Kommentarer

KOMMENTAR
13.09.2016: Me takkar Korvald og Blom for deira kommentarar. Me er einige i at Tor Christiansen gjorde eit pionerarbeid ved å konstruere ein ny protese. Christiansen fann ikkje berre på nye tekniske løysingar, men han nølte ikkje med å ta dei i bruk i klinikken. Tanken vår med artikkelen var å sikra kunnskap om denne utviklinga for ettertida, og ikkje minst å drøfta dei vanskelege vala konstruktøren måtte gjera. Hans kongstanke var å laga ein hemiprotese der metallhoftekula ved vanleg gange rørde seg lite mot leddbrusken i hoftskåla, men vesentleg i tappleddet - eit ledd mellom hoftekula av metall og ein...
KOMMENTAR
13.09.2016: Dag Tveitnes ber om at Tidsskriftet formulerer en rettelse til Gauer og medarbeideres artikkel. Vi er enige i at det vil være korrekt med en rettelse, slik at når man søker opp denne artikkelen enten på norsk eller på engelsk, vil leseren raskt blir gjort oppmerksom på at nye opplysninger har kommet til etter publisering.
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg vil først og fremst si takk til Stein Arne Evensen for en betimelig, velskrevet og ydmyk kommentarartikkel (1). Det er sjelden å se liknende åpenhet og løsningsorientering i helsevesenet. Videre må jeg stille meg 100% bak kommentarinnlegget til kiropraktor Ole Christian Kvammen. Det er påfallende at en hel profesjon i flere kretser blir beskrevet som uvitenskapelig, grunnløs og til og med schizofren, når man ser hvor stort forskningsengasjementet er blant kiropraktorer. De trenger bare muligheten. I Danmark har forskning innenfor kiropraktorenes virkeområder stått sterkt i mange år...
KOMMENTAR
13.09.2016: Temaet overbehandling fortjener en bred debatt (1), særlig når det gjelder behandling av friske mennesker med en eller flere risikofaktorer. Med nye amerikanske og europeiske retningslinjer som omhandler forebygging av hjerte- og karsykdom, vil flertallet som har passert 50 år være risikanter per definisjon og følgelig bli anbefalt medikamentell intervensjon. Dette diskuteres også i artikkelen om polypillen i Tidsskriftet (2). Begrepet ble første gang brukt i en BMJ-artikkel fra 2003 der forfatterne ut fra statistiske beregninger postulerte at man ved å kombinere flere legemidler og folat...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bjørn Hofmann har fått mye spalteplass i Tidsskriftet i det siste (1-4). Alle innleggene har hatt samme budskap: Det er på tide å diskutere de etiske sidene av non-invasiv prenatal testing (NIPT). Jeg er ikke i tvil om at en professor i medisinsk etikk har mye å lære norske leger om vanskelige etiske spørsmål, men beskrivelsene av NIPT og testens egenskaper bærer preg av at dette ikke er Hofmanns fagfelt (1-4). I Tidsskriftet nr 10 2014 (4) skriver Hofmann om resultatene fra en ny amerikansk studie (5). Studiens hovedbudskap er ifølge etikkprofessoren at “over halvparten av de positive testene...
KOMMENTAR
13.09.2016: S. Madsen og medarbeidere svarer: Uheldige følger av legemiddelbruk har mange årsaker. Tidligere brukte vi en snever definisjon av bivirkning: En hendelse som var utløst av et legemiddel brukt på riktig måte, med riktig dose og riktig diagnose. Moderne legemiddelovervåking er opptatt av alle årsaker til bivirkninger og uheldige hendelser, og overvåkningen omfatter alle de begrepene Jacobsen nevner: «Side-effects of drugs», «Adverse effects», «Drug intoleranse» og «Unwanted complications in farmacotherapy». Nye antikoagulasjonsmidler er en legemiddelgruppe hvor nettopp bred overvåkning er...
KOMMENTAR
13.09.2016: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet, publisert først på nett 4.5.2012, argumenterer Johan Torgersen for at faste utdanningsstillinger for leger i sykehus er "nødvendig og fremtidsrettet" (1). Overraskende nok er store deler av begrunnelsen basert på sykehusenes kritikkverdige og utbredte bruk av vikariater. Torgersen gir imidlertid ingen forklaring på hvordan innføring av utdanningsstillinger uten tidsbegrensning vil redusere bruken av vikariater. Det er (minst) to grunner til å tro det motsatte. For det første vil de som sitter i slike stillinger, ha permisjoner ved svangerskap...
KOMMENTAR
13.09.2016: Svineinfluensaviruset slo til i Mexico City tidlig på året 2009, og alarmen ble «slått av» der før sykdommen rammet Norge. Gjennom ukentlige statistikker fra Mexico var det lett å regne seg fram til hvordan viruset ville oppføre seg. Derfor mener jeg «skandale» er en riktig beskrivelse av håndteringen i Norge.
KOMMENTAR
13.09.2016: Hei! Statistikk er ikkje mi sterke side, men språkinteressert som eg er, las eg artikkelen din i Tidsskriftet. Dersom ein skulle samanfatte "gjentatte tilfeldige utvalg" i eitt ord, kunne ein kanskje seie "utvalgsrepetering" eller "utvalgsrepetisjon". Men ein misser då poenget med at det skal vere tilfeldig. For å få med det, blir uttrykket på to ord: "Tilfeldig utvalgsrepetisjon". Vh Otto Inge Molvær
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg har flere ganger gjennom denne diskusjonen sitert Aavitslands påstand om at massevaksinasjonen ga opphav til «den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid». Jeg har også parafrasert hans påstand som «den største vaksineskandalen i moderne tid». Denne parafraseringen imøtegikk Aavitsland med at «Jeg mener ikke og har aldri uttalt at vaksinasjonskampanjen var en skandale». Her har Aavitsland konstruert et stråmannsargument han ikke har tekstlig belegg for, eller for å bruke hans egen terminologi - han sitatfusker. Så fremt sitater som parafraseres kan identifiseres, er parafrasering...
KOMMENTAR
13.09.2016: Presidenten påpeker at legefordelingssystemet har utspilt sin rolle. Det gjelder i alle fall i primærhelsetjenesten, hvor ingen søknader om nye fastlegehjemler har blitt avslått hittil. Nå har HOD dessuten innført tilskuddsordning for å stimulere til opprettelse av nye hjemler, og det blir da et paradoks at kommunene må gjennom en byråkratisk prosess før hjemlene kan utlyses. Når det gjelder sykehusstillinger, er det neppe heller mange grunner til å opprettholde et fordelingssystem som er basert på legemangel. Jeg forventer at legeforeningen bidrar til at denne foreldete ordningen blir...
KOMMENTAR
13.09.2016: I sin kronikk i Tidsskriftet nr 22 2014 definerer Tveråmo og medarbeidere subjektive lidelser som «..plager som pasienten rapporterer, der objektive funn ikke står i forhold til symptomene og der vi ikke har tilgjengelig teknologi som kan objektivere pasienten plager» (1). Her vil jeg hevde at forfatterne trår ut i en begrepsmessig hengemyr hvor de blander sammen helt ulike fenomener. Dette er ikke et trivielt spørsmål om ordvalg, men gjelder hvordan vi som leger forstår viktige begreper og bruker dem overfor pasienter og allmennhet. Hvilken mening har begrepet subjektive lidelser (eller...
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi er einige med Kai A. Olsen om at e-reseptordninga slik den er no, gjerne kan betrast. Å bruke spalteplass på å påstå at apotektilsette er uærlege snokarar som ikkje veit å skjøtte jobben sin rett, og ikkje på å utdjupe betringsforslag meir, syns vi derimot er både krenkande og unødvendig. Først av alt vil vi minne om at apotektilsette er helsepersonell. Det betyr at vi pliktar å følgje helsepersonellova. Det betyr at vi har teieplikt, som du påpeiker, men vi har òg, som alt anna helsepersonell, ikkje lov til å tileigne oss opplysningar om pasienten som ikkje skal brukast spesifikt for å...
KOMMENTAR
13.09.2016: Knefallet for overtro som legitimasjon for offentlig støtte til skamfering av sakesløse guttebarns penis er skammelig. Kan ikke se at det er moralsk høyverdig at inngrepet kan skje med mindre risiko i det offentlige helsevesenet. Omskjæring av gutter og jenter har til hensikt å redusere gleden ved et seksualliv. Inngrepet er mindre ødeleggende for gutter, selvsagt, i god religiøsfundamentalistisk logikk. Kristendom, jødedom og islam har et sykelig forhold til seksualitet, kvinners seksualitet er spesielt truende. Selv på våre trakter er det ikke så lenge siden at onani var både billett til...
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er ingen tvil om at Sudbøs graverende forskningsjuks er enestående, også i internasjonal sammenheng. Likevel bør det også nevnes at det daværende Rikshospitalet - Radiumhospitalet ble kritisert for manglende rutiner, ledelse og kontroll med forskningen, og for brudd på Internkontrollplikten etter § 3 i Tilsynsloven. Heldigvis ble ingen pasienter skadelidende (1). Av VGs oppslag framgår det at Sudbø allerede i mai 2007 fikk en begrenset autorisasjon for å arbeide som tannlege, ett år senere fikk han begrenset autorisasjon som både lege og tannlege (2). Det er vel ikke helt urimelig at...
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi tror Morten Vatn må ha misforstått noe av innholdet i vårt innlegg, også i replikken til Tore Midtvedt’s kommentar. Vårt hovedpoeng var at i mange av de utenlandske miljøene vi kjenner til er forskning i inkludert i den kliniske arbeidsdagen. Dette er i mye mindre grad tilfellet her i landet, selv om forskning faktisk er definert som en viktig del av sykehusenes og derved også sykehuslegenes arbeidsoppgaver. I Norge er forskning derimot oftest knyttet opp til (andre) definerte stillinger bl.a. stipendiater. Det faktum at det bare er doktorgradskandidater som får tilbud om organisert...
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er utrolig fint at det kommer forskningsresultater som bekrefter det som har vært "kjent" fra før. Dette er svært sårbare barn. Endel barn eksponert for opiater under svangerskapet blir født uten påfallende abstinenser, andre kan ha meget store problemer. Mange av barna som har blitt eksponert for opiater i svangerskapet, har også blitt utsatt for nikotin, psykofarmaka, benzodiazepiner og stress. Barn med denne "erfaringsbakgrunnen", blir født med "nervene utenpå kroppen", og er ekstremt følsomme for alle former for stimuli, slik som lyd, lys og berøring. Det blir for mye stimulering, selv...
KOMMENTAR
13.09.2016: Petter G. Kindt og medarbeidarar har skrive ein viktig kommentarartikkel, der eg likevel ikkje er enig i alt. Dei beskriv reelle problem, først og fremst om manglande involvering frå legevaktlegane i dei akuttmedisinske tilstandane, og at legane alt for ofte overlet til ambulansepersonell å utføra diagnostikk, behandling og destinasjon for vidare transport. Forfattarane stiller det essensielle spørsmålet: “Ønsker vi i fremtiden en stasjonær legevaktlege som distanserer seg fra prehospital akuttmedisin og overlater svaret til ambulansetjenesten?" Dei skisserer så nokre handlingsalternativ for...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for innspill. Kollega Samuelsen har dessverre ikke fått tak i poenget med mitt innspill: Det er en FAGLIG BREDDE som skal dokumenteres ved valg av emne, pedagogisk kompetanse dokumenteres gjennom fremføringen uansett emne. Hilsen Per Vaglum
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for en flott oversikt om et aktuelt tema med nyttige praktiske råd. NOAK (nyere orale antikoagulanter) har allerede fått en viktig plass i slagprofylakse ved atrieflimmer, basert på dokumentasjon fra de gjengitte studier (1). NOAK har også sine skeptikere. Hansen (2) påpeker at studiesettingen (nøye oppfølging og seleksjon av pasienter) i de 3 store studiene (1), gjør det vanskelig å generalisere resultatene til norsk hverdag. Han hevder at "tid i terapeutisk område" (TTO), det vil si INR 2,0 - 3,0, er lavere (55- 64 %) enn praksis i de nordiske land. I RE-LY studien så man at landene med...
KOMMENTAR
13.09.2016: Kollega Ulvestad treffer spikeren på hodet med: "myndighetene vært mer tilbøyelige til å løse striden gjennom tvang, instruksjon og tilbakekalling av enkelte legers autorisasjon. Men dette fører ikke kunnskapsfronten videre. I stedet bør striden søkes løst gjennom økt og omforent forskningsinnsats." Å hevde at skillet går mellom "skolemedisinen" og de "alternative" er kanskje for enkelt, og neppe en fruktbar dokotomi. Det hersker ikke noen monolittisk enighet blant leger om tilnærmingen til forekomst, diagnostikk og behandling av pasienter med mulig kronisk borreliose - og vi skolemedisinere...
KOMMENTAR
13.09.2016: De «alternative» er kunnskapens fortropper i én forstand; de insisterer på at Jorden ikke er flat. Og i den påstanden er det vanskelig å være uenige med dem - vi har fortsatt mangelfull forståelse for sykdomskategorien borreliose, og mye av mangelen kan tilskrives suboptimale tester. Thor-Henrik Henriksen ser forholdene likedan, og gir verdifull innsikt i klinikernes utfordringer overfor enkeltpasienter med uklare prøvesvar. Han peker også på mulige veier videre. En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer...
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg er medforfatter på innlegget til Aavitsland et al, 12.11.2013 i denne debattråden. Det er for meg uforståelig at kollega Ulvestad kan ha lest dette innlegget på den måten han gir uttrykk for, i sitt innlegg 14.11.2013. Jeg siterer: "En slik vei pekes for så vidt også ut av Preben Aavitsland og medforfattere. Men for dem er medisinens faginterne utfordringer åpenbart av relativt underordnet betydning. Slik de ser det er medisinens borrelioseproblem skapt av fageksterne krefter og vil forsvinne med dem." Det virker for meg som om Ulvestad, i sin kommentar, blander inn en kronikk skrevet av...
KOMMENTAR
13.09.2016: Som president i en faglig forening som Den norske legeforening påligger det et stort ansvar ved faglige innlegg av den typen som finnes i nr. 23/24-2013 under overskriften Menns helse. Det fremgår i overskriften at flere og flere menn ønsker å kjenne sin PSA. Screening for prostatakreft med PSA alene er meget omdiskutert. Den store europeiske ERSPC med 163 000 implementerte menn i alder 50 til 69 år viste riktignok en 20% reduksjon i dødelighet etter 9 år i gruppen som ble screenet. Studien viser også at PSA-screening hos potensielt friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og...
KOMMENTAR
13.09.2016: I kommentarartikkelen Afasi – når systemet svikter minst like mye som språket (1) belyser forfatteren hvordan systemet hindrer afatikere å få den hjelpen de trenger og som nasjonale retningslinjer anbefaler at de skal ha. Dette må tas tak i av ansvarlige myndigheter. Litteratur 1. Becker F. Afasi – når systemet svikter minst like mye som språket. Tidsskr Nor Legeforen 2014: e-publisert 14.2.2014.
KOMMENTAR
13.09.2016: I Tidsskriftet nr. 4/2014 presenterer Hatle og medarbeidere en lærerik kasuistikk om en gravid kvinne med akutt pustebesvær og akalasi (1). Pasienten ble innlagt med mistanke om akutt lungeemboli. Det ble gjort ekkokardiografi uten at det ble påvist lungeemboli. Pulmonal CT-angiografi, eventuelt kombinert med CT-venografi, er anerkjent som primær metode ved utredning av mistenkt lungeemboli (2). Ekkokardiografi gir ikke optimal diagnostikk, siden negativ undersøkelse ikke utelukker lungeemboli. Embolier på lappe-, segment-, eller subsegmentalt nivå fremstilles ikke på ekkokardiografi. Metoden...
KOMMENTAR
13.09.2016: Brustad og Meyer (1) og Dahl og Thorsby (2) gjør godt rede for sitt nøkterne syn på måling og vurdering av vitamin D-status. Vi er enige i at en serumkonsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D på 50 nmol per liter sannsynligvis er tilstrekkelig for de fleste (1). Som forfatterne påpeker, er imidlertid dette kontroversielt. Vitamin D kan ha immunmodulerende effekter. Verdier av 25-hydroksyvitamin D mellom 75 og 125 nmol per liter er forbundet med lav sykdomsrisiko og sykdomsaktivitet ved multippel sklerose (3), er bra for beinhelsa og er ikke toksiske. Inntil overbevisende resultater av randomiserte...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for en fin leder om en problematisk helsetilstand som opptar allmennheten, og som i særlig grad utfordrer medisinfaget (1). Lederen trekker fram flere sider ved diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME), og det stilles flere viktige spørsmål, blant annet om den tradisjonelle biomedisinske, reduksjonistiske modell er egnet til å forstå problemet og gjøre oss i stand til å hele det. «Det er så mye vi ikke vet» og «kanskje ligger svaret et annet sted enn vi kan forestille oss», skriver Tveito. Her savner jeg at erfaringsperspektivet nevnes mer eksplisitt, som en...
KOMMENTAR
13.09.2016: E. Ulvestad svarer: Da helsemyndighetene i april 2009 skulle informere om svineinfluensaen, presenterte de et fryktscenario som tilsa at 13 000 nordmenn kunne komme til å dø (1). Aavitsland har tidligere hevdet at denne pressekonferansen vil gå inn i historien som «katastrofalt dårlig» (2), blant annet fordi det allerede da var klart at pandemien kom til å bli mild. Denne informasjonen ble imidlertid ikke aktivt videreformidlet til allmennheten, og i ettertid har Aavitsland erkjent at dette var et feilgrep. Sommeren 2013 uttrykte han: «Vi skulle fortalt hva vi visste. Da hadde dere...
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er vanskelig å jobbe med medisinsk faglitteratur skrevet for lesere med mer grunnleggende medisinsk kunnskap enn en meg selv som er kronisk pasient. Den første og mest opplagte fellen er å ikke kvalitetsvurdere kildene. Når de useriøse kildene er luket vekk er det fortsatt motstridende resultater, for eksempel i forskningartikler på PubMed. Metodene varierer, diagnosekriteriene og bruken av disse varierer og selv om motivene til forskere i gjennomsnitt er svært gode er også dette en variabel. Med min diagnose G93.3 CFS/ME er det helt utrolig mye interessante fakta i nyere forskning, det er...