EpiX Analytics rapport
EpiX skriver at Nordic Nutrition Recommendations (NNR) ikke oppgir hvilke studier som er vurdert og hvorfor studier er ekskludert (2). Det er ikke riktig. I alle kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer som inngår i NNR2023, inkluderes lister over originalstudier som inngår, eller hvorfor studier er ekskludert (3).
EpiX stiller også spørsmål ved hvorfor ikke Burden of Proof (bevisbyrde)-studien ble lagt til grunn (2, 4). I Burden of Proof-metaanalysen fant man at 50 g uprosessert rødt kjøtt per dag økte relativ risiko for tarmkreft med 30 % (relativ risiko 1,30; usikkerhetsintervall 1,01, 1,64) (4). Burden of Proof-studien har utviklet en ny metode for usikkerhet som er mye strengere enn det som ellers brukes i litteraturen, og når de velger denne strenge metoden, finner de at usikkerheten er stor. Den nye metoden er interessant, men omdiskutert, og brukes ikke i dag av noen helsemyndigheter i verden (5). NNR2023 har derfor heller ikke lagt bevisbyrdemetodikken til grunn for kostrådene.
EpiX kritiserer NNR2023 for å ikke inkludere NutriRECS-studien (2, 6). Årsaken til eksklusjon av NutriRECS er at studien ikke tilfredsstiller kravene til inklusjons- og eksklusjonskriterier for kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer (6). Det er også velkjent at flere av forfatterne av NutriRECS-studien har sterke bånd til kjøttindustrien.
EpiX skriver at NNR2023 ikke har beskrevet hvordan usikkerhet i data er håndtert (2). Kvalitetssikringen er en integrert del av alle kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer som inngår i NNR2023 (3). NNR2023 stiller konkrete krav om kontroll for seleksjonsskjevhet (bias), direkte årsakssammenheng, publikasjonsskjevhet, heterogenitet og konsistens i studiene.
NNR2023 stiller konkrete krav om kontroll for seleksjonsskjevhet, direkte årsakssammenheng, publikasjonsskjevhet, heterogenitet og konsistens i studiene
EpiX skriver at Nordic Nutrition Recommendations ikke har gjort rede for den estimerte mengdeanbefalingen av rødt kjøtt (2). Etter en omfattende vurdering av styrker og svakheter, heterogenitet, sensitivitetsanalyser, lineære- og ikke-lineære modelleringer konkluderer WCRF-rapporten (7) at et høyt inntak av uprosessert rødt kjøtt (sannsynlig evidens) øker risikoen for tykktarmskreft (7).
Ikke-lineær dose–respons-modellering viser en relativ risiko for tykktarmskreft (95 % konfidensintervall) på 1,03 (1,02 til 1,05), 1,06 (1,03 til 1,10), 1,10 (1,05 til 1,16) og 1,16 (1,09 til 1,23) for 15, 30, 50 og 100 gram uprosessert rødt kjøtt per dag (7). NNR2023 anbefaler at daglig gjennomsnittlig inntak av uprosessert rødt kjøtt bør være maksimalt 50 g per dag (eller 350 g per uke) (3). Årsaken til at anbefalingene ikke er enda lavere, er at uprosessert rødt kjøtt også bidrar med viktige næringsstoffer i et nordisk kosthold (se diskusjon i NNR2023-rapporten (3)).
«De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer». Slik lyder tittelen på debattinnlegget til Blomhoff og kollegaer (1). Dette burde gjort det enkelt å følge et konkret råd tilbake til evidensen. For rådet om å spise maks 350 g rødt kjøtt i uka, er dette imidlertid svært kronglete.
NNR har i prosessen endret hvilke kunnskapsoppsummeringer som skal ligge til grunn, og de velger å se bort fra enkelte solide systematiske kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med at sammenhengene som ses er små og usikre (2).
NNR har også endret hvilken evidens som skal ligge til grunn – fra kolorektalkreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 i starten, til nå kun kolonkreft (3).
Argumentasjonen i den endelige NNR-rapporten er imidlertid et sammensurium av alt dette (4, side 223).
I metaanalysen på kolonkreft, som nå virker å være eneste evidensen bak rådet, er det kun to av de 11 inkluderte studier som viste statistisk signifikante assosiasjoner (5). Til alt overmål inkluderer begge disse studiene også prosessert kjøtt i sine beregninger av rødt kjøtt. Analysen var gjort på 100 g rødt kjøtt per dag, altså det dobbelte av rådet.
Når det gjelder det konkrete tallet på 350 g, har vi nå først i debattinnlegg fått vite at dette er basert på en annen underanalyse av kolonkreft – en analyse som NNR faktisk ikke tidligere har referert til selv.
Valg av kunnskapsoppsummeringer, tolkningen av usikkerheten i disse, og omgjøringen av dette til kostråd, er subjektive vurderinger. Disse prosessene er ikke tydelig beskrevet i NNR (2).
Rådet om maks 350 g rødt kjøtt i uka har vært uendret hele tiden, samtidig har argumentasjonen blitt endret. Dette er tydelige indisier på at subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens.
Litteratur
1. Blomhoff R, Arnesen EK, Christensen JJ. De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi:10.4045/tidsskr.23.0814.
2. Zagmutt F, Pouzou J. The Nordic Nutritional Recommendations 2023 – balancing nutrition, health, and environment. Epix Analytics. https://epixanalytics.com/nordic-nutritional-recommendations-2023-balancing-nutrition-health-and-environment/ Lest 13.2.2024.
3. Arnesen EK, Christensen JJ, Blomhoff R. Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Svar på kritikk fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Norsk Tidsskrift for ernæring 2023; 21: 27-29. https://doi.org/10.18261/ntfe.21.4.5
4. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic nutrition recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 13.2.2024
5. Norat T, Vieira AR, Abar L et al. World Cancer Research Fund International, Systematic Literature Review. The Associations between Food, Nutrition and Physical Activity and the Risk of Colorectal Cancer. London: Imperial College London. Continuous Update Project Team Members, 2017. https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/02/colorectal-cancer-slr.pdf Lest 13.2.2024.
Dersom man setter seg inn i systematikken og metodikken som ligger bak de vitenskapelige rådene i NNR2023-rapporten (1), vil man tydelig se begrunnelse og logikk for rådet om å begrense inntak av rødt kjøtt.
Både epidemiologiske, kliniske og mekanistiske studier inngår i vurderingen av evidensstyrke i NNR2023. Begrepet «sterk evidens» brukes kun dersom eksplisitte kriterier er oppfylt. Basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer konkluderer bakgrunnsartikkelen av Meinilä og Virtanen (2) at det er «sterk evidens» for at ubearbeidet rødt kjøtt øker risiko for kolorektal kreft, kardiovaskulær mortalitet, koronar hjertesykdom og hjerneslag. Anbefaling i NNR2023 om at inntaket av ubearbeidet rødt kjøtt bør begrenses er derfor godt begrunnet.
For å gi kvantitative kostråd i NNR2023 (1) må en doseresponskurve være tilgjengelig fra en kvalifisert metaanalyse. Dersom doseresponskurver er tilgjengelig fra flere utfallsmål velges utfallsmålet med høyest risiko ved lave doser som «indikator». For ubearbeidet rødt kjøtt er tykktarmkreft «indikator» basert på metaanalysen Norat et al (3) har utført for WCRF (4).
Bere et al (5) forvirrer når de påstår at det er to ulike kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer det henvises til. Det er kun metaanalysen fra Norat et al (3) som det refereres til.
Bere et al (5) synes det er betenkelig at kun to av de 11 inkluderte studier i metaanalysen viste statistisk signifikante assosiasjoner. Da glemmer de at poenget med en metaanalyse er at man slår sammen resultatene fra mindre studier til en samleanalyse med bedre styrke og lavere usikkerhet.
Bere et al (5) påstår at studier som inngår i metaanalysen av ubearbeidet kjøtt også inkluderer prosessert kjøtt-siden. Det er ikke korrekt. Bere et al (5) påstår at kostrådet om rødt kjøtt er basert på subjektive vurderinger. De 15 internasjonale ekspertene som er bak NNR2023 (1) støtter alle formuleringene av kostrådene. Anbefalingen samsvarer også godt med tilsvarende anbefalinger fra land som Belgia, Danmark, Hellas, Spania, Italia, Nederland, Slovenia og Sveits. Det er derfor galt å påstå at anbefalingene i NNR2023 er subjektive.
Litteratur
1. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic nutrition recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 26.2.2024
2. Meinilä J, Virtanen JK. Meat and meat products – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2024; 68: 10538. Doi: 10.29219/fnr.v68.10538
3. Norat T, Vieira AR, Abar L et al. World Cancer Research Fund International, Systematic Literature Review. The Associations between Food, Nutrition and Physical Activity and the Risk of Colorectal Cancer. London: Imperial College London. Continuous Update Project, 2017. https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/02/colorectal-cancer-slr.pdf Lest 26.2.2024.
4. World Cancer Research Fund. Diet, activity and cancer. https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/ Lest 26.2.2024.
5. Bere E, Kolby M, Berg SH et al. NNR – subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens. Tidsskr Nor Legeforen 2024. https://tidsskriftet.no/2024/02/kommentar/nnr-subjektive-meninger-trumfer-vitenskapelig-evidens Lest 26.2.2024.