan det tenkes at særlig de mest selvbevisste ungdommene opprettholder en stor kontaktflate gjennom mobiltelefon. I så fall vil intensiv bruk mer være en markør for interaksjon, selvbilde og deltakelse i festkulturer enn en aktivitet med stor betydning i seg selv. Sammenhengene vi fant, ble rett nok redusert ved kontroll for slike variabler, men forble likevel sterke. Selv om det antakelig er andre umålte variabler som virker inn, synes funnene statistisk sett å være svært robuste.
Konklusjonen må bli at denne teknologien, og særlig bruken av mobiltelefon, kan tenkes å ha innvirkning på så vel ungdoms seksuelle sosialisering og samhandling som på en rekke andre forhold. Feltet bør åpenbart studeres inngående.