Kommentarer

KOMMENTAR
01.11.2016: Det er nok å rette baker for smed å kritisere "helsemennesker" for dette. Datatilsynet vil ikke at journaler skal være lesbare mellom sykehus, og mellom sykehus og fastleger. Og de har gode argumenter mot dette, ikke minst mangelfull datasikkerhet. Det er også slik at Kjernejournalen ikke gjør det som Loe etterlyser, og ikke løser problemene han beskriver. Den inneholder kun noen få sentrale opplysninger, og gir ikke tilgang til journalen fra andre institusjoner, som man kanskje skulle kunne tro. Men jeg personlig er helt enig med Loe, at det burde vært ett integrert journalsystem i hele...
KOMMENTAR
28.10.2016: Undertegnede er nylig blitt gjort oppmerksom på Jon Haffners viktige og gode artikkel om peroral administrasjon av vitamin B12. I Norge opereres omtrent 3000 personer årlig for sykelig overvekt, og et grovt anslag tilsier at minst 20.000 nordmenn har gjennomgått en vektreduserende operasjon siden 2004. De aller fleste av disse (>20.000) pasientene må substitusjonsbehandles med vitamin B12 resten av livet, og siden det ikke finnes peroralt vitamin B12 på det norske markedet må vitaminet administreres intramuskulært. Mange av våre pasienter spør naturligvis også hvorfor vitamin B12 må settes som...
KOMMENTAR
27.10.2016: Takk for at du setter ord på og deler en opplevelse mange har med helsevesenet. Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du beskriver. Etter å ha vært innom åtte sykehus og enda flere ulike avdelinger, innså jeg at det eneste som fungerte var at jeg selv var bærer av informasjonen. Derfor lagde jeg i 2009 min egen journal og summerte dette opp i en A4-sides "syke-CV", eller kjernejournal om du vil, som jeg leverer hver gang jeg møter en ny person i helsevesenet. Dette løser overhode ikke alle problemene med informasjonsflyt i helsevesenet, men har gjort min kontakt med helsevesenet betydelig...
KOMMENTAR
27.10.2016: Takk til forfatterne for å presentere en kasuistikk om akutt hepatitt E - en sjelden sykdom i Norge. Pasienten hadde et akutt forløp med oppkast, magesmerter, artralgi/myalgi og forhøyet ALAT og i mindre grad ASAT. Han hadde ingen leversvikt, da INR og albumin var innenfor normalområdet. Pasienten hadde bilirubinnivå innenfor normalområdet , men hadde lett icterus i conjunctiva ifølge fastlegen. Den kliniske observasjonen av icterus var ukorrekt etter min mening. Icterus er klinisk først synlig når bilirubinnivået ligger over 34 micromol/L (1). Selv om icterus best kan oppdages i periferi av...
KOMMENTAR
26.10.2016: Selv lærte jeg, og har mest "sans" for følgende: "Hvem VorHerre give Embede; måtte Han ogsaa give ham Viden". Hva enn måtte ligge i "originalsitatet", heller jeg i retning av at forventningen eller forhåpningen om at også "en Viden" vil måtte følge, og at dette erfaringsmessig, eller i praksis, uteblir. Resonnementet gjør på denne måten kanskje VorHerre mer "menneskelig". Men hos mennesket ligger det oftere en forventning enn en forsikring.
KOMMENTAR
24.10.2016: Vi takker Eva Cathrine Backer for kommentaren til vår kronikk. Det er riktig at det har gått en tid mellom innsendelse og publikasjon av artikkelen og at noe har blitt endret siden da. Det har blitt avklart at elektronisk tilgang til journal er et servicetilbud, og ikke måten pasienter utøver sin lovhjemlede rett til journalinnsyn. Kriteriene for å sperre dokumenter elektronisk er derfor utvidet utover de snevre unntakene nevnt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Det er mulig å sperre dokumenter hvis det er nødvendig å gi informasjon direkte til pasienten på en hensynsfull måte før den...
KOMMENTAR
19.10.2016: Takk til Kildahl-Andersen og kolleger for en flott kasuistikk i Tidsskriftet. Artikkelen er godt skrevet og faglig spennende. Likevel merket jeg meg følgende avsnitt: "Gastrokirurgene ønsket overflytting til revmatologisk avdeling og pasienten ble overført til lungemedisinsk avdeling i påvente av dette. Valg av lungeavdelingen som oppholdssted var tilfeldig." Er dette god håndtering av en alvorlig syk pasient med uavklart diagnose? Dessverre vil nok flere kjenne til liknende problemstillinger omkring pasientflyt i en presset sykehus-hverdag. Litteratur 1. Kildahl-Andersen A, Thoresen M...
KOMMENTAR
19.10.2016: Jeg kjenner ikke igjen løsningen slik den presenteres i artikkelen. Kan det være mulig at beskrivelsen av løsningen ikke er oppdatert etter at artikkelen først ble forfattet i april? Siden den gang har voksenpsykiatri- , rus- , og BUP-miljøene vært representert ved ledere i en arbeidsgruppe som har tilpasset løsningen, for nettopp å imøtekomme endel av bekymringene artikkelen tar opp. Miljøene har så utviklet og kvalitetsikret retningslinjer og opplæringsmateriale. Angående Danmark viser forfatterene til en artikkel fra 2009 som omhandler åpen sykehusjournal på nett. Siden den gang er...
KOMMENTAR
14.10.2016: "Vi må ta mange hensyn dersom vi ønsker at fremtidens legestand skal avspeile biologisk og kulturelt mangfold." Dette er et godt poeng som Legeforeningen bør se som sin fremste oppgave å sikre for befolkningen. Dessverre er det mange pasientgrupper som ikke verdsetter mangfoldet i legestanden, og kanskje spesielt fastlegestanden. Under debatten om reservasjon for fastleger for et par år siden gjorde Legeforeningen lite for å forsvare de legene som hevdet å praktisere sin mulighet for reservasjon i spørsmål om legeetikk innen livsvern. I mange land vi ønsker å sammenlikne oss med er dette en...
KOMMENTAR
11.10.2016: Jeg er selvsagt enig i at pasienter som ikke har dokumentert eller sannsynliggjort borreliainfeksjon, ikke skal ha langvarig antibiotikabehandling. De skal ikke ha kortvarig heller.Mitt poeng er at studien som omtales ikke må føre til den konklusjon at to ukers antibiotisk behandling av Lyme borreliose alltid er fullverdig. Hvis man tolker tittelens formulering «symptoms attributed to Lyme disease» dithen at det egentlig ikke dreier seg om noen Lyme borreliose, men forskjellige plager pasienter gjerne vil henføre til slik årsak, er det neppe noen uenighet mellom Eikeland og meg. Jeg fastholder...
KOMMENTAR
11.10.2016: Forfatterne svarer: Vi vil igjen bekrefte at vi er enige med Bjørn Einar Nielssen i at gadoliniumkontrast ved MR-undersøkelse av nervesystemet ikke skal gis uten en god indikasjon, men vi må påpeke at per i dag er det ikke nok kunnskapsgrunnlag til generelt å fraråde bruk av kontrastundersøkelser ved slik undersøkelse. I diagnostikk og oppfølging av multippel sklerose har kontrastadministrasjon ved MR av nervesystemet hatt utstrakt bruk i de fleste land i mange år, uten at det til nå er kommet rapporter om at dette er helseskadelig når man tar hensyn til allment kjente kontraindikasjoner. Ved...
KOMMENTAR
11.10.2016: Takk for interessante betraktninger til en spennende kasuistikk. Ø Bruserud og B-A Hansen hevder i sin kommentar at hypotensjon er et vanlig symptom ved hypomagnesemi. I et forsøk på å forstå mekanismen bak blodtrykksendringene er det grunn til å stille spørsmål ved om påstanden medfører riktighet. Enkelte kilder, inkludert Swaminathans artikkel som også kasuistikkforfatterne Reikvam og medarbeidere referer til (1), oppgir hypertensjon som et vanlig funn ved hypomagnesemi. Samtidig er det beskrevet hypotensjon ved hypermagenesemi (1) og at det er vanlig med samtidige elektrolyttforstyrrelser...
KOMMENTAR
11.10.2016: Takk til Juul for hans kommentar til vårt innlegg i Tidsskriftet om magnesiummangel og protonpumpehemmere. Vi synes alle å være enige om at det kliniske bilde ved magnesiummangel kan være forskjellig blant ulike pasienter og kan påvirkes av flere faktorer, dog de eksakte biologiske mekanismene ikke alltid er kjent. Juul peker på iatrogene årsaker til magnesiumforstyrrelser og poengterer at disse nok er hyppigere forekommende enn magnesiummangel som bivirkning av protonpumpehemmer. Magnesiummangel er likevel en erkjent, men sjelden bivirkning av protonpumpehemmer. Jeg tillater meg å gjenta...
KOMMENTAR
09.10.2016: Takk til Martinus Løvik for hans kommentar til vår artikkel om bruk av snus og røyketobakk blant gravide i Agderfylkene. Løvik viser til forskning som tyder på at nikotineksponering i fosterlivet kan gi økt risiko for astma via epigenetiske mekanismer. Likeledes skriver Geir W. Jacobsen i lederartikkelen (1) at barn av mødre som røykte i svangerskapet har økt risiko for overvekt senere i livet. Én av de aktuelle hypotesene er også her epigenetisk påvirkning i fosterlivet. Det er sannsynlig at disse effektene av nikotin gjelder for alle nikotinholdige produkter, som snus, nikotinlegemidler og e...
KOMMENTAR
06.10.2016: Takk for svar fra forfatteren på min kommentar. Vi er altså enige om at gadoliniumkontrast ikke skal gis uten en god indikasjon, da det er flere risikoer forbundet med dette. Problemet er at dette ikke framkommer i kronikken, der man anbefaler intravenøs kontrast til alle pasienter ved rutinemessige MS- kontroller. De aller fleste tilkomne lesjoner vil ved en kontroll påvises med FLAIR- sekvenser. Dersom klinikken tilsier det, eller det er viktig for behandlingen om lesjonene er nyere enn 6-8 uker, kan i.v. kontrast være nyttig. Ellers er det sjeldent nødvendig å gi gadolinium ved...
KOMMENTAR
27.09.2016: Tusen takk for engasjement og en viktig kommentar fra Bjørn Einar Nielssen. Vi er glade for å kunne besvare med supplerende opplysning om at vi i innsendt manuskript hadde med et avsnitt om nettopp dette med gadoliniumavleiring i hjernen ved gjentatte kontrastadministrasjoner: «Hos noen pasienter er det nylig rapportert at det er funnet rester av gadolinium-baserte kontrastmidler i ulike hjerneområder etter gjentatt bruk av kontrast ved magnetisk resonans (1). Den helsemessige betydningen av dette er under vurdering. Vi råder til å begrense bruk av slike kontrastmidler til nødvendige...
KOMMENTAR
20.09.2016: Det er merkverdig at denne artikkelen, som aspirerer til å legge grunnlag for framtidig diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med multippel sklerose, ikke problematiserer bruken av gadoliniumholdige MR- kontrastmidler i rutinemessig oppfølging av pasientene. MR- kontrastmidler kan, som kjent, en sjelden gang gi alvorlige anafylaktoide reaksjoner, og dødsfall pga. anafylaksi har vært rapportert (1). Gadolinium er et giftig tungmetall, og sammenhengen mellom injeksjon av gadolinium og nefrogen systemisk fibrose er godt dokumentert hos pasienter med nyresvikt (2).Både amerikanske...
KOMMENTAR
16.09.2016: Artikkelen Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder i Tidsskriftet nr. 16 (1), leiarartikkelen i same nummer og Folkehelseinstituttets risikovurdering av snus frå 2015 som vert sitert, nemner ikkje auka risiko for astma hos barnet som ein effekt av nikotinbruk under svangerskapet. Det er godt dokumentert at røyking under svangerskapet aukar risikoen for astma hos barnet (2). Vidare, bestemors røyking medan ho gjekk gravid med mor, auka risikoen for astma hos barnebarnet om lag like mykje som mors røyking under svangerskapet (3). Vi har her å gjere med epigenetiske effekter over...
KOMMENTAR
14.09.2016: Methi og Thorsby gir et godt og begrunnet forsvar til Breiviks kritikk. Breivik mener at energioverskudd ikke kan ha utviklet seg i henhold til evolusjonen da det neppe har eksistert som et problem før i moderne tid. ”Hvorfor og hvordan cellene våre skal ha utviklet insulinresistens som en adaptiv beskyttelsesmekanisme, fremstår derfor som et mysterium”. Han mener at genene våre ikke har vært oppdratt til en adaptiv insulinresistens som beskyttelsesmekanisme. Mennesket har blitt fremstilt som en marionette av sine gener. Epigenetikken har endret denne noe fatalistiske tankegangen...
KOMMENTAR
14.09.2016: Vi takker Waage Nilsen for kommentar om albumin og underernæring. Vi er enige i at normale verdier for albumin ikke utelukker ernæringssvikt, og at lave verdier av albumin kan skyldes mange ting, inkludert inflammasjon, overhydrering, lekkasje til ekstracellulærvæsken i forbindelse med akutt alvorlig sykdom, økt tap via f.eks. brannskader og syntesesvikt relatert til blant annet leversykdom, akuttfasereaksjoner - og underernæring (1). Waage Nilsen har også helt rett i at vi har prøvd å gjengi medisinske vurderinger gjort underveis på en «usminket» måte. Vi vil også presisere at den primære...
KOMMENTAR
14.09.2016: Ljøstad og Mygland beskriver en heldigvis sjelden bivirkning ved statinbehandling. Patogenesen antas å involvere autoimmunitet , og det er derfor naturlig å gripe til immunsuppressiv behandling i tillegg til å seponere statinet. De tre pasientene fikk ulike kombinasjoner av immunsuppressiva, men alle fikk på ett eller flere tidspunkter intravenøst gammaglobulin (IvIg). De to første pasientene synes å ha oppnådd en stabil remisjon, mens den tredje etter fire år fortsatt er svak i hofte og skuldre. Det finnes ingen kliniske studier som tilsier at IvIg har effekt ved denne tilstanden. Noe annet...
KOMMENTAR
14.09.2016: Jeg registrerer at Retterstøl fortolker resultatene fra studiene jeg har referert til annerledes enn meg. Mitt anliggende har blant annet vært å påpeke manglende oppmerksomhet rundt bivirkninger av medikamentene samt liten effekt av statiner på befolkningsnivå brukt som primærprofylakse mot hjerte-karsykdom. Legemiddelindustrien spiller her en vesentlig rolle, idet statiner er en meget vesentlig inntektskilde.
KOMMENTAR
13.09.2016: Staff og Øian peker på noen helt reelle utfordringer ved å gjennomføre studier der fødende kvinner randomiseres til å få perineumstøtte, eller ei (1). Men jeg foreslo å randomisere hele fødeavdelinger - ikke å randomisere hver enkelt fødende kvinne (2). Ved å randomisere avdelinger løses alle problemene Staff og Øian nevner. En slik studie ville i praksis vært helt lik intervensjonsstudien som allerede er gjennomført ved norske fødeavdelinger (3), bortsett fra at flere avdelinger måtte deltatt, og de måtte vært villige til å vente med å innføre tiltaket (i tilfelle de ble randomisert til...
KOMMENTAR
13.09.2016: I Tidsskriftet nr. 3/2013 er det en redaksjonell omtale av anonymisering av pasienthistorier og problemstillingen "hvem vokter vokterne". Utgangspunktet er et innlegg fra en forsikringslege som ikke fikk medhold av Statens helsetilsyn i klage på allmennleges erklæring i forsikringssak. Han hevder at vår avgjørelse er "høyst diskutabel". Vi finner derfor grunn til å legge fram anonymisert versjon av vårt vedtak: I denne saken foreligger det en uenighet med hensyn til tolkningen av gjeldende erklæring, herunder hvilken vekt det skal tillegges at lege NN sin diagnostiske tankegang fremkommer i...
KOMMENTAR
13.09.2016: I august 2012 skrev jeg en kommentarartikkel i Tidsskriftet om de metodologiske problemene i hypertensjonssaken. Brukte denne overskriften, og ba om innspill fra fagfolk. Det kom ingen innspill eller svar fra kolleger. Problemet er enormt stort og jeg blir nødt til å invitere pånytt til en åpen debatt, fordi jeg antar at samfunnet sannsynligvis kaster bort milliarder på behandling av pasienter som kanskje slett ikke har noe sykdomsskapende høyt arterielt trykk. Faktisk må det erkjennes at det er store problemer med å definere hva man mener er "normal" blodtrykksvariasjon,( målt med ikke-blodig...
KOMMENTAR
13.09.2016: I 10 år har Kreftregisteret hevdet at min forskning er «resultater tuftet på åpenbare metodefeil (2-4)». Deres referanser 2-4 er leserbrev og ikke vitenskapelig publikasjoner som påviser noen metodefeil i mine artikler. Referanse nummer 4 er attpåtil svar på kritikk av en av deres artikler og ikke av min forskning. Det er uredelig å bruke referanser på en slik måte. Jeg har for øvrig en doktorgrad i matematisk statistikk og min kritiske forsking av mammografiscreening er publisert BMJ, Lancet Oncology og andre vitenskapelige tidsskrifter med høy prestisje. Mine resultater om overdiagnostikk er...
KOMMENTAR
13.09.2016: Kjære redaktør R. Ulvik dokumenterer i sin studie (1) at hemoglobinnivå ble analysert på hematologiinstrumentene Cell-Dyn 4000 (Abbot) og H*2 (Bayer), begge med en analytisk variasjonskoeffisient på 1 %. Medianverdien for hemoglobin økte fra 12,5 g/100 ml (95 % KI 12,1 - 12,8 g/100 ml) til 12,9 g/100 ml (95 % KI 12,6 - 13,2g/100 ml) i høydosegruppen og fra 12,8 g/100 ml (95 % KI 12,3 - 12,9 g/100 ml) til 13,2 g/100 ml (95 % KI 12,7 - 13,4 g/100 ml) i lavdosegruppen. Endringen som studien(1)viser til (Median Hb-verdi økte med 0,4 g/100 ml i samme gruppe.), ligger faktisk innenfor den analytiske...
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi lærte da på skolen at sin og sitt dreier seg om genitivspronomener som alltid reflekterer subjektet og ikke objektet i setningen. Subjektet i setningen om Eva som fant legen er jo Eva og derfor er sengen også Evas seng. Objektet i setningen er legen, som derfor ikke har noen egen seng. Vennlig hilsen Jon Lamvik
KOMMENTAR
13.09.2016: EMCDDA baserer seg bl.a. på populasjonsanslag fra SIRUS og tall fra LAR-registeret når de beregner dekningsgraden av LAR-behandling blant opiatmisbrukere i EØS-land. LAR-pasienter har en kontrollert fysiologisk avhengighet til forskrevne opioidstoffer som metadon og buprenorfin, noe som vi vet er langt gunstigere enn illegal bruk av heroin o.a. opioidstoffer. Den gunstige virkningen av LAR gjør at det i dag ikke anbefales å trappe ned LAR-behandling, selv om noen pasienter ønsker dette. Heri ligger et potensiale for langtidsvirkende naltrekson: Nedtrapping og overføring til assistert avhold...