Alkoholvaner blant NTNU-studenter 2007–19

Diskusjon

Hensikten med denne studien var å undersøke utviklingen av NTNU-studenters alkoholvaner i et tolvårsperspektiv. Vi avdekket moderate reduksjoner i hyppighet av alkoholinntak, mengde inntatt alkohol og forekomst av sporadisk stordrikking blant studentene i tidsperioden 2007–19. Andelen studenter med risikofylte vaner i henhold til AUDIT-skåring har blitt betydelig redusert med 19 % siden 2007, men over halvparten av studentene har fremdeles alkoholvaner som representerer en risiko på sikt.

Inntak av fem eller flere alkoholenheter ved samme anledning klassifiseres som sporadisk stordrikking (10). Hyppig forekomst av slike drikkeepisoder øker risikoen for negative alkoholrelaterte konsekvenser, deriblant kroppslig skade, fysisk vold og seksuelle overgrep (15). Reduksjonen av stordrikkingstendensene som er funnet i denne studien, er derfor positivt i et folkehelseperspektiv. Våre funn tilknyttet sporadisk stordrikking ved NTNU (68 %) er høyere enn blant studentene i Bergen (61 %) (8) og studenter på landsbasis (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT; 57 %) (13, 14). Forskjellen må sees i sammenheng med en høyere gjennomsnittsalder i studien av studenter i Bergen (24,9 år), samt en lavere andel mannlige deltakere i begge studiene (8, 13). Tidligere studier har vist at tendensen til sporadisk stordrikking synker med økende alder, og at menn drikker både mer og hyppigere enn kvinner (5, 8, 11, 13).

Den høye andelen studenter med risikofylte alkoholvaner i vår studie samsvarer med resultater fra tidligere studier som viser høy forekomst av risikofylte alkoholvaner blant norske studenter (8, 12, 13). Erevik og medarbeidere viste at forekomsten av risikofylte alkoholvaner blant studenter i Bergen i 2015 var 53 % (8), mens ved SHoT-undersøkelsen fra 2018 hadde 43 % av studentene på landsbasis risikofylte alkoholvaner (13). I vårt materiale var andelen noe høyere på 56 % i 2019. Forskjellen i resultater mellom studentene fra NTNU og Bergen kan vanskelig vektlegges i og med nevnte forskjeller i gjennomsnittsalder og kjønnsfordeling. Forekomsten av risikofylte alkoholvaner blant studenter er betraktelig høyere enn i den generelle befolkningen, hvor en spørreundersøkelse utført av Folkehelseinstituttet fant at 15 % hadde risikofylte alkoholvaner. Andelen var 34 % i det segmentet av den generelle befolkningen som best svarer til studentpopulasjonen (16–24 år) (5).

Basert på materialet fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, undersøkte Heradstveit og medarbeidere omfanget og utviklingen av risikofylte alkoholvaner blant norske studenter i perioden 2010–18. Deres resultater viste at forekomsten av risikofylte / potensielt skadelige alkoholvaner har vært stabil de siste åtte årene (12). Resultatene fra vår studie står i kontrast til dette, da andelen NTNU-studenter med risikofylte alkoholvaner er betydelig redusert med 19 % i perioden 2007–19 (figur 3).

Materiale fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT3) har vist at omfanget av alkoholinntak varierer gjennom året med høyest konsum om sommeren og tidlig høst (17). Det er naturlig å tenke at tilsvarende sesongvariasjon kan forekomme blant studenter, hvor høstsemesteret inkluderer introduksjonsprogram for nye studenter (fadderuke) og (i oddetallsår) Norges største kulturfestival «UKA». Spørreundersøkelsen i 2007 ble utført på våren, mens innsamlingen i 2019 ble utført på høsten. Legger man en sesongvariasjon med økt alkoholkonsum i høstsemestret til grunn, kan reduksjonen i alkoholkonsum blant NTNU-studentene være større enn det som ble avdekket i denne studien. Innsamlingstidspunktet for SHoT-undersøkelsene var også ulikt: høsten 2010 og våren 2018. Denne omvendte årstidsvariasjonen kan også ha resultert i mindre relativ forskjell mellom utvalgene (12).

I SHoT-undersøkelsen fra 2010 rapporterte to tredeler av studentene om et problematisk høyt alkoholkonsum i studentmiljøene, og de etterlyste flere alkoholfrie tilbud. Denne andelen var redusert i SHoT-undersøkelsen fra 2018 (13). Reduksjonen kan tyde på at også dette materialet viser en endring i studentenes drikkevaner og -holdninger samsvarende med den utviklingen man finner i vår studie. Våre resultater indikerer at NTNU-studenter, slik som mindreårige og den øvrige voksne befolkningen, har redusert forekomsten av risikofylte alkoholvaner i løpet av det forrige tiåret (5, 18). Det er usikkert hva som har forårsaket denne endringen, da nasjonale tiltak med beskatning og redusert tilgjengelighet har vært uendret. En holdningsendring i studentmiljøet med tilhørende økt fokus på alkoholfrie tilbud kan ha hatt betydning for reduksjonen.

Materialet fra SHoT-undersøkelsen i 2018 representerer den mest omfattende undersøkelsen av den norske studentpopulasjonen, med over 50 000 deltakende studenter, men den har en lav responsrate (31 %) (13). Vår studie inkluderer kun 3,9 % av studiepopulasjonen ved NTNU i 2019, men har samtidig en høy responsrate (96 %). Forskjellen i responsrate kan sannsynligvis forklares av metodiske forskjeller; SHoT-undersøkelsen er nettbasert, mens NTNU-undersøkelsen var papirbasert, som generelt gir høyere oppslutning (19).

SHoT-undersøkelsen har mulighet til å fange opp hele studentmassen siden den er nettbasert, men med en lav svarprosent er studien sårbar for skjevheter i utvalg. Eksempelvis kan seleksjonsskjevhet resultere i en overvekt av studenter med lavt–moderat alkoholforbruk, da disse kan tenkes å ha større sannsynlighet for å respondere. Dette representerer en subgruppe i vårt materiale som har endret seg lite mellom undersøkelsestidspunktene. Vår egen studie fanger kun opp studenter som møter opp til forelesning. Våre tiltak for å sikre et representativt utvalg blant disse studentene var oppmøte på ulike fakultet og varierende tidspunkt på dagen. Vår studie har en god svarprosent og demografisk spredning som gjør det nærliggende å tro at man har oppnådd et representativt materiale på tvers av studentmassen.

En viktig metodologisk begrensning i studien er at det kun foreligger to målepunkter hvilket begrenser muligheten til å uttale seg om løpende trender gjennom tidsperioden. Aktuelle funn må derfor tolkes med varsomhet.