Forfattere og forfatterskap
Forskeres karriere er som nevnt i stor grad avhengig av deres vitenskapelige publikasjoner. Derfor står forfatterskap sentralt i vurderingen ved tildeling av forskningsmidler og ved ansettelse i vitenskapelige stillinger. Forskning er i økende grad blitt teamarbeid, der bidrag fra flere personer, avdelinger, forskningssentre og fagområder er involvert. Det er en fordel at personer med ulik bakgrunn og kompetanse bidrar i forskningsprosessen. Dette innebærer at de aller fleste vitenskapelige artikler i dag har flere forfattere. Spørsmålet om kriterier for forfatterskap og rekkefølgen av forfatternavn blir derfor mye diskutert i forskningsmiljøene.
Begreper som «salamipublisering», «gjesteforfatterskap», «fantomforfatterskap» og «gaveforfatterskap» er mye brukt (20). Salamipublisering kjennetegnes av at resultater fra et forskningsprosjekt stykkes opp og formidles i flere små artikler der en mer helhetlig og sammenfattende presentasjon hadde vært på sin plass. Hver enkelt utgjør nok en artikkel på forskerens publiseringsliste, og antallet på listen vil kunne telle ved søknad om ansettelse i vitenskapelig stilling eller ved tildeling av forskningsmidler. Noe av ansvaret for en slik uheldig publiseringspraksis kan sies å være redaktørenes, som ofte ber forfatterne om å forkorte et innsendte manuskript.
Atskillig verre er bruken av gjesteforfatterskap, fantomforfatterskap og gaveforfatterskap, der den som er oppført som forfatter ikke kvalifiserer til å stå på forfatterlisten (21, 22). Dette omfatter blant andre seniorforskere som presser seg inn som medforfattere av yngre kollegers artikler uten å ha bidratt nevneverdig (23, 24). En slik uetisk praksis er ikke helt uvanlig, selv i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter, og flere tiltak er satt i verk for å komme den til livs. Den såkalte Vancouver-gruppen, som er sammensatt av sjefredaktørene i ledende medisinsk-vitenskapelige tidsskrifter og enkelte mindre nasjonale medisinske tidsskrifter, inkludert Tidsskriftet i Norge, har utarbeidet retningslinjer for forfatterskap i biomedisinske tidsskrifter (25). Retningslinjene, som er revidert flere ganger, er klare på punktet om hva som kreves for å bli betraktet som medforfatter (ramme 1) (26, 27). Et ufravikelig krav er at alle forfatterne skal ha bidratt aktivt i prosessen og ha godkjent den endelige versjon som sendes inn med tanke på publisering. Kritikken mot Vancouver-gruppens retningslinjer om forfatterskap går oftest ut på at de misforstås og fortolkes ulikt, at de fortsatt er for lite kjent, og at de bryter med enkelte forskeres egne verdier (28, 29).
Ramme 1
Kriterier for vitenskapelig forfatterskap
Enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han/hun kan ta offentlig ansvar for angjeldende deler av innholdet. En eller flere forfattere må ta ansvar for integriteten i helheten av arbeidet, fra planlegging til publisering
-
Forfatterskap skal utelukkende baseres på:
Vesentlige bidrag til idé og utforming eller datainnsamling eller analyse og tolking av data
Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold
Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres
Samtlige kriterier (a, b og c) må være oppfylt (26, 27)
Rekkefølgen av navn på forfatterlisten er ikke tilfeldig eller uten betydning. Tradisjonelt gir status som førsteforfatter størst meritt ved vitenskapelige bedømminger og ved tildeling av forskningsmidler. De siste årene har det utviklet seg en praksis der lederen for den aktuelle forskergruppen oppføres som sisteforfatter i kraft av sin lederrolle, sine inspiratoriske bidrag og sin veiledning. Alfabetisk navnerekkefølge, som for denne artikkelen, er også anvendt, men i mindre utstrekning.
En ny kategori medisinske forfattere har de siste årene begynt å gjøre seg gjeldende, nemlig forfattere som på profesjonell basis bistår i skriveprosessen, men uten å være direkte involvert i selve forskningsprosessen (30, 31). Bruk av slike medisinske forfattere, på engelsk gjerne omtalt som «medical writers», er ikke uetisk så lenge det skjer åpent, men avgrensningen mot fantomforfatterskap og gaveforfatterskap for øvrige medforfattere kan være vanskelig.
Tidsskriftet forutsetter at man ved innsendelse av manuskripter har forholdt seg til gjeldende retningslinjer for forfatterskap. Enkelte tidsskrifter ber forfatterne sende inn en skriftlig redegjørelse om hva hver enkelt har bidratt med og publiserer dette som et addendum. Tidsskriftet praktiserer ikke en slik ordning. Det forekommer at redaksjonen ber kontaktforfatter om en kommentar til forfatterlisten. Redaksjonen krever ikke skriftlig samtykke fra alle forfatterne ved innsendelse av manuskriptet, men samtlige forfattere må fylle ut og signere et skjema for interessekonflikter før en manuskript kan publiseres. Takksigelser er forbeholdt personer som ikke står på forfatterlisten, og plasseres etter løpende tekst.