Mobilbruk, chat og sex blant norske tenåringer

Willy Pedersen Om forfatteren
Artikkel

I løpet av det siste tiåret har norske ungdommer endret seksualatferd. Debutalder ved samleie har falt, særlig hos jentene (1), og formene for seksuell praksis er blitt mer variert (1). Det er ikke opplagt hva som er årsakene, men en rimelig antakelse er at endringene har røtter i kvinnefrigjøring, nye samlivsmønstre og endret prevensjonsteknologi i etterkrigstiden. De som nå har barn i tenårene, tilhørte den første kohorten med en ungdomstid etter at p-pillen kom i vanlig bruk (2). Kanskje overføres deres normer til barna deres. Men også det siste tiårets fokusering på seksualitet i det offentlige rom, gjennom TV, film og aviser kan tenkes å ha spilt en rolle (3). En siste – noe spekulativ – forklaring antyder at endringene i bruk av interaktiv kommunikasjonsteknologi kan ha hatt betydning (1).

Bruken av mobiltelefon og Internett utgjør en av de mest dramatiske endringene i vårt hverdagsliv. I løpet av den siste femårsperioden har mobiltettheten økt fra 38 til 83 per 100 innbyggere. Det har vært en særlig kraftig vekst i antall sendte SMS-meldinger (4). Bruken av Internett har økt dramatisk i samme periode, og mer enn 70 % av ungdommene bruker nettet hver uke (5), og for alle disse tjenestene synes ungdom å være både innovatører og storforbrukere (6). Tjenestene blir stadig mer komplekse, med utveksling av både tekst, lyd og bilder. Ulike aldersgrupper bruker mobiltelefonene på forskjellig måte: For eldre mennesker står trygghet og sikkerhet sentralt, for middelaldrende og barnefamilier er koordinering og logistikk viktig, mens både logistikk, relasjoner og følelser står i sentrum for ungdom (7). En finsk studie viste for eksempel hvordan ungdom brukte mobilen til uformell kommunikasjon rundt betroelser, sladder, lufting av skuffelse og irritasjon, samt til flørt (8). Ungdom er dessuten den gruppen som skriver flest nattlige tekstmeldinger (6), og foreldrene vet lite om hva de foretar seg ved hjelp av disse tjenestene (9). Flere studier kan tyde på at slik teknologi har bidratt til å endre ungdoms kontaktetablering, flørt og erotiske samhandling (7, 8, 10).

I foreliggende studie undersøkte vi disse sammenhengene. Vi så på alder ved samleiedebut og undersøkte om bruk av slik teknologi kunne tenkes å spille inn. For å kunne vurdere dette måtte vi ta i betraktning hele det spekteret av andre variabler vi vet har betydning for når ungdom debuterer seksuelt (11).

Problemstillinger

Vi spurte:

  1. Hvor store andeler av tenåringene i ulike aldersklasser har tilgang på Internett, e-post, chat, mobiltelefon?

  2. Hvor aktivt brukes tjenestene?

  3. Er det noen sammenheng mellom bruk av slike medier og sannsynlighet for å ha debutert seksuelt?

  4. Holder eventuelle sammenhenger seg ved kontroll for andre kjennetegn ved ungdommenes oppvekstmiljø, som sosiodemografiske forhold, omsorgsnivå og tilsyn i familien, nettverk, vennemiljø, deltakelse i festkulturer og selvbilde?

  5. Hele veien vil vi undersøke mulige forskjeller etter kjønn

Materiale og metode

Data er hentet fra Ung i Norge, en studie av den delen av ungdomsbefolkningen (13 – 18 år) som befant seg i skoleverket i 2002. Studien er inngående beskrevet i en annen publikasjon (12). Studien var basert på frivillighet og aktivt foreldresamtykke. Alle skolene i landet inngikk i registeret elevene ble trukket fra, responsraten var på 92 %, noe som gav et utvalg på 10 926 ungdommer. Datasettet bør være godt egnet for å belyse temaer som dem vi her tar opp.

Et spørreskjema ble administrert til elevene i skoletiden. De besvarte spørsmål knyttet til bruken av elektroniske medier, men også om sosiodemografiske forhold, familie, venner og personlige kjennetegn. I et annet arbeid er hele spørreskjemaet publisert (12), men vi stilte bl.a. følgende spørsmål:

Hvor ofte gjør du vanligvis noe av dette utenfor skolen?

  1. Skriver eller leser e-post?

  2. Chatter med andre på nettet?

Vi spurte om respondenten hadde mobiltelefon, samt:

  1. Hvor mange ganger snakket du i mobiltelefon i går?

  2. Hvor mange tekstmeldinger sendte du i går?

  3. Hvor mange tekstmeldinger mottok du i går?

  4. Hvor mange forskjellige personer hadde du kontakt med gjennom mobiltelefon i går?

Som ett i en serie spørsmål om seksualatferd spurte vi om respondenten hadde hatt samleie. Vi stilte videre en rekke spørsmål om familiesituasjon og foreldre, bl.a: Har du noen gang sett foreldrene dine beruset? En kortversjon av «Parental bonding Instrument» (PBI) ble brukt for å måle opplevd omsorg og overbeskyttelse (13). Tilsyn ble målt gjennom en annen serie utsagn (14). Opplevd ensomhet ble målt ved hjelp av fire spørsmål fra UCLA Loneliness Scale (15). Sosialt selvbilde og opplevd aksept fra venner ble målt ved hjelp av Harter’s Self Perception Profile for Adolescents, gjennom skalaen for sosial kompetanse (16). Vi spurte om tidspunkt for pubertetsmodning i forhold til andre jevnaldrende. Alle skalaene er tidligere utprøvd på norske utvalg (11, 17, 18), og de hadde også her gode psykometriske egenskaper. Vi spurte om noen av respondentenes to beste venner var mer enn to år eldre enn dem selv. Vi spurte om hvor ofte de hadde: gått på kafé eller snackbar; brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater; vært sammen med venner i eget hjem eller hos dem; stått og hengt på et gatehjørne, kiosk, på bensinstasjon eller liknende. Disse variablene ble slått sammen til indeksen «uorganisert fritidsmønster». I tillegg spurte vi om hvor ofte de hadde vært på fest hjemme hos noen og vært på diskotek/utested eller liknende. Disse to variablene ble slått sammen til indeksen «festkultur».

I de statistiske analysene brukte vi tester for khikvadrat, t-tester, samt bivariat og multippel logistisk regresjonsanalyse.

Resultater

Nesten alle hadde tilgang til PC i hjemmet, mens over 80 % også hadde tilgang på Internett (tab 1). Gutter hadde oftere slikt utstyr enn jentene på eget rom, mens litt flere jenter enn gutter hadde mobiltelefon. Det var moderate forskjeller etter alder i tilgangen til de ulike mediene. Bruk av e-post og mobiltelefon økte jevnt med alder, mens bruken av chat nådde et høydepunkt tidlig i tenårene, og falt deretter.

Tabell 1  Tilgjengelighet av datautstyr og interaktive medier for kommunikasjon, i hjemmet og på eget rom, etter kjønn og alder

Gutter

Jenter

13 – 15 år (n = 2 542)

16 – 18 år (n = 2 687)

13 – 15 år (n = 2 693)

16 – 18 år (n = 2 798)

Prosent

95 % KI

Prosent

95 % KI

Prosent

95 % KI

Prosent

95 % KI

PC hjemme

97

(96 – 97)

96

(95 – 96)

95

(94 – 96)

93

(92 – 94)

Internett hjemme

85

(83 – 86)

87

(85 – 88)

83

(81 – 84)

81

(80 – 83)

PC på eget rom

46

(44 – 48)

53

(51 – 55)

24

(22 – 25)

24

(23 – 26)

Internett på eget rom

25

(24 – 27)

36

(35 – 38)

10

(9 – 12)

13

(12 – 14)

Mobiltelefon

88

(87 – 89)

95

(94 – 96)

94

(93 – 95)

97

(97 – 98)

Det var små sammenhenger mellom samleiedebut og bruk av e-post og chat, men sterke sammenhenger for mobilbruk (tab 2). På dette grunnlaget laget vi en indeks for mobilaktivitet basert på alle de fire variablene, og med verdier fra 0 – 7. Jentene hadde litt høyere skåre på denne variabelen enn guttene (3,3 mot 3,0; p < 0,001). Det var nær lineær sammenheng mellom sannsynligheten for å ha hatt sitt første samleie og skåre på denne indeksen (fig 1).

Samleiedebut (i prosent) mot aktivitet på mobiltelefon (indeks med verdier fra 0 – 7). (N = 10 309, alder 13 – 18 år)

Tabell 2a  Forholdet mellom samleiedebut og bruk av e-post, chat og mobiltelefon. Absolutte tall, prosentandeler, bivariat oddsratio (OR) med 95 % konfidensintervall i parentes. For gutter

Antall som har hatt sitt første samleie

Oddsratio

N = 5 211

n

(%)

OR

95 % KI

Lese/sende e-post

Aldri

1 743

445

(26)

Referanse

Inntil en gang i uken

1 731

488

(28)

1,1

1,0 – 1,3

Flere ganger i uken/daglig

1 737

544

(31)

1,3

1,1 – 1,5

Chat på Internett

Aldri

2 211

536

(24)

Referanse

Inntil en gang i uken

1 500

463

(31)

1,4

1,2 – 1,6

Flere ganger i uken/daglig

1 503

479

(32)

1,5

1,3 – 1,7

Antall samtaler på mobiltelefon i går

Ingen

1 825

222

(12)

Referanse

1 – 5

2 821

959

(34)

3,7

3,2 – 4,4

6 – 10

307

174

(57)

9,5

7,2 – 12,3

11+

165

119

(72)

18,7

13,0 – 27,0

Antall SMS sendt i går

Ingen

1 866

398

(21)

Referanse

1 – 5

1 995

515

(26)

1,3

1,1 – 1,5

6 – 10

722

264

(37)

2,1

1,8 – 2,6

11+

542

302

(56)

4,6

3,8 – 5,7

Antall SMS mottatt i går

Ingen

1 211

147

(12)

Referanse

1 – 5

2 374

618

(26)

2,5

2,1 – 3,1

6 – 10

782

308

(39)

4,7

3,8 – 5,9

11+

663

367

(55)

8,9

7,1 – 11,3

Kontakt antall personer på mobil i går

Ingen

1 019

112

(11)

Referanse

1 – 2

2 161

488

(23)

2,4

1,9 – 2,9

3 – 5

1 528

648

(42)

5,9

4,8 – 7,4

6 +

393

229

(58)

11,3

8,5 – 15,0

Tabell 2b  Forholdet mellom samleiedebut og bruk av e-post, chat og mobiltelefon. Absolutte tall, prosentandeler, bivariat oddsratio (OR) med 95 % konfidensintervall i parentes. For jenter

Antall som har hatt sitt første samleie

Odds ratio

N = 5 481

n

(%)

OR

95 % KI

Lese/sende e-post

Aldri

1 593

570

(36)

Referanse

Inntil en gang i uken

2 075

805

(39)

1,2

1,0 – 1,3

Flere ganger i uken/daglig

1 813

613

(34)

0,9

0,8 – 1,1

Chat på Internett

Aldri

2 594

1 011

(39)

Referanse

Inntil en gang i uken

1 750

623

(36)

0,9

0,8 – 1,0

Flere ganger i uken/daglig

1 140

355

(31)

0,7

0,6 – 0,8

Antall samtaler på mobiltelefon i går

Ingen

1 868

311

(17)

Referanse

1 – 5

3 265

1 474

(45)

4,1

3,6 – 4,7

6 – 10

249

167

(67)

10,2

7,6 – 13,6

11+

58

37

(64)

8,8

5,1 – 15,2

Antall SMS sendt i går

Ingen

1 450

419

(29)

Referanse

1 – 5

2 366

798

(34)

1,2

1,1 – 1,4

6 – 10

950

401

(42)

1,8

1,5 – 2,1

11+

676

372

(55)

3,0

2,5 – 3,6

Antall SMS mottatt i går

Ingen

794

133

(17)

Referanse

1 – 5

2 755

950

(35)

2,6

2,1 – 3,2

6 – 10

984

431

(44)

3,8

3,1 – 4,8

11+

757

395

(52)

5,4

4,3 – 6,9

Kontakt antall personer på mobil i går

Ingen

649

57

(9)

Referanse

1 – 2

2 403

762

(32)

4,8

3,6 – 6,4

3 – 5

2 008

956

(48)

9,4

7,1 – 12,6

6 +

364

210

(58)

14,2

10,1 – 19,9

I en serie analyser undersøkte vi så sammenhengen mellom samleiedebut og denne indeksen og om den holdt seg ved kontroll for kontekstuelle og familiære kjennetegn, samt variabler knyttet til vennemiljø, fritid og individuelle forhold. Ikke-signifikante variabler (p < 0,01) ble eliminert fra modellene, og i tabell 3 viser vi de endelige modellene for begge kjønn. Vi ser at sammenhengen til bruk av mobiltelefon forble sterk. Sosiodemografiske kjennetegn hadde ikke statistisk effekt, mens flere mål på omsorg og tilsyn spilte inn. Vi ser at vennenettverk og fritidsmønster hadde sterk effekt, mens opplevd ensomhet, sosial støtte og sosial kompetanse ikke hadde betydning kontrollert for øvrige variabler. I alle analysene kontrollerte vi for alder. I en separat analyse testet vi om effektene av mobilaktivitet var signifikant forskjellig for de to kjønnene, men det var den ikke. Vi testet om effekten var ulik i den yngste (13 – 15 år) og den eldste (16 – 18 år) aldersgruppen, og fant at den var noe sterkere i den eldste (p < 0,05).

Tabell 3  Forholdet mellom samleiedebut og kjennetegn knyttet til sosiodemografi, familie, jevnaldrende og individuelle forhold. Justerte oddsratioer (JOR) med 95 % konfidensintervall, basert på multivariat logistisk regresjonanalyse. Kontroll for alder og separate analyser etter kjønn

Gutter

Jenter

Skala

JOR

95 % KI

JOR

95 % KI

Alder (år)

1,7

(1,6 – 1,8)

2,2

(2,1 – 2,3)

Foreldretilsyn

0 – 5

1,0

(1,0 – 1,1)

1,2

(1,0 – 1,2)

Foreldres omsorgsnivå

0 – 12

0,9

(0,9 – 1,0)

0,9

(0,9 – 1,0)

Skilte foreldre

0 – 1

1,3

(1,1 – 1,6)

1,5

(1,2 – 1,7)

Foreldres alkoholberuselse

0 – 4

1,3

(1,2 – 1,4)

1,4

(1,3 – 1,5)

Pubertetsmodning

0 – 6

0,8

(0,7 – 0,8)

0,8

(0,7 – 0,8)

Antall nære venner

0 – 7

1,0

(1,0 – 1,1)

0,9

(0,9 – 1,0)

Eldre bestevenner

0 – 2

1,7

(1,5 – 2,1)

1,9

(1,5 – 2,3)

Festorientert

0 – 4

1,7

(1,6 – 1,9)

1,6

(1,5 – 1,8)

Uorganisert fritidsmønster

0 – 7

1,2

(1,1 – 1,3)

1,3

(1,2 – 1,4)

Aktivitetsnivå på mobiltelefon

0 Ingen aktivitet

Referanse

Referanse

1

1,5

(1,0 – 2,2)

3,0

(1,8 – 5,1)

2

1,3

(0,9 – 1,9)

3,4

(2,2 – 5,4)

3

1,9

(1,3 – 2,6)

3,8

(2,4 – 5,9)

4

1,8

(1,3 – 2,5)

4,3

(2,7 – 6,8)

5

2,7

(1,9 – 3,9)

5,0

(3,1 – 7,9)

6

3,0

(2,0 – 4,4)

5,6

(3,4 – 9,2)

7 Svært høy aktivitet

5,9

(3,9 – 9,0)

8,0

(4,7 – 13,5)

Diskusjon

Hovedfunn

Studien viste overraskende sterk sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og sannsynligheten for å ha debutert seksuelt. Mindre enn én av ti blant dem som ikke var brukere av mobiltelefon hadde hatt samleie, mens dette gjaldt rundt to av tre blant dem som var storbrukere. Sammenhengen forble signifikant ved kontroll for en rekke variabler som har betydning for når ungdom har sitt første samleie, som sosiodemografiske forhold, trekk ved foreldre og venner, bruk av fritiden og en serie kjennetegn ved dem selv (11). Det var ikke slike sammenhenger for e-post og chat.

Likevel må vi understreke at vi ikke har longitudinelle data til disposisjon. Vi vet derfor ikke noe sikkert om tidsrekkefølge eller kausalitet. En mulig fortolkning er at årsaken til funnene utelukkende er knyttet til felles seleksjonsfaktorer for de to fenomenene. Dette vil i så fall innebære at de ungdommene som utvikler intensiv kommunikasjon på mobiltelefon, er de samme som – uavhengig av dette – også har høy sannsynlighet for å debutere seksuelt. Den sterke sammenhengen, også etter kontroll for en rekke andre sentrale variabler, taler imidlertid imot at dette skulle være den eneste forklaringen. Videre peker også annen forskning i retning av at bruk av mobiltelefon synes å spille en viktig rolle ved kontaktetablering, flørt og intim samhandling, særlig i ung alder.

Mobilbruk, chat og flørt

Bruk av interaktiv kommunikasjonsteknologi og særlig mobiltelefon brer seg med høy hastighet blant ungdommer, former deres kommunikasjon og preger deres dagligliv (7, 8). Tidligere appellerte slik teknologi spesielt til litt eldre gutter, men forskjellene i bruk etter alder og kjønn er i ferd med å viskes ut (19). Det er også verdt å merke seg at ungdommene opplever det som skjer i for eksempel chattegrupper som like virkelig som det som skjer offline. Derfor ser vi at gårsdagens termer som «virtual» og «real life» nå i liten grad brukes i faglitteraturen (7). Dagens ungdom utvikler avanserte ferdigheter i bruken av disse mediene, de etablerer og holder kontakt, dyrker vennskap og flørter gjennom nettchat, SMS og samtaler på mobiltelefon (7, 8, 18). En god del møter også andre «i det virkelige liv» etter å ha blitt kjent via chat (9).

Studien viste at jentene kommuniserte litt oftere enn gutter gjennom mobiltelefon. Sammenhengen med seksualatferd fant vi derimot for begge kjønn. Det er også verdt å merke seg at sammenhengen var sterkest midt i og mot slutten av tenårene, slik at dette ikke primært kan knyttes til dem som debuterer tidligst – og som vi vet at kan være sårbare ungdommer (11).

Dersom funnene reflekterer at mobiltelefonen faktisk har en egen og separat betydning, hvilke mekanismer kan da virke? En grunn kan være at ungdommer rutinemessig ber om numre til mobiltelefonen til dem de litt tilfeldig møter, noe som kan være effektivt for å etablere og opprettholde en stor kontaktflate. Terskelen for kontakt blir lav, kombinert med at det kan bli raskere bevegelse, for eksempel til og fra fester, og også være lett å ta opp igjen kontakten med personer man tilfeldig treffer, for flørt og sjekking (7, 8). Ubehaget ved avvisning må antas å være mindre på denne måten enn gjennom kontakt ansikt til ansikt, noe som kan gi økt dristighet i henvendelsene. I tillegg vil de nye telefonene – som både kan transportere tekst, lyd og bilder – muliggjøre utforskende og intensiv samhandling, samt simulering av erotisk kontakt. Mange ungdommer har høy kompetanse i et eget SMS-språk, mye av kontakten foregår om natten, uten kontroll fra foreldrene, og en god del av den synes å være sentrert rundt erotikk og sex (8, 18). Nyere forskning peker på at det er uklare grenser mellom den kroppen som samhandler «i det virkelige liv» og den som simuleres i samhandling på nettchat og gjennom mobiltelefon. Antakelig vil samspillet mellom det som skjer online og offline være det sentrale. Intimiteten som oppstår vil oppleves som reell, den vil faktisk ofte utvikle seg hurtigere enn i samhandling ansikt til ansikt (20), og antakelig vil det være lettere å bryte grenser i virkeligheten dersom de er lekt med eller overskredet virtuelt (10, 18). Særlig det interaktive aspektet og de raske responsene på egne utspill synes å gi slik kommunikasjon emosjonell intensitet og dybde (18). Dette kan også være grunnen til at det var svak sammenheng mellom samleiedebut og bruk av e-post, som er mer omstendelig teknisk, men også mindre interaktiv, intensiv og rik i uttrykket. Heller ikke chat synes å spille samme rolle som mobiltelefon. Også chat vil normalt foregå gjennom PC, og vil derfor være mer tid- og stedbundet, samt mer synlig og også mer omstendelig. En annen grunn kan være at chat særlig brukes av yngre ungdommer og kanskje oppleves som en mer barnslig aktivitet.

Det skal ikke underslås at flere faktorer enn dem vi har kunnet kontrollere, kan tenkes å virke inn på sammenhengene. På den annen side har vi allerede tatt i betraktning svært mange av de faktorene som allerede er etablert som prediktorer for samleiedebut. Omsorgssvikt og dårlig tilsyn kan spille inn (11), sårbare ungdommer er oftere utsatt for seksuelt press (21), og det er grunn til å anta at dette også vil kunne gjelde påvirkning gjennom interaktive medier (6). Flere studier har vist sammenheng mellom lav debutalder og lav sosial klasse, selv om de er mindre uttalt i Norge (11). Det er derfor verdt å merke seg at funnene holdt seg, ved kontroll for en rekke variabler knyttet til sosiodemografi, familie, omsorg og tilsyn. Man kan også tenke seg at intensiv bruk av mobiltelefon veves inn i hyppig samhandling, store nettverk, mye sosial aktivitet, festing og uteliv. Dessuten kan det tenkes at særlig de mest selvbevisste ungdommene opprettholder en stor kontaktflate gjennom mobiltelefon. I så fall vil intensiv bruk mer være en markør for interaksjon, selvbilde og deltakelse i festkulturer enn en aktivitet med stor betydning i seg selv. Sammenhengene vi fant, ble rett nok redusert ved kontroll for slike variabler, men forble likevel sterke. Selv om det antakelig er andre umålte variabler som virker inn, synes funnene statistisk sett å være svært robuste.

Konklusjonen må bli at denne teknologien, og særlig bruken av mobiltelefon, kan tenkes å ha innvirkning på så vel ungdoms seksuelle sosialisering og samhandling som på en rekke andre forhold. Feltet bør åpenbart studeres inngående.

Undersøkelsen er gjennomført ved NOVA. Den er støttet av Norges forskningsråd, bl.a gjennom programmet Helse og samfunn. Jeg takker Anders Bakken for kommentarer.

Anbefalte artikler