Jannicke Mellin-Olsen døde 7. februar, 67 år gammel.
Jannickes fighting spirit og utrettelige kamp for det hun trodde på, var unik. Ingen utfordringer var for store, ingen for små. Hun beveget seg med den største selvfølgelighet blant ledende politikere verden rundt. Budskapet var hele tiden det samme: hvordan fremme tryggere og bedre medisin. Man kunne bli andpusten bare av å høre om hennes reiser, foredrag og engasjementer ute og hjemme. Hun var den første norske kvinnelige legen som gjennomførte militær førstegangstjeneste, og hun arbeidet som lege både for FN og Røde Kors.
Jannicke startet sin utdannelse som anestesiolog i Trondheim, der hun raskt ble engasjert i arbeidet for pasientsikkerhet og åpenhet omkring uheldige hendelser. På Bærum sykehus kom hun nærmere både Legeforeningen og politikere. Flere helseministre fikk føle hennes engasjement. Hun fikk etablert en havarikommisjon for helsevesenet (UKOM) og gjorde en avgjørende innsats for å bedre det medisinske tilbudet til norske soldater som hadde vært i FN-tjeneste. Som sekretær i den europeiske anestesilegeforeningen tok hun initiativ til å utarbeide The Helsinki Declaration on Patient Safety in Anaestehesiology , et dokument som i dag er anerkjent verden over. Engasjementet ble videreført da hun ble president i verdensorganisasjonen for anestesiologer, WFSA, i 2018. Hennes innsats var enestående.
Men hun var også opptatt av de små og nære problemer, som arbeidsmiljø, trivsel og omtanke for sine medarbeidere. Hun var den som med lysekrone på hodet vandret rundt på sykehuset og sang om Sankta Lucia, og hun var den som deltok i fakkeltog og folkemøte på Røros for å bevare det lille sykehuset. Av «folket» ble hun senere omtalt som «Messias-Olsen». Hun hadde sin siste arbeidsuke på Røros for noen uker siden.
Hun ble Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, hun fikk The Distinguished Service Award fra WFSA og var æresmedlem både i den norske, skandinaviske og europeiske anestesilegeforeningen. Men mest av alt vil vi huske Jannicke som et varmt menneske, en god venn med omtanke for alle og med et glødende engasjement for faget og verdens urettferdighet.
Hennes liv ble dessverre for kort, men hun brukte sannelig den tiden hun hadde. Det er nærliggende å tenke på Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», der han skriver at «du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv». Han minner oss også på å bruke vår frihet og vårt engasjement mens vi fortsatt har frie hender.
På vegne av Norsk anestesiologisk forening.