Vår kjære kollega Odd Brørs, født i Namsos 15. oktober 1946, døde 14. oktober 2023 etter lang tids sykdom.
Odd Brørs var cand.med. fra Universitetet i Oslo 1972 og stipendiat ved Farmakologisk institutt 1975–81. Han ble dr. med i 1982 og spesialist i klinisk farmakologi i 1989.
Han har vært en avholdt og sentral fagperson på legemiddelfeltet i Norge, som professor ved Farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus, derav 15 år som eneste overlege i klinisk farmakologi ved Ullevål.
Som lege, forsker, legemiddelkomitéleder og underviser var Odd en viktig inspirator og pådriver for å styrke kvalitet og sikkerhet ved bruk av legemidler. Han var aktiv i utvikling av den medisinske spesialiteten klinisk farmakologi og foreleste på grunnkurs i spesialistutdanningen. I perioden 1991–99 satt han i styret i Norsk forening for klinisk farmakologi, og han var leder av spesialitetskomiteen i perioden 1998–2001. I mange år ledet han legemiddelkomiteen ved Ullevål sykehus. Odd bidro sterkt til å samle farmakologisk virksomhet i avdeling for farmakologi ved Oslo universitetssykehus. Han arbeidet med måling og utgivelse av analysesvar om legemidler, rusmidler og farmakogenetikk.
Hele sitt yrkesaktive liv brant Odd for forskning, både innen kardiovaskulær sykdom og legemiddelbivirkninger. Han var svært idérik og testet sine hypoteser. Allerede i 2005 etablerte han farmakogenetisk forskning samtidig som analysene ble inkludert i rutinen i klinisk farmakologi. I 2006 ble han intervjuet i Tidsskriftet under tittelen «Medisinmannen».
Odd var sterkt engasjert i hvordan produsentuavhengig informasjon om legemidler kunne formidles både muntlig og skriftlig og var sentral i etablering av regionale sentre for legemiddelinformasjon og bivirkningsovervåkning (RELIS) og i regionalt klinisk farmakologisk samarbeid. Tverrfaglig samarbeid var viktig for Odd, og mange farmasøyter vil minnes ham som en flott samarbeidspartner. Det faglige og pasientenes behov var viktigere enn profesjonskamp.
Odd hadde rotfestede sosiale verdier om rettferdighet, likhet og respekt i samfunnet og skapte engasjement rundt seg med sin innsikt, klokskap, humor og gode formidlingsevne. Han var en lun, lojal, hjelpsom og raus person og leder og svært god og inspirerende veileder for i alt fem stipendiater og mange studenter.
Han var et sports- og friluftsmenneske og levende samfunnsinteressert. Han var svært glad i sin hjembygd i Trøndelag, laksefiske, milelange løpeturer og skirenn, blant annet skogsmaraton, birkebeinerrennarrangementer og Vasaloppet. Som eneforelder til sine tre barn det meste av oppveksten beundret vi kollegaer hvordan han alltid fikk tid til det meste.
Vi har mistet en nestor, kollega og venn. Våre tanker går til Mette og barna Jørgen, Elisabeth og Irene Sophia.